Må barn døpes eller ha navndag ?

[PieLill]

"Hvis jeg ikke oppdrar han bedre enn at han tar et valg om konfirmasjon basert på tro, ikke hva alle andre gjør, så kommer jeg til å skamme meg."

Ja, da er jo spørsmålet om han har latt seg påvirke mest av deg, eller av kameratflokken.

Tror de færreste 14-åringer har tatt et modent standpunkt til tro/ikke tro.

Så da er det nok mange foreldre som burde skamme seg fordi 14-åringen velger "feil" etter å ha vært utsatt for ytre påvirkning...

Det handler ikke om å ha en ferdigsydd tro eller ikke tro. Det handler om å hykle på seg en tro man bryr seg katta om for å oppnå noen fordeler.

Der burde man kunne stille krav til 14-15åringer.

mvh

[Glimtipper]

"Hvis jeg ikke oppdrar han bedre enn at han tar et valg om konfirmasjon basert på tro, ikke hva alle andre gjør, så kommer jeg til å skamme meg."

Ja, da er jo spørsmålet om han har latt seg påvirke mest av deg, eller av kameratflokken.

Tror de færreste 14-åringer har tatt et modent standpunkt til tro/ikke tro.

Så da er det nok mange foreldre som burde skamme seg fordi 14-åringen velger "feil" etter å ha vært utsatt for ytre påvirkning...

Jeg tok en gjennomtenkt avgjørelse om det som 14-åring og det har jeg all tro på at min sønn også vil klare.

Om andre foreldre ønsker å skamme seg eller ikke, må jo bli opp til de selv. Men for meg virker det som om de ikke har diskutert dette i særlig grad med tenåringen sin, om de konfirmerer seg kun fordi alle andre gjør det.

[DarkPink]

Om ungen min ikke tror mer på kristendommen enn at han ikke orker å døpe seg før han blir konfirmert, så kan han like godt la det være.

Hvis jeg ikke oppdrar han bedre enn at han tar et valg om konfirmasjon basert på tro, ikke hva alle andre gjør, så kommer jeg til å skamme meg.

Jeg konfirmerte meg i kirken fordi min mor sa at hun ikke ville stelle i stand særlig feiring hvis jeg valgte noe annet enn kristen konfirmasjon.

Er blitt litt mer moden enn den gang (og henne!), men det er likevel en alder der man er fryktelig påvirket av andre.

[Glimtipper]

Men hvis de gjøre det for fest og presanger og synes det er for mye forlangt at de skal døpe seg, har jeg absolutt null sympati. Å ikke ville døpe seg er det samme som å ikke ville erkjenne kirkens tro. Mine barn ville ikke fått lov til å konfirmere seg i kirken på et så ynkelig grunnlag.

Da kan de i det minste ta seg bryet med å finne seg en annen sermonimester. Det får være grenser for feighet og hykleri.

Dåp eller ikke.

mvh

"Men hvis de gjøre det for fest og presanger og synes det er for mye forlangt at de skal døpe seg, har jeg absolutt null sympati."

Helt enig.

[Glimtipper]

Jeg konfirmerte meg i kirken fordi min mor sa at hun ikke ville stelle i stand særlig feiring hvis jeg valgte noe annet enn kristen konfirmasjon.

Er blitt litt mer moden enn den gang (og henne!), men det er likevel en alder der man er fryktelig påvirket av andre.

Da hadde du ikke en fornuftig forelder å ha en dialog om tro med. Det vil min sønn ha.

Og uansett hva han velger, så vil jeg støtte han og feire han om han ønsker det.

Selv valgte jeg ingen feiring overhodet, da jeg ikke ønsket noen sermoni.

[løvinne71]

Men hvis de gjøre det for fest og presanger og synes det er for mye forlangt at de skal døpe seg, har jeg absolutt null sympati. Å ikke ville døpe seg er det samme som å ikke ville erkjenne kirkens tro. Mine barn ville ikke fått lov til å konfirmere seg i kirken på et så ynkelig grunnlag.

Da kan de i det minste ta seg bryet med å finne seg en annen sermonimester. Det får være grenser for feighet og hykleri.

Dåp eller ikke.

mvh

Men nå er det jo ikke akkurat standard prosedyre at barna skal måtte velge sin egen dåp!

Dette valget er det jo foreldrene som skal ta på barnas vegne.

Og hvis man vil at ungen skal erkjenne kirkens tro for å "fortjene" konfirmasjonen, så tar man vel den kirkelige delen såpass høytidelig at man vel burde døpt barnet i utgangspunktet??

Ellers virker det litt selvmotsigende, mener nå jeg...

[løvinne71]

Det handler ikke om å ha en ferdigsydd tro eller ikke tro. Det handler om å hykle på seg en tro man bryr seg katta om for å oppnå noen fordeler.

