Respekt

[jubalong70]

Ja, Jubalong, jeg tror du har rett i det. En erfaren 'allvitende' svigermor kan erte på seg den beste. Men samtidig er min lyttererfaring at noen besteforeldre gjør den feilen at de vil elske sine barnebarn mens de samtidig prøver å usynliggjøre / overkjøre sine svigerbarn. Da ber de om trøbbel!

Hvis svigermor i alle år har vært av den smarte typen som forstår at veien til sin manns hjerte går via magen. - Kan hun da ikke fortsette suksessen ved å si at veien til barnabarnas hjerte går via svigerbarna?

Svigermors svar ønskes velkommen.

Veldig godt skrevet mortilfire!

[PieLill]

Jeg tror kvinner i større grad enn menn henger seg opp i bagateller.

Det går nok begge veier.

Svigermødre vil kanskje vise at de er eldst og har lang erfaring. Svigerdøtrene vil markere sitt område og vise at dette kan vi.

Jeg har ett godt forhold til svigermor, men det er ikke til å komme bort i fra at jeg har irritert meg over henne noen ganger. Spesielt som nybakt mor. Husker en gang jeg sto og rørte i grøtgryta og hun tok regelrett grøtskjeen ut av hånden min for å vise meg hvordan jeg skulle røre i gryta.

Jeg bet det i meg, men himlet med øynene bak hennes rygg.

Irritasjonen har også vært der når hun kommer med alle sine tips og vidunderkurer som skal hjelpe på min sønns ører.

Hun skjønner ikke helt at det er nytteløst, men jeg lar henne holde på. Hun mener det jo godt.

Hva er bagateller?

Det som er uvesentlig for _meg_.

Det er enkelt å definere det som plager andre som bagateller.

Når svigermor (Ikke min, hun er bare toppen) omorganiserer alle stueplantene, sofaputene og kjøleskapet kan du kalle det en bagatell. Men for den som opplever en slik respektløs underkjennelse er det kanskje ikke det.

Kvinners og menns måter å hevde seg på kan være nokså forskjellige. Og når en kvinne herser med en annen får ofte den som blir herset med høre at det er da bare bagateller, til og med at tyrannen mener det da bare godt. Mange hustyranner gjemmer seg bak den gode hensikt.

Både svigermødre og svigerdøtre leveres med ulike grader av omgjengelighet. Og konflikter mellom dem er ikke alltid sort-hvite.

Men jeg synes det er å bagatellisere å si at konfliktene skyldes bagateller.

Og mens vi snakker om kjønn og å henge seg opp i bagateller. Har du noen gang sett en mann gå fra konseptene for den bagatellen at noen foreslår at det kanskje hadde vært en idé å spørre etter veien siden man har kjørt rundt på måfå i 45 minutter?

mvh

[PieLill]

Vi mennesker er vel slik at vi har lettere for å utbrodere missnøye enn tilfredshet. Vi lytter også lettere til missnøye enn tilfredshet.

Slik sett tror jeg ikke man får et godt bilde av hvor mange fornøyde / kontra missfornøyd svigerdøtre som finnes. Man får ikke en gang et godt bilde av hvor fornøyd eller missfornøyd en enkelt svigerdatter er ved å lytte til sporadisk klaging.

En del svigermorklaging tror jeg er svært berettiget.

En del tror jeg kommer av dårlige metoder/kanaler for å løse konflikter. Man strekker seg alt for langt for kortsiktig husfred. Dette kan være like mye svigerdatter\sønns avnsvar som svigermors.

Så klaging over gaver som ikke faller i smak handler kanskje ikke så mye om svigermors treffsikkerhet som den opplevde plikten til å like og bruke gavene. Å være fanget av gaven om man kan si det slik.

Jeg tror mye akkumulert forbitrelse handler om overdreven høflighet, konfliktskyhet og tåspissgang.

Tror også det er svært viktig at partnere selv ordner opp i det mest kompliserte i forhold til sine respektive familier. Når mannen tar hånd om det som måtte dukke opp i forhold til sin mor, kommer ikke svigermor / svigerdatter i konflikt. Man unngår også at ergrelse bygger seg opp over tid.

Jeg tror en del svigermor-svigerdatterkonflikter skyldes en sønn/mann som er ilojal mot sin partner til fordel for å slippe konflikter med sin mamma. Mannen roter på denne måten til konfilkløsningslinjene mellom svigermor og svigerdatter. Svigermor får ofte mer eller mindre berettiget skylden.

Man skal være litt forsiktig med å karakterisere det som folk klager på som bagateller. Om jeg hadde erklært at jeg ikke liker julestjerner og svigermor bombarderte meg med disse som "velmenende gaver" kan det jo kalles for en bagatell. Det kan også sees som et ledd i en absolutt ikke bagatellmessig kritikk og hakkeing bedrevet av svigermor.

Livet settes stort sett sammen av småting og bagateller.

Selvfølgelig finnes det også kravstore. bortskjemte svigerdøtre som ville komme i konflikt med selv den mest elskelige svigermor.

