Legging av 4 mnd gammel baby.

[Kalevala]

Som Glimtipper sier så fint; Tålmodighet

4 måneder er veldig kort tid å ha levd her i verden. Jeg tror at en så liten baby først og fremst lever av melk og nærhet.

Jeg har ammet min gutt i søvn frem til han var ca. ett år. Hver eneste kveld.

Etter det la vi oss sammen med ham og var der til han sovnet. (annenhver kveld - pappaen og jeg).

Da han var ca. 4 år følte vi at det var på tide å venne ham til å sovne alene. Det gikk bra. Det krevde en liten innsats av oss i form av oppmuntring og premier for gjennomførte sovne-alene-kvelder. Det fungerte fint fra første kveld, og vi gjorde dette i to uker (klistremerker og etpar milepel-premier underveis). Siden har han sovnet fint alene i sengen sin.

Dette er min erfaring og min personlige overbevisning om hva som var riktig for oss. Derfor har det heller ikke føltes som noe offer. Hvis vi hadde flere barn, hvis mannen min hadde en helt annen oppfatning eller jeg var helt alene om omsorgen, ville jeg nok måttet lete etter andre måter å gjøre det på.

Vår "metode" trenger ikke å være riktig for dere, men la deg gjerne inspirere )

[Gjest morentilfire]

Det som er lurt med en 4 måneders baby er å gi det så mye 'degging' og 'service' som det ønsker. Dess mer du gir, dess tryggere og roligere blir det. Dess roligere og tryggere det blir, dess tidligere blir det selvstendig og kan stå på egne ben i livet.

Rent konkret ville jeg satt meg godt til rette foran TV, PC, roman,kryssord, ukeblad etc og prøvd å roe ned den lille kroppen. Kan det være kolikk? Det går i så fall over. Kontakt helsesøster hvis

kveldsuroen vedvarer eller du tror noe er i veien.

[jubalong70]

Det høres ut som lillebror hos oss. Han var ganske slitsom å legge i flere måneder.

Det jeg gjorde var å sitt hos ham. Jeg satt ved siden av senga og løste Sudoku! Man kan si jeg har blitt veldig flink på Sudoku...

Så lenge han var så liten syntes ikke jeg det var morsomt å la ham skrike alene. Derfor valgte jeg å sitte inne hos ham. Til tider ønsket jeg meg ørepropper, for han har kraftig stemme.

Men etterhvert så avtok skrikinga når han skulle legge seg på kvelden. Tror han var en 5-6 mnd når jeg flyttet krakken slik at han ikke så meg. Jeg var i nærheten og laget litt lyd slik at han hørte meg, men han så meg ikke hele tiden.

Og så gikk det ikke lang tid før jeg ikke behøvde å sitte der i det hele tatt.

Nå leser vi, gir nattaklem og så vrir han seg for å komme ned i senga! Så synger vi nattasang og så går jeg ut. Han sovner stort sett i løpet av 1-5 minutter.

Så min løsning er at du finner deg noe godt å sitte på, og noe å lese i (eller Sudoku!) og belager deg på å bruke noen kvelder ved sien av barnesenga!

Du kan jo absolutt prøve å ikke være borti henne - eller ta det som første delmål på vei mot en enkel og rolig leggestund

[jubalong70]

Mannen min og jeg krangler om dette. Han syntes at jeg skjemmer henne bort med å sitte så lenge hos henne.

Og jeg er jo tilbøyelig til å være enig.. Vi jo ikke har det slik for alltid, og jeg har jo en følelse av at vi gir henne både gode og dårlige vaner allerede nå.

Det er vanskelig å skjemme bort så små barn! Hun har jo bare levd i ca 18 uker enda - det er ikke lenge!!! Og før det, tenk hvordan hun hadde det da, da!!! Lunt og godt og varmt inne i mammas mage.

[jubalong70]

Kom på det at i den alderen hadde mine fått koseklut. Jeg har brukt en helt vanlig gasklut til kos. Den har jeg lagt tett inntil barnets hode/ansikt og barnet har etterhvert virkelig kost med denne kluten.

Kanskje noe å prøve?

[Gjest propell1]

I kveld var jeg sikker på at hun ikke var sulten eller hadde våt bleie.

Da ingenting hjalp, så begynte jeg å gå ut og lot henne skrike noen minutter før jeg gikk inn igjen til henne. Da trørste jeg og holdt henne på hodet, og så at "nå skal lille snuppa sove".

Slik gikk jeg ut og inn et par ganger, og til slutt så sovnet hun når jeg kom inn og gav henne sutten og sa at hun skulle sove.

