Når de små slår seg vrange i butikker. :)

[Spirello]

Poden er 16 mnd. og vet allerde hva han vil, og IKKE vil. : ) Til nå har jeg bare synes det har vært morsomt å se hvordan han styrer og ordner, men i går var det ikke like morsomt. Vi passa nevøen vår som snart er 2 år, og de satt i hvert sin bil-vogn på et kjøpesenter. Vi venta på faren til nevøen. Og da begynte moroa. Begge ungene ut av denne bilen, så kom nissen. Dene ene fløy til rulletrappa og den andre etter nissen.. Stressa nei? Neeeeeeeeeeeeeida... Glad jeg ikke har tvilinger for å si det sånn. Tok opp poden min og tenkte å holde han på armen, men det ville jo ikke ha. Han kasta seg bakover og hyla som en stoken gris. Prøvde å sette han i bilen, men da ormet han seg ut og det endte med at han nesten satt fast i bilen siden han kom ned der beina skal være. Fikk omsider ungen ut (holdt et øye med han andre trollungen samtidig og måtte rope litt til han at han måtte komme).

problmet var altså min krabat som ikke ville annet enn å gå selv dit han ville. Så fort jeg tok i han hyla han og la seg ned i protest. Endte med at jeg tvangsbar han ut av senteret mens han hyla av sinne fordi han ikke fikk stå å se på pianomannen som sang og spilte.

Første gang det har vært noe problem å ha med han i butikker, men gelder meg ikke freover nå. For skal han være sånn hver gang så får han ikke bli med.

Hva gjør dere når de slår seg fullstendig vrange? Han skjønner jo ikke alt jeg sier heller, og kan jo ikke prate for seg heller, så er ikke så lett. Prøvde å avlede med "se på juletreet" osv. men det funka heller dårlig.

Tips til mor som plutselig har fått et lite ramptroll som trasser? Synes ikke jeg kan kjefte på han så liten som han er heller. Streng stemme får han jo, men noen lang utredning blir unødvendig - det vil han uansett ikke skjønne.

[bangkok]

Jeg har tvillinger :-) Riktignok er de 7 år gamle nå, men jeg har enda trassalderen friskt i minne, det var en rimelig svett periode :-)

Når mine to slo seg vrang i butikken, gikk jeg rett og slett ut, og sa at det ikke ble noe mer butikkgåing i dag.

Så ringte jeg gubben og ba ham om å gjøre innkjøp :-)

Etter en stund fant de ut at det ikke lønnet seg, og at det var mye hyggeligere de gangene ingen hylte og skrek for å få noe de ikke fikk.

Det viktigste er kanskje å være konsekvent, ikke gi etter for barnets vilje.

Lykke til !

[amber sun]

Jeg gjorde akkurat som bangkok skriver, tok henne resolutt med ut av butikken.

Hun fikk ingenting igjen for å hyle og slenge seg i bakken.

Så lot jeg henne bare rase fra seg uten å ta så stor notis av det. Når hun var litt større ble det litt avtaler om at dersom hun slo seg vrang, var det rett ut av butikken igjen.

Hun lærte fort hva som lønte seg og hva som ikke lønte seg. Også at hun hadde mye større sjans for en hyggelig butikktur, evt. få noe av og til, når det ikke var masing. Masing=ingenting.

[Refiloe]

Jeg har tvillinger :-) Riktignok er de 7 år gamle nå, men jeg har enda trassalderen friskt i minne, det var en rimelig svett periode :-)

Når mine to slo seg vrang i butikken, gikk jeg rett og slett ut, og sa at det ikke ble noe mer butikkgåing i dag.

Så ringte jeg gubben og ba ham om å gjøre innkjøp :-)

Etter en stund fant de ut at det ikke lønnet seg, og at det var mye hyggeligere de gangene ingen hylte og skrek for å få noe de ikke fikk.

Det viktigste er kanskje å være konsekvent, ikke gi etter for barnets vilje.

Lykke til !

Eneste som nytter er å ta ungen ut av butikken, overhøre skrik- overse blikk fra medhandlende- og ikke minst være sterk i armene..

Tror enda jeg har "rekorden" i lokalbutikken med den eldste her i huset; det ble mange forlatte,halvfulle handlevogner stående igjen da hun var liten.

Men det virker til slutt !

Har brukt samme taktikk på de to neste , det er tøft men det virker.

