Noe som ikke stemmer ? Svigermor igjen, for de som vil hoppe over innlegget ;)

[skygge]

Ja, jeg har vel luftet ut frustrasjoner her på DOL før...

Nå gjelder det min kjære svigermor igjen...

Forrige helg så ringte hun rett før 06 på morran og fortalte at hun var livredd fordi hun trodde at noen var inne i huset hennes.

Da kom det fram at hun hadde vist nok vært utsatt for telefon terror i noen uker i forveien. Noen som bare ringte og la på uten å si noe. Dette hadde hun da fortalt sin sønn som ba henne å begynne skrive ned tidspunkt og dato. For å kunne vise til en logg hvis hun skulle kontakte politiet.

Nå har hun vist anmeldt innbruddet og telefon terroren. Sier hun... Men det var ingen tegn til innbrudd...ingen knust vindu, ingen merker på døren osv.

Men det som jeg får ikke til å stemme er at når hun påstår at hun blir så terrorisert o.s.v og samtidig tilbyr hun seg å være barnevakt for vår 4 åring med overnatting. Helgen etter ...

Er det meg som forhåndsdømmer dama pga tidligere erfaringer, eller er det noen andre her som reagerer på at det er ikke noe problem å ha barnebarnet på overnattings besøk når helgen før hun har opplevd innbrudd og telefonterror flere ganger hver natt ? ! ?

samboeren min ble ikke glad når jeg nektet at sende datteren vår til henne for å overnatte.

Jeg må innrømme at jeg tror ikke et ord som dama sier, og tror hele historien er oppdiktet for jeg har selv opplevd hennes løgner.

Men det er jammen ikke lett, fordi jeg og sambo har så forskjellige meninger nå.

Han skjønner ikke problemet med å la henne overnatte.. men hvis det hele er sant... så sender man vel ikke barnet sitt for å sove tryggt i et slikt hus. Og en som blir utsatt for noe slikt tilbyr seg vel ikke å ha barnebarnet til å overnatte en helg senere.

Jeg bare får dette ikke til å stemme.. Er jeg så kjapp til å dømme dama pga mine erfaringer ? ...

hmmm...

[Lillemus]

Jeg hadde vært like skeptisk som deg.

[hidi]

Nei, det er en forvirrende situasjon. Om hun lyver eller ikke, blir vanskelig.

Tror jeg ville pratet med henne på tomannshånd. Mulig det kunne avklare noe, hvis ikke, ville jeg sagt som sant var, at jeg var bekymret for mitt barn!

[Liliaceae]

hmmm....ville vært skeptisk uansett hva som har skjedd..

enten er svigermor i ubalanse og ville ha vært usikker på om hun var en trygg omsorgsperson for barnet mitt.

eller hun har virkelig blitt utsatt for terror og derved utgjør det jo en fare for mitt barn å sove der.

[PieLill]

Enkelte firma som driver telefonsalg har en automatisk oppringningsfunksjon. Da hender det at det ikke er selger tilgjengelig når man svarer tlf og det blir ingen i andre enden.

Hva med å begynne med å sette telefonen på overvåkning? Man ber da tlf.leverandøren registrere / loggføre alle samtaler for en periode?

Tror du barnet vil lide overlast hos henne?

Mener du at denne løgnen, om det er løgn, sammen med andre ting er så alvorlig at hun ikke er skikket til å passe barnet?

Tror du det kan være en fare for at dette likevel er sant slik at barnet ikke vil være trygt.

Eller er dette en mer prinsippiel markering overfor henne? Er den i så fall til barnets beste?

mvh

[skygge]

Enkelte firma som driver telefonsalg har en automatisk oppringningsfunksjon. Da hender det at det ikke er selger tilgjengelig når man svarer tlf og det blir ingen i andre enden.

Hva med å begynne med å sette telefonen på overvåkning? Man ber da tlf.leverandøren registrere / loggføre alle samtaler for en periode?

Tror du barnet vil lide overlast hos henne?

Mener du at denne løgnen, om det er løgn, sammen med andre ting er så alvorlig at hun ikke er skikket til å passe barnet?

Tror du det kan være en fare for at dette likevel er sant slik at barnet ikke vil være trygt.

