Gå til innhold

Henvisning til sykehus pga dårlig vektøkning...


Anbefalte innlegg

Lillemor var god og rund ved fødsel (49cm 3568g). Ved ca 4 mnd alder har hun fått en annen kropssfasong og er blitt mye nettere enn hun var.

Har aldri bekymret meg for vekten, hun er blid og kvikk og hun virker heller ikke mager på noen måte.

Var¨på forsinket 6 mnd kontroll (dagen før hun fylte 7 mnd). Hun er nå 66 cm og veier 6980g, dvs hun hadde bare gått opp 100 g den siste mnd. Vi kom til en ung, hyggelig lege som desverre virket veldig usikker. Han undersøkte henne, hun var ennå ikke veid og målt. Han sa bare at hun virket veldig fin i kroppen og at vekten så ok ut og at hun skulle veies når vi var ferdige hos han.

Da hun hadde gått så dårlig opp ga "legesekretæren"beskjed til legen. Jeg sa at jeg ville ha time hos helsesøster som avtalt etter forrige gang vi var hos henne hvis tuppa ikke la særlig på seg.

I det legen kom ut sa han at han hadde skrevet henvisning. Jeg trodde han mente til helsesøster, men han sa det var til barneavdelingen på ullevål!! Jeg smilte og sa at det kunne da ikke være nødvendig, men han insisterte fordi han mente han "måtte". jeg smilte av det hele og reiste hjem med min friske lille jente.

Da jeg kom hjem kjente jeg at jeg ble litt provosert og følte meg usikker på hva som egentlig var blirr sagt. Jeg ringte til helsesøster og fortalte hva legen hadde sagt og at jeg mente han hadde overreagert kraftig. Samboeren min var liten og tynn da han var baby akkurat som datteren vår. Vi kunne da ikke bli sendt rett til sykehuset før vi hadde snakket med hs og fått litt tips.

Helsesøster la seg helt flat og beklaget og håpet jeg ikke var blitt bekymret. Hun sa det ikke var vanlig prosedyre og at legen ikke var barnelege, og hun lovte å konfromtere han med episoden.

Jeg blir provosert som mor. At det går an å hause sånn opp pga denne vekta når ungen er frisk som en fisk! Blir litt skremt av fagpersonal som ikke vet hvordan en skal oppføre seg i møte med ganske nybakte foreldre. Så at sekretæren reagerte når legen kom ut på venteværelse i det jeg skulle gå og bare ga beskjeden om at vi måtte på sykehuset med henne.

Har nesten lyst til å skrive inn historien som et leserinnlegg et eller annet sted. Makan til mas og styr!!

Fortsetter under...

Jenta mi har fulgt omtrent akkurat samme kurve som din. Hun var nesten 4 kg og 49 cm ved fødselen, men ble etterhvert liten og spretten og ikke særlig lubben.

Jeg har aldri hørt noe som helst om at det skulle være noe galt med henne, hun bare slekter på foreldrene sine ;-)

Han legen var sikkert redd for å ikke gjøre en grundig nok jobb. Forhåpentligvis har han lært noe av episoden også.

(jentungen min er forøvrig nå nesten 5 år, 13 kg og under en meter. Fremdeles liten og spinkel og frisk som en fisk)

Minsten la ikke på seg mer enn noen få gram på tre-fire mnd når hun kom i 7 mnds-alderen. Hun var frisk som en fisk!

Jeg må innrømme at jeg var en smule bekymra en stund, også fordi helsesøster begynte å ymte frampå om mulig cøliaki e.l... Grunnen til vektstansen var nok bare at hun begynte å krabbe og ble veldig aktiv på den tiden. Nå er hun 2 år gammel, litt lita for alderen men med vekt som står i forhold til høyden.

Jenta vår la på seg en del mindre enn din på samme alder. Vi var på sykehuset og der mente de at tarmtottene ikke var skikkelig utviklet.

Etterhvert la hun mer på seg og selv om hun er liten ennå, er hun ikke mager på noe vis.

Jeg kan være enig i at ting ble hauset litt vel mye opp. Men jeg synes du skal se det fra den uerfarne legen sin side.

Det er mye bedre å sjekke en gang for mye enn en gang for lite.

