GODE RÅD...svigermor :-(

[Velouria]

Når eldstejenta var lita, kom svigermor med julekjole til henne, men siden vi feirer julaften for oss selv og besøker dem i romjula, var det ikke noe problem. Vi tok på "hennes" kjole da.

Jeg spiller noen ganger skuespill i slike tilfeller hvor jeg ikke liker klærne. Det koster så lite og for meg er det en liten filleting.

Jeg synes som regel det hyggelig å få nye klær fra både svigermor og min egen mor og da får jeg bare godta at det noen ganger hender at det ikke er helt etter min smak.

Når du sier at du vil bestemme klærne selv, betyr det at du aldri vil ha klær fra svigermor?

Når jeg blir svigermor, tror jeg ikke at jeg tør å kjøpe noe klær til barnebarna.

Det er så mange vanskelige svigerdøtre her:)

Bli voksne!

"Når eldstejenta var lita, kom svigermor med julekjole til henne, men siden vi feirer julaften for oss selv og besøker dem i romjula, var det ikke noe problem. Vi tok på "hennes" kjole da.

Jeg spiller noen ganger skuespill i slike tilfeller hvor jeg ikke liker klærne. Det koster så lite og for meg er det en liten filleting. Jeg synes som regel det hyggelig å få nye klær fra både svigermor og min egen mor og da får jeg bare godta at det noen ganger hender at det ikke er helt etter min smak.

Når du sier at du vil bestemme klærne selv, betyr det at du aldri vil ha klær fra svigermor?

Når jeg blir svigermor, tror jeg ikke at jeg tør å kjøpe noe klær til barnebarna. Det er så mange vanskelige svigerdøtre her:)

Bli voksne!"

Jeg skjønner overhodet ikke hvorfor du lar dritten din gå utover meg.

Jeg gir vedkomne et tips om hvordan problemet muligens kan løses.

Jeg har ikke vært borti dette problemet selv, men om det var noe jeg _sterkt_ mislikte, eks topper med bare mager og bikinier til 4 åringer, så ville jeg latt vær å bruke det og jeg ville fortalt svigermor, mor eller hvem det skulle være hvorfor jeg ikke likte det.

Dette var hele poenget mitt og jeg ser helst at du ikke kaster stener på meg.

Se forøvrig mitt svar til Mij.

[Gjest mij]

Jeez!

Greia var, sånn jeg forsto hovedinnlegger, at hun ønsket tips om hvordan hun skulle få svigermor til å slutte å kjøpe juleklær til barna. Og om det er poenget så syns jeg det er dumt å late som om man er fornøyd og glad for klærne. Da vil jo sansynligvis svigermor fortsette å kjøpe klær og når det er det som er problemet i utgangspunktet så blir det litt meningsløst.

Selv ville jeg sansynligvis gitt faen, men det ville jo ikke løst problemet mitt om jeg hadde et. See?

Du bruker så generelle ordelag at det er vanskelig å vite om du uttaler deg på et slikt grunnlag, eller kun om denne problemstillingen. :-)

[DarkPink]

Litt på siden, men. Jeg blir så sjokkert hver gang jeg leser disse svigermortrådene. Er det virkelig sånn med alt? Hvordan i all verden kan de ta seg sånne friheter?

Jeg har ikke barn enda, og ikke møtt min nåværende "svigermor", men jeg er kjent for å være ganske hissig og direkte når noen gjør overtramp mot meg. Men med en svigermor blir man jo bare nødt å holde et godt forhold så mye som man skal omgås.

Er det vanlig at man bare går rundt svigermor og biter tenna sammen over alt? Noen som har et kjempegodt forhold til svigermor?

[Torv]

Litt på siden, men. Jeg blir så sjokkert hver gang jeg leser disse svigermortrådene. Er det virkelig sånn med alt? Hvordan i all verden kan de ta seg sånne friheter?

Jeg har ikke barn enda, og ikke møtt min nåværende "svigermor", men jeg er kjent for å være ganske hissig og direkte når noen gjør overtramp mot meg. Men med en svigermor blir man jo bare nødt å holde et godt forhold så mye som man skal omgås.