Dette er vel ikke akkurat Feber-metoden, men litt lot jeg henne skrike.... Har ikke noen sans for å gjøre henne utrygg heller, men jeg var inne hos henne ganske ofte.

Nå er det enelig fred i heimen, men jeg er jo ganske sliten.

Sukk - får håpe at det gradvis blir bedre mens hun blir elder.

Jeg har lest igjennom alle svarene her og ser at det er ganske stor enighet om å ikke la barna skrike.

Men det du beskrev nå; å la henne gråte litt alene og så gå inn og trøste, det har fungert veldig fint her hos oss. Snuppa er nå 3 1/2 mnd og nå legger jeg henne og så sutrer hun litt i alt fra noen sekunder til max 5 min før hun sovner. Jeg ser selv at hun er en trygg og glad liten jente og har ikke tatt skade av å gråte noen minutter her og der alene.

Da hun var helt nyfødt sovnet hun på puppen og jeg bare la henne over i sengen sin. Etterhvert som hun ble større endte jeg opp med å sitte ved siden av henne i 1-2 timer, spesielt på natten, for å få henne til å sove igjen. Jeg ble veldig frustrert og sliten. Da vi begynte å legge henne i våken tilstand gråt hun men jeg gikk ut og inn av rommet med gjevne mellomrom til hun sovnet. Jeg hadde litt vondt av henne da hun gråt, men når jeg nå ser henne sovne omtrent i det jeg lukker døra til soverommet så vet jeg at hun har det helt fint. Jeg legger henne også rett ned etter amming om natten og da faller hun til ro med en gang uten et knirk. I dag morges våknet jeg av at hun lå og pludret med seg selv og da jeg kikket over kanten på sengen strålte hun som en sol!

Jeg er helt enig i at man ikke kan skjemme bort et så lite barn, de trenger masse nærhet. Men de kan få dårlige vaner, det er noe helt annet. Du kjenner barnet ditt best selv så lag rutiner deretter, som både du, jenta og mannen din kan leve med.

Ønsker dere masse lykke til med sovingen, og stol på din egen sunne fornuft og magefølelse. )

[fuji1365380447]

Det høres ut som lillebror hos oss. Han var ganske slitsom å legge i flere måneder.

Det jeg gjorde var å sitt hos ham. Jeg satt ved siden av senga og løste Sudoku! Man kan si jeg har blitt veldig flink på Sudoku...

Så lenge han var så liten syntes ikke jeg det var morsomt å la ham skrike alene. Derfor valgte jeg å sitte inne hos ham. Til tider ønsket jeg meg ørepropper, for han har kraftig stemme.

Men etterhvert så avtok skrikinga når han skulle legge seg på kvelden. Tror han var en 5-6 mnd når jeg flyttet krakken slik at han ikke så meg. Jeg var i nærheten og laget litt lyd slik at han hørte meg, men han så meg ikke hele tiden.

Og så gikk det ikke lang tid før jeg ikke behøvde å sitte der i det hele tatt.

Nå leser vi, gir nattaklem og så vrir han seg for å komme ned i senga! Så synger vi nattasang og så går jeg ut. Han sovner stort sett i løpet av 1-5 minutter.

Så min løsning er at du finner deg noe godt å sitte på, og noe å lese i (eller Sudoku!) og belager deg på å bruke noen kvelder ved sien av barnesenga!

Du kan jo absolutt prøve å ikke være borti henne - eller ta det som første delmål på vei mot en enkel og rolig leggestund

Jeg tror nok at den løsningen ligger nærme det jeg føler er riktig for meg.

Jeg skal forsøke å sitte der inne uten å konstant holde henne på hodet, og så skal jeg gi henne en kosklut som lukter litt mamma.

Jeg går med en koseklut under genseren i dag, så den skal ta til seg min lukt.

Jeg ser at mange har har tatt meg til inntekt for "skrikemetoden" - og det vil jeg bare si at jeg ikke er noen tilhenger av. Men når det ikke hjalp på skrikinga at jeg satt der inne, og jeg hadde bestemt meg for å ikke ta henne opp, så var det en løsning å gå inn og ut en stund.

Jeg vil på ingen måte amme henne i søvn, eller ligge inntil henne til hun sovner. For meg blir det galt. Men jeg vil heller ikke at hun skal være utrygg.

Frem til nå så har hun sovnet fint i sin egen seng, så dette er noe nytt. Får bare prøve meg frem om hvor gensene går.

[fuji1365380447]

Det som er lurt med en 4 måneders baby er å gi det så mye 'degging' og 'service' som det ønsker. Dess mer du gir, dess tryggere og roligere blir det. Dess roligere og tryggere det blir, dess tidligere blir det selvstendig og kan stå på egne ben i livet.

