Ville dere gjort det?

[kati]

En ettåring har jo stort sett ikke mulighet til å komme seg ut av senga engang, og er helt sikkert vant til at det tar 45 sekunder før mamma kommer når man roper.

Nei, selvfølgelig ikke. Men jeg bare begrunnet svaret mitt utfra min familiesituasjon.

(men jeg har nå ikke gått fra de når de var 1 år heller, jeg da, så jeg hadde nå ikke gjort det uansett

[jubalong70]

Det hadde jeg nok gjort hvis jeg visste at ungen pleide å sove greit - tror jeg.

[Sofline]

Det er jo relevant hvor gammelt barnet er da... Mine er fem og ni. Og fullt ut i stand til det du skisserte her. Det er snakk om de situasjoner der alle sikkerhetsforanstaltninger skulle svikte, for det er ikke sannsynlige situasjoner vi snakker om i utgangspunktet.

Kan vi garantere oss? Hvordan ville det prege livet vårt dersom vi skulle handle etter våre innerste redsler i enhver sammenheng? Barnet kan jo kveles eller stå opp av senga og skade seg/brekke nakken mens du tar en dusj også? Eller henter posten...

Jeg tok med meg mine ettåringer om vi skulle bort, men vi hadde også lengre vei til naboene enn ei trapp opp.

"Hvordan ville det prege livet vårt dersom vi skulle handle etter våre innerste redsler i enhver sammenheng?"

Så kan jeg love deg jeg ikke hadde fått gjort mye. Enig med deg.

[Sofline]

Jeg er helt enig med deg, Lillemus. Sovende småbarn forlater man ikke. Dermed basta!

Selv om man sover hjemme så er man til stede, og vil oftest reagere på lyder og bevegelser. Er man i en annen leilighet eller et annet hus stoler man jo helt og fullt på en babycall, som slett ikke alltid er pålitelig. Babycallen burde aldri bli en erstatning for tilsyn!

Å være i en annen leilighet med døra åpen til sin egen vil da bare tilsvare at man er i en annen etasje hvis man bor i hus.

[Gjest sitarg]

Det er jo relevant hvor gammelt barnet er da... Mine er fem og ni. Og fullt ut i stand til det du skisserte her. Det er snakk om de situasjoner der alle sikkerhetsforanstaltninger skulle svikte, for det er ikke sannsynlige situasjoner vi snakker om i utgangspunktet.

Kan vi garantere oss? Hvordan ville det prege livet vårt dersom vi skulle handle etter våre innerste redsler i enhver sammenheng? Barnet kan jo kveles eller stå opp av senga og skade seg/brekke nakken mens du tar en dusj også? Eller henter posten...

Jeg tok med meg mine ettåringer om vi skulle bort, men vi hadde også lengre vei til naboene enn ei trapp opp.

Ja, og i hovedinnlegget var det altså snakk om en 1-åring.

Man kan ikke gardere seg mot all risiko, men man kan minimere mange typer risiko uten at det egentlig blir noe stort problem.

Med det mener jeg at dt ER fullt mulig enten å ha barnevakt, invitere naboen hjem til seg selv i stedet, ta barnet med, osv uten at dette legger store hindre i veien for at man skal "leve livet".

Det koster så lite å spenne ungene fast i bilen, bruke sykkelhjelm og refleks, og ikke forlate små barn uten tilsyn. Men større barn må få bruke brødkniven, gå alene på besøk til kameraten borti veien og så videre.

Men å forlate en 1-åring bak låste dører? Nei, det gjør man bare ikke.

[Gjest sitarg]

Jeg er også hysterisk i denne sammenheng - og skammer meg ikke.

Jeg husker en avisartikkel en gang med et foreldrepar som hadde gått bort til naboen - gårdsbruk - om kvelden,- de hadde øyenkontakt med huset - sikkert 100 meter unna eller noe sånt - og det begynte å brenne, og en søskenflokk brant inne.

Selvsagt litt annerledes enn i en 4-mannsbolig,- men etter at jeg leste dette, ble jeg fundamentalist.

Noen ganger er det lurt å være fundamentalist, tror jeg. Jeg husker også den historien du refererer til. Og de ungene var ikke en gang spesielt små. Og foreldrene kunne SE huset, var 100 meter hjemmefra. Og likevel, altså...

