Må barn døpes eller ha navndag ?

[løvinne71]

Som flere allerede har sagt, så er det selvfølgelig frivillig fra DERES side om dere vil døpe barnet eller ikke.

Men husk at dere samtidig tar et valg på barnets vegne som h*n må forholde seg til senere!

Da tenker jeg først og fremst på konfirmasjonen. For såvidt jeg vet, (hvis dette ikke er endret på,) så er det et krav at man er døpt for å få lov til å konfirmere seg i kirken!

En venninne av meg var ikke døpt som barn fordi foreldrene tilhørte pinsemenigheten (som praktiserer voksendåp.) Hun måtte defor døpes som 14 åring for å få lov til å stå til konfirmasjon sammen med oss andre.

Som du sikkert kan tenke deg, var ikke dette særlig artig for henne i den alderen. Men hun hadde tross alt hatt en kristen oppdragelse og tok dette mere naturlig enn en som har et fjernere forhold til religion.

Og det som betydde mest for henne var å få gå til konfirmasjon, og å feire dagen sin sammen med "alle oss andre"

I dag er det jo mere vanlig å konfirmere seg borgelig. Men jeg tror trenden vil gå litt i bølgedaler, og at mange velger det som er for tiden er "vanligst" blant kameratene.

Det vil det jo være synd om deres valg begrenser hva barnet kan gjøre senere. Om h*n er døpt kristelig kan h*n likevel velge en borgelig konfirmasjon. Men jeg tror det er vanskeligere å gjøre omvendt..

[Ulrikke]

Om det blir dåp så blir jeg nok med i kirken, men jeg kommer ikke til å følge opp til alteret. Det blir alt for "hyklerisk" for meg.

Men jeg kan gå i kirken, jeg gjør det ved andre anledninger som dåp, bryllup og konfirmasjon også.

Det forstår jeg godt!

Jeg valgte å være med opp fordi sambo ville det, fordi "alle" mente at det ville se rart ut om jeg ikke var der, og for å ikke støte mine "svigerbesteforeldre".

I ettertid vet jeg hvor feil det føltes, og jeg hadde nok stått mer på mitt og blitt sittende ved en evt. neste gang.

[2469]

Som flere allerede har sagt, så er det selvfølgelig frivillig fra DERES side om dere vil døpe barnet eller ikke.

Men husk at dere samtidig tar et valg på barnets vegne som h*n må forholde seg til senere!

Da tenker jeg først og fremst på konfirmasjonen. For såvidt jeg vet, (hvis dette ikke er endret på,) så er det et krav at man er døpt for å få lov til å konfirmere seg i kirken!

En venninne av meg var ikke døpt som barn fordi foreldrene tilhørte pinsemenigheten (som praktiserer voksendåp.) Hun måtte defor døpes som 14 åring for å få lov til å stå til konfirmasjon sammen med oss andre.

Som du sikkert kan tenke deg, var ikke dette særlig artig for henne i den alderen. Men hun hadde tross alt hatt en kristen oppdragelse og tok dette mere naturlig enn en som har et fjernere forhold til religion.

Og det som betydde mest for henne var å få gå til konfirmasjon, og å feire dagen sin sammen med "alle oss andre"

I dag er det jo mere vanlig å konfirmere seg borgelig. Men jeg tror trenden vil gå litt i bølgedaler, og at mange velger det som er for tiden er "vanligst" blant kameratene.

Det vil det jo være synd om deres valg begrenser hva barnet kan gjøre senere. Om h*n er døpt kristelig kan h*n likevel velge en borgelig konfirmasjon. Men jeg tror det er vanskeligere å gjøre omvendt..

Det er ganske stor forskjell på den gang vi ble konfirmert og i dag. I dag er statistikken over udøpte barn mye høyrere, og det å evt. gjennomføre en voksendåp som 14 åring vil bli mye mer vanlig så det ser jeg ikke på som noe problem når den tid kommer.

