Respekt

[Gjest Svigermor]

Jeg blir i mange tilfeller noe overrasket over alt vi kvinner kan la oss irritere oss av når det gjelder svigermødre.

Uansett om det gjelder at de kjøper feil type klær, har en eller annen mening (som folk flest har) eller at de gir bort andre ting som overhodet ikke faller i smak.

Jeg har også lest historier her inne hvor svigermødre har gått langt over streken, så jeg mener ikke at alle svigermødre er glansbilder.

Det jeg mener derimot, er at det kan da umulig finnes såå mange ubrukelige svigermødre?

Og, hvor blir det av respekten vi bør ha for hverandre. Jeg synes det er mye klaging på svigermor og ikke noe tegn til å gå litt inn i seg selv.

Må man irritere seg over bagateller og småtteri i et slik forhold?

[hidi]

Derfor svarer jeg aldri på alike innlegg. Trådstartere vil gjerne bare ha sympati og ikke konstruktiv kritikk.

Min sønn har en samboer og jeg har aldri lagt meg oppi deres saker.

Da jeg var gift hadde jeg respekt for min svigermor og hennes meninger.

Mine barn er opplært til å bli glad for alle gaver de får, uansett...

Hva om jeg mente min sønn fortjente en bedre dame? Skulle jeg satt himmel og jord i bevegelse for å få viljen min, eller bare stille aseptere og godta at min sønn faktisk hadde valgt...

*nesten svigermor*

[Gjest Flystripa]

Det er nå sånn - at man hører bare om det som er feil og galt.

Har man en god og likandes svigermor, er det ingen som skryter av henne. Gjør hun _en_ liten ting som ikke faller i smak, så er det hyl og vræl fra svigerdattera.

Mange har gode svigerforhold. At man kan bli uenige, må man tåle. Alle er egne individer, og fra to generasjoner.

Jeg tåler mine godt, men er fortiden svært uenig i noe som er viktig for oss. Men jeg bare skrur at den bryter'n og lar vær å gnage på det.

[rickielee]

"Svigermor plager oss med feil gaver"-innleggene vitner om at det er noen vanskelige svigerdøtre rundt om også da...

[Gjest sitarg]

Men hvorfor skal man gå inn i seg selv? Man må kanskje se på HVEM som "plager" HVEM.

Hvis jeg blander meg inn i svigermors liv og vaner, ja da skal jeg gå i meg selv. Men når hun blander seg inn i mitt liv og det som er mitt ansvar (herunder også mine barn) så er det HUN som skal gå i seg selv.

[4barns mor-77]

Jeg tror jeg må ha verdens trivligste svigermor.

Jeg var alene med 3 barn da jeg ble sammen med hennes sønn som ikke har egne barn enda. Vi forlovet oss i august-05, og informert familien hans om dette på en grillfest med familie og venner samme måneden.

Det ble mildt sagt kaos på verandaen der, alle skulle gratulere og ønske velkommen i familien... Det var ikke måte på!

Senere samme kveld trakk svigermor og "tante" meg til side, og ville snakke med meg. De visste jo at min mor var død, og at mine barn "mangler" en bestemor. Så de ba om tillatelse til å kalle seg besteforeldre og tante til barna nå som vi liksom var blitt ordentlig familie. Selvfølgelig fikk de dèt.

Også min kjære som tidligere hadde uttrykt bekymring for om foreldrene ville akseptere barna på lik linje som søstrenes barn? Om det ville bli forskjells-behandling o.l.

Det har det på ingen måte vært! Vi har blitt kjempegodt mottat, og har fått oss en ny, stor familie.

[Solsikkefrø]

Men hvorfor skal man gå inn i seg selv? Man må kanskje se på HVEM som "plager" HVEM.

Hvis jeg blander meg inn i svigermors liv og vaner, ja da skal jeg gå i meg selv. Men når hun blander seg inn i mitt liv og det som er mitt ansvar (herunder også mine barn) så er det HUN som skal gå i seg selv.

