Må barn døpes eller ha navndag ?

[Gjest amparro....]

Nei, vi hadde ingenting.

[PieLill]

Så hva med alle de som ER døpt som barn, men allikevel konfirmerer seg pga gaver og penger??

De er vel også hyklere?

Forskjellen er bare at de ikke må bevise noe ved å ta stilling til dåpsspørsmålet.

Så hvordan skal man "avsløre" disse da??

Nå er jeg ikke medlem av statskirken så det får være opp til dem hvordan de vil forrette sin konfirmasjon og hvilke krav de vil stille.

Så får det være opp til foreldrene i hvilken grad de velger å støtte et barn de vet hykler.

For meg er det ikke noe mål å granske hjerter og nyrer ut og inn. Hvordan skulle man gjennomføre det, forresten? Men om man utfører handlinger, eller unnlater handlinger som klart viser at man ikke mener noe med det man gjør, må man kunne ta konsekvensene av dette. Et minstekrav må være at man ikke fornekter den troen man konfirmerer seg til.

Men jeg vil betrakte de tenåringene heldige som faktisk må ta stilling til det de gjør, framfor de som bevisstløst og karakterløst kan flyte med strømmen.

Ut fra mye av det jeg har lest her vil jeg anse det som karaktermessig best for barn å ikke bli døpt mens de er babyer.

Hva er ditt problem med at en unngdom må stå for det h*n gjør uavhengig av om andre hykler omkring dem.

mvh

[løvinne71]

Hva som er rett og galt, blir en helt annen diskusjon...

Men når det gjelder begrepene som diskuteres her, nemlig dåp og konfirmasjon i kirkelig sammenheng, så ligger det jo i historien hva som er bakgrunnen og rekkefølgen for disse.

Dåpen skal være innlemmelsen av et nytt menneske i guds rike. Og den skal skje så tidlig som mulig i barnets liv for å sikre barnet en plass i Guds rike.

(Av den grunn ble jo syke nyfødte døpt snarest mulig etter fødselen, så de ikke skulle dø som "udøpte")

Litt avsporing, men poenget er at hensikten med dåpen er at den finner sted på et langt tidligere tidspunkt enn når barnet kan velge selv.

Foreldrene hadde ansvaret for å sikre barnets plass i himmelen ved å ta valget på barnets vegne frem til barnet er istand til å velge selv.

Nemlig ved konfirmasjonen.

Nei, hvis man ikke tror på noe selv, så skal man selvfølgelig ikke dåpe barnet heller.

Men jeg synes ikke det er riktig å droppe dåpen bare for at barnet skal være nødt til å ta et mere "modent" standpunkt når det gjelder konfirmasjon.

Men slik det er idag, så kommer man ikke utenom at kirken for mange hovedsakelig er et ankerpunkt for høytider, mer enn den er en del av folks daglige tro og liv.

Om man vil kalle dette hykleri og mangelende respekt for kirken, eller se det som et ledd av endringene i samfunnet, får man jo velge selv.

[Velouria]

Hvert eneste år er det flere ungdommer som døper seg for å kunne konfirmeres her vi bor. Det er helt uproblematisk og i ferd med å bli ganske vanlig, ettersom det er flere som unnlater å døpe barna.

De trenger ikke døpes under en vanlig gudstjeneste, det kan ordnes i en egen, enkel seremoni.

Om ungdommene er gamle nok til å ta valget om konfirmasjon, er de også gamle nok til å velge å døpes. Er det for vanskelig, stikker det kanskje ikke så dypt allikevel?

Jepp, helt enig.

(Nå er riktignok våre barn døpt fordi det var viktigere for faren at de ble døpt enn for meg at de ikke ble det.)

[PieLill]

Hva som er rett og galt, blir en helt annen diskusjon...

Men når det gjelder begrepene som diskuteres her, nemlig dåp og konfirmasjon i kirkelig sammenheng, så ligger det jo i historien hva som er bakgrunnen og rekkefølgen for disse.

Dåpen skal være innlemmelsen av et nytt menneske i guds rike. Og den skal skje så tidlig som mulig i barnets liv for å sikre barnet en plass i Guds rike.

(Av den grunn ble jo syke nyfødte døpt snarest mulig etter fødselen, så de ikke skulle dø som "udøpte")

Litt avsporing, men poenget er at hensikten med dåpen er at den finner sted på et langt tidligere tidspunkt enn når barnet kan velge selv.