[PieLill]

De fleste folkeslag og kulturer har alltid hatt feiringer og seremonier ved livets begynnelse og slutt, ved overgang fra barn til voksen og når folk bestemmer seg for å leve sammen.

Jeg syns det blir veldig enkelt å omtale disse markeringene som "liksom" greier. Jeg har respekt for både kirkelige, islamske, humanistiske og andre handlinger, så fremt de utøves fordi de som er en del av det mener det. Det som er trasig er at kirka har et nestenmonopol på mye her i Norge. DET har jeg ikke respekt for. Humanistiske seremonier er et godt alternativ for de som vil ha konfesjonsfrie markeringer.

Kirka har ikke (nesten)monopol på noen sermonier. Det står en hver fritt å velge sine sermonimestere ved alle livets begivenheter.

At folk synes det er greit å benytte kirka som sermonimester selv om de ikke deler kirkens tro, er en annen sak. Kirken er flinkt på sermonier og høytid. Lokalene er ikke så borte vekke de heller.

Selv har jeg lite sans for å bruke kirken, eller hvem som helst andre som sermonimester om det ikke er et minimum av sammenfall i tro.

mvh

[2469]

Det forstår jeg godt!

Jeg valgte å være med opp fordi sambo ville det, fordi "alle" mente at det ville se rart ut om jeg ikke var der, og for å ikke støte mine "svigerbesteforeldre".

I ettertid vet jeg hvor feil det føltes, og jeg hadde nok stått mer på mitt og blitt sittende ved en evt. neste gang.

Tror nok "alle" hos oss vet hvorfor jeg i såfall ikke blir med opp.

Vi fikk noen negative reaksjoner på at vi skulle gifte oss Humanetisk også, men da sermonien var over, var "alle" enige om at dette var et av de fineste bryllups sermoniene de noen gang hadde vært i. Og de snakker stadig om det fortsatt.

Svigerfar måtte til og med reise seg to ganger under middagen og tale litt, for inntrykkene under sermonien hadde vært så fine og sterke at han fikk litt å tenke på..... :-)

[snø]

Om du døper barnet så har du valgt for barnet. Skal barnet ha et fritt valg så er det litt vanskelig med dåp som barn. Da må det i så fall AKTIVT foreta sitt valg.

Det med å velge for barnet kan jo ses begge veier, alt slik som ene eller annen skrev i tråden mht venninnen som måtte døpe seg for å stå komfirmasjon.

Vi definerer oss ikke selv som kristne, enkelt og greit fordi vi ikke tror, men barna våre er døpt. For meg er det en del av den kulturen jeg er vokst opp med. Vi giftet oss også i kirken. Vet at noen synes det blir feil, hyklerisk osv, men det bryr jeg meg i grunnen ikke så mye om. Og storesøster på 6 år sier selv at hun er kristen og tror på Jesus. Og det er et valg hun selv skal få ta, uten innblanding fra oss. For meg er det ikke noen krise om hun vokser opp som kristen. At jeg ikke klarer å tro betyr ikke at jeg ser ned på dem som gjør det. Jeg har mange venner som er personlig kristne, til og med ei som er prest.

Nå fikk vi nettopp brev om 6-års boka fra kirken, og det blir opp til 6-åringen om vi skal hente den eller ei.

Så jeg er en ikke-troende som døper barna mine, og er så hyklerisk at jeg ikke ser noe problem med det. Så får barna selv finne ut om _de_ tror eller ikke. Som sagt sier storesøster at hun tror på Jesus og Gud, og det selv om hun vet at mamma og pappa ikke gjør det. Men hun tror ikke lengre på tannfeen - jeg var ærlig når hun spurte meg om den også ;o)

[libra]

Som flere allerede har sagt, så er det selvfølgelig frivillig fra DERES side om dere vil døpe barnet eller ikke.

Men husk at dere samtidig tar et valg på barnets vegne som h*n må forholde seg til senere!