Lykke til !

[Lula]

Skaper de seg er det rett hjem!

Det er ikke noe som er så viktig å kjøpe at man ikke kan ta det senere.

[Gjest mij]

Eneste som nytter er å ta ungen ut av butikken, overhøre skrik- overse blikk fra medhandlende- og ikke minst være sterk i armene..

Tror enda jeg har "rekorden" i lokalbutikken med den eldste her i huset; det ble mange forlatte,halvfulle handlevogner stående igjen da hun var liten.

Men det virker til slutt !

Har brukt samme taktikk på de to neste , det er tøft men det virker.

Lykke til !

Jeg ville fått dårlig samvittighet for å gå fra en handlevogn full av varer.. TEnker på de ansatte som må rydde tilbake igjen.. :-)

Teit, sikkert, men slik er det bare.. har hatt våre omganger i butikken, men foreløpig fått roet ham på andre måter.

[Dorthe]

Man tar med seg ungen og går hjem og er sur )

[sammfunnskritiker]

Hei.

Jeg observerer at mange foreldre her hadde valgt å gå ut med et skrikende barn. I noen sammenhenger mener jeg det er riktig, i andre helt feil.

Dersom barnet lærer å kommunisere med gråt/protest når det er noe barnet ikke vil/liker, så slipper barnet ved å SKRIKE.

Dersom en ønsker at barnet skal skrike, når det er missfornøyd er det helt riktig å gå ut.

Skal man derimot lære barnet at her er det den voksne som setter grensene,hadde jeg trosset barnets vilje og gjort meg ferdig med det jeg hadde planlagt. (I alle fall påbegynt aktivitet).

Ellers syns jeg det er et paradoks å slepe med seg barn i kjøpesenter og store folkemengder f. eks julehandling der en ofte møter lange køer.

Hvilken forutsetninger har barnet til å være like utholden som en voksen på dette feltet? Og hvor morrsomt er det egentlig for et barn? Hvor kjekt er det dersom barnet i tillegg er sliten eller trøtt?

Erfaringsmessig syns jeg at kjøpesenter passer best tidlig på dagen, når barna er opplagte, i en svært tidsbegrenset periode, og med tid satt av til "Barnas interesser" også.

Bare en liten tanke...

[Gjest EvyM]

Hei.

Jeg observerer at mange foreldre her hadde valgt å gå ut med et skrikende barn. I noen sammenhenger mener jeg det er riktig, i andre helt feil.

Dersom barnet lærer å kommunisere med gråt/protest når det er noe barnet ikke vil/liker, så slipper barnet ved å SKRIKE.

Dersom en ønsker at barnet skal skrike, når det er missfornøyd er det helt riktig å gå ut.

Skal man derimot lære barnet at her er det den voksne som setter grensene,hadde jeg trosset barnets vilje og gjort meg ferdig med det jeg hadde planlagt. (I alle fall påbegynt aktivitet).

Ellers syns jeg det er et paradoks å slepe med seg barn i kjøpesenter og store folkemengder f. eks julehandling der en ofte møter lange køer.

Hvilken forutsetninger har barnet til å være like utholden som en voksen på dette feltet? Og hvor morrsomt er det egentlig for et barn? Hvor kjekt er det dersom barnet i tillegg er sliten eller trøtt?

Erfaringsmessig syns jeg at kjøpesenter passer best tidlig på dagen, når barna er opplagte, i en svært tidsbegrenset periode, og med tid satt av til "Barnas interesser" også.

Bare en liten tanke...

Barnet mitt skriker når det er misfornøyd helt av seg selv det...

Ikke fordi jeg ØNSKER det. Og ikke fordi jeg har LÆRT henne det heller. Jeg har 2 barn og de er veldig forskjellige. Det ene skriker kjempehøyt, prøver ut grenser osv. - det andre går det an å snakke fornuft med.

Jeg hadde også gått ut av butikken og reist hjem i et sånt tilfelle. Det har vel skjedd av og til også.

Men du mener altså at hun skulle fått vært der samme hvor mye og høyt hun skrek? Jeg tenker at det er vanvittig forstyrrende for de andre? Og flaut for meg for å være helt ærlig.

Jeg prøver å ikke handle så mye med ungene da (ihvertall alene med dem) - nettopp for å unngå slike situasjoner. Men av og til så må vi.

