En eller to inntekter?

[mumitrollet]

Det der blir hennes problem etterhvert, når hun ender opp som minstepensjonist. Får bare håpe på flaks, at samlivet hlder slik at noen kan forsørge henne også i fremtiden.

Fatter ikke at noen tør...

[mumitrollet]

En gjennomsnittsinntekt i Norge ligger vel på ca 340' eller noe rundt der.

Da kan du regne deg ut sånn ca. men det kan jo likevel være stooore variasjoner.

Gjennomsnittsinntekta er på 360 000. Se div innlegg her: http://www.doktoronline.no/section/nosection?action=gotomsg&left=%2Fforum%2F1%2F1254.ipg%3Fview%3Dthread%26thread%3D3391208&right=%2Fforum%2Fbin%2Fshow.wa%3Fmsgid%3D3391208

[Gjest mandolina]

Det der blir hennes problem etterhvert, når hun ender opp som minstepensjonist. Får bare håpe på flaks, at samlivet hlder slik at noen kan forsørge henne også i fremtiden.

Fatter ikke at noen tør...

Når en er har omsorg for barn under skolealder får en tilskrevet pensjonspoeng for et poengtall på 3 pr år.

Hilsen

[estima]

Kanskje svigerinnen din har dårlig helse (fysisk og/eller psykisk) og er derfor lett blir sliten. Ikke all sykdom synes utenpå, og ikke alle er like opptatt av å utbrodere detaljer om sykdom.

hun er ikke syk, men vil ikke jobbe.

[mumitrollet]

Når en er har omsorg for barn under skolealder får en tilskrevet pensjonspoeng for et poengtall på 3 pr år.

Hilsen

Samma det, det blir ikke rare greiene i forhold til arbeidsinntekt likevel. Og det er jo bare noen få år, man trenger en god del års opptjening for å få noe særlig å leve av etter pensjonsalder.

[Gemini]

hun er ikke syk, men vil ikke jobbe.

Og dette vet du med sikkerhet? Psykisk sykdom er ganske tabu for mange, så kanskje hun heller velger å si at hun VIL gå hjemme, enn at hun ikke klarer å jobbe.

Men uansett er det vel en sak som kun angår svigerinnen din (og evt. ektefellen da)...

Eller er det noe ved deres situasjon som går ut over deg og din kjernefamilie?

[Gjest Haldsa]

"Bor i blokk, to barn, jobber ikke og er såååå sliten med to unger?"

Jeg syns også det var slitsomt den tiden jeg gikk hjemme med barn, var ofte veldig trett. Fikk aldri fred hverken til å spise eller gå på do. For meg ble det nesten fri å gå på jobb.

Men jeg er også veldig glad jeg fikk mye tid sammen med barna.¨Det triste nå er at jeg føler jeg ser de alt for lite.

Jeg skal i såfall ikke være en slik konge på haugen som deg selv om jeg jobber og misunner litt de som får masse tid med barna sine. Både fordeler og ulemper med å både jobbe og være hjemme. Jeg har all respket for de som går hjemme med barna.

[Gjest studine, med mann og barn]

Hei.

Jeg skjønner hva du egentlig mener, selv om du nok formulerer deg litt "skeivt". Mange som tolker at du er sjalu under her.

Hvorvidt man klarer seg med lite eller mye penger avhenger av så utrolig mye.

-bosted, alder på ungene, husleie, forbruk privat, ++++

Vi bor på landet, har en bil og tre barn i alderen 3-6 år. Vi har klart oss med at han har jobbet 100 % og jeg kveldstid 60 %. Da sparte vi litt på barnepass, og hadde lite utgifter til kjøring osv. Men knagert var det. (samlet brutto inntekt var ca. 24.000/mnd)

Jeg må bare si at den mest slitsomme tiden jeg har hatt, var å gå hjemme og trø med ungene, dagene gikk i ett, og med lite voksenkontakt og nye impulser. Følte ikke at jeg fikk brukt meg til noe vittig, at jeg visnet litt bort.

Nå er det bare herlighet, med skole og jobb :-)

Jeg frykter litt det samme som deg mht til svigerinnen din. Min svigerinne har ikke orket å fullføre et eneste skoleår etter ungdomsskolen, og de venter nå sitt første barn. Han jobber og forsørger begge, men hvordan blir livet hennes. Og jeg kan ikke forestille meg noe mer nedverdigende enn å sitte hjemme og ikke få være til nytte for noen, og ikke få noen impulser i hverdagen.