Er det vanlig at man bare går rundt svigermor og biter tenna sammen over alt? Noen som har et kjempegodt forhold til svigermor?

Jeg har et kjempegodt forhold til mine svigerforeldre.

Har blitt veldig glad i disse to menneskene og jeg har stor respekt for de som mennesker.

I og med at jeg ikke har et konfliktfylt forhold til mine svigers, kan jeg vel heller ikke komme med så mye synsing på hvorfor det er slik, men jeg tror at i de fleste tilfeller må man være fler om å skape konflikter, og at man må være tydelig på det man sier og gjør.

Å synse seg frem på ting er absolutt ikke min fremgangsmåte heller. Da spør jeg istedenfor......

Hilsen en heldig

[candyqueen_83]

Litt på siden, men. Jeg blir så sjokkert hver gang jeg leser disse svigermortrådene. Er det virkelig sånn med alt? Hvordan i all verden kan de ta seg sånne friheter?

Jeg har ikke barn enda, og ikke møtt min nåværende "svigermor", men jeg er kjent for å være ganske hissig og direkte når noen gjør overtramp mot meg. Men med en svigermor blir man jo bare nødt å holde et godt forhold så mye som man skal omgås.

Er det vanlig at man bare går rundt svigermor og biter tenna sammen over alt? Noen som har et kjempegodt forhold til svigermor?

Jeg har et helt fint forhold til min "svigermor". Hun kan innimellom si ting uten å tenke over at jeg kanskje kan ta meg nær av det, men stort sett er hun veldig hyggelig.

Kanskje det hadde vært verre om vi hadde vært gift og hatt barn sammen

Tiden vil vise. Hehe

[Gjest Shira12]

Litt på siden, men. Jeg blir så sjokkert hver gang jeg leser disse svigermortrådene. Er det virkelig sånn med alt? Hvordan i all verden kan de ta seg sånne friheter?

Jeg har ikke barn enda, og ikke møtt min nåværende "svigermor", men jeg er kjent for å være ganske hissig og direkte når noen gjør overtramp mot meg. Men med en svigermor blir man jo bare nødt å holde et godt forhold så mye som man skal omgås.

Er det vanlig at man bare går rundt svigermor og biter tenna sammen over alt? Noen som har et kjempegodt forhold til svigermor?

Jeg har ett godt forhold til min svigermor )

Altså, vi er forskjellige, men det skulle jo bare mangle, vi er fra forskjellige generasjoner.

Men når man godtar at man er forskjellige, både hun og jeg, så får vi ett fint forhold. Det må gå begge veier.

Klart blir jeg irritert på henne innimellom (hun er min nærmeste nabo) men jeg tar som en selvfølge at hun blir irritert på meg innimellom også ;o)

Men nå har jeg vært heldig da, vi har fått ett forhold hvor vi respekterer hverandres meninger og smak.

Men jeg tror nok at noen ikke har så grei svigermor. Slik er det med alt her i verden, noen råtne tomater finner man overalt.

Og det finnes nok mange fæle svigerdøtre også.

Og noen personligheter går jo rett og slett ikke sammen. Så jeg har forståelse for de som sliter med forholdet også.

[Gjest Lofffa]

Litt på siden, men. Jeg blir så sjokkert hver gang jeg leser disse svigermortrådene. Er det virkelig sånn med alt? Hvordan i all verden kan de ta seg sånne friheter?

Jeg har ikke barn enda, og ikke møtt min nåværende "svigermor", men jeg er kjent for å være ganske hissig og direkte når noen gjør overtramp mot meg. Men med en svigermor blir man jo bare nødt å holde et godt forhold så mye som man skal omgås.

Er det vanlig at man bare går rundt svigermor og biter tenna sammen over alt? Noen som har et kjempegodt forhold til svigermor?

Hei. Neida ikkje alle har det sånn.. Jeg har ett kjempegodt forhold til min svigermor, kan dra til byen sammen, gå på kafe, å prate om hverdagslige ting. Synes jeg har verdens beste svigermor. må bare si det, har vært heldig der )

Riktignok har jeg ikke barn enda, men tror ikke det vil forandre noe på forholde mitt til svigermor, når barnet kommer.