[puppola]

Barnet mitt skriker når det er misfornøyd helt av seg selv det...

Ikke fordi jeg ØNSKER det. Og ikke fordi jeg har LÆRT henne det heller. Jeg har 2 barn og de er veldig forskjellige. Det ene skriker kjempehøyt, prøver ut grenser osv. - det andre går det an å snakke fornuft med.

Jeg hadde også gått ut av butikken og reist hjem i et sånt tilfelle. Det har vel skjedd av og til også.

Men du mener altså at hun skulle fått vært der samme hvor mye og høyt hun skrek? Jeg tenker at det er vanvittig forstyrrende for de andre? Og flaut for meg for å være helt ærlig.

Jeg prøver å ikke handle så mye med ungene da (ihvertall alene med dem) - nettopp for å unngå slike situasjoner. Men av og til så må vi.

Kanskje barnet nettopp "skaper seg" for å kunne bli tatt med ut av butikken?

Kanskje de faktisk ikke vil være der men vil hjem og vet at skriking er metoden for å få mor til å la vær å handle og snu i døra?

Noen ganger kan det være på sin plass å fortsette handlingen stille og rolig for deretter rolig å gi barnet beskjed om at nå går vi hjem! Og deretter å snakke med barnet om den oppførselen.

[sammfunnskritiker]

Barnet mitt skriker når det er misfornøyd helt av seg selv det...

Ikke fordi jeg ØNSKER det. Og ikke fordi jeg har LÆRT henne det heller. Jeg har 2 barn og de er veldig forskjellige. Det ene skriker kjempehøyt, prøver ut grenser osv. - det andre går det an å snakke fornuft med.

Jeg hadde også gått ut av butikken og reist hjem i et sånt tilfelle. Det har vel skjedd av og til også.

Men du mener altså at hun skulle fått vært der samme hvor mye og høyt hun skrek? Jeg tenker at det er vanvittig forstyrrende for de andre? Og flaut for meg for å være helt ærlig.

Jeg prøver å ikke handle så mye med ungene da (ihvertall alene med dem) - nettopp for å unngå slike situasjoner. Men av og til så må vi.

Kanskje var jeg litt upresis; Men motivasjonen for å skrike, ville vært avgjørende for meg, hvilken handling jeg ville foreta.

Dersom barnet mitt begynte å gråte fordi vi var ferdig i leketøy butikken, og måtte bli med på kjedlige "voksen butikken", ville jeg ha drøyd den litt. (gråt skal her i hjemmet, ikke være funksjonellt kommunikasjonsmiddel). Men nå var vel dette barnet vell 2 år...

[Gjest EvyM]

Kanskje barnet nettopp "skaper seg" for å kunne bli tatt med ut av butikken?

Kanskje de faktisk ikke vil være der men vil hjem og vet at skriking er metoden for å få mor til å la vær å handle og snu i døra?

Noen ganger kan det være på sin plass å fortsette handlingen stille og rolig for deretter rolig å gi barnet beskjed om at nå går vi hjem! Og deretter å snakke med barnet om den oppførselen.

Ikke i vårt tilfelle. Hun elsker å få være med å handle..

[jubalong70]

Det er ikke noe vits i å dikke-dare.

Det er ikke noe vits i å komme med lange utredninger - akkurat som du sa. Bare ta ham med å gå eller overhør ham (som om det er lett...).

Etter noen runder forstår han at han ikke kommer noen vei, og så vil det ikke være så spennende lenger.

Og du, det er bedre å være gjennom dette mens han er så liten enn at han får det når han er 3-4 år gammel !

[2469]

Jeg har vært stemor for en jente siden rett før hun ble to år. Vi har hele tiden praktisert dette med å gå ut og dra hjem.

(får hetta av foreldre som kommer med tomme trusler som "slutter du ikke nå går vi hjem" og så fortsetter de bare i timevis....)

Hos oss har dette funket kjempefint. Er vi bare på butikken og handler, noe som tar kort tid, så setter vi henne i bilen og gjør oss ferdige.

Nå skjer dette sjelden lenger for hun har blitt 5 år, men det hender etter en lang dag i barnehagen når hun er sliten at hun er grinete i butikken, og da holder det med at vi sier: "du vet hva som skjer om du ikke oppfører deg", og da velger hun selv om hun vil sitte i bilen og vente eller oppføre seg inne. Hun gråter sjelden om hun blir satt i bilen.