Enig der altså... Jeg setter pris på ALT jeg får av svigermor... men hun blander seg for mye inn i livet vårt. Vår baby tåler ikke katt fordi han hovner opp og blir rød i ansiktet når han er i hus som det går katter i. Og når det var èn gang han ike ble rød i ansiktet, så benektet hun at det kunne være katt... hun tror ikke på oss selv om 3 leger har sagt at han MÅ holdes unna pusekatter. Hun sier indirekte til oss at hun synes synd på den gamle katten hun og svigerfar har, som ikke kan få lov å være inni stua med oss når vi er på besøk.

Nei, huff, nå ble dette et klageinnlegg, men poenget er at JO, det finnes faktisk svigermødre som burde vise litt mer respekt...

[Solsikkefrø]

Jeg tror jeg må ha verdens trivligste svigermor.

Jeg var alene med 3 barn da jeg ble sammen med hennes sønn som ikke har egne barn enda. Vi forlovet oss i august-05, og informert familien hans om dette på en grillfest med familie og venner samme måneden.

Det ble mildt sagt kaos på verandaen der, alle skulle gratulere og ønske velkommen i familien... Det var ikke måte på!

Senere samme kveld trakk svigermor og "tante" meg til side, og ville snakke med meg. De visste jo at min mor var død, og at mine barn "mangler" en bestemor. Så de ba om tillatelse til å kalle seg besteforeldre og tante til barna nå som vi liksom var blitt ordentlig familie. Selvfølgelig fikk de dèt.

Også min kjære som tidligere hadde uttrykt bekymring for om foreldrene ville akseptere barna på lik linje som søstrenes barn? Om det ville bli forskjells-behandling o.l.

Det har det på ingen måte vært! Vi har blitt kjempegodt mottat, og har fått oss en ny, stor familie.

Da er du heldig De spør ihvertfall, istedenfor å bare ta seg til rette

[Gjest Huff huff huff]

Det var svigerdattera si det ja :-) Jeg har da respekt, for alle del, var det ikke for at jeg hadde nettopp det ville jeg for lengst buset ut noe jeg ville angret på siden, til min svigermor. Min link gikk på, hvordan får en på en høflig måte sagt fra at: Hallo, svigermor, nå trår du LANGT over streken!

[skygge]

Don't get me startet

Nei, altså... Småting og bagateller har jeg oversett i mange år.

Men et sted går grensen og min svigermor har hoppet milesvis over den

Men hun er jo bare et menneske og som alle oss andre har hun sine feilm som jeg har mine.

Men respekt får hun ikke fra meg.. nei..

Men så er det ikke gave valg som irriterer meg

[Lillemus]

Jeg kom aldri helt overens med min eks-svigermor, men jeg tør påstå at det skyltes begge to, muligens mest henne. Ikke alle kvinner takler at det kommer en annen kvinne inn i hennes sønns liv.

Min nåværende svigermor derimot er kjempesøt! Første gangen jeg traff henne tok hun meg i hånden, smilte bredt, sa:"Så dette er Lillemus!" og ga meg god klem! ) Og hun har vært like koselig hele tiden og har tatt imot både meg og ungene med åpne armer og blander seg ikke i det vi gjør i det hele tatt - en kjempeskjønn dame! Og svigerfar er minst like god han og!

[Velouria]

Jeg har hatt mine fighter med svigermoren min, jeg lager ikke bråk om filleting, men om ting som er viktige.

Vi har et helt OK forhold, hverken spesielt nært eller fjernt. Det har blitt bedre etterhvert som barna har blitt større, nå forstår hun mine valg bedre, fordi nå er det alment kjent at spelt er sunnere enn hvetemel og at spedbarn ikke bør ha sukker eller annen mat før de er over halvåret

[Nikki]

Jeg slipper heldigvis den problemstillingen, for jeg har verdens beste svigermor Jeg føler meg alltid hjemme og velkommen hos henne, og hun opptrer alltid med respekt for min rolle som kone og mor. Jeg gir selvfølgelig henne samme respekt. Det hjelper selvfølgelig at jeg liker henne som person i tillegg!!

[Gjest min HADDE ikke respekt]

Jeg slipper å bekymre meg lenger, min svigermor er død!

Kan ikke si jeg savner henne, for å være fryktelig ærlig...

[jubalong70]

Tror bildet blir litt ensidig her på dol. Vi skriver innlegg for å få ut litt gruff, og det kan lett tolkes som om vi synes alt er fælt.

