Ville dere gjort det?

[Gjest Wita]

Ja, så lenge det er i samme hus, bør det gå bra.

Men jeg ville likevel tatt jevnlige turer ned for å sjekke.

[løvinne71]

Hva om det hadde begynt å brenne med røykutvikling og ungen hadde blitt kvalt før den hadde våknet og kunne skrike?

Jeg er sikkert hysterisk, men sovende småbarn går man ikke fra alene - selv ikke om det er til naboen.

"Jeg er sikkert hysterisk, men sovende småbarn går man ikke fra alene - selv ikke om det er til naboen."

Ja du er hysterisk! Hvis det er brann du er redd for, så utsetter du nok barnet ditt for større fare ved å ligge sovende selv i samme hus /leilighet, enn å sitte våken i naboleligheten vegg i vegg.

[Lillemus]

"Jeg er sikkert hysterisk, men sovende småbarn går man ikke fra alene - selv ikke om det er til naboen."

Ja du er hysterisk! Hvis det er brann du er redd for, så utsetter du nok barnet ditt for større fare ved å ligge sovende selv i samme hus /leilighet, enn å sitte våken i naboleligheten vegg i vegg.

Greit det, har ikke noe problemer med å leve med et hysterisk-stempel i denne sammenhengen jeg. )

[....AV]

Ja, jeg ville gjort det.

[Gjest Jentemammaen]

Joda, hørt om utgåtte batterier?

Nei, jeg hadde ikke tatt sjansen, men legger meg ikke borti hva andre gjør. Trådstarter spurte jo etter andres oppfatninger så.

Hørt om å teste røykvarsleren jevnlig?

[Gjest sitarg]

Godt poeng det der med store eneboliger.

De som er hysterisk redde for brann (og ikke stoler på røykvarslere) bør iallefall ikke

bo romslig over fere etasjer.

Det blir jo som å være hos naboen over...

Nei det gjør ikke det. For du låser sikkert ikke dørene mellom rommene i eneboligen.

Og jeg må jo også si at jeg syns det grenser til uforsvarlig å barnas soverom f.eks. i 2. etasje og foreldrenes i underetasjen.

[Gjest sitarg]

Greit det, har ikke noe problemer med å leve med et hysterisk-stempel i denne sammenhengen jeg. )

Jeg er helt enig med deg, Lillemus. Sovende småbarn forlater man ikke. Dermed basta!

Selv om man sover hjemme så er man til stede, og vil oftest reagere på lyder og bevegelser. Er man i en annen leilighet eller et annet hus stoler man jo helt og fullt på en babycall, som slett ikke alltid er pålitelig. Babycallen burde aldri bli en erstatning for tilsyn!

[Gjest sitarg]

Dette med brann er et argument som skremmer de fleste. Men det kan i prinsippet skje når som helst, også når barna blir større og er alene hjemme. Når de blir ungdommer er faren kanskje aller srørst for at slikt skal skje, de sover jo så tungt og kan kokkelere og røyke ellers traktere husets hjelpemidler.

Er man såppas redd at man må være fysisk til stede og observere kontinuerlig, bør man

bo i et lite hus på ett plan med åpne løsninger. Og aller helst praktisere samsoving.

Jeg skjønner frykten.

Men er det ikke litt hysterisk og irrasjonelt?

Skal man ta hensyn til alle sine redsler/tvangstanker?

Katastrofer kan skje, men...

Ser du ikke forskjellen? En tenåring som er i stand til å kokkellere på egenhånd er også i stand til å bruke telefonen, låse opp døra, komme seg ut - og en hel masse andre ting. En sovende 1-åring kommer seg ikke ut av senga en gang. Kan ikke gjøre noe som helst selv hvis en brann skulle oppstå.

Man skal aldri stole blindt på babycallen! Eller røykvarsleren. Tester viser at utrolig mange røykvarslere rundt om i de tusen hjem faktisk ikke virker som de skal. Og røykutvikling hører man uansett ikke i babycallen.

[Gjest sitarg]

Hørt om å teste røykvarsleren jevnlig?

Hørt om at røykvarslere ikke alltid fungerer for det? De kan virke når du tester, men slett ikke sikkert at de uler når det blir røyk likevel. Finnes ganske mange undersøkelser om temaet, og det er skremmende!

[kosen]

Jeg ville gjor det, uten problemer. Ta en titt hver halvtime, så går det nok veldig bra det.

[Gjest Habba habba]

Ja, det ville jeg ha gjort.

[ylvali1365381015]

Ser du ikke forskjellen? En tenåring som er i stand til å kokkellere på egenhånd er også i stand til å bruke telefonen, låse opp døra, komme seg ut - og en hel masse andre ting. En sovende 1-åring kommer seg ikke ut av senga en gang. Kan ikke gjøre noe som helst selv hvis en brann skulle oppstå.