Da tenker jeg først og fremst på konfirmasjonen. For såvidt jeg vet, (hvis dette ikke er endret på,) så er det et krav at man er døpt for å få lov til å konfirmere seg i kirken!

En venninne av meg var ikke døpt som barn fordi foreldrene tilhørte pinsemenigheten (som praktiserer voksendåp.) Hun måtte defor døpes som 14 åring for å få lov til å stå til konfirmasjon sammen med oss andre.

Som du sikkert kan tenke deg, var ikke dette særlig artig for henne i den alderen. Men hun hadde tross alt hatt en kristen oppdragelse og tok dette mere naturlig enn en som har et fjernere forhold til religion.

Og det som betydde mest for henne var å få gå til konfirmasjon, og å feire dagen sin sammen med "alle oss andre"

I dag er det jo mere vanlig å konfirmere seg borgelig. Men jeg tror trenden vil gå litt i bølgedaler, og at mange velger det som er for tiden er "vanligst" blant kameratene.

Det vil det jo være synd om deres valg begrenser hva barnet kan gjøre senere. Om h*n er døpt kristelig kan h*n likevel velge en borgelig konfirmasjon. Men jeg tror det er vanskeligere å gjøre omvendt..

Det er slett ikke uvanlig at ungdommer som ikke er døpt som barn døpes like i forkant av konfirmasjon. Flere av klassekameratene til jenta mi skal døpe seg snart fordi de skal konfirmeres neste vår, og jeg har ikke hørt at noen syns det er spesielt pinlig.

Hvis de er så usikre og engstelige at de ikke takler en dåp bør de kanskje ikke utsette seg for en konfirmasjon heller...

[PieLill]

Som flere allerede har sagt, så er det selvfølgelig frivillig fra DERES side om dere vil døpe barnet eller ikke.

Men husk at dere samtidig tar et valg på barnets vegne som h*n må forholde seg til senere!

Da tenker jeg først og fremst på konfirmasjonen. For såvidt jeg vet, (hvis dette ikke er endret på,) så er det et krav at man er døpt for å få lov til å konfirmere seg i kirken!

En venninne av meg var ikke døpt som barn fordi foreldrene tilhørte pinsemenigheten (som praktiserer voksendåp.) Hun måtte defor døpes som 14 åring for å få lov til å stå til konfirmasjon sammen med oss andre.

Som du sikkert kan tenke deg, var ikke dette særlig artig for henne i den alderen. Men hun hadde tross alt hatt en kristen oppdragelse og tok dette mere naturlig enn en som har et fjernere forhold til religion.

Og det som betydde mest for henne var å få gå til konfirmasjon, og å feire dagen sin sammen med "alle oss andre"

I dag er det jo mere vanlig å konfirmere seg borgelig. Men jeg tror trenden vil gå litt i bølgedaler, og at mange velger det som er for tiden er "vanligst" blant kameratene.

Det vil det jo være synd om deres valg begrenser hva barnet kan gjøre senere. Om h*n er døpt kristelig kan h*n likevel velge en borgelig konfirmasjon. Men jeg tror det er vanskeligere å gjøre omvendt..

Konfirmasjon er faktisk å konfirmere=bekrefte dåpshandlingen. At man vil tilhøre den kristne tro. Dåpen er faktisk den eneste "standard" ytre handlingen som beskrives i bibelen som et tegn på at man vil tilhøre / gå over til den kristne tro.

Så om man ikke er døpt er det faktsik ingen ting å konfirmere. Om man ikke bryr seg mer om konfirmasjonen enn at det er en plage å bli døpt, bør man kanskje droppe hele greiene. (Det er ingen ting i veien for å bli døpt i en tom kirke.)

mvh

[løvinne71]

Det er ganske stor forskjell på den gang vi ble konfirmert og i dag. I dag er statistikken over udøpte barn mye høyrere, og det å evt. gjennomføre en voksendåp som 14 åring vil bli mye mer vanlig så det ser jeg ikke på som noe problem når den tid kommer.

Ja, det er sant at tidene har forandret seg siden jeg/vi ble konfirmert.

