kle på og av yttertøy

[Melissa]

Mine to på 2 og 4 år kler på seg det aller meste selv - ihvertfall om de ikke er i trassehumør ;-). Hun på 2 trenger hjelp til knapper, glidelås og strikk under skoene på dressen da...

[Gjest også en mamma]

Med såpass store barn så kan man jo begynne å forvente at de greier å kle på seg selv. Men mine (som er litt yngre enn dine) "vimser" likevel så mye at jeg deler hele "prosjektet" opp i smådeler. Og så utsteder jeg korte "kommandoer".

F.eks.: "Gå og puss tenner." "På med jakke og lue". osv. Altså ikke mer enn maks to ting å huske av gangen for barna. Det fungerer greit hos oss, og jeg ser at de begynner å bli flinkere til selv å skjønne at neste steg er "på med støvler". :-)

[Mamta]

Vi har dessverre hatt samme problemet. De to tullene på 4 og 7 tøyser og tuller bare hvis de skal kle seg samtidig. Hun på 7 somler mest uansett, så henne sender vi ned for å kle seg en stund før de andre. Ellers gjelder det å holde dem adskilt, la dem kle på seg i to ulike rom eller "avdelinger" hvis man har muligheten til det. Klærne til 4åringen finner jeg frem og legger klar til henne, da kler hun seg som regel fort og greit. 10åringen ordner seg sjøl på ca. 5 sek, så han får bare sitte til de andre er klare.

[Angelica :o)]

Jeg jobber på småbarnsavdeling. Her kler så og si alle barna på seg selv. Vi hjelper selvsagt til.

Noen av barna kan man si at nå må du kle deg, og de gjør det. Andre må man sitte med og motivere masse, andre trenger ro og fred rundt seg (blir veldig lett distrahert).

Kanskje barna dine blir stresset av at du fyker rundt og skal bli ferdig? Dine er jo noe eldre enn hva jeg er vant til, men et annet tips er at de kan kle seg en og en feks

[PieLill]

Hvis de begge kan klare å kle seg selv og det er kun vilje det står på, så ville jeg ha advart dem om at det skal ta en viss tid og dermed drar dere voksne og baby avsted på tur uten barna.

Hvis dere begynner å rygge med bilen utav gårdsplassen pleier de fleste barn bli helt fra seg og det er lærepenge nok.

De fleste barn pleier å ta hintet og huske det til senere anledning.

Man skal ikke true med ting man ikke kan gjennomføre.

Å true med å dra fra barna er generelt en dårlig idé.

Det man derimot kan gjøre er at en av foreldrene blir hjemme med dem mens de går glipp av all morroa. Man får planlegge en dag det lar seg gjennomføre og statuere et eksempel.

Så får man huske på at even til å konsentrere seg og holde fokus på det man skal gjøre ikke nødvendigvis matcher den gode evnen til å utføre det man skal rent praktisk.

For mange barn er det mye vanskeligere å holde fokus enn å kneppe en jakke.

mvh

[jubalong70]

andre ting jeg ber de om å gjøre er null problem.

eldstejenta elsker å moppe gulv for eksempel og jeg nekter henne ikke!!

femåringen klarer å ta til seg to beskjeder av gangen, f.eks. om morgenen hender det jeg ber henne kle på klær og rydde rommet. ikke noe problem.

men hun på 5 er så vimsete og distraherer i tillegg hun eldste med vitsing og tøysing at de bruker så lang tid. altså, alene klarer de det meste, men verre er det når de skal gjøre det sammen.

når jeg er alene går det ganske greit, for jeg sender de ned et kvarter før vi skal dra. de får beskjed om å gå ut og vente når de er ferdig påkledd.

men når pappa er hjemme virker det som om de oppfører seg annerledes, for da er det mye mer tøys og tull.

samt at det som regel er mer for meg å huske på når vi skal ut alle sammen (jeg må nemlig hjelpe han med å huske diverse ting også *sukk*).

så, hvis jeg glemmer å sende de ned 15 min før vi skal ut, blir det bare tull og tøys og mye kjefting fra far om at de ikke er klare..

far er så enig så enig i alt jeg foreslår, men bidrar ikke med noe hvis ikke jeg sier ifra.

litt slitsomt at jeg må si til han at han skal si til jentene at de skal begynne å kle på seg. da kan jeg jo like godt gjøre det selv!! (men skjønner jo at jeg hjelper han til å få en vane som kan være til god hjelp når han er alene med jentene)

Hmmmm, så dette er i bunn og grunn et problem mellom deg og faren? At han ikke husker på ting og at du må minne ham på det?