Eller er dette en mer prinsippiel markering overfor henne? Er den i så fall til barnets beste?

mvh

Hun forteller at det stadig ringer om natten, så tviler på at det er en telefonselger. Men.. then again.. kansje de har begynt med det også.. hehe.. hadde ikke forundret meg *en spøk*

kansje telefon leverandører kan logge tlf. samtalene... Skal gi den beskjeden videre.

Har litt bekymring om hun er skikket som barnevakt ja, er både redd for psykisk manipulering og det at hun kan finne på at drikke alkohol mens hun passer barna.

For å være ærlig så tror jeg faktiskt ikke det hun forteller, men føler at jeg må gå utifra at det er sant.

Nei, absoloutt ikke en markering ovenfor henne. Jenta vår har overnattet hos henne før. Men da var det ikke snakk om telefonterror/innbrudd osv..

Selvom jeg ikke liker dama så ønsker jeg at hun skal ha god kontakt med barnebarna.

Men innrømmer gjerne at jeg ikke liker at hun passer barna overhodet.Men prøver å ikke la mine meninger, påvirke hennes forhold til barna.

Kunne sikkert ha forklart mer i detaljer på hvorfor jeg ikke stoler på henne. Men det blir for langt.

[Dorthe]

Hun forteller at det stadig ringer om natten, så tviler på at det er en telefonselger. Men.. then again.. kansje de har begynt med det også.. hehe.. hadde ikke forundret meg *en spøk*

kansje telefon leverandører kan logge tlf. samtalene... Skal gi den beskjeden videre.

Har litt bekymring om hun er skikket som barnevakt ja, er både redd for psykisk manipulering og det at hun kan finne på at drikke alkohol mens hun passer barna.

For å være ærlig så tror jeg faktiskt ikke det hun forteller, men føler at jeg må gå utifra at det er sant.

Nei, absoloutt ikke en markering ovenfor henne. Jenta vår har overnattet hos henne før. Men da var det ikke snakk om telefonterror/innbrudd osv..

Selvom jeg ikke liker dama så ønsker jeg at hun skal ha god kontakt med barnebarna.

Men innrømmer gjerne at jeg ikke liker at hun passer barna overhodet.Men prøver å ikke la mine meninger, påvirke hennes forhold til barna.

Kunne sikkert ha forklart mer i detaljer på hvorfor jeg ikke stoler på henne. Men det blir for langt.

Hvor gammel er hun da?

Jeg spør fordi mora mi fikk Alzheimer i en alder av 60 og hun sa og gjorde mye rart etterhvert. Med henne gikk det langsomt og vi skjønte ikke egentlig hva som var gærnt før det hadde gått mange år. Nå er hun 80 år og helt bortreist men de første 10 årene var det mange som ikke forsto det.

[PieLill]

Hun forteller at det stadig ringer om natten, så tviler på at det er en telefonselger. Men.. then again.. kansje de har begynt med det også.. hehe.. hadde ikke forundret meg *en spøk*

kansje telefon leverandører kan logge tlf. samtalene... Skal gi den beskjeden videre.

Har litt bekymring om hun er skikket som barnevakt ja, er både redd for psykisk manipulering og det at hun kan finne på at drikke alkohol mens hun passer barna.

For å være ærlig så tror jeg faktiskt ikke det hun forteller, men føler at jeg må gå utifra at det er sant.

Nei, absoloutt ikke en markering ovenfor henne. Jenta vår har overnattet hos henne før. Men da var det ikke snakk om telefonterror/innbrudd osv..

Selvom jeg ikke liker dama så ønsker jeg at hun skal ha god kontakt med barnebarna.

Men innrømmer gjerne at jeg ikke liker at hun passer barna overhodet.Men prøver å ikke la mine meninger, påvirke hennes forhold til barna.

Kunne sikkert ha forklart mer i detaljer på hvorfor jeg ikke stoler på henne. Men det blir for langt.

Det høres ikke enkelt ut, absolutt ikke.

Fare for at hun kombinerer alkohol med barnebarnpass samt psykisk manipulering er jo nok til å rasere ganske mye tillit.

Jeg tenkte faktisk også på demens når jeg leste det første innlegget og ennå mer etter det du har skrevet nå. Men det er jo ikke akkurat egnet for DOL-diagnostisering.

Hvilke kameler må slukes i begge ender for at du og mannen din skal bli mer enige? Kan det være at det ikke bare er en kamp om handlinger, men også holdninger? Kan det også handle om angreps- og forsvarsroller som har blitt vel automatiserte?