Foreldrene hadde ansvaret for å sikre barnets plass i himmelen ved å ta valget på barnets vegne frem til barnet er istand til å velge selv.

Nemlig ved konfirmasjonen.

Dåpen mister ikke sin hensikt om den skjer senere i livet, hverken i Statskirkelig sammenheng eller i andre kristne trossamfunn. Selv om statskirken legger vekt på en så tidlig dåp som mulig, er en senere dåp akkurat like god dåp. Man har bare gått gjennom en del av livet udøpt.

Konfirmasjonen i statskirken blir meningsløs uten en forutgående dåp, enten den var for mange år siden, eller nylig.

Dåpen skriver seg helt fra Jesu tid og var handlingen folk markerte sin overgang til den kristne tro med. Dåpen er ikke et overgangsrite slik som konfrimasjonen.

Konfirmasjonen er bare ca 500 år gammel. Den er ikke en "nødvendig" handling på samme måte som dåpen. Man kan trosmessig klare seg fint uten konfirmasjon, men ikke uten dåpen.

mvh

[Glimtipper]

Nei, hvis man ikke tror på noe selv, så skal man selvfølgelig ikke dåpe barnet heller.

Men jeg synes ikke det er riktig å droppe dåpen bare for at barnet skal være nødt til å ta et mere "modent" standpunkt når det gjelder konfirmasjon.

Men slik det er idag, så kommer man ikke utenom at kirken for mange hovedsakelig er et ankerpunkt for høytider, mer enn den er en del av folks daglige tro og liv.

Om man vil kalle dette hykleri og mangelende respekt for kirken, eller se det som et ledd av endringene i samfunnet, får man jo velge selv.

Jeg har aldri ment at skal la være å døpe barnet for å tvinge det til å døpes før en eventuell kristen konfirmasjon. Men å si at det er en ulempe for barnet å ikke være døpt når den tid kommer, blir helt feil for meg.

Døpt eller ikke, så håper jeg foreldrene snakker med barna og tenåringene sine om tro og religion. Uten å presse sine meninger på de, men for å få barnet til å reflektere selv.

Jeg mener det sier seg selv at man viser manglende respekt for en religion når man bruker den som et sted å feire, selv om man ikke har noen tro på deres gud.

[Mrs. Wallace]

Jepp, helt enig.

(Nå er riktignok våre barn døpt fordi det var viktigere for faren at de ble døpt enn for meg at de ikke ble det.)

Jeg synes det er helt ålreit at barna døpes jeg, altså - jeg driver sågar en del med trosopplæring.

Men å bruke det med at det er flaut å døpe seg som ungdom som argument for barnedåp, blir for dumt.

[PieLill]

Jeg synes det er helt ålreit at barna døpes jeg, altså - jeg driver sågar en del med trosopplæring.

Men å bruke det med at det er flaut å døpe seg som ungdom som argument for barnedåp, blir for dumt.

"Men å bruke det med at det er flaut å døpe seg som ungdom som argument for barnedåp, blir for dumt."

Nettopp!

Kort og konsist.

;-)

mvh

[Gjest girasol]

Om ungen min ikke tror mer på kristendommen enn at han ikke orker å døpe seg før han blir konfirmert, så kan han like godt la det være.

Hvis jeg ikke oppdrar han bedre enn at han tar et valg om konfirmasjon basert på tro, ikke hva alle andre gjør, så kommer jeg til å skamme meg.

Riktig, glimtipper!

[jubalong70]

Det eneste dere er pålagt er å gi folkeregisteret melding om navnet til barnet innen barnet er 6 mnd gammelt.

Utover det står dere fritt til å døpe, ha navnedag eller ikke gjøre noen ting.

[Gjest girasol]

Nå er jeg ikke medlem av statskirken så det får være opp til dem hvordan de vil forrette sin konfirmasjon og hvilke krav de vil stille.

Så får det være opp til foreldrene i hvilken grad de velger å støtte et barn de vet hykler.

For meg er det ikke noe mål å granske hjerter og nyrer ut og inn. Hvordan skulle man gjennomføre det, forresten? Men om man utfører handlinger, eller unnlater handlinger som klart viser at man ikke mener noe med det man gjør, må man kunne ta konsekvensene av dette. Et minstekrav må være at man ikke fornekter den troen man konfirmerer seg til.

