GODE RÅD...svigermor :-(

[Gjest Wita]

Ja. Mange i alle fall. :-)

De fleste av dem mener det i det minste godt. Men de skjønner ikke helt hvor grensen går, og de tåler ikke å få nei til svar.

Det du beskriver er egentlig et typisk utgangspunkt for et DÅRLIG forhold til svigermor. Du ønsker å ha et godt forhold til henne. Samtidig blir du hissig ved overtramp.

Foreløpig går det bra, men plutselig en dag får dere kanskje barn. Og svigermor mener det jo så GODT når hun vil gi deg råd om amming og barnestell. Og du kommer til å bli så LEI av alle hennes historier om seg selv, sine venninner, sine døtre, sine venninners døtre og alle de andre fantastiske historiene.

Når du da opplever overtramp, så blir du hissig, men du vil gjerne ha et godt forhold til svigermor så du lar det passere. Først en gang. Så en gang til. Svigermor føler at du er takknemlig for "hjelpen" hennes, og hun intensiverer. Til slutt går dere der, som så mange andre, og du er dritt lei av en svigermor som liksom skal ta kontrollen og bestemme alt mellom himmel og jord. Og hun går rundt i sin villfarenhet og skjønner ikke HVORFOR du har sånne humør-svingninger og hissige utbrudd en gang i blant; "Hun kan nå vel ikke være gravid NÅ IGJEN??!".

Hvis du prøver å snakke ut med henne blir hun lei seg og såret fordi du ikke er takknemlig for den gamle vugga hun hadde på loftet, eller det ekle saueskinnet fra 1970.

Hun mener at du gjør ting "feil" med hennes elskede barnebarn, og hun er opptatt av sitt barnebarn, og vil at alt det beste skal gjøres. Så hvis hun mener at barnet må begynne med sko for å lære å gå, så blir hun fornærmet hvis du sier at barn skal lære å gå uten sko. Hun blir fornærmet fordi du kaster vrak på det HUN gjorde og mente var riktig, og fordi du svarer henne så negativt, og fordi du ikke ser ut til å ville gjøre det beste for HENNES barneBARN.

Jeg hadde heller ingen spesielle svigermorproblemer før vi fikk barn..... Men når barna kommer er kvinne kvinne verst.

Vi har vel alle våre svigermorhistorier, men heldigvis er det ikke alle som har det slik du beskriver her:)

[Gjest mij]

Det må være fryktelig slitsomt. Ser dere hverandre ofte?

Hvorfor gjør hun sånn tror du? Kan det være noe slags sjalusi over at lille gutten hennes har fått en ny kvinne i livet sitt?

Vi ser hverandre relativt ofte, bor i samme by. Og jeg må helt ærlig si at jeg virkelig ikke aner hvorfor hun kan være sånn. Antakelig mener hun ingenting med det, men vet samtidig ikke selv hvordan hun høres ut.

Da vi fortalte at vi var gravid med førstemann hadde hun også en kjølig reaksjon, som såret meg noe grusomt. Kanskje liker hun meg ikke, kanskje ville hun vært sånn mot hvem som helst som ble hennes svigerdatter. Jeg vet ikke.

[Gjest mij]

Ja. Mange i alle fall. :-)

De fleste av dem mener det i det minste godt. Men de skjønner ikke helt hvor grensen går, og de tåler ikke å få nei til svar.

Det du beskriver er egentlig et typisk utgangspunkt for et DÅRLIG forhold til svigermor. Du ønsker å ha et godt forhold til henne. Samtidig blir du hissig ved overtramp.

Foreløpig går det bra, men plutselig en dag får dere kanskje barn. Og svigermor mener det jo så GODT når hun vil gi deg råd om amming og barnestell. Og du kommer til å bli så LEI av alle hennes historier om seg selv, sine venninner, sine døtre, sine venninners døtre og alle de andre fantastiske historiene.

Når du da opplever overtramp, så blir du hissig, men du vil gjerne ha et godt forhold til svigermor så du lar det passere. Først en gang. Så en gang til. Svigermor føler at du er takknemlig for "hjelpen" hennes, og hun intensiverer. Til slutt går dere der, som så mange andre, og du er dritt lei av en svigermor som liksom skal ta kontrollen og bestemme alt mellom himmel og jord. Og hun går rundt i sin villfarenhet og skjønner ikke HVORFOR du har sånne humør-svingninger og hissige utbrudd en gang i blant; "Hun kan nå vel ikke være gravid NÅ IGJEN??!".

Hvis du prøver å snakke ut med henne blir hun lei seg og såret fordi du ikke er takknemlig for den gamle vugga hun hadde på loftet, eller det ekle saueskinnet fra 1970.

