Ville dere gjort det?

[Gjest lurer jeg på i dag]

Ser du ikke forskjellen? En tenåring som er i stand til å kokkellere på egenhånd er også i stand til å bruke telefonen, låse opp døra, komme seg ut - og en hel masse andre ting. En sovende 1-åring kommer seg ikke ut av senga en gang. Kan ikke gjøre noe som helst selv hvis en brann skulle oppstå.

Man skal aldri stole blindt på babycallen! Eller røykvarsleren. Tester viser at utrolig mange røykvarslere rundt om i de tusen hjem faktisk ikke virker som de skal. Og røykutvikling hører man uansett ikke i babycallen.

Vi er jo i samme hus og vil derfor merke en brann temmelig fort. Om man bor i en stor enmannsbolig med flere etasjer og barnet sover i en annen en den foreldrene oppholder seg i blir det jo nesten det samme.

[Gjest lurer jeg på i dag]

Ja, og i hovedinnlegget var det altså snakk om en 1-åring.

Man kan ikke gardere seg mot all risiko, men man kan minimere mange typer risiko uten at det egentlig blir noe stort problem.

Med det mener jeg at dt ER fullt mulig enten å ha barnevakt, invitere naboen hjem til seg selv i stedet, ta barnet med, osv uten at dette legger store hindre i veien for at man skal "leve livet".

Det koster så lite å spenne ungene fast i bilen, bruke sykkelhjelm og refleks, og ikke forlate små barn uten tilsyn. Men større barn må få bruke brødkniven, gå alene på besøk til kameraten borti veien og så videre.

Men å forlate en 1-åring bak låste dører? Nei, det gjør man bare ikke.

Låser jo ikke døren.. Du kan tydligvis ikke bo i noe enebolig med flere etajer ihvertfall.. Er snakk om en trapp opp.. Hadde aldri gjordt det om det var snakk om å gå utenfor hoveddøren, over veien eller lignende.

[kati]

Forstår virkelig ikke 3-åringen deres hva dere sier når dere forteller at dere går et sted? Nestminsta som snart blir 3 år ha i hvertfall null problemer med å skjønne det når vi forteller henne at vi går/drar dit eller dit (når hun er igjen hjemme med storesøsken som barnevakt).

Ja, klart hun forstår meg når jeg sier at jeg går, men det jeg mener er at hun skjønner nok ikke konsekvensene av det dersom hun våkner om natten og ikke finner meg.

Jeg regner ikke med at hun, dersom hun nå skulle våkne om natten og ikke finne meg, tenker "åja, mamma sa jo at hun skulle opp til naboene, ja". Skjønner? Og det er jo DET jeg er redd skal skje. At ungene våkner og ikke finner oss.

Dersom jeg skal ut en tur, kommer hun og gir kos og vinker, som de fleste andre 3 åringer, vil jeg tro, og hun skjønner veldig godt at jeg blir borte en stund.

[Sofies mamma]

Ser du ikke forskjellen? En tenåring som er i stand til å kokkellere på egenhånd er også i stand til å bruke telefonen, låse opp døra, komme seg ut - og en hel masse andre ting. En sovende 1-åring kommer seg ikke ut av senga en gang. Kan ikke gjøre noe som helst selv hvis en brann skulle oppstå.

Man skal aldri stole blindt på babycallen! Eller røykvarsleren. Tester viser at utrolig mange røykvarslere rundt om i de tusen hjem faktisk ikke virker som de skal. Og røykutvikling hører man uansett ikke i babycallen.

Helt enig med deg :-)

[Sofies mamma]

Dette med brann er et argument som skremmer de fleste. Men det kan i prinsippet skje når som helst, også når barna blir større og er alene hjemme. Når de blir ungdommer er faren kanskje aller srørst for at slikt skal skje, de sover jo så tungt og kan kokkelere og røyke ellers traktere husets hjelpemidler.

Er man såppas redd at man må være fysisk til stede og observere kontinuerlig, bør man

bo i et lite hus på ett plan med åpne løsninger. Og aller helst praktisere samsoving.

Jeg skjønner frykten.

Men er det ikke litt hysterisk og irrasjonelt?

Skal man ta hensyn til alle sine redsler/tvangstanker?

Katastrofer kan skje, men...

Hva andre gjør er opp til de. Jeg svarer hva jeg ville gjort. Akkurat som trådstarter spør om.

Sånn jeg ser det har en ungdom noe større mulighet for å ringe, komme seg ut av senga, låse opp døra osv enn småbarn.

Jeg tar ikke hensyn til alle mine redsler/tvangstanker.

[Sofies mamma]

Vi er jo i samme hus og vil derfor merke en brann temmelig fort. Om man bor i en stor enmannsbolig med flere etasjer og barnet sover i en annen en den foreldrene oppholder seg i blir det jo nesten det samme.

Men da er det vel egentlig ikke noe du trenger spørre andre om i det hele tatt?!

[ylvali1365381015]

Hva andre gjør er opp til de. Jeg svarer hva jeg ville gjort. Akkurat som trådstarter spør om.

Sånn jeg ser det har en ungdom noe større mulighet for å ringe, komme seg ut av senga, låse opp døra osv enn småbarn.

Jeg tar ikke hensyn til alle mine redsler/tvangstanker.

Så fint da. :-)

[tzatziki1365380058]

Jeg hadde ikke gjort det, men er klar over at jeg er særere enn de fleste på området.

[Tinkebøtta]

Jeg ville helt klart ha gjort det så sant det var en sammenkomst i "rolige former".

Det er jo i samme hus, bare en etasje opp ikke sant. Med babycall på vil dere jo være på pletten så snart barnet eventuelt våkner. H*n tar vel ikke skade av å gråte noen små minutter heller om så skulle være. Men prøv ut babycallingen først, og stol ikke blindt på den. Jeg ville sjekket opp et par ganger i løpet av middagen.

Mht. brann vil dere vel sannsynligvis høre egen røykvarsler gjennom etasjene om noe skulle skje. Men uansett vil jo babycallingen varsle.

(p.s. vi bor i tomannsbolig og har investert i seriekoblede røykvarslere. Dermed blir alle i huset varsel dersom det brenner i en leilighet. Dette burde alle som bor i flermannsboliger ha)