Da er mitt beste tips å ikke minne ham på noe som helst. Snakk sammen kvelden før om hvem som skal gjøre hva. Og så lar du ham styre med sitt. Han vil lære av det som ikke fungerer (jeg snakker av erfaring)

[Gjest kan det hjelpe hos dere?]

Man skal ikke true med ting man ikke kan gjennomføre.

Å true med å dra fra barna er generelt en dårlig idé.

Det man derimot kan gjøre er at en av foreldrene blir hjemme med dem mens de går glipp av all morroa. Man får planlegge en dag det lar seg gjennomføre og statuere et eksempel.

Så får man huske på at even til å konsentrere seg og holde fokus på det man skal gjøre ikke nødvendigvis matcher den gode evnen til å utføre det man skal rent praktisk.

For mange barn er det mye vanskeligere å holde fokus enn å kneppe en jakke.

mvh

Poenget her er jo at det ikke trengs å gjennomføres fordi barna reagerer med en gang!

Og når et barn kun er trassig og ikke vil kle på seg og alt annet er prøvd så funker dette ihvertfall.

Og hvorfor skulle det være en så dårlig ide?

[PieLill]

Poenget her er jo at det ikke trengs å gjennomføres fordi barna reagerer med en gang!

Og når et barn kun er trassig og ikke vil kle på seg og alt annet er prøvd så funker dette ihvertfall.

Og hvorfor skulle det være en så dårlig ide?

Jeg synes å true med å gjøre noe som er fullstendig uforsvarlig ikke holder mål.

Om barna derimot iblant er alene hjemme, er det greit. Men da ville jeg kjørt og ferdig med det.

Barna er ganske kjappe til å gjennomskue tomme trusler og finne ut at du aldri kjører mer enn et par meter.

Det er slett ikke sikkert det holder å gjøre det bare en gang.

mvh

[Liliaceae]

Jeg synes å true med å gjøre noe som er fullstendig uforsvarlig ikke holder mål.

Om barna derimot iblant er alene hjemme, er det greit. Men da ville jeg kjørt og ferdig med det.

Barna er ganske kjappe til å gjennomskue tomme trusler og finne ut at du aldri kjører mer enn et par meter.

Det er slett ikke sikkert det holder å gjøre det bare en gang.

mvh

enig i det der.

vil aldri falle meg inn å reise fra barna, det har vi heller aldri tid til (dvs å kjøre tilbake for å hente dem igjen)

barna er slett ikke trassige altså. de vil så gjerne, men femåringen er bare så vimsete at hun skravler og bruker lang tid til å gjøre det hun skal.

f.eks. kan hun ta på seg vottene først, fordi hun er så opptatt med å prate. så oppdager hun det, og må le av seg selv ganske lenge, før hun må starte helt forfra igjen. det er rett og slett vanskelig å konsentrere seg når hun og storesøsteren er nede i hallen samtidig og skal kle på seg!

vi har det ikke trangt, tvert i mot, god plass, slik at de behøver ikke å stå "oppå hverandre" i påkledningssituasjonen.

er jo egentlig ikke så voldsomt stort problem da, men jeg er ute etter noen triks som kan få femåringen til å klare å fokusere bedre.

det er jo ikke så lang tid til skolestart, og da får hun ikke mulighet til å kle på seg selv i eget rom (slik hun nå for lov til iblant i bhg.)

[Liliaceae]

Gi ham helt konkrete oppgaver. Han må gjøre klar de to eldste f.eks. Når du og babyen er ferdig så setter du deg ned og venter til de andre er ferdige. Hver gang - helt til han fatter poenget. Det er ikke _dine_ barn, de er _deres_ barn og han må rett og slett ta ansvar i hverdagen han også.

takk, er så enig i det der.

skal prøve å få til mer konkrete oppgaver heretter.

han må nok ha det inn med teskje, ja..!

[PieLill]

enig i det der.

vil aldri falle meg inn å reise fra barna, det har vi heller aldri tid til (dvs å kjøre tilbake for å hente dem igjen)

barna er slett ikke trassige altså. de vil så gjerne, men femåringen er bare så vimsete at hun skravler og bruker lang tid til å gjøre det hun skal.

f.eks. kan hun ta på seg vottene først, fordi hun er så opptatt med å prate. så oppdager hun det, og må le av seg selv ganske lenge, før hun må starte helt forfra igjen. det er rett og slett vanskelig å konsentrere seg når hun og storesøsteren er nede i hallen samtidig og skal kle på seg!

vi har det ikke trangt, tvert i mot, god plass, slik at de behøver ikke å stå "oppå hverandre" i påkledningssituasjonen.

er jo egentlig ikke så voldsomt stort problem da, men jeg er ute etter noen triks som kan få femåringen til å klare å fokusere bedre.

det er jo ikke så lang tid til skolestart, og da får hun ikke mulighet til å kle på seg selv i eget rom (slik hun nå for lov til iblant i bhg.)