Hun mener at du gjør ting "feil" med hennes elskede barnebarn, og hun er opptatt av sitt barnebarn, og vil at alt det beste skal gjøres. Så hvis hun mener at barnet må begynne med sko for å lære å gå, så blir hun fornærmet hvis du sier at barn skal lære å gå uten sko. Hun blir fornærmet fordi du kaster vrak på det HUN gjorde og mente var riktig, og fordi du svarer henne så negativt, og fordi du ikke ser ut til å ville gjøre det beste for HENNES barneBARN.

Jeg hadde heller ingen spesielle svigermorproblemer før vi fikk barn..... Men når barna kommer er kvinne kvinne verst.

Rett på spikeren, det der. :-)

[Dorthe]

Hæ? Var det vanlig? Det har jeg aldri vært borti. Men så var ikke mine besteforeldre videre engasjert i oss ungene, heller (sikkert forklaringen på at vi aldri har fått noe ekstra). Mine foreldre tar igjen i dobbelt monn. De kjøper fine hverdagsklær i utlandet. Festklær vil jeg stå for selv

Mine foreldre kjøpte alltid penklærne til de store ungene da de var små og farmora mi kjøpte julekjole til meg hvert år. Den siste kjøpte hun da jeg var 12 år for den husker jeg )

[Gjest buffuff]

Må ikke bry deg om furting fra svigermor, kjør på med ditt og vær smørblid og bare lat som INGEN ting. Så gir hun seg vel når hun ser at det ikke blir brukt.

[Gjest Wita]

Hvordan man greier å ikke eksplodere? Trening, min venn, trening! :-)

Det starter med småting. En kommentar fra svigermor over at du ikke har lagd surkålen "fra bunnen av" til julemiddagen. For det har nå HUN gjort i alle år, og hennes sønn, din kjære, har ALLTID likt hennes surkål så godt. Du biter deg i deg, for ærlig talt, det ER bare en filleting, og du VET at din kjære spiser all slags surkål.

Men det spinner på seg. Og du prøver å bite det i deg, for innerst inne ønsker du et godt svigermorforhold. Du ønsker ikke å komme i veien for forholdet mellom mor og sønn, og du ønsker at hun skal være bestemor for dine barn.

Men en dag kan det hende det sprekker for deg. Du lar alt det du har irritert deg over komme til overflata, og svigermor blir såret og lei seg og tar til tårene. For hun ante jo ikke at du fortsatt var sur for de gardinene hun sydde for deg for 8 år siden.

Etterpå slikker dere sårene, begge to, og så går dere videre, lettere anstrengt. Og begge tenker at nå må jeg være forsiktig her... og så bygger det opp til storm igjen. Men for hver gang blir man litt flinkere til å holde igjen. Og en gang i blant får man utløp for sin irritasjon ved å snakke med venninner eller å blåse ut på internett. Da vil ingen forstå hvorfor du raser over at svigermor kom med adventskalendere til ungene dine - for det ER jo bare en bagatell. :-)

"Da vil ingen forstå hvorfor du raser over at svigermor kom med adventskalendere til ungene dine - for det ER jo bare en bagatell"

He he, det er det jo også

Det med surkålen var langt verre, men hvordan kan vi vite når vi svarer at det ligger en slik surkålhistorie bak da?

Vi svarer jo på akkurat det det klages over.

[simane]

Hva med å ta en spansk en og si at de klarte å søle ett eller annet på klærne rett før svigermor kom? (Uff, så klosset...Da måtte vi jo skifte til noe annet.)

[Gjest togli]

Det står "når dere skal på besøk til ........ i mellomjula".

Jeg antar togli mener "når dere skal på besøk til XYZ i mellomjula".

Ikke at det er noen stor sak, altså!

Jepp :-)

[Gjest togli]

Romjula. :-)

Vi kaller det både for romjula og mellomjula vi :-)

[Gjest togli]

Det stod "....", så jeg trodde kanskje hun ikke visste helt hvilket ord hun skulle bruke. :-)

Aha, skjønner:-)

Måtte se hva jeg hadde skrevet en gang til og ser nå at det kunne misforståes :-)

[Gjest togli]

Du tok ordene ut av munnen på meg.

Jeg kan starte jeg. Eldstemann med kjæreste og dattera mi skal på teater og vil ha med minstemann. Kjæresten betaler.

Fy faen, hun nestensvigerdattera er kjip for hun har ikke spurt om jeg vil være med på teateret, Sånne svigerdøttre vil vi ikke ha.

Nei, husja meg!!