[Gjest mij]

Litt på siden, men. Jeg blir så sjokkert hver gang jeg leser disse svigermortrådene. Er det virkelig sånn med alt? Hvordan i all verden kan de ta seg sånne friheter?

Jeg har ikke barn enda, og ikke møtt min nåværende "svigermor", men jeg er kjent for å være ganske hissig og direkte når noen gjør overtramp mot meg. Men med en svigermor blir man jo bare nødt å holde et godt forhold så mye som man skal omgås.

Er det vanlig at man bare går rundt svigermor og biter tenna sammen over alt? Noen som har et kjempegodt forhold til svigermor?

Jeg har ikke noe kjempegodt forhold til svigermor. Hun er av typen som kstadig kan tilby meg gamle duker og lysestaker fordi hun "ikke vil ha dem lenger".

Før sa jeg "ja, kanskje jeg kan få bruk for den. Takk!" ..og stappet dem lengst ned i en skuff. Nå har jeg sagt nei de siste gangene, med et vennlig smil, og unnskyldt meg med at vi har så mye duker og sånn. Da blir hun nesten snurt - "jaja, jeg spurte nå bare." Men det er nå lenge siden sist hun ville gi meg "arvegods".

For en stund siden var vi der på middag, og siden jeg er gravid lurte jeg på om det var.. ja, noe vi gravide ikke bør spise, i maten. Jeg spurte vennlig og blidt, unnskyldte meg med at jeg har lest et sted at gravide skal visst ikke spise akkurat det.

Svigermor sier hun tror det ikke er slikt i, men "om du er i tvil så får du la være å spise det da, vet du." I en snurt tone.

Hun gjør ofte sånn. Kommer med "snurte" kommentarer. Mens andre ganger er hun så blid og overstrømmende at jeg blir helt satt ut.

Men, nå er det engang slik at jeg har valgt å dele livet mitt med sønnen hennes, og er innstilt på å overse slikt. Det er ikke lett, jeg er en sårbar person, men ting blir ikke bedre av at noen tar det opp.

[DarkPink]

Jeg har et kjempegodt forhold til mine svigerforeldre.

Har blitt veldig glad i disse to menneskene og jeg har stor respekt for de som mennesker.

I og med at jeg ikke har et konfliktfylt forhold til mine svigers, kan jeg vel heller ikke komme med så mye synsing på hvorfor det er slik, men jeg tror at i de fleste tilfeller må man være fler om å skape konflikter, og at man må være tydelig på det man sier og gjør.

Å synse seg frem på ting er absolutt ikke min fremgangsmåte heller. Da spør jeg istedenfor......

Hilsen en heldig

Ja, jeg synes også det må gå an å ha en åpen dialog, men det virker som om det er typisk i svigermor/-datter forhold å gå rundt og irritere seg på hver sin kant.

[DarkPink]

Jeg har ett godt forhold til min svigermor )

Altså, vi er forskjellige, men det skulle jo bare mangle, vi er fra forskjellige generasjoner.

Men når man godtar at man er forskjellige, både hun og jeg, så får vi ett fint forhold. Det må gå begge veier.

Klart blir jeg irritert på henne innimellom (hun er min nærmeste nabo) men jeg tar som en selvfølge at hun blir irritert på meg innimellom også ;o)

Men nå har jeg vært heldig da, vi har fått ett forhold hvor vi respekterer hverandres meninger og smak.

Men jeg tror nok at noen ikke har så grei svigermor. Slik er det med alt her i verden, noen råtne tomater finner man overalt.

Og det finnes nok mange fæle svigerdøtre også.

Og noen personligheter går jo rett og slett ikke sammen. Så jeg har forståelse for de som sliter med forholdet også.

Er det ikke rart? Man skulle jo trodd at kvinnen som har gjort mannen du elsker til den han er skulle være en god match for oss.

[Gjest Shira12]

Er det ikke rart? Man skulle jo trodd at kvinnen som har gjort mannen du elsker til den han er skulle være en god match for oss.