Der burde man kunne stille krav til 14-15åringer.

mvh

Javel.

Og hvordan skal så 14-15 åringen "bevise" at h*n virkelig konfirmerer seg på rette grunnlag, og ikke "hykler"?

[Glimtipper]

Men nå er det jo ikke akkurat standard prosedyre at barna skal måtte velge sin egen dåp!

Dette valget er det jo foreldrene som skal ta på barnas vegne.

Og hvis man vil at ungen skal erkjenne kirkens tro for å "fortjene" konfirmasjonen, så tar man vel den kirkelige delen såpass høytidelig at man vel burde døpt barnet i utgangspunktet??

Ellers virker det litt selvmotsigende, mener nå jeg...

Nå er det ikke slik at bare fordi noe er vanlig, så er det riktig.

Og jeg er ikke kristen, men jeg respekterer kirken og andre trossamfunn så mye at jeg ikke bruker de for å få til en fest for tenåringen min.

[PieLill]

Men nå er det jo ikke akkurat standard prosedyre at barna skal måtte velge sin egen dåp!

Dette valget er det jo foreldrene som skal ta på barnas vegne.

Og hvis man vil at ungen skal erkjenne kirkens tro for å "fortjene" konfirmasjonen, så tar man vel den kirkelige delen såpass høytidelig at man vel burde døpt barnet i utgangspunktet??

Ellers virker det litt selvmotsigende, mener nå jeg...

Dåpen står på foreldrenes regning.

Konfirmasjonen må ungdommen stå for selv.

Dette handler ikke om hvor vidt man som forelder er enig i kirkens tro, men om man vil akseptere at barna skal oppføre seg som superhyklere.

Skal mine barn få konfirmere seg eller noe tilsvarende må de stå for det de gjør og ikke bevisst hykle, hvor de enn gjør det. Om de siden velger et annet livssyn er helt greit så lenge de er _oppriktige_ i gjerningsøyeblikket.

mvh

[PieLill]

Javel.

Og hvordan skal så 14-15 åringen "bevise" at h*n virkelig konfirmerer seg på rette grunnlag, og ikke "hykler"?

Om en ungdom vil konfirmere seg, men ikke vil døpe seg om h*n ikke allerede er døpt, har h*n bevist at h*n hykler. Da har de de ingen ting med å konfirmere seg i kirken.

mvh

[libra]

Kjære vene.

Konfirmasjonshandlingen i statskirken handler i utgangspunktet om å konfirmere _dåpshandlingen_, ikke flybiletter. Derav ordet konfirmasjon. (Engelsk confirm.)

Selvsagt må ordet få brukes i andre sammenhenger der det er relevant. Men det verken forsterker eller foringer hva begrepet er i statskirkesammenheng. Hva man ellers måtte finne på å konfirmere/bekrefte her i livet er da fullstendig irrelevant i denne sammenhengen.

Så når man snakker om konfirmasjonen som ungdommer er med på i kirken handler det altså om å konfirmere at man på selvstendig grunnlag slutter seg til den dåpshandlingen foreldrene fikk gjort før man selv kunne velge.

Hvis du skal konfirmere flybiletter, må det eksistere biletter å konfirmere. Skal du konfirmere en dåpshandling, må det eksistere en dåpshandling å konfirmere. En dåpshandling innebærer å tilkjennegi at man er tilsluttet den kristne tro. Vil du ikke være døpt, blir det jo meningsløst å konfirmere seg i kirken.

Da får man la det være eller finne seg en annen sermoni.

mvh

Nå har HeF sin konfirmasjon aldri utgitt seg for å være en bekreftelse av noen form for dåp. Det er en bekreftelse av at barn er i ferd med å bli voksne, og overgangsriter finnes i de fleste samfunn. Det er også en bekreftelse på at de har gjennomgått et kurs som leder fram mot seremonien. HeF har dessuten i mange år hatt et annet navn på konfirmasjonen, men siden 'alle' andre enn de HeFs medlemmer og tillitsvalgte har kalt seremonien for konfirmasjon ble det til slutt endret. Så det er altså alle dere utenom forbundet som har gitt seremonien navn.

Hvorfor er det så forferdelig at ungdommer velger å gjennomgå et kurs med tema som omhandler samfunn, etikk og moral og som avsluttes med en seremoni?

Hvorfor er det greit at ungdommer på samme alder gjennomgår en seremoni der det for mange ligger en løgn i forhold til livssyn i bunnen?

Overgangsriter eksisterte i vårt samfunn lenge før kristendommen kom til landet.

[hidi]

Om ungen min ikke tror mer på kristendommen enn at han ikke orker å døpe seg før han blir konfirmert, så kan han like godt la det være.