Man får vel bare forsøke å holde seg nær nok til å spore dem på hver gang de sporer av.

;-) sukk...

Heldigvis er førsteklasse-lærere godt forberedt på å bruke tid på praktiske ting i starten.

mvh

[waxo]

Jeg reiste fra mine to snupper i fjor, de var 6 og 9 år.

De var så ufattelig trege om morgenen, og til slutt orket jeg ikke mer mas.

Jeg reiste og leverte lillemann i barnehagen. Da jeg kom hjem var de klare, men jeg gadd ikke kjøre de til skolen.

Dagen etter ble det heller ingen melding med til skolen, de måtte selv fortelle frøken hvorfor de var borte dagen før. Det sved og etter det har vi ikke hatt noen problemer :-)

Hilsen

[Ulrikke]

Jeg synes å true med å gjøre noe som er fullstendig uforsvarlig ikke holder mål.

Om barna derimot iblant er alene hjemme, er det greit. Men da ville jeg kjørt og ferdig med det.

Barna er ganske kjappe til å gjennomskue tomme trusler og finne ut at du aldri kjører mer enn et par meter.

Det er slett ikke sikkert det holder å gjøre det bare en gang.

mvh

Vi truet ikke, men vi sa et par ganger i forkant at "om du ikke blir klar til vi skal dra, så må vi dra uten deg for at ikke alle skal komme for sent".

Og etter et par ganger, så dro vi da, alle de andre, mens hun ble igjen alene (i et kvarter eller noe sånt).

Men hun har så klart vært alene i korte perioder før, man reiser ikke fra en unge som aldri har vært alene hjemme.

[Lillemus]

Vi truet ikke, men vi sa et par ganger i forkant at "om du ikke blir klar til vi skal dra, så må vi dra uten deg for at ikke alle skal komme for sent".

Og etter et par ganger, så dro vi da, alle de andre, mens hun ble igjen alene (i et kvarter eller noe sånt).

Men hun har så klart vært alene i korte perioder før, man reiser ikke fra en unge som aldri har vært alene hjemme.

Snuppa mi hadde tørnet helt hysterisk om jeg hadde gått fra henne sånn, så det kunne jeg rett og slett ikke gjort.

[Ulrikke]

Snuppa mi hadde tørnet helt hysterisk om jeg hadde gått fra henne sånn, så det kunne jeg rett og slett ikke gjort.

Man gjør det selvfølgelig ikke da heller....

Denne snuppa er mer sånn... "oi... ups....hmmm..... hva gjør jeg nå?? oi, den sokken satt litt skeivt... oi, den lyspæra har gått.... hmmm... kanskje jeg skal ta på den andre sokken.... hmmm, jeg er visst alene her, hvorfor det? å ja fillern, jeg var ikke klar, de dro fra meg ja.... hmmm, hvordan skal jeg komme meg på skolen da? oi, der var hunden, koser litt med henne jeg...."¨

Og sånn går nu dagan...

Men det var effektivt altså - hun måtte i tillegg forklare læreren sin selv hvorfor hun kom for seint (jeg var med henne til døra i klasserommet).

[Ulrikke]

Snuppa mi hadde tørnet helt hysterisk om jeg hadde gått fra henne sånn, så det kunne jeg rett og slett ikke gjort.

I går skulle hun og broren på dansing, forresten - bare for å vise litt av mentaliteten...

Pappa'n og jeg skulle på foreldresamtale i barnehagen for minstesnuppa, så vi ga beskjed i bilen om at vi sannsynligvis kom til å være der når de var ferdige, men om vi IKKE var der, så måtte de sitte på den og den benken og ikke gå noe sted til vi kom.

Pappa: "Fikk alle med seg det?"

Bror: "ja, vi skal vente der på dere hvis dere ikke er der".

Snuppa: "ja".

laaaaaaaaaang pause.......

Snuppa: "men jeg kommer til å glemme det, for jeg har blitt så glemsk i det siste, skjønner du pappa".

*dån*