[Spirello]

Hei.

Jeg observerer at mange foreldre her hadde valgt å gå ut med et skrikende barn. I noen sammenhenger mener jeg det er riktig, i andre helt feil.

Dersom barnet lærer å kommunisere med gråt/protest når det er noe barnet ikke vil/liker, så slipper barnet ved å SKRIKE.

Dersom en ønsker at barnet skal skrike, når det er missfornøyd er det helt riktig å gå ut.

Skal man derimot lære barnet at her er det den voksne som setter grensene,hadde jeg trosset barnets vilje og gjort meg ferdig med det jeg hadde planlagt. (I alle fall påbegynt aktivitet).

Ellers syns jeg det er et paradoks å slepe med seg barn i kjøpesenter og store folkemengder f. eks julehandling der en ofte møter lange køer.

Hvilken forutsetninger har barnet til å være like utholden som en voksen på dette feltet? Og hvor morrsomt er det egentlig for et barn? Hvor kjekt er det dersom barnet i tillegg er sliten eller trøtt?

Erfaringsmessig syns jeg at kjøpesenter passer best tidlig på dagen, når barna er opplagte, i en svært tidsbegrenset periode, og med tid satt av til "Barnas interesser" også.

Bare en liten tanke...

Som sagt er poden min bare 16 mnd. og å kommunisere med en på 16 mnd. er ikke alltid like lett sel vom han forstår mye. Han viser om han er fornøyd eller ikke med kroppsspråk, ansiktsutrykk og gråt - det er jo helt naturlig når de er så små.

Nå har jeg heller ingen hensikt å dra med meg han på stor julehandel. Vi skulle bare en rask tur innom og jeg visste hva vi skulle ha, så var der max en halv time. At vi pasa nevøen var tilfeldig fordi vi måtte broren til samboren på senteret og han spurte om vi kunne holde øye med han fem min. men det tok lenger tid enn det.

Orker ikke gå på sentre selv NÅ jeg, så orker i hvert fall ikke å shoppe med poden med, for det blir bare stress for begge to.

[PieLill]

Han skjønner mer enn du tror. Både av det du forklarer ham og hva som må til for å få viljen sin.

;-)

Bruk den meget bestemte stemmen og utnytt din fysiske overmakt. Når de skjønner at de oppnår det motsatte av det de ønsker med å legge seg ned å hyle, tar det etter hvert slutt.

mvh

[PieLill]

Det er ikke noe vits i å dikke-dare.

Det er ikke noe vits i å komme med lange utredninger - akkurat som du sa. Bare ta ham med å gå eller overhør ham (som om det er lett...).

Etter noen runder forstår han at han ikke kommer noen vei, og så vil det ikke være så spennende lenger.

Og du, det er bedre å være gjennom dette mens han er så liten enn at han får det når han er 3-4 år gammel !

"Og du, det er bedre å være gjennom dette mens han er så liten enn at han får det når han er 3-4 år gammel ! "

Jepp! For ikke å snakke om når han er 14...

mvh

[PieLill]

Kanskje barnet nettopp "skaper seg" for å kunne bli tatt med ut av butikken?

Kanskje de faktisk ikke vil være der men vil hjem og vet at skriking er metoden for å få mor til å la vær å handle og snu i døra?

Noen ganger kan det være på sin plass å fortsette handlingen stille og rolig for deretter rolig å gi barnet beskjed om at nå går vi hjem! Og deretter å snakke med barnet om den oppførselen.

For mine unger var det kjempestas og være med å handle i den alderen og noe år fremover.

Det var knallhard straff å ikke få være med eller bli båret ut.

mvh

[PieLill]

Jeg ville fått dårlig samvittighet for å gå fra en handlevogn full av varer.. TEnker på de ansatte som må rydde tilbake igjen.. :-)

Teit, sikkert, men slik er det bare.. har hatt våre omganger i butikken, men foreløpig fått roet ham på andre måter.

Om jeg jobbet i en butikk ville jeg nok i lengden plages mindre av noen forlatte handlekurver enn unger som fikk lov å være rabiate over lengre tid.

;-)

mvh

[jubalong70]

"Og du, det er bedre å være gjennom dette mens han er så liten enn at han får det når han er 3-4 år gammel ! "

Jepp! For ikke å snakke om når han er 14...

mvh

Å huff og huff - ja!