søskenadopsjon

[Gjest anonym om akkurat dette]

Til dere som har adoptert søsken og til dere som har søskengodkjennelse:

Hva la dere spesielt vekt på i deres argumentasjon for å adoptere søsken? Hva gjorde at dere ønsket å adoptere to på en gang?

Dette er noe vi virkelig ønsker,og vi har våre argumenter. Synes likevel det kan være vanskellig å sette ord på det.Skulle vi ikke bli godkjente for søsken håper vi i allefall å få gokjenning for et eldre barn.

Til dere som har fått hjem søsken, hvordan var det å plutselig ha omsorgen for to barn? Hva med tilknytningen? Jeg ser jo at det er snakk om ganske store utfordringer, men tror vi har det som trengs for å møte disse.

Blir utrolig takknemlig for svar!!!

[Calileo]

Hei!

Har ikke adoptert søsken eller eldre barn selv, men er gode venner med noen som fikk en 4-åring. Dette går helt utmerket for å ha sagt det.

Uansette tror jeg det er enda viktigere å lære seg barnas morsmål i begge tilfeller. Dette har flere fordeler. Både fordi overgangen blir lettere for barnet og fordi den norske språkutviklingen blir lettet av dette. Når det gjelder søsken er det jo greit å kunne forstå noe av kommunikasjonen de i mellom.

Ellers er det prisverdig synes jeg at dere vurderer dette. Det ilustrerer godt det jeg og mange med meg mener. Nemlig at det burde ikke være en rettighet å få barn, men en rettighet å vokse opp hos foreldre. Disse barna er ofte tunge å få finne adoptivforeldre til, fordi mange naturlig nok ønsker et så lite barn som mulig.

Større barn gir selvsagt andre utfordringer, men de kommer jo rett hjem og kan sparke ball og være med på andre aktiviteter. Kjempemorsomt synes jeg.

Begge våre var 2 år da vi fikk de, og der var det full fres fra første øyeblikk. Var innom Bogota på vei hjem fra Cali og synes alle bebiene var gørr kjedelige selvsagt, men altså dette er subjektivt.

Gutta er i dag 9 og 13 år, hvor eldstemann nettopp er blitt ungdom, med alt det medfører. Mye hormoner, identitetssøken og utprøving av ny "ungdomsadferd". Vi er selvsagt ofte verdens teiteste foreldre og "de folka" i Cali gjorde en stor feil da han ble tildelt oss som foreldre.

Adoptivbarn er slik sett som andre barn, de bruker den ammunisjonen de har når de blir sinte. Det er bare det at ammunisjonen av og til er annerledes.

Dette ble vist langt og utenom tema, men det var lenge siden jeg skrev her inne, og jeg hadde glemt hvor engasjert man kan bli.

Uansett lykke til med valget dere måtte lande på.

[bangkok]

Vi fikk forhåndsgodkjenning for søsken med en alders ramme 0 - 5 år, og fikk nok den på bakrunn av at vi begge har erfaring med barn gjennom utdannelse og arbeid. I tillegg til utdannelse/arbeid, la vekt vi på at dette var noe vi virkelig ønsket og mente at vi hadde kapasitet til.

Vi hadde på forhånd satt oss inn i ulike utfordringer med det å skulle få mer enn ett barn, og utfordringer med det å foreksempel skulle ta i mot et barn på nærmere fem år. På den måten fikk vi vist at vi hadde litt kunnskap rundt dette.

Vi hadde også på forhånd planlagt, at om vi fikk mer enn ett barn, så skulle vi begge være hjemme den første tiden med dem.

Nå fikk ikke vi store barn, men tvillinger på 16 mnd:-)

Og vi var begge to hjemme med dem de to første månedene.

Det var kanskje noe av det viktigste vi gjorde den første tiden. Det hadde vært mye vanskeligere å være bare en voksen hjemme, med to barn som hadde daglige reaksjoner på å ha få snudd opp ned på tilværelsen sin, og med stort behov for oppmerksomhet og fysisk nærhet,

Etter to måneder begyte jeg, som har den mest fleksible arbeidstiden, i arbeid igjen. Mannen min var hjemme i permisjon. Men pga av min fleksible arbeidssituasjon, var jeg også hjemme enkelte hele dager og andre dager bare et par timer.

Etter et halvt år overtok jeg permisjonen,og var da hjemme med dem alene på dagtid.

Det er både flott og utfordrende å få mer enn ett barn på en gang, og det er både flottere og mer slitsomt enn det man tenker seg på forhånd :-)

Jeg anbefaler det på varmeste om dere tror at dere har kapasitet til det, samtidig anbefeler jeg å se på muligheten til å være hjemme begge to.

(Vi brukte blandt annet oppspart ferie for å få dette til, og velferdspermisjon fra en snill arbeidsgiver :-) )

Nå er tvillingene våre 7 1/2 år og er to flotte gutter, som trives på skolen og har stor glede av hverandre !

Ta kontakt om du vil, på [email protected]

[Gjest lollol]

Hei!

Har ikke adoptert søsken eller eldre barn selv, men er gode venner med noen som fikk en 4-åring. Dette går helt utmerket for å ha sagt det.

Uansette tror jeg det er enda viktigere å lære seg barnas morsmål i begge tilfeller. Dette har flere fordeler. Både fordi overgangen blir lettere for barnet og fordi den norske språkutviklingen blir lettet av dette. Når det gjelder søsken er det jo greit å kunne forstå noe av kommunikasjonen de i mellom.

Ellers er det prisverdig synes jeg at dere vurderer dette. Det ilustrerer godt det jeg og mange med meg mener. Nemlig at det burde ikke være en rettighet å få barn, men en rettighet å vokse opp hos foreldre. Disse barna er ofte tunge å få finne adoptivforeldre til, fordi mange naturlig nok ønsker et så lite barn som mulig.

Større barn gir selvsagt andre utfordringer, men de kommer jo rett hjem og kan sparke ball og være med på andre aktiviteter. Kjempemorsomt synes jeg.

Begge våre var 2 år da vi fikk de, og der var det full fres fra første øyeblikk. Var innom Bogota på vei hjem fra Cali og synes alle bebiene var gørr kjedelige selvsagt, men altså dette er subjektivt.

Gutta er i dag 9 og 13 år, hvor eldstemann nettopp er blitt ungdom, med alt det medfører. Mye hormoner, identitetssøken og utprøving av ny "ungdomsadferd". Vi er selvsagt ofte verdens teiteste foreldre og "de folka" i Cali gjorde en stor feil da han ble tildelt oss som foreldre.

Adoptivbarn er slik sett som andre barn, de bruker den ammunisjonen de har når de blir sinte. Det er bare det at ammunisjonen av og til er annerledes.

Dette ble vist langt og utenom tema, men det var lenge siden jeg skrev her inne, og jeg hadde glemt hvor engasjert man kan bli.

Uansett lykke til med valget dere måtte lande på.

Vi vente rpå å få adoptere.

Har selv en egenføst sønn på 14 år.Og du verden så dumme vi foreldre er.Helst burde vi vært usynlige !!!!!!

[Gjest anonym om akkurat dette]

Vi vente rpå å få adoptere.

Har selv en egenføst sønn på 14 år.Og du verden så dumme vi foreldre er.Helst burde vi vært usynlige !!!!!!

Tusen takk for gode svar sålangt!Kjempefint, koselig å høre deres historier! Tvillinger ja, sikkert ikke dumt det heller, men det er nok yderst sjelden? Vi er Etiopiasøkere.

Noen flere som har noe å bidra med?