Håper dere finner en løsning som er både levelig og fredelig.

mvh

[skygge]

Det høres ikke enkelt ut, absolutt ikke.

Fare for at hun kombinerer alkohol med barnebarnpass samt psykisk manipulering er jo nok til å rasere ganske mye tillit.

Jeg tenkte faktisk også på demens når jeg leste det første innlegget og ennå mer etter det du har skrevet nå. Men det er jo ikke akkurat egnet for DOL-diagnostisering.

Hvilke kameler må slukes i begge ender for at du og mannen din skal bli mer enige? Kan det være at det ikke bare er en kamp om handlinger, men også holdninger? Kan det også handle om angreps- og forsvarsroller som har blitt vel automatiserte?

Håper dere finner en løsning som er både levelig og fredelig.

mvh

Ja, der er du inne på noe. vi har ganske så forskjellige meninger om hvordan vi bør håndtere dama. Han er sånn som bare lukker øynene, vil helst ikke snakke om det, bare late som ingenting har skjedd.

Jeg derimot, klarer ikke å lukk øynene, vil gjerne snakke om det (ihvertfall med mannen min), og syns det er helt galt å bare la dama kjøre på uansett hva hun finner på så skal man liksom late som det er helt i orden.

Kanse det har med å gjøre at vi vokste opp i totalt forskjellige hjem, med veldig forskjellige oppdrags metoder ?

Hørte litt av hvert om svigermor når vi først ble sammen, men jeg bestemte meg for å gi henne en sjanse. Ikke dømme henne av hva andre sa og mente men heller på hvordan hun var med meg. Og i noen år så var det grei høflig atmosfære, helt til den dagen hun plutselig tok en helomvending, og ja... har skrevet om det før her..

Jeg syns det er svært vanskelig å måtte gi henne tilgang til barna mine, når jeg ser hva hun har gjort med sine egne. Og når hun gjør ting som er så totalt imot mine verdier. Men samtidig så vet jeg at familie er viktig, og at jeg må vurdere barnas behov opp imot mine egne meninger.

hvorfor jeg syns det er vanskelig ?

Samboeren min vokste opp i et alkoholisert hjem, begge foreldrene drakk. Når foreldrene skilte seg, fant svigermor en ny mann. Han drakk også og i tillegg så har han mishandlet moren foran øynene på sønnen. Ikke ofte, men skaden var gjort.

I løpet av oppveksten får sønnene servert utrolige historier om faren sin, fra moren. Voldtekt, at han hadde satt de ut på gaten i et fremmed land uten penger/mat og dette er bare de verste eksemplene. I flere år ringte hun sin x-mann utallige ganger og snakket med hans nye kone om alle hans feil i deres samliv. Det ble så ille at de måtte slutte å ta tlf når de så hvem som ringte.

Bare etter at jeg ble kjent med han har hun servert en løgn om at broren hans skulle ha gått til angrep på henne og truet henne på livet, og sparket henne. Noe hun selv innrømte senere at : Det var da ikke sånn jeg sa det !...

Og så har hun diktet opp historier om meg, og i det øyjeblikke skjønte jeg at hun virkelig var en løgner.

Historiene var heldigvis ikke så grove som de hun har diktet opp før. Men nok til at jeg klarte ikke å holde kjeft lenger. Og konfronterte henne med løgnene, og hun satt rett foran meg og så meg i øynene og tviholdt på løgnene..

Det gjorde meg sååå utrolig forbannet, hadde ikke trodd at en person greide å være så iskald og ikke vise et minste tegn på å være ubekvem når hun løy rett til ansiktet mitt.

Så jeg må bare innrømme at bare noen av de få tingene jeg vet gjør at jeg rett og slett skulle ønske at hverken meg eller barna hadde trengt å omgås henne i det hele tatt....

Men jeg gjør det av hensyn til min mann og mine barn....

[PieLill]

Ja, der er du inne på noe. vi har ganske så forskjellige meninger om hvordan vi bør håndtere dama. Han er sånn som bare lukker øynene, vil helst ikke snakke om det, bare late som ingenting har skjedd.

Jeg derimot, klarer ikke å lukk øynene, vil gjerne snakke om det (ihvertfall med mannen min), og syns det er helt galt å bare la dama kjøre på uansett hva hun finner på så skal man liksom late som det er helt i orden.