Ja, men vi modellerer han jo litt etterhvert vi da, så svigermor kan ikke ta all æren ;o)

Men cluet er og ikke bare fokusere på det negative, men huske det positive også.

Men såklart, noen mennesker er bare ufordragelige...

[DarkPink]

Hei. Neida ikkje alle har det sånn.. Jeg har ett kjempegodt forhold til min svigermor, kan dra til byen sammen, gå på kafe, å prate om hverdagslige ting. Synes jeg har verdens beste svigermor. må bare si det, har vært heldig der )

Riktignok har jeg ikke barn enda, men tror ikke det vil forandre noe på forholde mitt til svigermor, når barnet kommer.

Så bra! =)

Hvis dere har fått et så godt grunnlag så er det nok et godt utgangspunkt for når det kommer barn til skulle en tro.

[DarkPink]

Jeg har ikke noe kjempegodt forhold til svigermor. Hun er av typen som kstadig kan tilby meg gamle duker og lysestaker fordi hun "ikke vil ha dem lenger".

Før sa jeg "ja, kanskje jeg kan få bruk for den. Takk!" ..og stappet dem lengst ned i en skuff. Nå har jeg sagt nei de siste gangene, med et vennlig smil, og unnskyldt meg med at vi har så mye duker og sånn. Da blir hun nesten snurt - "jaja, jeg spurte nå bare." Men det er nå lenge siden sist hun ville gi meg "arvegods".

For en stund siden var vi der på middag, og siden jeg er gravid lurte jeg på om det var.. ja, noe vi gravide ikke bør spise, i maten. Jeg spurte vennlig og blidt, unnskyldte meg med at jeg har lest et sted at gravide skal visst ikke spise akkurat det.

Svigermor sier hun tror det ikke er slikt i, men "om du er i tvil så får du la være å spise det da, vet du." I en snurt tone.

Hun gjør ofte sånn. Kommer med "snurte" kommentarer. Mens andre ganger er hun så blid og overstrømmende at jeg blir helt satt ut.

Men, nå er det engang slik at jeg har valgt å dele livet mitt med sønnen hennes, og er innstilt på å overse slikt. Det er ikke lett, jeg er en sårbar person, men ting blir ikke bedre av at noen tar det opp.

Det må være fryktelig slitsomt. Ser dere hverandre ofte?

Hvorfor gjør hun sånn tror du? Kan det være noe slags sjalusi over at lille gutten hennes har fått en ny kvinne i livet sitt?

[DarkPink]

Ja, men vi modellerer han jo litt etterhvert vi da, så svigermor kan ikke ta all æren ;o)

Men cluet er og ikke bare fokusere på det negative, men huske det positive også.

Men såklart, noen mennesker er bare ufordragelige...

Men han var jo ikke formet av oss da vi møtte ham og forelsket oss i ham =)

Men det er nok viktig å ikke henge seg for mye opp i små irritasjonsmomenter ja. Selv om det er lettere sagt enn gjort.

[Velouria]

Du bruker så generelle ordelag at det er vanskelig å vite om du uttaler deg på et slikt grunnlag, eller kun om denne problemstillingen. :-)

Aight, skal prøve å konkretisere mer. Takk for tipset.

[Gjest sitarg]

Litt på siden, men. Jeg blir så sjokkert hver gang jeg leser disse svigermortrådene. Er det virkelig sånn med alt? Hvordan i all verden kan de ta seg sånne friheter?

Jeg har ikke barn enda, og ikke møtt min nåværende "svigermor", men jeg er kjent for å være ganske hissig og direkte når noen gjør overtramp mot meg. Men med en svigermor blir man jo bare nødt å holde et godt forhold så mye som man skal omgås.

Er det vanlig at man bare går rundt svigermor og biter tenna sammen over alt? Noen som har et kjempegodt forhold til svigermor?

Ja. Mange i alle fall. :-)

De fleste av dem mener det i det minste godt. Men de skjønner ikke helt hvor grensen går, og de tåler ikke å få nei til svar.