Men til gjengjeld er det da også hele 15 år til barnet ditt skal konfirmeres!

Så mye kan skje innen den tid også...

[libra]

Klart du kan droppe det!

Denne navnedags greia som humanetisk forbund har kommet på er jo bare en etterligning av kirkens handlinger, bare uten innhold. På den måten kan "konfirmantene" dra inn masse penger og "dåpsbarna"/foreldrene får arrangere fest og få gaver.

jeg har respekt for de som velger å ikke konfirmere/døpe seg i det heletatt. Ikke velg denne liksomgreia.

Kom igjen folkens, skyyt i vei!!!

Du syns det er greit at unger døpes over en lav sko i kirka av foreldre som ikke er mer religiøse enn en vott - og at 14-15-åringer som er enda mindre religiøse står der som uskyldige engler for å håve inn penger.

Men at HEF har et tilbud som gjør at man kan feire overgangene i livet (som de fleste kulturer har) uten å måtte lyve på seg en gudstro det er forkastelig?

Du mener altså at de som konfirmerer seg for å få gaver - det store flertallet av konfirmantene - skal lyve på seg ei gudstro i samme slengen for å være verdige konfirmanter?

[PieLill]

Om du døper barnet så har du valgt for barnet. Skal barnet ha et fritt valg så er det litt vanskelig med dåp som barn. Da må det i så fall AKTIVT foreta sitt valg.

Hva man enn gjør velger man for barnet, enten man velger inn eller velger bort. Det er jobben vår som foreldre.

Etter som barna blir større blir det jobben vår å lære dem å velge selv. Så blir det jobben vår å tillate dem å gjøre feil og/eller velge annerledes enn det vi ville valgt. Det er først når barna blir så store at de kan/bør velge selv i en sak at det blir galt av oss å velge for dem.

Det finnes valg på livssynsområdet som er nøytrale.

mvh

[libra]

Konfirmasjon er faktisk å konfirmere=bekrefte dåpshandlingen. At man vil tilhøre den kristne tro. Dåpen er faktisk den eneste "standard" ytre handlingen som beskrives i bibelen som et tegn på at man vil tilhøre / gå over til den kristne tro.

Så om man ikke er døpt er det faktsik ingen ting å konfirmere. Om man ikke bryr seg mer om konfirmasjonen enn at det er en plage å bli døpt, bør man kanskje droppe hele greiene. (Det er ingen ting i veien for å bli døpt i en tom kirke.)

mvh

Statskirka har ikke monopol på ordet konfirmere.

Ordet betyr bekreftelse - og man kan da bekrefte noe uten å være døpt. Jeg har da enda ikke kjøpt en flybillett på nettet uten å måtte bekrefte (confirm) at jeg virkelig vil ha den - uten å måtte vise dåpsattest.

[Glimtipper]

Som flere allerede har sagt, så er det selvfølgelig frivillig fra DERES side om dere vil døpe barnet eller ikke.

Men husk at dere samtidig tar et valg på barnets vegne som h*n må forholde seg til senere!

Da tenker jeg først og fremst på konfirmasjonen. For såvidt jeg vet, (hvis dette ikke er endret på,) så er det et krav at man er døpt for å få lov til å konfirmere seg i kirken!

En venninne av meg var ikke døpt som barn fordi foreldrene tilhørte pinsemenigheten (som praktiserer voksendåp.) Hun måtte defor døpes som 14 åring for å få lov til å stå til konfirmasjon sammen med oss andre.

Som du sikkert kan tenke deg, var ikke dette særlig artig for henne i den alderen. Men hun hadde tross alt hatt en kristen oppdragelse og tok dette mere naturlig enn en som har et fjernere forhold til religion.

Og det som betydde mest for henne var å få gå til konfirmasjon, og å feire dagen sin sammen med "alle oss andre"

I dag er det jo mere vanlig å konfirmere seg borgelig. Men jeg tror trenden vil gå litt i bølgedaler, og at mange velger det som er for tiden er "vanligst" blant kameratene.