Men jeg vil betrakte de tenåringene heldige som faktisk må ta stilling til det de gjør, framfor de som bevisstløst og karakterløst kan flyte med strømmen.

Ut fra mye av det jeg har lest her vil jeg anse det som karaktermessig best for barn å ikke bli døpt mens de er babyer.

Hva er ditt problem med at en unngdom må stå for det h*n gjør uavhengig av om andre hykler omkring dem.

mvh

"Men jeg vil betrakte de tenåringene heldige som faktisk må ta stilling til det de gjør, framfor de som bevisstløst og karakterløst kan flyte med strømmen."

Bra sagt pielill! Jeg er ehelt enig.

[Gjest girasol]

Men nå er det jo ikke akkurat standard prosedyre at barna skal måtte velge sin egen dåp!

Dette valget er det jo foreldrene som skal ta på barnas vegne.

Og hvis man vil at ungen skal erkjenne kirkens tro for å "fortjene" konfirmasjonen, så tar man vel den kirkelige delen såpass høytidelig at man vel burde døpt barnet i utgangspunktet??

Ellers virker det litt selvmotsigende, mener nå jeg...

"Men nå er det jo ikke akkurat standard prosedyre at barna skal måtte velge sin egen dåp!

Dette valget er det jo foreldrene som skal ta på barnas vegne. "

Det er svært liten sannsynliget for at barn ble døpt på Kristi tid, og ei heller blant de første kristne, altså de som fulgte en nytestamentlig tro. Barnedåp er et nyere fenomen, med mer praktisk begrunnelse. At flesteparten døpes som barn i verden i dag, skyldes maktposisjonene til den katolske, ortodokse og protestantiske kirke.

[fuji1365380447]

Som flere allerede har sagt, så er det selvfølgelig frivillig fra DERES side om dere vil døpe barnet eller ikke.

Men husk at dere samtidig tar et valg på barnets vegne som h*n må forholde seg til senere!

Da tenker jeg først og fremst på konfirmasjonen. For såvidt jeg vet, (hvis dette ikke er endret på,) så er det et krav at man er døpt for å få lov til å konfirmere seg i kirken!

En venninne av meg var ikke døpt som barn fordi foreldrene tilhørte pinsemenigheten (som praktiserer voksendåp.) Hun måtte defor døpes som 14 åring for å få lov til å stå til konfirmasjon sammen med oss andre.

Som du sikkert kan tenke deg, var ikke dette særlig artig for henne i den alderen. Men hun hadde tross alt hatt en kristen oppdragelse og tok dette mere naturlig enn en som har et fjernere forhold til religion.

Og det som betydde mest for henne var å få gå til konfirmasjon, og å feire dagen sin sammen med "alle oss andre"

I dag er det jo mere vanlig å konfirmere seg borgelig. Men jeg tror trenden vil gå litt i bølgedaler, og at mange velger det som er for tiden er "vanligst" blant kameratene.

Det vil det jo være synd om deres valg begrenser hva barnet kan gjøre senere. Om h*n er døpt kristelig kan h*n likevel velge en borgelig konfirmasjon. Men jeg tror det er vanskeligere å gjøre omvendt..

Jeg har vokst opp i Adventismenigheten, og var derfor ikke døpt (de praktiserer også voksendåp - noe jeg forøvrig syntes er mye smartere enn barnedåp.)

Vi var ikke lenger aktive i menigheten da jeg nærmet meg 14 år, og da alle andre skulle konfirmeres valgte jeg å døpes for å kunne bli konfirmert.

Der og da så var det et riktit valg for meg, selv om jeg i ettertid syntes at det var idiotisk.

Nå er jeg ikke lenger medlem av statskirken, og er ikke religiøs i det hele tatt.

Men det var ikke noe veldig stress for meg å døpes når det faktisk var det jeg ville. Det ble ordnet i en liten privat sermoni med bare min familie til stede. Helt OK

Meg og mannen min velger og hverken døpe eller ha noen navnefest for vårt barn. Dersom hun skulle føle et veldig sterkt behov for å bli døpt senere, så er dette opp til henne. Da tar hun i så fall et aktivt valg selv, og det vil jeg repektere.