Kanse det har med å gjøre at vi vokste opp i totalt forskjellige hjem, med veldig forskjellige oppdrags metoder ?

Hørte litt av hvert om svigermor når vi først ble sammen, men jeg bestemte meg for å gi henne en sjanse. Ikke dømme henne av hva andre sa og mente men heller på hvordan hun var med meg. Og i noen år så var det grei høflig atmosfære, helt til den dagen hun plutselig tok en helomvending, og ja... har skrevet om det før her..

Jeg syns det er svært vanskelig å måtte gi henne tilgang til barna mine, når jeg ser hva hun har gjort med sine egne. Og når hun gjør ting som er så totalt imot mine verdier. Men samtidig så vet jeg at familie er viktig, og at jeg må vurdere barnas behov opp imot mine egne meninger.

hvorfor jeg syns det er vanskelig ?

Samboeren min vokste opp i et alkoholisert hjem, begge foreldrene drakk. Når foreldrene skilte seg, fant svigermor en ny mann. Han drakk også og i tillegg så har han mishandlet moren foran øynene på sønnen. Ikke ofte, men skaden var gjort.

I løpet av oppveksten får sønnene servert utrolige historier om faren sin, fra moren. Voldtekt, at han hadde satt de ut på gaten i et fremmed land uten penger/mat og dette er bare de verste eksemplene. I flere år ringte hun sin x-mann utallige ganger og snakket med hans nye kone om alle hans feil i deres samliv. Det ble så ille at de måtte slutte å ta tlf når de så hvem som ringte.

Bare etter at jeg ble kjent med han har hun servert en løgn om at broren hans skulle ha gått til angrep på henne og truet henne på livet, og sparket henne. Noe hun selv innrømte senere at : Det var da ikke sånn jeg sa det !...

Og så har hun diktet opp historier om meg, og i det øyjeblikke skjønte jeg at hun virkelig var en løgner.

Historiene var heldigvis ikke så grove som de hun har diktet opp før. Men nok til at jeg klarte ikke å holde kjeft lenger. Og konfronterte henne med løgnene, og hun satt rett foran meg og så meg i øynene og tviholdt på løgnene..

Det gjorde meg sååå utrolig forbannet, hadde ikke trodd at en person greide å være så iskald og ikke vise et minste tegn på å være ubekvem når hun løy rett til ansiktet mitt.

Så jeg må bare innrømme at bare noen av de få tingene jeg vet gjør at jeg rett og slett skulle ønske at hverken meg eller barna hadde trengt å omgås henne i det hele tatt....

Men jeg gjør det av hensyn til min mann og mine barn....

Om jeg hadde beskrevet et menneske slik du beskriver din svigermor, ville jeg ikke latt henne være alene med barn jeg hadde ansvaret for. Primært av hensyn til barna.

Det du beskriver gir meg ikke inntrykk av en voksen konflikt der barn kan og bør skjermes og ha en relasjon med alle parter. Det minner mer om et menneske alle ønsker å skjerme seg mer eller mindre mot og barn bør slippe å være alene med.

Barns kontakt med besteforeldre og andre slektninger skal ta utgangspunkt i barnas beste og de voksnes egnethet. Ikke en eller annen uskreven lov om hvilken type kontakt det skal være.

Jeg har selv slektninger som barna ikke får være alene med, og det er av langt "snillere" grunner enn de du beskriver.

mvh

[skygge]

Om jeg hadde beskrevet et menneske slik du beskriver din svigermor, ville jeg ikke latt henne være alene med barn jeg hadde ansvaret for. Primært av hensyn til barna.

Det du beskriver gir meg ikke inntrykk av en voksen konflikt der barn kan og bør skjermes og ha en relasjon med alle parter. Det minner mer om et menneske alle ønsker å skjerme seg mer eller mindre mot og barn bør slippe å være alene med.

Barns kontakt med besteforeldre og andre slektninger skal ta utgangspunkt i barnas beste og de voksnes egnethet. Ikke en eller annen uskreven lov om hvilken type kontakt det skal være.

Jeg har selv slektninger som barna ikke får være alene med, og det er av langt "snillere" grunner enn de du beskriver.

mvh

Syns ikke noe om at hun er alene med de heller, men jeg får ikke min man til å åpne øynene og se sannheten.