Hvis jeg ikke oppdrar han bedre enn at han tar et valg om konfirmasjon basert på tro, ikke hva alle andre gjør, så kommer jeg til å skamme meg.

Er 100 prosent enig med deg! Godt formulert som vanlig...!

[hidi]

Men nå er det jo ikke akkurat standard prosedyre at barna skal måtte velge sin egen dåp!

Dette valget er det jo foreldrene som skal ta på barnas vegne.

Og hvis man vil at ungen skal erkjenne kirkens tro for å "fortjene" konfirmasjonen, så tar man vel den kirkelige delen såpass høytidelig at man vel burde døpt barnet i utgangspunktet??

Ellers virker det litt selvmotsigende, mener nå jeg...

Jeg tror på voksendåp ikke barnedåp!

[Patsi]

Klart du kan droppe det!

Denne navnedags greia som humanetisk forbund har kommet på er jo bare en etterligning av kirkens handlinger, bare uten innhold. På den måten kan "konfirmantene" dra inn masse penger og "dåpsbarna"/foreldrene får arrangere fest og få gaver.

jeg har respekt for de som velger å ikke konfirmere/døpe seg i det heletatt. Ikke velg denne liksomgreia.

Kom igjen folkens, skyyt i vei!!!

Helt enig!

[løvinne71]

Nå er det ikke slik at bare fordi noe er vanlig, så er det riktig.

Og jeg er ikke kristen, men jeg respekterer kirken og andre trossamfunn så mye at jeg ikke bruker de for å få til en fest for tenåringen min.

Hva som er rett og galt, blir en helt annen diskusjon...

Men når det gjelder begrepene som diskuteres her, nemlig dåp og konfirmasjon i kirkelig sammenheng, så ligger det jo i historien hva som er bakgrunnen og rekkefølgen for disse.

Dåpen skal være innlemmelsen av et nytt menneske i guds rike. Og den skal skje så tidlig som mulig i barnets liv for å sikre barnet en plass i Guds rike.

(Av den grunn ble jo syke nyfødte døpt snarest mulig etter fødselen, så de ikke skulle dø som "udøpte")

Litt avsporing, men poenget er at hensikten med dåpen er at den finner sted på et langt tidligere tidspunkt enn når barnet kan velge selv.

Foreldrene hadde ansvaret for å sikre barnets plass i himmelen ved å ta valget på barnets vegne frem til barnet er istand til å velge selv.

Nemlig ved konfirmasjonen.

[Mrs. Wallace]

Som flere allerede har sagt, så er det selvfølgelig frivillig fra DERES side om dere vil døpe barnet eller ikke.

Men husk at dere samtidig tar et valg på barnets vegne som h*n må forholde seg til senere!

Da tenker jeg først og fremst på konfirmasjonen. For såvidt jeg vet, (hvis dette ikke er endret på,) så er det et krav at man er døpt for å få lov til å konfirmere seg i kirken!

En venninne av meg var ikke døpt som barn fordi foreldrene tilhørte pinsemenigheten (som praktiserer voksendåp.) Hun måtte defor døpes som 14 åring for å få lov til å stå til konfirmasjon sammen med oss andre.

Som du sikkert kan tenke deg, var ikke dette særlig artig for henne i den alderen. Men hun hadde tross alt hatt en kristen oppdragelse og tok dette mere naturlig enn en som har et fjernere forhold til religion.

Og det som betydde mest for henne var å få gå til konfirmasjon, og å feire dagen sin sammen med "alle oss andre"

I dag er det jo mere vanlig å konfirmere seg borgelig. Men jeg tror trenden vil gå litt i bølgedaler, og at mange velger det som er for tiden er "vanligst" blant kameratene.

Det vil det jo være synd om deres valg begrenser hva barnet kan gjøre senere. Om h*n er døpt kristelig kan h*n likevel velge en borgelig konfirmasjon. Men jeg tror det er vanskeligere å gjøre omvendt..

Hvert eneste år er det flere ungdommer som døper seg for å kunne konfirmeres her vi bor. Det er helt uproblematisk og i ferd med å bli ganske vanlig, ettersom det er flere som unnlater å døpe barna.

De trenger ikke døpes under en vanlig gudstjeneste, det kan ordnes i en egen, enkel seremoni.

Om ungdommene er gamle nok til å ta valget om konfirmasjon, er de også gamle nok til å velge å døpes. Er det for vanskelig, stikker det kanskje ikke så dypt allikevel?

[Glimtipper]

Hva som er rett og galt, blir en helt annen diskusjon...

Men når det gjelder begrepene som diskuteres her, nemlig dåp og konfirmasjon i kirkelig sammenheng, så ligger det jo i historien hva som er bakgrunnen og rekkefølgen for disse.

Dåpen skal være innlemmelsen av et nytt menneske i guds rike. Og den skal skje så tidlig som mulig i barnets liv for å sikre barnet en plass i Guds rike.

