Fullamming utover seks mnd

[Åsemor]

Jeg fullammet i praksis til nesten 8 mnd, da tuppa rett og slett ikke skjønte konseptet med mat.

Neste gang tenker jeg at jeg gjerne kan gjøre det samme uten å pese noe særlig med mat, men ville nok gitt litt smaksprøver, sånn at babyen får kjenne andre smaker. Det trenger ikke være verre enn å la henne slikke litt på eplet eller få en liten bit moset potet i munnen.

Og sånn bortsett fra det syns jeg det er rart å overhodet ikke bry seg noe om hva et fagmenneske sier, en som er utdannet innen området og jobber med det. Vet at det finnes spesielle helsesøstre, men de fleste er da ålreite og vet hva de prater om?

[tly]

Jeg tenker mye likt som deg. Minstemor var nesten 8mnd da hun fikk prøve annet enn pupp. (er 8 1/2mnd nå) Men det var mye grubling. Det er omtrent umulig å finne noe informasjon om saken, da alle offentlige publikasjoner går ut fra at vi skal følge anbefalingene. Jeg fant til slutt denne:

http://www.shdir.no/publikasjoner/rapporter/anbefalinger_for_spedbarnsern_ring_15542

Det er egentlig ikke så mye å bli klok av, men det er i alle fall dette som skal være helsesøsters veileder. Men jeg fant i alle fall ut at andelen barn med jernmangel varierte fra noen få % opp til max 25% i ulike undersøkelser. Og det var også tydelig at jernlageret tar slutt før eller siden. Men anbefalingene forholder seg til "før", men det kan jo veldig godt hende at ditt (eller mitt) barn er i kategorien "siden".

Jeg endte opp med å stole på at et sunt og friskt barn trolig får det hun trenger. Jeg kan foreløpig ikke se noen forskjell mellom villigheten hos henne som var nesten 8mnd, og brødrene som var hhv 5 1/2 og 6 mnd da de begynte med fast føde. Hun får små biter av kokte grønnsaker, og spiser selv. (Dog ikke mye enda) Most mat er ikke interessant, å bli matet likeså. (Grøt kan nok arkiveres under G for grusomt..)

Det med at jernlagrene blir akutt tomme ved 6 mnd er nok noe som barnematindustrien vet å fyre godt oppunder. De liker også å gi inntrykk av at vi ikke greier å lage noe som helst selv.

Jeg kjenner til flere som har fullammet utover de 6 anbefalte mnd. Så vidt jeg vet er det ingen av de barna jeg et om som har lidd noe nød av det. Men de som har fullammet 10-12mnd forteller at det var vanskeligere enn vanlig å venne barnet til fast føde. Så jeg har inntrykk av at det ideelle ligger et sted før der, i alle fall.

Du får bare følge magefølelsen, og evt. ha argumenter på rede hånd når helsesøster spør.

[annegunn]

Jeg tenker mye likt som deg. Minstemor var nesten 8mnd da hun fikk prøve annet enn pupp. (er 8 1/2mnd nå) Men det var mye grubling. Det er omtrent umulig å finne noe informasjon om saken, da alle offentlige publikasjoner går ut fra at vi skal følge anbefalingene. Jeg fant til slutt denne:

http://www.shdir.no/publikasjoner/rapporter/anbefalinger_for_spedbarnsern_ring_15542

Det er egentlig ikke så mye å bli klok av, men det er i alle fall dette som skal være helsesøsters veileder. Men jeg fant i alle fall ut at andelen barn med jernmangel varierte fra noen få % opp til max 25% i ulike undersøkelser. Og det var også tydelig at jernlageret tar slutt før eller siden. Men anbefalingene forholder seg til "før", men det kan jo veldig godt hende at ditt (eller mitt) barn er i kategorien "siden".

Jeg endte opp med å stole på at et sunt og friskt barn trolig får det hun trenger. Jeg kan foreløpig ikke se noen forskjell mellom villigheten hos henne som var nesten 8mnd, og brødrene som var hhv 5 1/2 og 6 mnd da de begynte med fast føde. Hun får små biter av kokte grønnsaker, og spiser selv. (Dog ikke mye enda) Most mat er ikke interessant, å bli matet likeså. (Grøt kan nok arkiveres under G for grusomt..)

Det med at jernlagrene blir akutt tomme ved 6 mnd er nok noe som barnematindustrien vet å fyre godt oppunder. De liker også å gi inntrykk av at vi ikke greier å lage noe som helst selv.

Jeg kjenner til flere som har fullammet utover de 6 anbefalte mnd. Så vidt jeg vet er det ingen av de barna jeg et om som har lidd noe nød av det. Men de som har fullammet 10-12mnd forteller at det var vanskeligere enn vanlig å venne barnet til fast føde. Så jeg har inntrykk av at det ideelle ligger et sted før der, i alle fall.

Du får bare følge magefølelsen, og evt. ha argumenter på rede hånd når helsesøster spør.

Takk for link!