Det du beskriver er egentlig et typisk utgangspunkt for et DÅRLIG forhold til svigermor. Du ønsker å ha et godt forhold til henne. Samtidig blir du hissig ved overtramp.

Foreløpig går det bra, men plutselig en dag får dere kanskje barn. Og svigermor mener det jo så GODT når hun vil gi deg råd om amming og barnestell. Og du kommer til å bli så LEI av alle hennes historier om seg selv, sine venninner, sine døtre, sine venninners døtre og alle de andre fantastiske historiene.

Når du da opplever overtramp, så blir du hissig, men du vil gjerne ha et godt forhold til svigermor så du lar det passere. Først en gang. Så en gang til. Svigermor føler at du er takknemlig for "hjelpen" hennes, og hun intensiverer. Til slutt går dere der, som så mange andre, og du er dritt lei av en svigermor som liksom skal ta kontrollen og bestemme alt mellom himmel og jord. Og hun går rundt i sin villfarenhet og skjønner ikke HVORFOR du har sånne humør-svingninger og hissige utbrudd en gang i blant; "Hun kan nå vel ikke være gravid NÅ IGJEN??!".

Hvis du prøver å snakke ut med henne blir hun lei seg og såret fordi du ikke er takknemlig for den gamle vugga hun hadde på loftet, eller det ekle saueskinnet fra 1970.

Hun mener at du gjør ting "feil" med hennes elskede barnebarn, og hun er opptatt av sitt barnebarn, og vil at alt det beste skal gjøres. Så hvis hun mener at barnet må begynne med sko for å lære å gå, så blir hun fornærmet hvis du sier at barn skal lære å gå uten sko. Hun blir fornærmet fordi du kaster vrak på det HUN gjorde og mente var riktig, og fordi du svarer henne så negativt, og fordi du ikke ser ut til å ville gjøre det beste for HENNES barneBARN.

Jeg hadde heller ingen spesielle svigermorproblemer før vi fikk barn..... Men når barna kommer er kvinne kvinne verst.

[DarkPink]

Ja. Mange i alle fall. :-)

De fleste av dem mener det i det minste godt. Men de skjønner ikke helt hvor grensen går, og de tåler ikke å få nei til svar.

Det du beskriver er egentlig et typisk utgangspunkt for et DÅRLIG forhold til svigermor. Du ønsker å ha et godt forhold til henne. Samtidig blir du hissig ved overtramp.

Foreløpig går det bra, men plutselig en dag får dere kanskje barn. Og svigermor mener det jo så GODT når hun vil gi deg råd om amming og barnestell. Og du kommer til å bli så LEI av alle hennes historier om seg selv, sine venninner, sine døtre, sine venninners døtre og alle de andre fantastiske historiene.

Når du da opplever overtramp, så blir du hissig, men du vil gjerne ha et godt forhold til svigermor så du lar det passere. Først en gang. Så en gang til. Svigermor føler at du er takknemlig for "hjelpen" hennes, og hun intensiverer. Til slutt går dere der, som så mange andre, og du er dritt lei av en svigermor som liksom skal ta kontrollen og bestemme alt mellom himmel og jord. Og hun går rundt i sin villfarenhet og skjønner ikke HVORFOR du har sånne humør-svingninger og hissige utbrudd en gang i blant; "Hun kan nå vel ikke være gravid NÅ IGJEN??!".

Hvis du prøver å snakke ut med henne blir hun lei seg og såret fordi du ikke er takknemlig for den gamle vugga hun hadde på loftet, eller det ekle saueskinnet fra 1970.

Hun mener at du gjør ting "feil" med hennes elskede barnebarn, og hun er opptatt av sitt barnebarn, og vil at alt det beste skal gjøres. Så hvis hun mener at barnet må begynne med sko for å lære å gå, så blir hun fornærmet hvis du sier at barn skal lære å gå uten sko. Hun blir fornærmet fordi du kaster vrak på det HUN gjorde og mente var riktig, og fordi du svarer henne så negativt, og fordi du ikke ser ut til å ville gjøre det beste for HENNES barneBARN.

Jeg hadde heller ingen spesielle svigermorproblemer før vi fikk barn..... Men når barna kommer er kvinne kvinne verst.