Selv er jeg velsignet med verdens desidert beste svigermor. Hun er en prima bestemor som ungen elsker. En enorm berikelse i mitt liv og en støtte slik man ønsker at et menneske som er eldre og erfarent skal være. Jeg håper inderlig hun føler seg verdsatt og respektert av meg.

mvh

[Gjest Wita]

Hva er bagateller?

Det som er uvesentlig for _meg_.

Det er enkelt å definere det som plager andre som bagateller.

Når svigermor (Ikke min, hun er bare toppen) omorganiserer alle stueplantene, sofaputene og kjøleskapet kan du kalle det en bagatell. Men for den som opplever en slik respektløs underkjennelse er det kanskje ikke det.

Kvinners og menns måter å hevde seg på kan være nokså forskjellige. Og når en kvinne herser med en annen får ofte den som blir herset med høre at det er da bare bagateller, til og med at tyrannen mener det da bare godt. Mange hustyranner gjemmer seg bak den gode hensikt.

Både svigermødre og svigerdøtre leveres med ulike grader av omgjengelighet. Og konflikter mellom dem er ikke alltid sort-hvite.

Men jeg synes det er å bagatellisere å si at konfliktene skyldes bagateller.

Og mens vi snakker om kjønn og å henge seg opp i bagateller. Har du noen gang sett en mann gå fra konseptene for den bagatellen at noen foreslår at det kanskje hadde vært en idé å spørre etter veien siden man har kjørt rundt på måfå i 45 minutter?

mvh

Beklager men jeg har andre ting å tenke på enn sofaputer, planter og uønskede gaver.

Ja, dette er BAGATELLER.

[PieLill]

Beklager men jeg har andre ting å tenke på enn sofaputer, planter og uønskede gaver.

Ja, dette er BAGATELLER.

Fint,

Jeg kommer bortom i kveld og hiver ut noe av stueplantene dine. Klipper ned og flytter rundt på de andre.

Så kaster jeg fiskepuddignen i kjøleskapet og steka i fryseren fordi jeg mener den er for gammel. Jeg flytter ost og pålegg to hyller opp i kjøleskapet og middagsrester en hylle ned. Om jeg ikke kaster dem da.

Jeg legger bort dukene du har på bordet og går i skapet ditt å finner noen andre. Eventuelt har jeg vært så snill å ta med meg nye ordentlige duker til bordet ditt.

Innimellom kan jeg himle med øynene over hvordan du steller huset ditt eller belære deg.

Hvis du skulle ha noen innsigelser mot det jeg driver med blir jeg dypt ulykkelig, nesten på gråten og sier at jeg vil jo bare være snill og hjelpe.

Men du har jo ingen innsigelser. For dette er jo bare bagateller. Derfor kan jeg jo komme bortom å foreta samme prosedyre sånn en gang i uka ca.

;-)

mvh

[Gjest Wita]

Fint,

Jeg kommer bortom i kveld og hiver ut noe av stueplantene dine. Klipper ned og flytter rundt på de andre.

Så kaster jeg fiskepuddignen i kjøleskapet og steka i fryseren fordi jeg mener den er for gammel. Jeg flytter ost og pålegg to hyller opp i kjøleskapet og middagsrester en hylle ned. Om jeg ikke kaster dem da.

Jeg legger bort dukene du har på bordet og går i skapet ditt å finner noen andre. Eventuelt har jeg vært så snill å ta med meg nye ordentlige duker til bordet ditt.

Innimellom kan jeg himle med øynene over hvordan du steller huset ditt eller belære deg.

Hvis du skulle ha noen innsigelser mot det jeg driver med blir jeg dypt ulykkelig, nesten på gråten og sier at jeg vil jo bare være snill og hjelpe.

Men du har jo ingen innsigelser. For dette er jo bare bagateller. Derfor kan jeg jo komme bortom å foreta samme prosedyre sånn en gang i uka ca.

;-)

mvh

He he, så morsomt.

Du beskriver egentlig moren min du, hver gang hun besøker min enslige bror.

Han er så glad hver gang hun har vært der. Skjønner jeg godt.

Når min mor kommer til meg, er det strøkent her. Det er en ting hun setter i gang med da. Hun klorer kjøkkenvasken min som er gul av tømte tekopper og kaster lervete koppfiller.

Min svigermor pusser sølvtøy når hun kommer og jeg er bare glad til jeg. Det er slik jeg aldri tar meg tid til selv. Det ligger jo bare der ubrukt i en skuff.

Det du beskriver er selvsagt voldsomt.

Men hvis jeg hadde hatt en slik svigermor, så hadde jeg jammen sørget for å satt en effektiv stopper for det.

Beklager forresten det første hissige svaret mitt, men akkurat nå føles slike ting som en bagatell og det er det jo egentlig også, når man tenker litt stort på det.

[PieLill]

He he, så morsomt.

Du beskriver egentlig moren min du, hver gang hun besøker min enslige bror.

Han er så glad hver gang hun har vært der. Skjønner jeg godt.