(Av den grunn ble jo syke nyfødte døpt snarest mulig etter fødselen, så de ikke skulle dø som "udøpte")

Litt avsporing, men poenget er at hensikten med dåpen er at den finner sted på et langt tidligere tidspunkt enn når barnet kan velge selv.

Foreldrene hadde ansvaret for å sikre barnets plass i himmelen ved å ta valget på barnets vegne frem til barnet er istand til å velge selv.

Nemlig ved konfirmasjonen.

Og når man som forelder ikke tror på dette, så er det helt naturlig å la være å døpe barnet. Jeg respekterer kirken såpass at jeg ikke bruker de for å feire barnet mitt uten å føle tilhørighet til den kristne religionen.

Dermed får han selv velge om han ønsker å bli døpt og så konfirmert, og jeg håper han vil respektere religionen like mye som meg.

Jeg har aldri kritisert de som er kristne og velger å døpe barnet sitt.

[kakki1365380609]

Om ungen min ikke tror mer på kristendommen enn at han ikke orker å døpe seg før han blir konfirmert, så kan han like godt la det være.

Hvis jeg ikke oppdrar han bedre enn at han tar et valg om konfirmasjon basert på tro, ikke hva alle andre gjør, så kommer jeg til å skamme meg.

Skriver under her jeg ) Helt enig.

[løvinne71]

Om en ungdom vil konfirmere seg, men ikke vil døpe seg om h*n ikke allerede er døpt, har h*n bevist at h*n hykler. Da har de de ingen ting med å konfirmere seg i kirken.

mvh

Så hva med alle de som ER døpt som barn, men allikevel konfirmerer seg pga gaver og penger??

De er vel også hyklere?

Forskjellen er bare at de ikke må bevise noe ved å ta stilling til dåpsspørsmålet.

Så hvordan skal man "avsløre" disse da??

[PieLill]

Nå har HeF sin konfirmasjon aldri utgitt seg for å være en bekreftelse av noen form for dåp. Det er en bekreftelse av at barn er i ferd med å bli voksne, og overgangsriter finnes i de fleste samfunn. Det er også en bekreftelse på at de har gjennomgått et kurs som leder fram mot seremonien. HeF har dessuten i mange år hatt et annet navn på konfirmasjonen, men siden 'alle' andre enn de HeFs medlemmer og tillitsvalgte har kalt seremonien for konfirmasjon ble det til slutt endret. Så det er altså alle dere utenom forbundet som har gitt seremonien navn.

Hvorfor er det så forferdelig at ungdommer velger å gjennomgå et kurs med tema som omhandler samfunn, etikk og moral og som avsluttes med en seremoni?

Hvorfor er det greit at ungdommer på samme alder gjennomgår en seremoni der det for mange ligger en løgn i forhold til livssyn i bunnen?

Overgangsriter eksisterte i vårt samfunn lenge før kristendommen kom til landet.

Den _kirkelige_ konfirmasjonen er siden den forrettes av et trossamfunn nøye knyttet opp mot dette trossamfunnets tro. Selvfølgelig. Den _kirkelige_ konfirmerer dåpen. Dåpen er den ytre handling man tilkjennegir sin kristne tro med. Nekter du å la deg døpe, har du også fornektet den kristne tro.

I Statskirken er dette blant grunntesene. Kan du ikke svelge den, er det da tåpelig å komme og kreve å konfirmere seg der.

Pinsebevegelsen som praktiserer voksendåp pleide, i hvert fall før, å kalle sine "konfirmanter" for lesebarn siden dette ikke handlet om å konfirmere noe dåpshandling.

Overgangsriter er allemennkulturelle. Overgangsritet "konfirmasjon" er opprinnelig en kirkelig handling som er adoptert av andre kirkesamfunn og livssynsorganisasjoner blant andre HeF. Da man begynte med konfirmasjon kom den på et tidspunkt i livet der det var en langt mer reel overgang fra barn til voksen.

Den kirkelige konfirmasjonen var faktisk den spede begynnelsen til vår grunnskole.

Om du leser på nytt det jeg skriver vil du se at jeg ikke har noe imot at ungdom velger andre former for konfirmasjon enn den kirkelige. Hvor har du fått det fra? (Les f.eks. slutten av forrige innlegg.)

Jeg hevder tvert imot at om de ikke mener noe med en kirkelig konfirmasjon, bør de la være å konfirmere seg eller velge en annen sermoni. Føler de seg mest hjemme i HeF sermoni, så gjerne for meg.

Men uansett hva andre ungdommer får lov til, vil jeg ikke støtte mine barn om de åpenlyst velger å hykle.

Såpass ryggrad må jeg kunne kreve av en tenåring.

mvh