Jeg har bestmt at jeg skal være med på alle eventuelle dater mine tre døtre i framtiden skal ha. Det gjelder å følge godt med!!

[citygirl]

Nei, husja meg!!

Jeg har bestmt at jeg skal være med på alle eventuelle dater mine tre døtre i framtiden skal ha. Det gjelder å følge godt med!!

Hehe - blir nok festlige dater;-)

[Sofline]

Aha, skjønner:-)

Måtte se hva jeg hadde skrevet en gang til og ser nå at det kunne misforståes :-)

Alt i orden! :-)

[Dorthe]

Nei, husja meg!!

Jeg har bestmt at jeg skal være med på alle eventuelle dater mine tre døtre i framtiden skal ha. Det gjelder å følge godt med!!

Det var en god ide )

[morsan]

Hvordan man greier å ikke eksplodere? Trening, min venn, trening! :-)

Det starter med småting. En kommentar fra svigermor over at du ikke har lagd surkålen "fra bunnen av" til julemiddagen. For det har nå HUN gjort i alle år, og hennes sønn, din kjære, har ALLTID likt hennes surkål så godt. Du biter deg i deg, for ærlig talt, det ER bare en filleting, og du VET at din kjære spiser all slags surkål.

Men det spinner på seg. Og du prøver å bite det i deg, for innerst inne ønsker du et godt svigermorforhold. Du ønsker ikke å komme i veien for forholdet mellom mor og sønn, og du ønsker at hun skal være bestemor for dine barn.

Men en dag kan det hende det sprekker for deg. Du lar alt det du har irritert deg over komme til overflata, og svigermor blir såret og lei seg og tar til tårene. For hun ante jo ikke at du fortsatt var sur for de gardinene hun sydde for deg for 8 år siden.

Etterpå slikker dere sårene, begge to, og så går dere videre, lettere anstrengt. Og begge tenker at nå må jeg være forsiktig her... og så bygger det opp til storm igjen. Men for hver gang blir man litt flinkere til å holde igjen. Og en gang i blant får man utløp for sin irritasjon ved å snakke med venninner eller å blåse ut på internett. Da vil ingen forstå hvorfor du raser over at svigermor kom med adventskalendere til ungene dine - for det ER jo bare en bagatell. :-)

"En kommentar fra svigermor over at du ikke har lagd surkålen "fra bunnen av" til julemiddagen. For det har nå HUN gjort i alle år, og hennes sønn, din kjære, har ALLTID likt hennes surkål så godt."

He he, min svigermor lager også surkålen selv, men heldigvis får'n si så liker ikke sønnen hennes surkål i det hele tatt.

Men jeg tråkka skikkelig i baret første gang jeg fikk surkål hos svigers: Jeg kom med en "småprat-kommentar" om at jammen var det mye enklere nå for tida når man kunne kjøpe surkål ferdig, sitedenfor å stå og finsnitte kålen slik....;-)

[Sofline]

Litt på siden, men. Jeg blir så sjokkert hver gang jeg leser disse svigermortrådene. Er det virkelig sånn med alt? Hvordan i all verden kan de ta seg sånne friheter?

Jeg har ikke barn enda, og ikke møtt min nåværende "svigermor", men jeg er kjent for å være ganske hissig og direkte når noen gjør overtramp mot meg. Men med en svigermor blir man jo bare nødt å holde et godt forhold så mye som man skal omgås.

Er det vanlig at man bare går rundt svigermor og biter tenna sammen over alt? Noen som har et kjempegodt forhold til svigermor?

Jeg er i alle fall fornøyd med min svigermor. Samboeren min sier hun blir skuffet når jeg ikke er med når han skal på besøk.

Nå har vi ikke barn ennå, men jeg regner med at også det skal gå greit. Hun er ikke en som blander seg hvis ikke hun blir spurt, ikke så ofte i hvertfall. :-)

[Gjest abrahamsen]

Ja. Mange i alle fall. :-)

De fleste av dem mener det i det minste godt. Men de skjønner ikke helt hvor grensen går, og de tåler ikke å få nei til svar.

Det du beskriver er egentlig et typisk utgangspunkt for et DÅRLIG forhold til svigermor. Du ønsker å ha et godt forhold til henne. Samtidig blir du hissig ved overtramp.

Foreløpig går det bra, men plutselig en dag får dere kanskje barn. Og svigermor mener det jo så GODT når hun vil gi deg råd om amming og barnestell. Og du kommer til å bli så LEI av alle hennes historier om seg selv, sine venninner, sine døtre, sine venninners døtre og alle de andre fantastiske historiene.

