Vurderer å adoptere....

[Mrs. Wallace]

"Jeg har inntrykk av at det blir stadig flere såkalte "blandingsfamilier", altså familier som både har egenfødte barn og biobarn."

Biobarn, betyr ikke det det samme som biologisk barn = egenfødt?

Haha, det har du selvsagt helt rett i. Det gikk nok litt fort. Mente familier som har både adoptivbarn og biobarn. )

[Gjest Flystripa]

Haha, det har du selvsagt helt rett i. Det gikk nok litt fort. Mente familier som har både adoptivbarn og biobarn. )

Hehe - lurte et øyeblikk på om jeg hadde misforstått noe, for du har som regel _veldig_ rett i det du skriver )

[Gjest]

Jeg har inntrykk av at det blir stadig flere såkalte "blandingsfamilier", altså familier som både har egenfødte barn og biobarn.

Adopsjon er selvsagt forskjellig fra graviditet på veldig mange måter. Det er et myye lenger "svangerskap", det er mange instanser involvert i prosessen, det koster adskillig mer og i tillegg til spenningsmomentet med kjønn, kommer også alder. Dessuten er mor og far mye mer likestilte gjennom hele prosessen.

Men _følelsene_ er akkurat de samme. Den som tror at det bare er gravide som har hormoner, tar skammelig feil. )

Dessverre finnes det lite litteratur rundt blandingsfamilier, kanskje fordi det ikke har vært så vanlig tidligere. Den største utfordringen ligger nok i hvordan enkelte i omgivelsene ser på de to alternativene. Det er ikke alle som er i stand til å forstå at både biobarn og adoptivbarn er akkurat like mye foreldrenes barn, og akkurat like mye elsket og ønsket.

Ut fra det du skriver, er det ganske tydelig at du er ganske tidlig i vurderingsprosessen. Det er nok lurt å lese mye om adopsjon, og kanskje snakke med noen som har adoptert i tillegg. Hos foreningene kan du dessuten få mye nyttig informasjon.

Jeg vil bare nevne et par-tre ting ut fra innlegget ditt.

Det virker som om du er adskillig mer klar for adopsjon enn hva mannen din er? Det er slett ikke uvanlig at den mannlige parten trenger litt mer tid på å la tanken modne seg, men det er uansett veldig viktig at dere begge er skikkelig klare for dette. Ta den tiden dere trenger til å snakke skikkelig sammen.

I forhold til alder, er ikke 1-2 år regnet som noe "eldre barn" innen adopsjon. Aldersgruppen 0-2 år er den laveste aldersgodkjenningen man kan få her til lands, og man må dermed være åpen for å få barn i en hvilken som helst alder innenfor denne gruppen.

Det er altså mulig dere får en baby, litt avhengig av hvor dere adopterer fra. Men det er mulig å få godkjennelse på feks 0-3 år også.

Mange litt større barn trenger imidlertid også å være litt "baby" når de kommer til familien sin, så dere må nok uansett være forberedt på å få en som til tider oppfører seg som en baby og har baby-behov som trenger å dekkes, selv om den faktiske alderen tilsvarer noe annet.

Du nevner også dette med jentene som overlates til seg selv. Det er et sørgelig faktum at jenter er mindre verdt i mange deler av verden. Innenfor adopsjonsverdenen er det imdlertid tilnærmet motsatt: Der ønsker flertallet seg jenter. Her til lands kan man (heldigvis) ikke velge kjønn, men i bl.a USA er det mulig, og der er det et overveldende flertall som velger jenter.

Her kan du lese mer - og stille spørsmål:

www.adopsjonsforum.no

www.verdensbarn.no

www.inoradopt.no

"Dessverre finnes det lite litteratur rundt blandingsfamilier, kanskje fordi det ikke har vært så vanlig tidligere."

Har ingen dokumentasjon som motbeviser påstanden din, men blant de adopterte som jeg vokste opp med på 70- og 80-talllet var det faktisk flere som hadde eldre søsken som var biologiske barn av foreldrene. Kanskje det var tilfeldig???

Kjenner også flere familier som har barneflokker bestående av bio- og adoptivbarn, og alle sier det samme - nemlig at kjærligheten ikke er avhengig av blodsbånd-

[Mrs. Wallace]

"Dessverre finnes det lite litteratur rundt blandingsfamilier, kanskje fordi det ikke har vært så vanlig tidligere."

Har ingen dokumentasjon som motbeviser påstanden din, men blant de adopterte som jeg vokste opp med på 70- og 80-talllet var det faktisk flere som hadde eldre søsken som var biologiske barn av foreldrene. Kanskje det var tilfeldig???

Kjenner også flere familier som har barneflokker bestående av bio- og adoptivbarn, og alle sier det samme - nemlig at kjærligheten ikke er avhengig av blodsbånd-

Jeg kjenner også blandingsfamilier på min egen alder, men ifølge foreningene var det i hvert fall mindre vanlig før enn det er nå. Utover det har jeg ikke noen tall på det.

[Gjest morentilfire]

Å være gravid og føde et barn er en sann lykke. Å vente på et adoptivbarn og reise og hente det, det er en sann lykke. Litt annerledes opplevelse. Men sterk. Jeg føler meg utrolig priviligert som har fått anledning til å oppleve begge deler. Det er noen ekstra dimensjoner med et adoptert barn. For eksempel; Du vet ikke genene og må finne frem til barnets sterke /typiske sider på egen hånd!

Er du i tvil, kan adopsjonsforeningene sette deg i kontakt med familier med erfaring på ditt spørsmål.

Lykke til!