Når min mor kommer til meg, er det strøkent her. Det er en ting hun setter i gang med da. Hun klorer kjøkkenvasken min som er gul av tømte tekopper og kaster lervete koppfiller.

Min svigermor pusser sølvtøy når hun kommer og jeg er bare glad til jeg. Det er slik jeg aldri tar meg tid til selv. Det ligger jo bare der ubrukt i en skuff.

Det du beskriver er selvsagt voldsomt.

Men hvis jeg hadde hatt en slik svigermor, så hadde jeg jammen sørget for å satt en effektiv stopper for det.

Beklager forresten det første hissige svaret mitt, men akkurat nå føles slike ting som en bagatell og det er det jo egentlig også, når man tenker litt stort på det.

Det øyeblikket broren din får en kone/samboer kommer kanskje moren din til å trekke seg litt tilbake? For det kan jo hende at hun ikke er like glad for hjelpen som broren din.

Og hun gjør ikke slikt hjemme hos deg? Hun begrenser seg til det hun vet du setter pris på?

Har du hørt om dråpetortur?

Gnagsår har alle hatt.

Det enkelte gnaget er en bagatell, men summen, sluttresultatet er forferdelig vondt og kan gjøre at man ikke kommer stort videre. Gnagsår kan bli så betente at de er livsfarlige. En haug med bagateller....

Om noe i realiteten er en bagatell er et dose-effektspørsmål.

Jeg er glad til når svigermor plukker døde blad av potteplantene. Svigermor er bare helt topp. Og om voksne personer flytter på sofaputer her i gården er det stort sett for å plukke dem opp fra gulvet.

;-)

Men det finnes personer, svigermødre eller ikke, du bare ikke slipper ut i hagen med spade og hekkesaks om du har en eneste selvstendig mening om hvordan du vil ha det.

Tro meg: Selv om en sofapute isolert sett er en bagatell kan den være en del av en sammenheng på størrelse med Gaustatoppen.

De som lever med grenseløse og påtrengende personer lar iblant noen bagateller illustrere den store sammenhengen når de trenger å lufte sin frustrasjon.

mvh

[Gjest Wita]

Det øyeblikket broren din får en kone/samboer kommer kanskje moren din til å trekke seg litt tilbake? For det kan jo hende at hun ikke er like glad for hjelpen som broren din.

Og hun gjør ikke slikt hjemme hos deg? Hun begrenser seg til det hun vet du setter pris på?

Har du hørt om dråpetortur?

Gnagsår har alle hatt.

Det enkelte gnaget er en bagatell, men summen, sluttresultatet er forferdelig vondt og kan gjøre at man ikke kommer stort videre. Gnagsår kan bli så betente at de er livsfarlige. En haug med bagateller....

Om noe i realiteten er en bagatell er et dose-effektspørsmål.

Jeg er glad til når svigermor plukker døde blad av potteplantene. Svigermor er bare helt topp. Og om voksne personer flytter på sofaputer her i gården er det stort sett for å plukke dem opp fra gulvet.

;-)

Men det finnes personer, svigermødre eller ikke, du bare ikke slipper ut i hagen med spade og hekkesaks om du har en eneste selvstendig mening om hvordan du vil ha det.

Tro meg: Selv om en sofapute isolert sett er en bagatell kan den være en del av en sammenheng på størrelse med Gaustatoppen.

De som lever med grenseløse og påtrengende personer lar iblant noen bagateller illustrere den store sammenhengen når de trenger å lufte sin frustrasjon.

mvh

"Det øyeblikket broren din får en kone/samboer kommer kanskje moren din til å trekke seg litt tilbake? For det kan jo hende at hun ikke er like glad for hjelpen som broren din"

Nei, hun gjorde ikke det da han var gift, for den dama hadde bein i nesa skal jeg si deg:) Hun hadde reagert på samme måte som en del her inne gjør.

"Og hun gjør ikke slikt hjemme hos deg? Hun begrenser seg til det hun vet du setter pris på?"

Jeg hadde satt pris på det, men hun ser at det ikke behøves.Jeg er selvstendig og det vet hun. Det er nok derfor.

Og så er jo han mann og enslig far stakkars:)

"Det enkelte gnaget er en bagatell, men summen, sluttresultatet er forferdelig vondt og kan gjøre at man ikke kommer stort videre. Gnagsår kan bli så betente at de er livsfarlige. En haug med bagateller"

Jada, jeg forstår. Men feil gave? Nei, det forstår jeg virkelig ikke og kommer aldri til å forstå det.

"Men det finnes personer, svigermødre eller ikke, du bare ikke slipper ut i hagen med spade og hekkesaks om du har en eneste selvstendig mening om hvordan du vil ha det"

Jeg er veldig bevisst på hvordan jeg vil ha ting og min mor gir meg mange meningsløse små pynteting. Men jeg kan da virkelig ikke bli sint for noe sånt. Hun kjøper ikke ting for at jeg skal bli lei meg. Hun gjør det for at jeg skal bli glad, ikke sant?