Rent konkret ville jeg satt meg godt til rette foran TV, PC, roman,kryssord, ukeblad etc og prøvd å roe ned den lille kroppen. Kan det være kolikk? Det går i så fall over. Kontakt helsesøster hvis

kveldsuroen vedvarer eller du tror noe er i veien.

Det er ikke kolikk, og jeg er sikker på at hun ikke har vondt. Men hun har vondt for å finne den dype søvnen alene.

Jeg tror ditt råd om å sitte der, uten å nødvendigvis holde på henne er bra. Skal prøve det, sammen med en god koseklut som lukter mamma.

[jubalong70]

Jeg tror nok at den løsningen ligger nærme det jeg føler er riktig for meg.

Jeg skal forsøke å sitte der inne uten å konstant holde henne på hodet, og så skal jeg gi henne en kosklut som lukter litt mamma.

Jeg går med en koseklut under genseren i dag, så den skal ta til seg min lukt.

Jeg ser at mange har har tatt meg til inntekt for "skrikemetoden" - og det vil jeg bare si at jeg ikke er noen tilhenger av. Men når det ikke hjalp på skrikinga at jeg satt der inne, og jeg hadde bestemt meg for å ikke ta henne opp, så var det en løsning å gå inn og ut en stund.

Jeg vil på ingen måte amme henne i søvn, eller ligge inntil henne til hun sovner. For meg blir det galt. Men jeg vil heller ikke at hun skal være utrygg.

Frem til nå så har hun sovnet fint i sin egen seng, så dette er noe nytt. Får bare prøve meg frem om hvor gensene går.

For meg har det heller ikke vært noe alternativ å amme barna i søvn eller venne dem til å sovne med meg liggende ved siden av. Klart det er koselig - når man har mulighet. Men får man flere barn nytter det ikke. Og skal man plutselig noe en kveld har man store problemer. Ris til egen bak kaller jeg slikt!

Jeg skjønner deg med det at du gikk litt til og fra. Men jeg mener likevel at det kan være greit å faktisk være der hele tiden når hun er så liten.

Jeg er faktisk tilhenger av en Ferber-light metode, og har brukt det på begge de yngste barna mine. (Storesøster har bare vært en drøm med legging fra hun var 2,5 mnd.)

Jeg synes den metoden har fungert kjempebra. Men jeg har tilpasset den litt til å passe hjertet mitt

Og jeg har aldri begynt før barna har vært ca 7 mnd gamle.

Lurt det med å gå med kosekluten under klærne dine i dag. Da blir det jo ekstra kos med den kluten!

Håper dere vil se en endring i løpet av en ukes tid. Men vær forberedt på å bruke en stund på soverommet i tiden fremover.

Jeg tror du vil tjene på det på sikt ved at barnet både blir trygt, og at det lærer seg til å sovne selv!

Og det blir jo "to ting på en gang"

[Gjest mij]

Jeg tror nok at den løsningen ligger nærme det jeg føler er riktig for meg.

Jeg skal forsøke å sitte der inne uten å konstant holde henne på hodet, og så skal jeg gi henne en kosklut som lukter litt mamma.

Jeg går med en koseklut under genseren i dag, så den skal ta til seg min lukt.

Jeg ser at mange har har tatt meg til inntekt for "skrikemetoden" - og det vil jeg bare si at jeg ikke er noen tilhenger av. Men når det ikke hjalp på skrikinga at jeg satt der inne, og jeg hadde bestemt meg for å ikke ta henne opp, så var det en løsning å gå inn og ut en stund.

Jeg vil på ingen måte amme henne i søvn, eller ligge inntil henne til hun sovner. For meg blir det galt. Men jeg vil heller ikke at hun skal være utrygg.

Frem til nå så har hun sovnet fint i sin egen seng, så dette er noe nytt. Får bare prøve meg frem om hvor gensene går.

Jeg er på linje med det du skriver her - kort sagt være inne hos babyen når den skriker, men ikke nødvendigvis kose på hele tiden. Og ikke ta opp. Da bekrefter du på en måte at ungen har grunn til å ville opp..

[Sofline]

Da søskenbarna mine var små, brukte tanta mi en metode som fungerte fint og som jeg selv vil bruke når (hvis....) jeg blir mamma.

Når barnet skulle sove, ble h*n lagt i seng og sagt godnat, og så satt det en i rommet så barnet visste det var noen der. Det ble ikke dikket eller snakket. Barnet ville dermed ikke føle seg forlatt, men samtidig fikk man sagt fra at nå var det sovetid og ikke tid for oppmerksomhet.