[mumitrollet]

Om ungen min ikke tror mer på kristendommen enn at han ikke orker å døpe seg før han blir konfirmert, så kan han like godt la det være.

Hvis jeg ikke oppdrar han bedre enn at han tar et valg om konfirmasjon basert på tro, ikke hva alle andre gjør, så kommer jeg til å skamme meg.

Det er mange grader av religiøsitet. Jeg er en av de veldig mange som står i statskirken selv om jeg ikke er spesielt kristen. Jeg liker tradisjonene og ritualene omkring dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. For meg var det naturlig å konfirmere meg - og det var ikke pga gavene. Hadde jeg måttet døpe meg midt i den verste alt-er-flaut fjortisalderen, hadde jeg nok latt være.

Av samme grunn var det naturlig å døpe min sønn. Da fjerner man hinderet slik at det blir lettere å ta et valg ang konfirmasjon eller ikke når den tid kommer.

[Glimtipper]

Det er mange grader av religiøsitet. Jeg er en av de veldig mange som står i statskirken selv om jeg ikke er spesielt kristen. Jeg liker tradisjonene og ritualene omkring dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. For meg var det naturlig å konfirmere meg - og det var ikke pga gavene. Hadde jeg måttet døpe meg midt i den verste alt-er-flaut fjortisalderen, hadde jeg nok latt være.

Av samme grunn var det naturlig å døpe min sønn. Da fjerner man hinderet slik at det blir lettere å ta et valg ang konfirmasjon eller ikke når den tid kommer.

Det må bli opp til deg og din familie.

For meg blir det feil å bruke kirken på dette viset.

Og jeg vil at konfirmasjon skal være et vanskelig valg, ikke gjøre det så lett som mulig for sønnen min å følge strømmen.

[DarkPink]

Da hadde du ikke en fornuftig forelder å ha en dialog om tro med. Det vil min sønn ha.

Og uansett hva han velger, så vil jeg støtte han og feire han om han ønsker det.

Selv valgte jeg ingen feiring overhodet, da jeg ikke ønsket noen sermoni.

Godt å høre =)

Selv ønsker jeg ikke å døpe mine barn, men så får vi jo se hva den fremtidige pappaen måtte gå med på =)

[Glimtipper]

Godt å høre =)

Selv ønsker jeg ikke å døpe mine barn, men så får vi jo se hva den fremtidige pappaen måtte gå med på =)

Ja, og ofte tar man hensyn til besteforeldrene også. Om det vil plage noen i nær familie at barnet ikke er døpt (hvis de kjøper hele den kristne troen ang. det), så er det jo like greit å gjøre det. Vi hedninger får jo ingen kvaler i ettertid, selv om barnet er døpt

Jeg hadde riktignok ikke deltatt aktivt i sermonien.

[Gjest abrahamsen]

Du syns det er greit at unger døpes over en lav sko i kirka av foreldre som ikke er mer religiøse enn en vott - og at 14-15-åringer som er enda mindre religiøse står der som uskyldige engler for å håve inn penger.

Men at HEF har et tilbud som gjør at man kan feire overgangene i livet (som de fleste kulturer har) uten å måtte lyve på seg en gudstro det er forkastelig?

Du mener altså at de som konfirmerer seg for å få gaver - det store flertallet av konfirmantene - skal lyve på seg ei gudstro i samme slengen for å være verdige konfirmanter?

Neida, hvis du leser innlegget mitt så sier jeg at jeg har respekt for de som velger å ikke døpe barna.

Veldig morsomt at Humanetisk forbund har akkurat de samme "overgangene" i livet som kirka... Finn på noe nytt!!!

[mumitrollet]

Det må bli opp til deg og din familie.

For meg blir det feil å bruke kirken på dette viset.

Og jeg vil at konfirmasjon skal være et vanskelig valg, ikke gjøre det så lett som mulig for sønnen min å følge strømmen.

Vel, da er vi grunnleggende uenige på dette punktet - selv om vi nettopp var hjertens eng i en annen tråd. Det er bare sånn det er.

[Glimtipper]

Vel, da er vi grunnleggende uenige på dette punktet - selv om vi nettopp var hjertens eng i en annen tråd. Det er bare sånn det er.

Ja, det er lov, det