Nå har jeg riktignok sagt i fra om at det antagelig blir flytting på oss før sommeren og at hun av den grunn ikke må kjøpe pynteting, fordi jeg skal starte på nytt med en helt ny stil. Den var grei den. Jeg ønsket meg sengetøy isteden.

"Tro meg: Selv om en sofapute isolert sett er en bagatell kan den være en del av en sammenheng på størrelse med Gaustatoppen"

Unnskyld, jeg må bare le;o)

Du skulle bare ha visst hvor mye rart jeg har fått av svigermor og min egen mor. Bilde av en malt isbjørn og plastikkblomster til å pynte med, og jeg tok imot med et: Tuuuusen takk såååå fint!

Og da svigermor skulle flytte, forsøkte hun å bruke oss som "søppelkasse". Hadde ikke bruk for ditt og hadde vi ikke bruk for datt. Nei, sa jeg her er det så fullt fra før av.

Jeg sa ja til mange bøker da. Det var jeg svært glad for.

"De som lever med grenseløse og påtrengende personer lar iblant noen bagateller illustrere den store sammenhengen når de trenger å lufte sin frustrasjon"

Da lønner det seg å forsøke å få med litt mer av den hele sannheten. Man kan ikke forvente støtte over et klageinnlegg over feil type gaver, hvis man ikke tar med noe annet som er galt. Ikke av meg ihvertfall. Jeg er nemlig ikke synsk:)

[PieLill]

"Det øyeblikket broren din får en kone/samboer kommer kanskje moren din til å trekke seg litt tilbake? For det kan jo hende at hun ikke er like glad for hjelpen som broren din"

Nei, hun gjorde ikke det da han var gift, for den dama hadde bein i nesa skal jeg si deg:) Hun hadde reagert på samme måte som en del her inne gjør.

"Og hun gjør ikke slikt hjemme hos deg? Hun begrenser seg til det hun vet du setter pris på?"

Jeg hadde satt pris på det, men hun ser at det ikke behøves.Jeg er selvstendig og det vet hun. Det er nok derfor.

Og så er jo han mann og enslig far stakkars:)

"Det enkelte gnaget er en bagatell, men summen, sluttresultatet er forferdelig vondt og kan gjøre at man ikke kommer stort videre. Gnagsår kan bli så betente at de er livsfarlige. En haug med bagateller"

Jada, jeg forstår. Men feil gave? Nei, det forstår jeg virkelig ikke og kommer aldri til å forstå det.

"Men det finnes personer, svigermødre eller ikke, du bare ikke slipper ut i hagen med spade og hekkesaks om du har en eneste selvstendig mening om hvordan du vil ha det"

Jeg er veldig bevisst på hvordan jeg vil ha ting og min mor gir meg mange meningsløse små pynteting. Men jeg kan da virkelig ikke bli sint for noe sånt. Hun kjøper ikke ting for at jeg skal bli lei meg. Hun gjør det for at jeg skal bli glad, ikke sant?

Nå har jeg riktignok sagt i fra om at det antagelig blir flytting på oss før sommeren og at hun av den grunn ikke må kjøpe pynteting, fordi jeg skal starte på nytt med en helt ny stil. Den var grei den. Jeg ønsket meg sengetøy isteden.

"Tro meg: Selv om en sofapute isolert sett er en bagatell kan den være en del av en sammenheng på størrelse med Gaustatoppen"

Unnskyld, jeg må bare le;o)

Du skulle bare ha visst hvor mye rart jeg har fått av svigermor og min egen mor. Bilde av en malt isbjørn og plastikkblomster til å pynte med, og jeg tok imot med et: Tuuuusen takk såååå fint!

Og da svigermor skulle flytte, forsøkte hun å bruke oss som "søppelkasse". Hadde ikke bruk for ditt og hadde vi ikke bruk for datt. Nei, sa jeg her er det så fullt fra før av.

Jeg sa ja til mange bøker da. Det var jeg svært glad for.

"De som lever med grenseløse og påtrengende personer lar iblant noen bagateller illustrere den store sammenhengen når de trenger å lufte sin frustrasjon"

Da lønner det seg å forsøke å få med litt mer av den hele sannheten. Man kan ikke forvente støtte over et klageinnlegg over feil type gaver, hvis man ikke tar med noe annet som er galt. Ikke av meg ihvertfall. Jeg er nemlig ikke synsk:)

Om en person gir deg noe du har sagt du ikke liker fordi giveren vil oppdra deg til å like det. Om så den samme giveren lager et lurveleven av at du ikke bruker gaven ellevill av entusiasme. Kanskje du også ville blitt litt frustrert. Det behøver ikke være et lurveleven. Noen nøyer seg meg å tydlig vise sin skuffelse over din utakknemlighet.

Det er tanken bak en gave som teller vet du. Og en gave kan være tuftet på mange ufyselig baktanker.

De som har vært nødt til å traske i grenseløse mennesker over tid klarer som regel å forstå betydningen av de små tingene i den store sammenhengen uten at man må bruke et par timer på å forklare. For det tar veldig mye tid å snakke om alle de små dråpene i stedet for bare den som fikk det til å renne over denne gangen.