Det vil det jo være synd om deres valg begrenser hva barnet kan gjøre senere. Om h*n er døpt kristelig kan h*n likevel velge en borgelig konfirmasjon. Men jeg tror det er vanskeligere å gjøre omvendt..

Om ungen min ikke tror mer på kristendommen enn at han ikke orker å døpe seg før han blir konfirmert, så kan han like godt la det være.

Hvis jeg ikke oppdrar han bedre enn at han tar et valg om konfirmasjon basert på tro, ikke hva alle andre gjør, så kommer jeg til å skamme meg.

[Glimtipper]

Klart du kan droppe det!

Denne navnedags greia som humanetisk forbund har kommet på er jo bare en etterligning av kirkens handlinger, bare uten innhold. På den måten kan "konfirmantene" dra inn masse penger og "dåpsbarna"/foreldrene får arrangere fest og få gaver.

jeg har respekt for de som velger å ikke konfirmere/døpe seg i det heletatt. Ikke velg denne liksomgreia.

Kom igjen folkens, skyyt i vei!!!

Alle får gjøre som de selv ønsker og om de trives med sermonier, så er jo Human-Etisk forbund et greit alternativ.

Men personlig får jeg ingen mening ut av det. Jeg er ikke konfirmert og barnet mitt er hverken døpt eller hatt feiring av navnedag.

[filiokus81]

Du må ikke ha noen markering nei.

Nå har ikke jeg lest de andre svarene du har fått, men jeg ville bare fortelle at vi hadde navnefest i regi av Human-Etisk Forbund for storesøster i fjor, og det var en kjempefin markering syns jeg!

Du kan jo forhøre deg med forbundet i din by om hvordan de pleier å gjøre det?

[PieLill]

Statskirka har ikke monopol på ordet konfirmere.

Ordet betyr bekreftelse - og man kan da bekrefte noe uten å være døpt. Jeg har da enda ikke kjøpt en flybillett på nettet uten å måtte bekrefte (confirm) at jeg virkelig vil ha den - uten å måtte vise dåpsattest.

Kjære vene.

Konfirmasjonshandlingen i statskirken handler i utgangspunktet om å konfirmere _dåpshandlingen_, ikke flybiletter. Derav ordet konfirmasjon. (Engelsk confirm.)

Selvsagt må ordet få brukes i andre sammenhenger der det er relevant. Men det verken forsterker eller foringer hva begrepet er i statskirkesammenheng. Hva man ellers måtte finne på å konfirmere/bekrefte her i livet er da fullstendig irrelevant i denne sammenhengen.

Så når man snakker om konfirmasjonen som ungdommer er med på i kirken handler det altså om å konfirmere at man på selvstendig grunnlag slutter seg til den dåpshandlingen foreldrene fikk gjort før man selv kunne velge.

Hvis du skal konfirmere flybiletter, må det eksistere biletter å konfirmere. Skal du konfirmere en dåpshandling, må det eksistere en dåpshandling å konfirmere. En dåpshandling innebærer å tilkjennegi at man er tilsluttet den kristne tro. Vil du ikke være døpt, blir det jo meningsløst å konfirmere seg i kirken.

Da får man la det være eller finne seg en annen sermoni.

mvh

[løvinne71]

Konfirmasjon er faktisk å konfirmere=bekrefte dåpshandlingen. At man vil tilhøre den kristne tro. Dåpen er faktisk den eneste "standard" ytre handlingen som beskrives i bibelen som et tegn på at man vil tilhøre / gå over til den kristne tro.

Så om man ikke er døpt er det faktsik ingen ting å konfirmere. Om man ikke bryr seg mer om konfirmasjonen enn at det er en plage å bli døpt, bør man kanskje droppe hele greiene. (Det er ingen ting i veien for å bli døpt i en tom kirke.)

mvh

"Så om man ikke er døpt er det faktsik ingen ting å konfirmere,"

- Nei, nettopp! Men det å bli døpt som barn er et valg man ikke har hatt muligheten til å ta selv.