Uerfarne leger (som uerfarne alt mulig annet rart) gjør gjerne ting litt ekstra grundig.

Jeg er selvfølgelig helt enig i at så lenge barnet er friskt behøver man uhyre sjelden å bekymre seg for liten vektøkning. Men prøv å se det positive i dette :)

Er virkelig ikke bekymret og lillemor har helt lik kroppsfasong som faren så det er genetisk :) Synes virkelig at mange helsesøstere maser om denne vektøkningen og at det skaper unødvendig bekymring for mange foreldre. Jeg jobber selv med barn og jobber mye med kommunikasjon.

Jeg er absolutt ikke fjern for ideen om å utrede barnet hvis noe er galt med kroppens inntak av næring el. DET jeg REAGERTE på var måten ting ble sagt og gjort på. Jeg ble tatt tak i på vei ut og legen forklarte ingenting. Dessuten må det vel være naturlig å snakke med helsesøster først og kartlegge matvaner osv. Lillemor vil helst bo med puppen i munn og det er hun blitt for stor til :)

Annonse

Er virkelig ikke bekymret og lillemor har helt lik kroppsfasong som faren så det er genetisk :) Synes virkelig at mange helsesøstere maser om denne vektøkningen og at det skaper unødvendig bekymring for mange foreldre. Jeg jobber selv med barn og jobber mye med kommunikasjon.

Jeg er absolutt ikke fjern for ideen om å utrede barnet hvis noe er galt med kroppens inntak av næring el. DET jeg REAGERTE på var måten ting ble sagt og gjort på. Jeg ble tatt tak i på vei ut og legen forklarte ingenting. Dessuten må det vel være naturlig å snakke med helsesøster først og kartlegge matvaner osv. Lillemor vil helst bo med puppen i munn og det er hun blitt for stor til :)

Jeg hadde en rimelig lik opplevelse der helsesøster henviste oss til lege på grunn av oppfølging etter ørebetennelse, men da vi kom til legen ville han bare diskutere vektøkning og mente det var utelukkende derfor vi var der. Helsesøster hadde ikke nevnt noe om det.

Ble ikke henvist til sykehuset, det er jo ren overkill, men det ble tatt en serie blodprøver (ca 1 time med å VRI bloddråper ut av veslas finger) for å finne ut hvorfor min friske og energiske 1,5-åring ikke hadde lagt på seg mer.

Resultatene var helt normale, og konklusjonen var at hun hadde funnet sin egen kurve, og det var plutselig helt normalt for den alderen.

Der også ble jeg fullstendig sjokkert over måten det ble gjort på.

Ikke for å skremme eller komme med fjerndiagnoser.

Men jeg kjenner til tilfeller der barna har sluttet å legge på seg og det har vist seg å være canser. Sett i det lyset synes jeg det er riktig av en uerfaren lege, som rett og slett ikke er sikker, å henvise videre.

100 ganger heller en overhenvisning enn slurv.

Ting kunne sikkert rent praktisk være gjort på andre måter. Men jeg ser først og fremst en lege som forsøker å gjøre en skikkelig jobb og som kan endre syn når nye opplysninger kommer til.

Hvis det skulle være noe som trenger videre oppfølging, er det jo faktisk viktigere at dere ble henvist enn måten det ble gjort på.

Du kjenner barnet og tjukke slekta og har helt sikkert rett i at det er falsk alarm. Likevel er det riktig av legen å henvise om lege fra sitt ståsted ikke kan utelukke at det trenger videre oppfølging.

Ang. de eksemplene jeg nevnete med canser. Det gikk bra med barna. Mye pga leger som reagerte raskt å nærmest jagde dem til sykehus.

mvh

Bedre med en sjekk for mye enn for lite, men en lege bør være litt forsiktig med hvordan ting blir gjort. Foreldre er nå slik at man "hauser" seg opp for det minste.

Lilletuppa vår hadde en helt annen vekt en din ved 6 mnd, hun var da 13 kg, men det var hun fremdeles da hun var 1 år (hadde lagt på seg 100 g). Nå er hun 1,8år og 13,5kg (må legge til at hun er veldig høy for alderen også).

Frisk som en fisk og det har aldri vært spørsmål ang. vekta. Det er vanlig at den står forholdsvis stille når barnet begynner å bli aktivt.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...