Virker som du har vært spart for mye.

;-)

mvh

[Gjest Wita]

Om en person gir deg noe du har sagt du ikke liker fordi giveren vil oppdra deg til å like det. Om så den samme giveren lager et lurveleven av at du ikke bruker gaven ellevill av entusiasme. Kanskje du også ville blitt litt frustrert. Det behøver ikke være et lurveleven. Noen nøyer seg meg å tydlig vise sin skuffelse over din utakknemlighet.

Det er tanken bak en gave som teller vet du. Og en gave kan være tuftet på mange ufyselig baktanker.

De som har vært nødt til å traske i grenseløse mennesker over tid klarer som regel å forstå betydningen av de små tingene i den store sammenhengen uten at man må bruke et par timer på å forklare. For det tar veldig mye tid å snakke om alle de små dråpene i stedet for bare den som fikk det til å renne over denne gangen.

Virker som du har vært spart for mye.

;-)

mvh

Jeg har hatt min svigermorkrangel jeg også.Tro meg. En gang skjedde det og da snakket hun ikke til meg på flere måneder.Jeg skjønner den dag i dag ikke hva som utløste det. Det er for meg en gåte.

Menvi ble venner igjen.

Men det gjalt ikke feil gaver. Sånt ER og blir en bagatell for meg.

Det du sier her at noen gir gaver, selv om det har blitt sagt i fra om at man ikke ønsker det, så beskriver du egentlig det jeg vil kalle en psykopat, og det blir selvfølgelig noe helt annet.

Jeg håper og tror at de aller aller fleste svigermødre ikke gir gaver i ond hensikt.

Nå er det ikke slik at jeg ikke støtter noen svigermorinnlegg her altså. Det tror jeg at jeg har gjort mange ganger, men jeg tar sak for sak og svarer etter det.

Jeg leser ikke alt annet som muligens står mellom linjene.

Det finnes vel nemlig vanskelige svigerdøtre også. Man kan ikke skylde på svigermødrene for alt vel?

[PieLill]

Jeg har hatt min svigermorkrangel jeg også.Tro meg. En gang skjedde det og da snakket hun ikke til meg på flere måneder.Jeg skjønner den dag i dag ikke hva som utløste det. Det er for meg en gåte.

Menvi ble venner igjen.

Men det gjalt ikke feil gaver. Sånt ER og blir en bagatell for meg.

Det du sier her at noen gir gaver, selv om det har blitt sagt i fra om at man ikke ønsker det, så beskriver du egentlig det jeg vil kalle en psykopat, og det blir selvfølgelig noe helt annet.

Jeg håper og tror at de aller aller fleste svigermødre ikke gir gaver i ond hensikt.

Nå er det ikke slik at jeg ikke støtter noen svigermorinnlegg her altså. Det tror jeg at jeg har gjort mange ganger, men jeg tar sak for sak og svarer etter det.

Jeg leser ikke alt annet som muligens står mellom linjene.

Det finnes vel nemlig vanskelige svigerdøtre også. Man kan ikke skylde på svigermødrene for alt vel?

For meg handler denne delen av tråden ikke om svigermødre, men om det jeg anser som en lettvindt omgang med begrepet bagateller.

Ville bare forsøke å forklare at det som kan synes bagatellmessig for deg, ikke nødvendigvis er en bagatell for den som lever i et helt sett av bagateller.

Man behøver ikke være fullblods psykopat for å være gavemanipulatrø. Manipulasjon finnes i alle grader og varianter. Den bedrives av svigermødre og svigerfedre, svigersønner, svigerdøtere, barn, barnebarn, venner, fiender. Svært mange typer maktspill og manipulasjon kamufleres bak bagateller og ting det ikke er lov å bry seg om og ta seg nær av, ofte akompangjert av påstanden om den gode hensikt.

Noen mener ikke en gang å manipulere. De er bare så desperate etter anerkjennelse at de ikke takler at deres gave ikke faller i smak. Men det er ikke alltid like lett å gjøre gode miner til slett spill.

Så når noen irrterer seg over romstering med sofaputer og stueplanter, eller fortviler over gaver de er forpliktet til å elske, kan jeg ikke automatisk afeie det som bagateller. Jeg trenger å vite mer før jeg kan si bi eller bu.

mvh

[Gjest Wita]

For meg handler denne delen av tråden ikke om svigermødre, men om det jeg anser som en lettvindt omgang med begrepet bagateller.

Ville bare forsøke å forklare at det som kan synes bagatellmessig for deg, ikke nødvendigvis er en bagatell for den som lever i et helt sett av bagateller.

Man behøver ikke være fullblods psykopat for å være gavemanipulatrø. Manipulasjon finnes i alle grader og varianter. Den bedrives av svigermødre og svigerfedre, svigersønner, svigerdøtere, barn, barnebarn, venner, fiender. Svært mange typer maktspill og manipulasjon kamufleres bak bagateller og ting det ikke er lov å bry seg om og ta seg nær av, ofte akompangjert av påstanden om den gode hensikt.