Når du da opplever overtramp, så blir du hissig, men du vil gjerne ha et godt forhold til svigermor så du lar det passere. Først en gang. Så en gang til. Svigermor føler at du er takknemlig for "hjelpen" hennes, og hun intensiverer. Til slutt går dere der, som så mange andre, og du er dritt lei av en svigermor som liksom skal ta kontrollen og bestemme alt mellom himmel og jord. Og hun går rundt i sin villfarenhet og skjønner ikke HVORFOR du har sånne humør-svingninger og hissige utbrudd en gang i blant; "Hun kan nå vel ikke være gravid NÅ IGJEN??!".

Hvis du prøver å snakke ut med henne blir hun lei seg og såret fordi du ikke er takknemlig for den gamle vugga hun hadde på loftet, eller det ekle saueskinnet fra 1970.

Hun mener at du gjør ting "feil" med hennes elskede barnebarn, og hun er opptatt av sitt barnebarn, og vil at alt det beste skal gjøres. Så hvis hun mener at barnet må begynne med sko for å lære å gå, så blir hun fornærmet hvis du sier at barn skal lære å gå uten sko. Hun blir fornærmet fordi du kaster vrak på det HUN gjorde og mente var riktig, og fordi du svarer henne så negativt, og fordi du ikke ser ut til å ville gjøre det beste for HENNES barneBARN.

Jeg hadde heller ingen spesielle svigermorproblemer før vi fikk barn..... Men når barna kommer er kvinne kvinne verst.

Utrolig bra skrevet!

[Gjest abrahamsen]

"En kommentar fra svigermor over at du ikke har lagd surkålen "fra bunnen av" til julemiddagen. For det har nå HUN gjort i alle år, og hennes sønn, din kjære, har ALLTID likt hennes surkål så godt."

He he, min svigermor lager også surkålen selv, men heldigvis får'n si så liker ikke sønnen hennes surkål i det hele tatt.

Men jeg tråkka skikkelig i baret første gang jeg fikk surkål hos svigers: Jeg kom med en "småprat-kommentar" om at jammen var det mye enklere nå for tida når man kunne kjøpe surkål ferdig, sitedenfor å stå og finsnitte kålen slik....;-)

Min svigermor syns muffinsene mine var innmari gode og lurte på hvilken pakke jeg hadde brukt. Er det TORO? Jeg sier som sant er at det er en oppskrift som jeg fant på muffinsformpakken (Oh, langt ord...) Ha ha ha, sier min elskede svigermor da, ikke tull nå, hvilken pakke er det? Jeg sier gang på gang at det ikke er noen pakke, men at de er lagd helt fra bunnen. Hun trodde meg tilslutt, men det tok lang tid å overtale henne... Utrolig irriterende, hun tror ikke jeg kan en dritt!!!

[hidi]

Litt på siden, men. Jeg blir så sjokkert hver gang jeg leser disse svigermortrådene. Er det virkelig sånn med alt? Hvordan i all verden kan de ta seg sånne friheter?

Jeg har ikke barn enda, og ikke møtt min nåværende "svigermor", men jeg er kjent for å være ganske hissig og direkte når noen gjør overtramp mot meg. Men med en svigermor blir man jo bare nødt å holde et godt forhold så mye som man skal omgås.

Er det vanlig at man bare går rundt svigermor og biter tenna sammen over alt? Noen som har et kjempegodt forhold til svigermor?

Nei, vi er ikke sånn!

Svigermødre kan ha noe godt å si også, men vi ønser det beste for sønnene våre!

[ylvali1365381015]

Litt på siden, men. Jeg blir så sjokkert hver gang jeg leser disse svigermortrådene. Er det virkelig sånn med alt? Hvordan i all verden kan de ta seg sånne friheter?

Jeg har ikke barn enda, og ikke møtt min nåværende "svigermor", men jeg er kjent for å være ganske hissig og direkte når noen gjør overtramp mot meg. Men med en svigermor blir man jo bare nødt å holde et godt forhold så mye som man skal omgås.

Er det vanlig at man bare går rundt svigermor og biter tenna sammen over alt? Noen som har et kjempegodt forhold til svigermor?

Har et veldig godt og åpent og nært forhold til min svigermor nå. Men det har ikke alltid vært slik. Jeg måtte hevde meg og markere mine grenser etter at vi fikk barn, noe som ble litt sårt. Det pga at jeg bet tenna sammen litt for lenge-da jeg ikke klarte å holde dem sammenbitt lenger, ble det litt uoverveid og emosjonelt...

Det er en grunn til at det finnes svidermorvitser-ingen røk uten ild!

Håper jeg selv ikke blir en sånn, selv om jeg vet jeg er i faresonen! ;-D