Og hun har hittil holdt seg på matta når det gjelder ungene, har ikke oppdaget at hun faktiskt drikker når hun passer de. Men at jeg frykter det ja, men derimot ironisk nok så påstår samboeren min at Nei, det vil hun nok ikke gjøre. Selvom hun gjorde det store deler av hans oppvekst, og drikker en del enda.

Ungene er veldig glad i bestemoren sin, og jeg er veldig streng på hva som blir sagt i demses nærvær.

Syns ingenting om hvis hun ville feks. snakket om de tingene om bestefaren slik at de hørte på. Da hadde jeg ikke tillatt henne å ha ungene i det hele tatt. Men sånn som situasjonen er nå, så er jeg og mannen min uenige om hva vi bør gjøre.

Jeg mener at hun er velkommen på besøk og at hun får besøk. Men at vi ikke skal la henne passe ungene. Mannen min ser svart hvis jeg prøver å snakke om det.. Så det er ikke så lett heller

[PieLill]

Syns ikke noe om at hun er alene med de heller, men jeg får ikke min man til å åpne øynene og se sannheten.

Og hun har hittil holdt seg på matta når det gjelder ungene, har ikke oppdaget at hun faktiskt drikker når hun passer de. Men at jeg frykter det ja, men derimot ironisk nok så påstår samboeren min at Nei, det vil hun nok ikke gjøre. Selvom hun gjorde det store deler av hans oppvekst, og drikker en del enda.

Ungene er veldig glad i bestemoren sin, og jeg er veldig streng på hva som blir sagt i demses nærvær.

Syns ingenting om hvis hun ville feks. snakket om de tingene om bestefaren slik at de hørte på. Da hadde jeg ikke tillatt henne å ha ungene i det hele tatt. Men sånn som situasjonen er nå, så er jeg og mannen min uenige om hva vi bør gjøre.

Jeg mener at hun er velkommen på besøk og at hun får besøk. Men at vi ikke skal la henne passe ungene. Mannen min ser svart hvis jeg prøver å snakke om det.. Så det er ikke så lett heller

Nei, det er ikke enkelt.

Så langt er det på sett og vis greit i forhold til barna, men man kan aldri være helt trygg...

Er det slik at dere ikke bare er uenige om hvordan problemet skal takles, men også hva problemet består i?

I mine øyne krever du ikke mye; At barna ikke skal være alene med henne. Men for han kan det selvsagt fortone seg helt annerledes.

Hva tror du ville skje med forholdet mellom deg og mannen din om noen av de tingene du forsøker å forebygge skulle skje fordi dere følger hans linje? Vet han hvilke konsekvenser det kan få?

Ville det være mulig at kom med et ultimatum om familierådgivning på området?

mvh

[skygge]

Nei, det er ikke enkelt.

Så langt er det på sett og vis greit i forhold til barna, men man kan aldri være helt trygg...

Er det slik at dere ikke bare er uenige om hvordan problemet skal takles, men også hva problemet består i?

I mine øyne krever du ikke mye; At barna ikke skal være alene med henne. Men for han kan det selvsagt fortone seg helt annerledes.

Hva tror du ville skje med forholdet mellom deg og mannen din om noen av de tingene du forsøker å forebygge skulle skje fordi dere følger hans linje? Vet han hvilke konsekvenser det kan få?

Ville det være mulig at kom med et ultimatum om familierådgivning på området?

mvh

Han ser delvis problemet, men er veldig beskyttende når det kommer til moren sin.

Forståelig nok, han har jo brukt store deler av barndommen å lukke øynene og forsvare.

Og jeg syns det er litt vanskelig å forstå at han ikke "ser" det som er så lett å se. Heldigvis så har han selv opplevd at hun har løyet til han så det er ikke sånn at han er helt blind, men det er ikke langt unna allikavel.

Skjønner jo at det ikke er lett når det gjelder hans mor, siden de har et veldig godt forhold. Selvom jeg mener at det gode forholdet ikke alltid har vært sunt. Et barn bør ikke virke som en psykolog, og et barn bør ikke få informasjon som: din bror truet med å drepe meg, men du får ikke lov til å si det til noen, eller Vet du hva din far har gjort!... Men til tross for alt så har de et tett forhold.

Hvis jeg oppdaget at hun hadde drukket imens hun passet ungene, så hadde det ikke vært noe tvil. Hun hadde ikke fått lov til å passe de mer. Selvom parforholdet hadde gått til....

hvis han var uenig med den avgjørelsen.