Noen mener ikke en gang å manipulere. De er bare så desperate etter anerkjennelse at de ikke takler at deres gave ikke faller i smak. Men det er ikke alltid like lett å gjøre gode miner til slett spill.

Så når noen irrterer seg over romstering med sofaputer og stueplanter, eller fortviler over gaver de er forpliktet til å elske, kan jeg ikke automatisk afeie det som bagateller. Jeg trenger å vite mer før jeg kan si bi eller bu.

mvh

Så det du mener er at ordet bagatell ikke burde ha eksistert i det hele tatt?

Det blir veldig psykologisk dette her.

Man må kunne svare det man selv mener, ellers blir det jo helt håpløst å gi noe svar i det hele tatt.

Det er ikke vits i spørre en gang da.

Det er helt åpenbart at noen ting i verden er mer bagatellmessig enn andre ting.

(Et eksempel)

For å sette det litt på spissen, så ER det en bagatell at svigermor retter på soafputen i forhold til krigen i midtøsten, selv om DU føler et større raseri mot svigermor.

Og det er det jeg mener. Kvinner har generelt lettere for å henge seg opp i bagateller.

Når jeg sammenligner meg med mannen min, ser jeg lett at jeg er mye mer detaljertorientert enn han.

Man kan bare ta en sånn ting som å gjenfortelle en historie.

Jeg og min mor er veldig flink på dette. Vi husker alle detaljer av hva som ble sagt og gjort, og gjenforteller det slik det var.

Min far og min mann forteller en kortversjon og ofte blir det feil også

[4barns mor-77]

Nå ble jeg litt rørt. Det er jo slik det skal være.

Ja, ikke sant....?

Ble veldig rørt jeg også. Hadde ikke regnet med riktig så mye oppstyr liksom... Men du verden så godt det er!

Eneste negative kunne kanskje være at både svigermor og svigerfar allerede har ymtet frempå litt ang barnebarn... Men det er vel i og for seg forståelig. Samboeren min er eneste gutten, og dermed eneste muligehten til å føre slektsnavnet videre...

Vi synes kanskje vi har nok med 3 barn på 4,7 og 10 inntil videre da men...

[PieLill]

Så det du mener er at ordet bagatell ikke burde ha eksistert i det hele tatt?

Det blir veldig psykologisk dette her.

Man må kunne svare det man selv mener, ellers blir det jo helt håpløst å gi noe svar i det hele tatt.

Det er ikke vits i spørre en gang da.

Det er helt åpenbart at noen ting i verden er mer bagatellmessig enn andre ting.

(Et eksempel)

For å sette det litt på spissen, så ER det en bagatell at svigermor retter på soafputen i forhold til krigen i midtøsten, selv om DU føler et større raseri mot svigermor.

Og det er det jeg mener. Kvinner har generelt lettere for å henge seg opp i bagateller.

Når jeg sammenligner meg med mannen min, ser jeg lett at jeg er mye mer detaljertorientert enn han.

Man kan bare ta en sånn ting som å gjenfortelle en historie.

Jeg og min mor er veldig flink på dette. Vi husker alle detaljer av hva som ble sagt og gjort, og gjenforteller det slik det var.

Min far og min mann forteller en kortversjon og ofte blir det feil også

Da er vi uenige.

Jeg er ikke med på den nedsettende kommentaren om at kvinner henger seg opp i bagateller mer enn menn. (Å henge seg opp i bagateller forstår jeg som å bry seg om noe man ikke brude brydd seg om.)

Hva som er en bagatell kommer helt an på hvem som definerer vesentlig fra uvesentlig.

Å galant afeie andres problemer som bagateller fordi det ikke er et problem for meg, vil ikke jeg være med på.

Å ha hode for detaljer, er ikke det samme som å være opphengt i bagateller. Man kan jo like godt kalle dem som driter i detaljene for slurvsekker.

Her i huset er mannen min og jeg detaljister på ulike områder. Det fungerer greit fordi fordi vi gjensidig ikke nedvurderer hverandre på disse områdene. Vi bare sørger for at rett person tar seg av det som skal gjøres.

Høye fortauskanter er en bagatell. - Helt til du skal forsere dem i rullestol...

Derfor ønsker jeg å være forsiktig med å på generelt grunnlag definere hva som er bagateller å ikke for andre.

mvh

[Gjest Wita]

Da er vi uenige.

Jeg er ikke med på den nedsettende kommentaren om at kvinner henger seg opp i bagateller mer enn menn. (Å henge seg opp i bagateller forstår jeg som å bry seg om noe man ikke brude brydd seg om.)

Hva som er en bagatell kommer helt an på hvem som definerer vesentlig fra uvesentlig.

Å galant afeie andres problemer som bagateller fordi det ikke er et problem for meg, vil ikke jeg være med på.

Å ha hode for detaljer, er ikke det samme som å være opphengt i bagateller. Man kan jo like godt kalle dem som driter i detaljene for slurvsekker.

Her i huset er mannen min og jeg detaljister på ulike områder. Det fungerer greit fordi fordi vi gjensidig ikke nedvurderer hverandre på disse områdene. Vi bare sørger for at rett person tar seg av det som skal gjøres.