Og tenk deg i en firemannsbolig, da. Det er ikke sikkert at røykvarsleren uler umiddelbart. Er ikke sikkert at den uler i det hele tatt. Kanskje brer røyken seg i stua / kjøkkenet, og det tar tid før røyken når barnerommet. Det tar tid før man greier enten å høre røykvarsleren fra stua, eller til røykvarsleren på barnerommet reagerer. Så hører man voldsom piping i babycallen, og første reaksjon er "Hva i helvete...." Det tar noen sekunder før man konstaterer at dette bør sjekkes. Full fart ned trappa. Hvor i svarte er nøklene??? Få opp låsen. Gangen er røykfylt, røykvarsleren uler. Tenker du klart da? Neppe. Famle seg fram i leiligheten for å finne barnet som ligger i sengen sin.

Er det verd det å ta den sjansen?

Nei, vi fundamentalistene får holde sammen!

[Gjest sitarg]

Å være i en annen leilighet med døra åpen til sin egen vil da bare tilsvare at man er i en annen etasje hvis man bor i hus.

Men tør du virkelig gå fra barnet ditt alene i en ULÅST leilighet? Så hvem som helst kan gå rett inn? Det er jo nesten enda mer uforsvarlig enn å låse døra!

[Sofline]

Men tør du virkelig gå fra barnet ditt alene i en ULÅST leilighet? Så hvem som helst kan gå rett inn? Det er jo nesten enda mer uforsvarlig enn å låse døra!

Man kan jo bare låse ytterdøra. Trådstarter sier hun bor i en firemannsbolig. Det blir annerledes hvis man bor i blokk med hundre leiligheter og ikke kjenner naboene.

[caprice]

Hva om det hadde begynt å brenne med røykutvikling og ungen hadde blitt kvalt før den hadde våknet og kunne skrike?

Jeg er sikkert hysterisk, men sovende småbarn går man ikke fra alene - selv ikke om det er til naboen.

I vårt hus på 160m2 har vi hele 7 røykvarslere som alle er seriekoblet. Sannsynligheten for at ingen av disse skal reagere på brann er så mikroskpoisk at det er det siste i verden jeg bekymrer meg for. Vi har selvsagt røykvarsler på alle soverom.

[løvinne71]

Nei det gjør ikke det. For du låser sikkert ikke dørene mellom rommene i eneboligen.

Og jeg må jo også si at jeg syns det grenser til uforsvarlig å barnas soverom f.eks. i 2. etasje og foreldrenes i underetasjen.

Jeg synes også det er ganske uforsvarlig å ta barna med seg i bilen hver dag.

- Man kan jo kjøre utfor veien!

Også synes jeg det er horribelt å ta med barna sine på sydentur, eller på båtturer

- Flyet kan jo styrte, båten kan synke!

Og tenk på alt de kan utsettes for når de blir litt større og kan være ute å leke alene!

De kan bli påkjørt eller kidnappet, falle ned i en silo, bli bitt ihjel av hunder, eller bli kvalt fordi de henger igjen i en "ikke-EU- godkjent-snor" på boblejakka!

Det finnes selvfølgelig ubegrensede muligheter for hva som KAN gå galt. Men hvis man skal tenke slik, så må man jo gjete ungene sine 24/7...

[BessieBie]

Det hadde nok vi gjort, hvis ungen ikke pleier å våkne om nettene. Med babycall da, og gått for å sjekke innimellom. Vi pleier å gå til naboene innimellom, men våre barn er noe større da, og storebror er 5 år eldre enn de andre to.

Det skumle er jo det med brann, men i det samme huset blir det jo nesten som å bare være i annen etasje i en enebolig.

Alternativt kan dere jo invitere dem til dere, eller la ungen sove på et rom hos dem.

[BessieBie]

Det hadde nok vi gjort, hvis ungen ikke pleier å våkne om nettene. Med babycall da, og gått for å sjekke innimellom. Vi pleier å gå til naboene innimellom, men våre barn er noe større da, og storebror er 5 år eldre enn de andre to.

Det skumle er jo det med brann, men i det samme huset blir det jo nesten som å bare være i annen etasje i en enebolig.

Alternativt kan dere jo invitere dem til dere, eller la ungen sove på et rom hos dem.

Er barnet bare ett år, kan han jo kankje bare legges i en bærebag på et rom hos dem og bæres forsiktig hjem når kvelden/natta er over?

[Gjest sitarg]

Jeg synes også det er ganske uforsvarlig å ta barna med seg i bilen hver dag.

- Man kan jo kjøre utfor veien!

Også synes jeg det er horribelt å ta med barna sine på sydentur, eller på båtturer

- Flyet kan jo styrte, båten kan synke!

Og tenk på alt de kan utsettes for når de blir litt større og kan være ute å leke alene!