Man skal aldri stole blindt på babycallen! Eller røykvarsleren. Tester viser at utrolig mange røykvarslere rundt om i de tusen hjem faktisk ikke virker som de skal. Og røykutvikling hører man uansett ikke i babycallen.

Det er jo relevant hvor gammelt barnet er da... Mine er fem og ni. Og fullt ut i stand til det du skisserte her. Det er snakk om de situasjoner der alle sikkerhetsforanstaltninger skulle svikte, for det er ikke sannsynlige situasjoner vi snakker om i utgangspunktet.

Kan vi garantere oss? Hvordan ville det prege livet vårt dersom vi skulle handle etter våre innerste redsler i enhver sammenheng? Barnet kan jo kveles eller stå opp av senga og skade seg/brekke nakken mens du tar en dusj også? Eller henter posten...

Jeg tok med meg mine ettåringer om vi skulle bort, men vi hadde også lengre vei til naboene enn ei trapp opp.

[kati]

Nei, jeg ville ikke gjort det.

Og ikke fordi jeg er redd for brann eller innbrudd eller lignende, men rett og slett for at jeg ikke ønsker at barna skal våkne og ikke finne hverken mamma eller pappa der.

Kunne nok forklart det til de to eldste at vi bare er rett oppe hos naboen, men ikke til minsten vår på 3. Hun ville nok ikke skjønt hva jeg snakket om

[Åsemor]

Problemet er jo at utgangsdøra er låst. Dessuten merker man kjapt om noe er galt dersom man er i samme leilighet. Litt verre når man sitter i en annen leilighet... tenker jeg iallefall..

Om jeg hadde gjort det der vi bodde tidligere ville jeg låst hovedutgangsdøra, men ikke døra til leiligheten.

Ville dobbeltsjekka røykvarsleren og selvfølgelig babycallen, men ellers hadde jeg ikke hatt store problemer med det.

[Åsemor]

Nei, jeg ville ikke gjort det.

Og ikke fordi jeg er redd for brann eller innbrudd eller lignende, men rett og slett for at jeg ikke ønsker at barna skal våkne og ikke finne hverken mamma eller pappa der.

Kunne nok forklart det til de to eldste at vi bare er rett oppe hos naboen, men ikke til minsten vår på 3. Hun ville nok ikke skjønt hva jeg snakket om

En ettåring har jo stort sett ikke mulighet til å komme seg ut av senga engang, og er helt sikkert vant til at det tar 45 sekunder før mamma kommer når man roper.

[Åsemor]

Som jeg skrev i et svar til en annen her, jeg hadde overhodet ikke hatt problemer med å gjøre det. Jeg ville testet røykvarsleren (med røyk, ikke knappen), sjekket babycallen, hatt utgangsdøra ulåst eventuelt på gløtt, hovedutgangsdøra låst. Også ville jeg ikke drukket, ikke hatt på høy musikk, men ellers ville jeg nok storkost meg!

Avhengig av hva planene deres er, så kunne kanskje naboen kommet til dere i stedet?

[laban]

Jeg ville antakelig gjort det, dersom barnet vanligvis ikke våknet om natten.

Men mitt engstelsesnivå for sånt er i laveste laget. Jeg lever i naiv tro på at det aller verste ikke rammer meg og mine under normale omstendigheter.

[mariaflyfly]

Helt uproblematisk,

synes

[Gjest togli]

Om jeg hadde gjort det der vi bodde tidligere ville jeg låst hovedutgangsdøra, men ikke døra til leiligheten.

Ville dobbeltsjekka røykvarsleren og selvfølgelig babycallen, men ellers hadde jeg ikke hatt store problemer med det.

Sånn tenker også jeg. Hvis hovedutgangsdøra er låst og leilighetsdøra åpen, synes jeg det virker greit. Ikke i en blokk, men i et hus med få leiligheter og der man kjenner naboene godt.

[Katt-ja]

Greit det, har ikke noe problemer med å leve med et hysterisk-stempel i denne sammenhengen jeg. )

Jeg er også hysterisk i denne sammenheng - og skammer meg ikke.

Jeg husker en avisartikkel en gang med et foreldrepar som hadde gått bort til naboen - gårdsbruk - om kvelden,- de hadde øyenkontakt med huset - sikkert 100 meter unna eller noe sånt - og det begynte å brenne, og en søskenflokk brant inne.

Selvsagt litt annerledes enn i en 4-mannsbolig,- men etter at jeg leste dette, ble jeg fundamentalist.