Høye fortauskanter er en bagatell. - Helt til du skal forsere dem i rullestol...

Derfor ønsker jeg å være forsiktig med å på generelt grunnlag definere hva som er bagateller å ikke for andre.

mvh

"Så det du mener er at ordet bagatell ikke burde ha eksistert i det hele tatt?"

[Gjest Wita]

"Så det du mener er at ordet bagatell ikke burde ha eksistert i det hele tatt?"

Det jeg få inntrykk av etter det du har skrevet her er at man skal gi støtte uansett hvor bagatellmessig ting ser ut for andre.

Jeg er ikke enig i det. Hvis noen har lett for å henge seg opp i det jeg vil kalle småting og av den grunn lett kommer i konflikt med folk, synes jeg ikke at hjelper den personen ved å gi et støttende svar. Hva godt skulle komme ut av det?

Jeg husker at jeg fjor skrev et innlegg på Dol i et rasende øyeblikk og jeg satte selvfølgelig pris på alle svarende jeg fikk, men de svarene som hjalp meg mest akkurat da, var de svarene som fikk meg til å se på situasjonen på en litt annen måte.

Akkurat da så jeg svart på alt. Jeg krisemaxisimerte og det hjalp meg veldig å se at alt faktisk ikke var så svart.

Noe av det jeg skrev var ganske bagatellmessig, når man ser det i en litt større sammenheng.

[PieLill]

Det jeg få inntrykk av etter det du har skrevet her er at man skal gi støtte uansett hvor bagatellmessig ting ser ut for andre.

Jeg er ikke enig i det. Hvis noen har lett for å henge seg opp i det jeg vil kalle småting og av den grunn lett kommer i konflikt med folk, synes jeg ikke at hjelper den personen ved å gi et støttende svar. Hva godt skulle komme ut av det?

Jeg husker at jeg fjor skrev et innlegg på Dol i et rasende øyeblikk og jeg satte selvfølgelig pris på alle svarende jeg fikk, men de svarene som hjalp meg mest akkurat da, var de svarene som fikk meg til å se på situasjonen på en litt annen måte.

Akkurat da så jeg svart på alt. Jeg krisemaxisimerte og det hjalp meg veldig å se at alt faktisk ikke var så svart.

Noe av det jeg skrev var ganske bagatellmessig, når man ser det i en litt større sammenheng.

Jo, det finnes bagateller. Og man kan gi støtte til noe man mener ikke er konstruktivt.

Det jeg reagerte på i ditt innlegg var de grove _generaliseringene_.

Jeg synes det er helt feil å på _generelt_ grunnlag hevde at kvinner henger seg mer opp i bagateller enn menn og derfor er det flere svigermorkonflikter. Det gir meg gufne assosiasjoner til den største kvinne-diskrimineringen og

-nedvurderingen som finnes: Å nedvurdere, forakte og rakke ned på det typisk kvinnelige.

Det blir også feil å på _generelt_ grunnlag hevde at noe er en bagatell når det i enkelte sammenhenger er en del av et fjell. Eller at noe bør være en bagatell for andre fordi det er det for meg selv. Den mest konstruktive og oppbyggelige kritikken kommer når man tar utgangspunkt i den andres situasjon, ikke sin egen. Mine bagateller kan være dine trær og omvendt.

Når min svigermor flytter på mine sofaputer er det på sitt verste en bagatell. Hittil har det aldri vært annet enn hyggelig, høflig og svært velkommen hjelp. Men det hindrer meg ikke i å se at i _noen_ situasjoner med andre svigermødre/døtre innvolvert kan det være en del av et uttrykk for en dyp nedvurdering og krenkelse.

mvh

[Gjest Wita]

Jo, det finnes bagateller. Og man kan gi støtte til noe man mener ikke er konstruktivt.

Det jeg reagerte på i ditt innlegg var de grove _generaliseringene_.

Jeg synes det er helt feil å på _generelt_ grunnlag hevde at kvinner henger seg mer opp i bagateller enn menn og derfor er det flere svigermorkonflikter. Det gir meg gufne assosiasjoner til den største kvinne-diskrimineringen og

-nedvurderingen som finnes: Å nedvurdere, forakte og rakke ned på det typisk kvinnelige.

Det blir også feil å på _generelt_ grunnlag hevde at noe er en bagatell når det i enkelte sammenhenger er en del av et fjell. Eller at noe bør være en bagatell for andre fordi det er det for meg selv. Den mest konstruktive og oppbyggelige kritikken kommer når man tar utgangspunkt i den andres situasjon, ikke sin egen. Mine bagateller kan være dine trær og omvendt.

Når min svigermor flytter på mine sofaputer er det på sitt verste en bagatell. Hittil har det aldri vært annet enn hyggelig, høflig og svært velkommen hjelp. Men det hindrer meg ikke i å se at i _noen_ situasjoner med andre svigermødre/døtre innvolvert kan det være en del av et uttrykk for en dyp nedvurdering og krenkelse.

mvh

Jeg gir meg og legger meg helt flat:)

Jeg tenkte nøye gjennom dette etter å ha skrevet forrige innlegg, men da var det noen som gjorde krav på pc`en her.