[org]

Gjennomsnittsinntekta er på 360 000. Se div innlegg her: http://www.doktoronline.no/section/nosection?action=gotomsg&left=%2Fforum%2F1%2F1254.ipg%3Fview%3Dthread%26thread%3D3391208&right=%2Fforum%2Fbin%2Fshow.wa%3Fmsgid%3D3391208

Å, jeg gleder meg til jeg har fast jobb, altså!!!

[asterix]

Jeg er ikke helt enig med deg. Eller selvsagt er jeg enig i at den enkelt må få lov å gjøre som de vil, men uenig i at det ikke skal gå an å diskutere dette på prinsipielt grunnlag.

Jeg mener f.eks. at alle kvinner som er hjemme eller jobber deltid er med på å sette en standard som opprettholder tradisjonelle kjønnsrollemønstre.

Kvinner må i større grad enn før velge å bli familiens hovedforsørger for at vi skal få rell likestilling og reelt valg for BEGGE kjønn.

Det hjelper ikke at kvinner kan velge om de vil jobbe hjemme eller ute så lenge det tas som en selvfølge at mannen skal være hovedforsørger. Mannfolka må også få valgfrihet, og den kommer hvis flere menn og kvinner baner vei.

Så altså: Du må skille mellom kritikk av enkeltpersoner og kritikk av holdninger og tradisjoner.

F. eks. kan man være i mot kontantstøtte, men synes det er fullt forståelig at folk benytter seg av den.

"Kvinner må i større grad enn før velge å bli familiens hovedforsørger for at vi skal få rell likestilling og reelt valg for BEGGE kjønn."

Det at kvinner skal "pålegges" å bli hovedforsørgere i likestillingens navn betyr jo nettopp _ikke_ noen reell valgfrihet.

Jeg er forøvrig selv hovedforsørger i vår familie, og jeg og mannen min har fordelt den oppgaven jevn oss imellom opp igjennom årene, men om vi hadde valgt at den ene av oss skulle være hovedforsørger i hele barnas oppvekst f.eks så hadde jo det vært vårt valg og ikke noe som skulle reguleres ut fra et kvasi-likestillingshensyn på bekostning av vår valgfrihet som familie og individer.

Full valgfrihet for det enkelte individ med hensynstagen til familien mener jeg er reell likestilling.

[Velouria]

"Kvinner må i større grad enn før velge å bli familiens hovedforsørger for at vi skal få rell likestilling og reelt valg for BEGGE kjønn."

Det at kvinner skal "pålegges" å bli hovedforsørgere i likestillingens navn betyr jo nettopp _ikke_ noen reell valgfrihet.

Jeg er forøvrig selv hovedforsørger i vår familie, og jeg og mannen min har fordelt den oppgaven jevn oss imellom opp igjennom årene, men om vi hadde valgt at den ene av oss skulle være hovedforsørger i hele barnas oppvekst f.eks så hadde jo det vært vårt valg og ikke noe som skulle reguleres ut fra et kvasi-likestillingshensyn på bekostning av vår valgfrihet som familie og individer.

Full valgfrihet for det enkelte individ med hensynstagen til familien mener jeg er reell likestilling.

Hear, hear!

[Sofline]

Hvorfor skal det være mindre slitsomt å bo i blokk? Selv føler jeg meg "innestengt" og blir "sliten" i leiligheter og trenger en hage for å være fornøyd.

Det å gå hjemme med barn, kan være like slitsomt som å jobbe fullt og ha barn. Man kan lett bli mindre sliten av å komme seg ut av hjemmet og gå på jobb uten unger.

[Sofline]

Hei.

Jeg skjønner hva du egentlig mener, selv om du nok formulerer deg litt "skeivt". Mange som tolker at du er sjalu under her.

Hvorvidt man klarer seg med lite eller mye penger avhenger av så utrolig mye.

-bosted, alder på ungene, husleie, forbruk privat, ++++

Vi bor på landet, har en bil og tre barn i alderen 3-6 år. Vi har klart oss med at han har jobbet 100 % og jeg kveldstid 60 %. Da sparte vi litt på barnepass, og hadde lite utgifter til kjøring osv. Men knagert var det. (samlet brutto inntekt var ca. 24.000/mnd)

Jeg må bare si at den mest slitsomme tiden jeg har hatt, var å gå hjemme og trø med ungene, dagene gikk i ett, og med lite voksenkontakt og nye impulser. Følte ikke at jeg fikk brukt meg til noe vittig, at jeg visnet litt bort.