Men det er liksom også det at jeg frykter: hva sier hun til barna... Og den er det jo ikke så lett å oppdage.

Det er blitt litt ille fordi jeg nekter å være alene med henne, frykter at hun lager flere historier og dermed pålegger ekstra belastning på parforholdet.

Jeg ble ganske såret når hun løy sist, og kan ikke se at det skal være nødvendig at utsette meg for det igjen. Mannen min derimot syns jeg er lite fleksibel og at jeg skal bare late som ingenting og la henne holde på med sitt.

I dag så er det mer sånn at jeg er på vakt. Hvis jeg ser minste tegn til at noe er uheldig for barna så er jeg klar til å sette ned foten.

Foreløpig så har hun som sagt ikke gjort noe som krever det i forhold til barnas beste.

Men for min egen del så har jeg allrede satt den grensen.

[skygge]

Hvor gammel er hun da?

Jeg spør fordi mora mi fikk Alzheimer i en alder av 60 og hun sa og gjorde mye rart etterhvert. Med henne gikk det langsomt og vi skjønte ikke egentlig hva som var gærnt før det hadde gått mange år. Nå er hun 80 år og helt bortreist men de første 10 årene var det mange som ikke forsto det.

Tror ikke det er alzheimer, fordi hun har oppført seg merkelig periodesvis i mange år nå...

[jubalong70]

Hvis min mor eller min svigermor hadde vært utsatt for telefonterror og innbrudd/innbruddsforsøk - så hadde de nektet å ha barnebarn i huset!

[PieLill]

Han ser delvis problemet, men er veldig beskyttende når det kommer til moren sin.

Forståelig nok, han har jo brukt store deler av barndommen å lukke øynene og forsvare.

Og jeg syns det er litt vanskelig å forstå at han ikke "ser" det som er så lett å se. Heldigvis så har han selv opplevd at hun har løyet til han så det er ikke sånn at han er helt blind, men det er ikke langt unna allikavel.

Skjønner jo at det ikke er lett når det gjelder hans mor, siden de har et veldig godt forhold. Selvom jeg mener at det gode forholdet ikke alltid har vært sunt. Et barn bør ikke virke som en psykolog, og et barn bør ikke få informasjon som: din bror truet med å drepe meg, men du får ikke lov til å si det til noen, eller Vet du hva din far har gjort!... Men til tross for alt så har de et tett forhold.

Hvis jeg oppdaget at hun hadde drukket imens hun passet ungene, så hadde det ikke vært noe tvil. Hun hadde ikke fått lov til å passe de mer. Selvom parforholdet hadde gått til....

hvis han var uenig med den avgjørelsen.

Men det er liksom også det at jeg frykter: hva sier hun til barna... Og den er det jo ikke så lett å oppdage.

Det er blitt litt ille fordi jeg nekter å være alene med henne, frykter at hun lager flere historier og dermed pålegger ekstra belastning på parforholdet.

Jeg ble ganske såret når hun løy sist, og kan ikke se at det skal være nødvendig at utsette meg for det igjen. Mannen min derimot syns jeg er lite fleksibel og at jeg skal bare late som ingenting og la henne holde på med sitt.

I dag så er det mer sånn at jeg er på vakt. Hvis jeg ser minste tegn til at noe er uheldig for barna så er jeg klar til å sette ned foten.

Foreløpig så har hun som sagt ikke gjort noe som krever det i forhold til barnas beste.

Men for min egen del så har jeg allrede satt den grensen.

Om hun skulle gjøre noe mot barna som setter varige vonde spor. Vil du noen gang klare å tilgi mannen din fordi han insisterte på å gi henne muligheten?

Hvis svaret på spørsmålet er nei, bør du etter mitt syn sette ned foten for alenesamvær med en gang.

Har mannen din noen gang fått avstand til moren sin, fysisk og mentalt? At et forhold er nært og tett behøver som du sier ikke bety at det er godt og sundt.

Hadde jeg vært i en slik situasjon, ville jeg gjort det jeg kunne for å flytte diverse fjell unna.

Jeg er pessimest på vegne av forhold der den ene eller begge parter er mer lojale mot sine foreldre enn sin partner og sine barn. Mammabigami går sjeldent bra over tid.

Har du/dere vurdert familierådgivning før det hele blir for uhåndterlig.

mvh