Haha, så morsomt du skriver. Det er akkurat sånn jeg har fått inntrykk av at det ofte er. Men jeg gruer meg jo litt da. Skjønner mye fra hennes side også, men.. Hvordan skal man greie å ikke eksplodere?

[Gjest sitarg]

Haha, så morsomt du skriver. Det er akkurat sånn jeg har fått inntrykk av at det ofte er. Men jeg gruer meg jo litt da. Skjønner mye fra hennes side også, men.. Hvordan skal man greie å ikke eksplodere?

Hvordan man greier å ikke eksplodere? Trening, min venn, trening! :-)

Det starter med småting. En kommentar fra svigermor over at du ikke har lagd surkålen "fra bunnen av" til julemiddagen. For det har nå HUN gjort i alle år, og hennes sønn, din kjære, har ALLTID likt hennes surkål så godt. Du biter deg i deg, for ærlig talt, det ER bare en filleting, og du VET at din kjære spiser all slags surkål.

Men det spinner på seg. Og du prøver å bite det i deg, for innerst inne ønsker du et godt svigermorforhold. Du ønsker ikke å komme i veien for forholdet mellom mor og sønn, og du ønsker at hun skal være bestemor for dine barn.

Men en dag kan det hende det sprekker for deg. Du lar alt det du har irritert deg over komme til overflata, og svigermor blir såret og lei seg og tar til tårene. For hun ante jo ikke at du fortsatt var sur for de gardinene hun sydde for deg for 8 år siden.

Etterpå slikker dere sårene, begge to, og så går dere videre, lettere anstrengt. Og begge tenker at nå må jeg være forsiktig her... og så bygger det opp til storm igjen. Men for hver gang blir man litt flinkere til å holde igjen. Og en gang i blant får man utløp for sin irritasjon ved å snakke med venninner eller å blåse ut på internett. Da vil ingen forstå hvorfor du raser over at svigermor kom med adventskalendere til ungene dine - for det ER jo bare en bagatell. :-)

[Solsikkefrø]

Det blir enklere når barna er så store at de kan si fra selv.

Svigermor spurte hva 12-åringen ønsket seg.

En sånn bukse, sa han og pekte på den utslitte saggebuksa han hadde på.

"Nei, den synes jeg er altfor stor. En slik kjøper jeg ikke. Jeg kjøper en bukse som sitter penere" sier dama.

"Gjør som du vil, sier gutten, men da bruker jeg ikke buksa!"

Hehe, godt sagt av gutten

[DarkPink]

Hvordan man greier å ikke eksplodere? Trening, min venn, trening! :-)

Det starter med småting. En kommentar fra svigermor over at du ikke har lagd surkålen "fra bunnen av" til julemiddagen. For det har nå HUN gjort i alle år, og hennes sønn, din kjære, har ALLTID likt hennes surkål så godt. Du biter deg i deg, for ærlig talt, det ER bare en filleting, og du VET at din kjære spiser all slags surkål.

Men det spinner på seg. Og du prøver å bite det i deg, for innerst inne ønsker du et godt svigermorforhold. Du ønsker ikke å komme i veien for forholdet mellom mor og sønn, og du ønsker at hun skal være bestemor for dine barn.

Men en dag kan det hende det sprekker for deg. Du lar alt det du har irritert deg over komme til overflata, og svigermor blir såret og lei seg og tar til tårene. For hun ante jo ikke at du fortsatt var sur for de gardinene hun sydde for deg for 8 år siden.

Etterpå slikker dere sårene, begge to, og så går dere videre, lettere anstrengt. Og begge tenker at nå må jeg være forsiktig her... og så bygger det opp til storm igjen. Men for hver gang blir man litt flinkere til å holde igjen. Og en gang i blant får man utløp for sin irritasjon ved å snakke med venninner eller å blåse ut på internett. Da vil ingen forstå hvorfor du raser over at svigermor kom med adventskalendere til ungene dine - for det ER jo bare en bagatell. :-)

Hehe, mange gode poeng. Du skriver utrolig godt!