Nå er det bare herlighet, med skole og jobb :-)

Jeg frykter litt det samme som deg mht til svigerinnen din. Min svigerinne har ikke orket å fullføre et eneste skoleår etter ungdomsskolen, og de venter nå sitt første barn. Han jobber og forsørger begge, men hvordan blir livet hennes. Og jeg kan ikke forestille meg noe mer nedverdigende enn å sitte hjemme og ikke få være til nytte for noen, og ikke få noen impulser i hverdagen.

"Og jeg kan ikke forestille meg noe mer nedverdigende enn å sitte hjemme og ikke få være til nytte for noen, og ikke få noen impulser i hverdagen."

Folk er forskjellige. Mange trives også med å gå hjemme.

[Gjest respekt for andres valg er viktig]

Hmmm....ser nå at det var dårlig formulert.

Men det jeg tenkte på var vel heller ; Hva klarer folk seg med?

Hvor mye bør man ha i inntekt sånn generelt for å leve på en inntekt?

At jeg har en lat svigerinne er egentlig uvesentlig.

Å jeg er ikke misunnelig.

Kanskje du har en lat svigerinne, men uten å kjenne spesielt til hennes situasjon vil jeg si følgende: Det er respektløst å si at man er lat bare fordi man velger annerledes. Det kan være hektisk å være hjemmearbeidende. Dessuten har hun kanskje mulighet til å gi barna noe de som arbeider fullt ikke kan: kortere dager i sfo/bhg, mere samvær med foreldre, gjøre aktiviteter sammen med egne barn som mange overlater til barnehage/skole, osv. osv.

[Sofline]

Samma det, det blir ikke rare greiene i forhold til arbeidsinntekt likevel. Og det er jo bare noen få år, man trenger en god del års opptjening for å få noe særlig å leve av etter pensjonsalder.

Mange tjener ikke mer enn det når de jobber fullt. Og bare fordi man er hjemme når barna er små, betyr det ikke at man har tenkt å være hjemmeværende resten av livet.

[Sofline]

Det er umulig å si hvor mye man må ha for å leve. Det kommer jo an på forbruket. :-) Det er rimeligere å bo i blokk enn i enebolig, det er rimeligere å forsørge en familie med en voksen og to barn enn to voksne og fire barn.

Men hva mente du med din svigerinne, da? Lurer du på hvordan hun klarer seg uten inntekt?

Og ikke minst hvor i landet man bor...

[Sofline]

"Kvinner må i større grad enn før velge å bli familiens hovedforsørger for at vi skal få rell likestilling og reelt valg for BEGGE kjønn."

Det at kvinner skal "pålegges" å bli hovedforsørgere i likestillingens navn betyr jo nettopp _ikke_ noen reell valgfrihet.

Jeg er forøvrig selv hovedforsørger i vår familie, og jeg og mannen min har fordelt den oppgaven jevn oss imellom opp igjennom årene, men om vi hadde valgt at den ene av oss skulle være hovedforsørger i hele barnas oppvekst f.eks så hadde jo det vært vårt valg og ikke noe som skulle reguleres ut fra et kvasi-likestillingshensyn på bekostning av vår valgfrihet som familie og individer.

Full valgfrihet for det enkelte individ med hensynstagen til familien mener jeg er reell likestilling.

"Full valgfrihet for det enkelte individ med hensynstagen til familien mener jeg er reell likestilling."

Akkurat! :-)

[Sofline]

Er det virkelig sant?

Har litt vondt for å tro at gjennomsnittsinntekten (for 100 % jobb, naturligvis) er så lav som 250.000 på landet. Eller jobber de svart ved siden av alle sammen?

Det har vel med å gjøre at det er færre høy-utdannelse-jobber på bygda enn i byen.

[Lurveline]

Man kan bli sliten psykisk også, som igjen fører til sliten kropp.

[Gjest AveM]

Kanskje det er hun som feiter opp alle nabobarna med boller. hehe.. Det var en tråd om det her en gang. Ei som klaget over at folk sender ungene i barnehagen, og ei som svarte at hjemmeværende stapper boller i ungene. Morsomt.

Vi har en og en halv inntekt, og det går fint, men faktisk ønsker både mann og barn her at jeg skal slutte i jobben. Vi har stort hus, så jeg synes det er rikelig å gjøre her. 4 unger krever også sitt.

Det hadde vært verre om vi hadde en liten leilighet, for med det aktivitetsnivået til ungene, så trenger vi alle litt boltreplass.