Det med villighet når det gjelder å smake ny mat klarer jeg ikke helt å bekymre meg for - storesøsteren fikk tilbud fra hun var drøye fem mnd, men likte hverken grøt, glassmat eller hjemmelaget middag. Enten var hun ikke moden for det, eller så smakte babymaten bare pyton - uansett tok ikke spisingen seg opp før hun var ti mnd og begynte å pelle på voksenmaten vår. Hun

var veldig fornøyd med bare pupp lenge, og jeg ble egentlig litt stressa over at det var umulig å følge anbefalingene. Hun ville jo ikke ha, uavhengig av hva jeg eller helsesøster måtte mene.

Nå er hun ti år, og er en liten gourmet som synes det er spennende med ny og merkelig mat. Hun ble forøvrig ammet i over to år.

Magefølelsen min sier helt klart at lillesøster har det veldig bra slik det er nå. Så jeg tror nok jeg ser det litt an så lenge hun er så fornøyd, og så kan hun heller få smake litt når det passer seg sånn og interessen for mat kommer, slik som Velouria også antyder.

[ylvali1365381015]

Takk for link!

Det med villighet når det gjelder å smake ny mat klarer jeg ikke helt å bekymre meg for - storesøsteren fikk tilbud fra hun var drøye fem mnd, men likte hverken grøt, glassmat eller hjemmelaget middag. Enten var hun ikke moden for det, eller så smakte babymaten bare pyton - uansett tok ikke spisingen seg opp før hun var ti mnd og begynte å pelle på voksenmaten vår. Hun

var veldig fornøyd med bare pupp lenge, og jeg ble egentlig litt stressa over at det var umulig å følge anbefalingene. Hun ville jo ikke ha, uavhengig av hva jeg eller helsesøster måtte mene.

Nå er hun ti år, og er en liten gourmet som synes det er spennende med ny og merkelig mat. Hun ble forøvrig ammet i over to år.

Magefølelsen min sier helt klart at lillesøster har det veldig bra slik det er nå. Så jeg tror nok jeg ser det litt an så lenge hun er så fornøyd, og så kan hun heller få smake litt når det passer seg sånn og interessen for mat kommer, slik som Velouria også antyder.

Høres perfekt ut, spør du meg.

Amming er bra så lenge mor orker, iethvertfall inntil sosiale normer setter sin begrensning. (jamfør skolebarn som løper hjem for å amme! ;-))

Ikke stress, tilpass etter dine og lilles behov. Jeg har også fullammet lenger enn både venner og helsesøster anbefalte. Ingen men for hverken meg eller barna, heller tvert imot! Mine er også gourmeter til fingerspissene! ;-)

[Poppy]

Så lenge du bare fullammer nyttegjør seg barnet bedre av jernet i morsmelken . Og behovet for jern oppstår jo ikke den dagen barnet bikker 6 mnd .

Ingen av mine to har vært noen resere etter fast føde . Storesøster var nærmere 10 mnd da det løsnet . Lillesøster enda eldre . Jeg var på Hs i slutten av Januar på jakt etter tips da jeg skulle ut i jobb under pappapermen . Med det geniale rådet fra Hs om å ikke stresse . Tvert i mot kan tvangstillvenning gjøre vondt værre . Nå jobbet jeg inn en uke , men de ukene jeg var i jobb spiste hun kun noen få brødbiter og vann når jeg var borte .

Lillesøster har fulgt sin kurve hele veien og vi tok også prøver av jernlagrene i juli for å se . Og trass i lite mat lå verdiene hennes godt innenfor normalen . Tilnærmet vanlig spising ble det ikke før i august og selv i dag 18 mnd spiser hun "lite" men litt av alt . Lillesøster er 18 mnd er normalt høy og litt under middels på vekt .

Jeg har stor tro på at barna selv vet når de trenger noe mer.

http://www.borstvoeding.com/voedselintroductie/vast_voedsel/rapley_guidelines.html#introduction

[annegunn]

Så lenge du bare fullammer nyttegjør seg barnet bedre av jernet i morsmelken . Og behovet for jern oppstår jo ikke den dagen barnet bikker 6 mnd .

Ingen av mine to har vært noen resere etter fast føde . Storesøster var nærmere 10 mnd da det løsnet . Lillesøster enda eldre . Jeg var på Hs i slutten av Januar på jakt etter tips da jeg skulle ut i jobb under pappapermen . Med det geniale rådet fra Hs om å ikke stresse . Tvert i mot kan tvangstillvenning gjøre vondt værre . Nå jobbet jeg inn en uke , men de ukene jeg var i jobb spiste hun kun noen få brødbiter og vann når jeg var borte .

Lillesøster har fulgt sin kurve hele veien og vi tok også prøver av jernlagrene i juli for å se . Og trass i lite mat lå verdiene hennes godt innenfor normalen . Tilnærmet vanlig spising ble det ikke før i august og selv i dag 18 mnd spiser hun "lite" men litt av alt . Lillesøster er 18 mnd er normalt høy og litt under middels på vekt .

Jeg har stor tro på at barna selv vet når de trenger noe mer.

http://www.borstvoeding.com/voedselintroductie/vast_voedsel/rapley_guidelines.html#introduction

Den artikkelen har jeg lest allerede :-) Det er en del av aprilmammaene på NM som prøver det der, og jeg har lurt på om vi ikke skal prøve oss her også. Storesøster her fikk først fart på spisinga da hun fikk voksenmat og i voksenbiter, og da var hun altså ti mnd. Babymat var fullstendig bortkastet på henne.

Men foreløpig er det full pupp