Når jeg tenker nøye etter så tror jeg at du har helt rett i at det ikke er noen forskjell mellom kjønnene. Vi henger oss bare opp i forskjellige ting.

Når det er sagt, så synes jeg likevel at man kan si: Hør nå her, dette er faktisk bare en bagatell. Det må være lov til å korrigere noen.

Et eksempel:

Når f.eks mannen min blir sint på ungene fordi de åpner enda en Norvegia, før den andre er spist opp, så mener jeg at det må gå an å si i fra - en- gang, isteden for å gnage på samme tingen i det uendelige.

For det - er - en bagatell, samme søren, noe annet går jeg ikke med på

Hvis jeg skulle ødelegge husfreden fordi noen ikke tar ned dolokket etter seg, så vil jeg bli korrigert og det er på sin plass.

Det samme synes jeg gjelder feil type gaver. Da går det an si at: - Hør nå her, dette er faktisk bare en bagatell.

[Gjest Wita]

Jeg gir meg og legger meg helt flat:)

Jeg tenkte nøye gjennom dette etter å ha skrevet forrige innlegg, men da var det noen som gjorde krav på pc`en her.

Når jeg tenker nøye etter så tror jeg at du har helt rett i at det ikke er noen forskjell mellom kjønnene. Vi henger oss bare opp i forskjellige ting.

Når det er sagt, så synes jeg likevel at man kan si: Hør nå her, dette er faktisk bare en bagatell. Det må være lov til å korrigere noen.

Et eksempel:

Når f.eks mannen min blir sint på ungene fordi de åpner enda en Norvegia, før den andre er spist opp, så mener jeg at det må gå an å si i fra - en- gang, isteden for å gnage på samme tingen i det uendelige.

For det - er - en bagatell, samme søren, noe annet går jeg ikke med på

Hvis jeg skulle ødelegge husfreden fordi noen ikke tar ned dolokket etter seg, så vil jeg bli korrigert og det er på sin plass.

Det samme synes jeg gjelder feil type gaver. Da går det an si at: - Hør nå her, dette er faktisk bare en bagatell.

Det var selvfølgelig ikke meningen å diskriminere kvinner. Jeg er kvinne selv.

Men det er et faktum at det virker som det er større problemer mellom svigerdøtre og svigermødre, enn mellom svigersønner og svigermødre/fedre.

Hva det kan det komme av da?

At vi større behov for å markere sjefsrollen på hjemmebane?

[PieLill]

Det var selvfølgelig ikke meningen å diskriminere kvinner. Jeg er kvinne selv.

Men det er et faktum at det virker som det er større problemer mellom svigerdøtre og svigermødre, enn mellom svigersønner og svigermødre/fedre.

Hva det kan det komme av da?

At vi større behov for å markere sjefsrollen på hjemmebane?

Vi er kanskje mer enige i det daglige enn vi er i definisjonene. Jeg har visst vært litt ensidig ivrig.

Jeg har mange ganger bedt mine barn finne noe mer vesentlig å krangle om hvis de er nødt til å krangle. I vår familie er det også en gjensidig sensur og selvsensur i forhold til vesentlig og uvesentlig.

Samtidig har jeg gjort ting viktige for meg selv ene og alene fordi det er viktig for dem jeg lever med. På samme måte har de oppgradert mine verdier på sin egen skala.

Hvordan vi møtes på halvveien avhenger både av hvor viktig det er for den det er viktig for og hva det koster de andre og etterleve prioriteringene. Det er mindre avhengig av hvor _u_viktig det måtte være for noen.

Mange samliv går føyken på bagatelliseringer, på manglende evne/vilje til å se ting med den andres øyne. (Men de kan sikkert ryke på en hinderløype av spissfindige detaljer også.)

I forhold til sine nærmeste er det ofte verre å få sine verdier nedvurdert enn at de ikke blir etterlevd. Det første har mye med å føle seg respektert og verdsatt. Det andre kan handle mye om den praktiske evnen til gjennomføring (forutsatt at det finnes en vilje).

Så om mors/fars henstilling om henholdsvis dolokk og ost blir møtt med en oppriktig vilje til etterlevelse, kan de være ganske fornøyde. Om den derimot møtes med et det-spiller-da-ingen-rolle! er det ikke så merkelig om noen ruster til kamp for sine verdier. Det var ikke mye eller urimelig å be om fra noen av dem.

Å klage på en gave kan være uttrykk for en usmaklig bortskjemthet. Men det _kan_ også være et uttrykk for en frustrasjon over å ikke føle seg sett eller å måtte ta i bruk og spille lykkelig over noe man absolutt ikke liker for å unngå slektstragedie.

Jeg kommer på svært få om noen ting jeg kan kalle for bagateller uavhengig av sammenhengen. Og svært få om noen ting som ikke blir bagateller i visse sammenhenger.

mvh