Jeg vil tro de fleste har et helt greit forhold til sin svigermor. Noen har absolutt ikke det, og andre har et veldig godt forhold.

[Sofline]

Jeg kom aldri helt overens med min eks-svigermor, men jeg tør påstå at det skyltes begge to, muligens mest henne. Ikke alle kvinner takler at det kommer en annen kvinne inn i hennes sønns liv.

Min nåværende svigermor derimot er kjempesøt! Første gangen jeg traff henne tok hun meg i hånden, smilte bredt, sa:"Så dette er Lillemus!" og ga meg god klem! ) Og hun har vært like koselig hele tiden og har tatt imot både meg og ungene med åpne armer og blander seg ikke i det vi gjør i det hele tatt - en kjempeskjønn dame! Og svigerfar er minst like god han og!

"Ikke alle kvinner takler at det kommer en annen kvinne inn i hennes sønns liv."

Min svigermor blir skuffa hvis samboeren min besøker dem og jeg ikke er med. :-)

[Gjest Wita]

Jeg tror kvinner i større grad enn menn henger seg opp i bagateller.

Det går nok begge veier.

Svigermødre vil kanskje vise at de er eldst og har lang erfaring. Svigerdøtrene vil markere sitt område og vise at dette kan vi.

Jeg har ett godt forhold til svigermor, men det er ikke til å komme bort i fra at jeg har irritert meg over henne noen ganger. Spesielt som nybakt mor. Husker en gang jeg sto og rørte i grøtgryta og hun tok regelrett grøtskjeen ut av hånden min for å vise meg hvordan jeg skulle røre i gryta.

Jeg bet det i meg, men himlet med øynene bak hennes rygg.

Irritasjonen har også vært der når hun kommer med alle sine tips og vidunderkurer som skal hjelpe på min sønns ører.

Hun skjønner ikke helt at det er nytteløst, men jeg lar henne holde på. Hun mener det jo godt.

[Gjest togli]

Kunne ikke sagt meg mer enig!!

Jeg tror nok det finnes "ekstreme" svigermødre som kan erte på seg en stein, men i de aller fleste tilfeller må man være to for å krangle ;-)

[Gjest morentilfire]

Tror bildet blir litt ensidig her på dol. Vi skriver innlegg for å få ut litt gruff, og det kan lett tolkes som om vi synes alt er fælt.

Jeg vil tro de fleste har et helt greit forhold til sin svigermor. Noen har absolutt ikke det, og andre har et veldig godt forhold.

Ja, Jubalong, jeg tror du har rett i det. En erfaren 'allvitende' svigermor kan erte på seg den beste. Men samtidig er min lyttererfaring at noen besteforeldre gjør den feilen at de vil elske sine barnebarn mens de samtidig prøver å usynliggjøre / overkjøre sine svigerbarn. Da ber de om trøbbel!

Hvis svigermor i alle år har vært av den smarte typen som forstår at veien til sin manns hjerte går via magen. - Kan hun da ikke fortsette suksessen ved å si at veien til barnabarnas hjerte går via svigerbarna?

Svigermors svar ønskes velkommen.

[Gjest morentilfire]

Jeg tror jeg må ha verdens trivligste svigermor.

Jeg var alene med 3 barn da jeg ble sammen med hennes sønn som ikke har egne barn enda. Vi forlovet oss i august-05, og informert familien hans om dette på en grillfest med familie og venner samme måneden.

Det ble mildt sagt kaos på verandaen der, alle skulle gratulere og ønske velkommen i familien... Det var ikke måte på!

Senere samme kveld trakk svigermor og "tante" meg til side, og ville snakke med meg. De visste jo at min mor var død, og at mine barn "mangler" en bestemor. Så de ba om tillatelse til å kalle seg besteforeldre og tante til barna nå som vi liksom var blitt ordentlig familie. Selvfølgelig fikk de dèt.

Også min kjære som tidligere hadde uttrykt bekymring for om foreldrene ville akseptere barna på lik linje som søstrenes barn? Om det ville bli forskjells-behandling o.l.

Det har det på ingen måte vært! Vi har blitt kjempegodt mottat, og har fått oss en ny, stor familie.

Nå ble jeg litt rørt. Det er jo slik det skal være.