"Om man ikke bryr seg mer om konfirmasjonen enn at det er en plage å bli døpt, bør man kanskje droppe hele greiene"

- Nå tror jeg faktisk det er de færreste 14-15 åringer som konfirmerer seg på grunnlag av at de ønsker å bekrefte sin tilhørighet til kirken!

Konfirmasjonen er for de fleste en anledning til å få gaver og penger og for å ha en fest med familien.

"(Det er ingen ting i veien for å bli døpt i en tom kirke.)"

Nei det er det kanskje ikke. Særlig ikke hvis man er flere om det. Men mange tenåringer vil kanskje oppfatte dette som litt pinlig siden det vanligvis er babyer som blir døpt.

Spørsmålet er da om de gjør dette med glede, eller fordi de "MÅ" for å kunne ha sin konfirmasjonsfest.

Tror ikke jeg tar helt feil når jeg tipper at de fleste gjør det av sistnevnte årsak..

[PieLill]

Om ungen min ikke tror mer på kristendommen enn at han ikke orker å døpe seg før han blir konfirmert, så kan han like godt la det være.

Hvis jeg ikke oppdrar han bedre enn at han tar et valg om konfirmasjon basert på tro, ikke hva alle andre gjør, så kommer jeg til å skamme meg.

Den støtter jeg. Stå på!

;-)

mvh

[løvinne71]

Om ungen min ikke tror mer på kristendommen enn at han ikke orker å døpe seg før han blir konfirmert, så kan han like godt la det være.

Hvis jeg ikke oppdrar han bedre enn at han tar et valg om konfirmasjon basert på tro, ikke hva alle andre gjør, så kommer jeg til å skamme meg.

"Hvis jeg ikke oppdrar han bedre enn at han tar et valg om konfirmasjon basert på tro, ikke hva alle andre gjør, så kommer jeg til å skamme meg."

Ja, da er jo spørsmålet om han har latt seg påvirke mest av deg, eller av kameratflokken.

Tror de færreste 14-åringer har tatt et modent standpunkt til tro/ikke tro.

Så da er det nok mange foreldre som burde skamme seg fordi 14-åringen velger "feil" etter å ha vært utsatt for ytre påvirkning...

[PieLill]

"Så om man ikke er døpt er det faktsik ingen ting å konfirmere,"

- Nei, nettopp! Men det å bli døpt som barn er et valg man ikke har hatt muligheten til å ta selv.

"Om man ikke bryr seg mer om konfirmasjonen enn at det er en plage å bli døpt, bør man kanskje droppe hele greiene"

- Nå tror jeg faktisk det er de færreste 14-15 åringer som konfirmerer seg på grunnlag av at de ønsker å bekrefte sin tilhørighet til kirken!

Konfirmasjonen er for de fleste en anledning til å få gaver og penger og for å ha en fest med familien.

"(Det er ingen ting i veien for å bli døpt i en tom kirke.)"

Nei det er det kanskje ikke. Særlig ikke hvis man er flere om det. Men mange tenåringer vil kanskje oppfatte dette som litt pinlig siden det vanligvis er babyer som blir døpt.

Spørsmålet er da om de gjør dette med glede, eller fordi de "MÅ" for å kunne ha sin konfirmasjonsfest.

Tror ikke jeg tar helt feil når jeg tipper at de fleste gjør det av sistnevnte årsak..

Men hvis de gjøre det for fest og presanger og synes det er for mye forlangt at de skal døpe seg, har jeg absolutt null sympati. Å ikke ville døpe seg er det samme som å ikke ville erkjenne kirkens tro. Mine barn ville ikke fått lov til å konfirmere seg i kirken på et så ynkelig grunnlag.

Da kan de i det minste ta seg bryet med å finne seg en annen sermonimester. Det får være grenser for feighet og hykleri.

Dåp eller ikke.

mvh