De kan bli påkjørt eller kidnappet, falle ned i en silo, bli bitt ihjel av hunder, eller bli kvalt fordi de henger igjen i en "ikke-EU- godkjent-snor" på boblejakka!

Det finnes selvfølgelig ubegrensede muligheter for hva som KAN gå galt. Men hvis man skal tenke slik, så må man jo gjete ungene sine 24/7...

Ja og nettopp derfor må man velge hvilke ting man syns er viktig - og sannsynlig.

Derfor velger VI å aldri forlate små barn alene uten tilsyn. Sannsynligheten for å kveles av en ikke-godkjent snor på boblejakken anser jeg som tilnærmet lik null. Men sannsynligheten for brann er større enn null.

Jeg anser også sannsynligheten for trafikkulykker som eksisterende, og velger derfor å sikre barna mine godt i bilen. For jeg greier ikke å redusere sjansen for ulykke, så jeg reduserer sjansen for skade i stedet.

Sånn tror jeg alle gjør, og jeg tror de færreste blir så hysteriske som du prøver å beskrive. Om man velger alltid å ha 1-åringen under oppsikt så betyr ikke det at man for evig og alltid vil være livredd for kidnapping og ikke godkjente snorer på jakken.

[Ulrikke]

Litt forskjell er det, det må du innrømme?

Det er klart...

Men jeg tok som en selvfølge her at dører var låst, røykvarslere i fleng som var sjekket osv...

Vi bygger garasje for tiden, og er ute i garasjen og bygger og fikser og monterer på kveldstid etter at snuppa (akkurat fylt året) har lagt seg. Da er døra låst, og babycallen på, selvfølgelig. Men vi merker jo ikke umiddelbart om det begynner å brenne på baksiden av huset, f.eks...

[Gjest ville ikke gjort det]

Haremoren stikke også av fra ungene sine!

[asterix]

Nei, jeg ville ikke gjort det.

Og ikke fordi jeg er redd for brann eller innbrudd eller lignende, men rett og slett for at jeg ikke ønsker at barna skal våkne og ikke finne hverken mamma eller pappa der.

Kunne nok forklart det til de to eldste at vi bare er rett oppe hos naboen, men ikke til minsten vår på 3. Hun ville nok ikke skjønt hva jeg snakket om

Forstår virkelig ikke 3-åringen deres hva dere sier når dere forteller at dere går et sted? Nestminsta som snart blir 3 år ha i hvertfall null problemer med å skjønne det når vi forteller henne at vi går/drar dit eller dit (når hun er igjen hjemme med storesøsken som barnevakt).

[asterix]

Hadde ikke hatt noe problem med det nei. Hadde sjekket om babysitteren virket dit og hadde gått hjem for å sjekke innimellom mens vi var borte.

[Gjest lurer jeg på i dag]

Nei, jeg ville ikke gjort det.

Og ikke fordi jeg er redd for brann eller innbrudd eller lignende, men rett og slett for at jeg ikke ønsker at barna skal våkne og ikke finne hverken mamma eller pappa der.

Kunne nok forklart det til de to eldste at vi bare er rett oppe hos naboen, men ikke til minsten vår på 3. Hun ville nok ikke skjønt hva jeg snakket om

Vi er jo nesten i samme hus .. en etasje opp..

[Gjest lurer jeg på i dag]

Som jeg skrev i et svar til en annen her, jeg hadde overhodet ikke hatt problemer med å gjøre det. Jeg ville testet røykvarsleren (med røyk, ikke knappen), sjekket babycallen, hatt utgangsdøra ulåst eventuelt på gløtt, hovedutgangsdøra låst. Også ville jeg ikke drukket, ikke hatt på høy musikk, men ellers ville jeg nok storkost meg!

Avhengig av hva planene deres er, så kunne kanskje naboen kommet til dere i stedet?

Problemet er at naboen også har en 1åring.. Og har ikke babysitter. Er bare for å spise middag vi 4 så er ikke snakk om noe fest eller langt selskap..

[Gjest lurer jeg på i dag]

Det hadde nok vi gjort, hvis ungen ikke pleier å våkne om nettene. Med babycall da, og gått for å sjekke innimellom. Vi pleier å gå til naboene innimellom, men våre barn er noe større da, og storebror er 5 år eldre enn de andre to.

Det skumle er jo det med brann, men i det samme huset blir det jo nesten som å bare være i annen etasje i en enebolig.

Alternativt kan dere jo invitere dem til dere, eller la ungen sove på et rom hos dem.

Problemet er at naboen også har en 1åring. Men kanskje hun kunne sovet på et rom ja.