Et annet arvespørsmål

[hidi]

http://www.lovdata.no/all/tl-19720303-005-004.html#19

Se §19. Det er ikke noe forbud mot salg av fast eiendom til markedspris.

Jeg kan kreve arven etter min far. Mulig jeg er dum, men jeg forstår det slik. Jeg er arvingen til min far de andre er det ikke, de har egen far...

[cathlin]

G = folketrygdens grunnbeløp.

4G er fire ganger grunnbeløpet.

Der lærte jeg noe nytt.

[cathlin]

Nei. Men overstiger gjelden verdiene, vil man jo ikke få noe som helst. Men man kan ikke gå i minus, og man kan ikke tvinges til å motta arv.

Veldig greit at man ikke kan tvinges til det.

[cathlin]

Nei. Du må selv påta deg ansvar for avdødes gjeld. (Det er et vilkår for privat skifte.)

Privat skifte?

*dum*

[Orio]

Jeg kan kreve arven etter min far. Mulig jeg er dum, men jeg forstår det slik. Jeg er arvingen til min far de andre er det ikke, de har egen far...

Jeg tror jeg falt litt av lasset her. Du har halvsøsken, dere har samme mor, men ikke samme far? Din far var gift med en annen enn din mor da han døde? Har jeg forstått det riktig?

I så fall må du samtykke i at din "stemor" kan sitte i uskifte.

[Orio]

Privat skifte?

*dum*

Arvingene fordeler arven seg imellom uten å blande inn retten. Tar ikke arvingene over ansvaret for gjelden må det være et offentlig skifte. Det vil si at retten sørger for å kartlegge hvor mye gjeld avdøde hadde, og passer på at den blir betalt før arvingene får noe.

[hidi]

Jeg tror jeg falt litt av lasset her. Du har halvsøsken, dere har samme mor, men ikke samme far? Din far var gift med en annen enn din mor da han døde? Har jeg forstått det riktig?

I så fall må du samtykke i at din "stemor" kan sitte i uskifte.

Min mor hadde barn fra et tidligere ekteskap, Så mine halvsøsken har ikke rett på arv etter min far. Min mor er min mor. Bedre!

*forstår snart ikke selv*

[Åsemor]

"Dersom du har barn, har disse en lovfestet rett til 2/3 av det du etterlater deg. Denne retten kalles pliktdelsarv. Pliktdelsreglene medfører at du fritt bare kan bestemme over 1/3 av din formue i et testament. Dette kalles den frie tredjedel. Barnas rett til pliktdelsarv er imidlertid begrenset oppad til én million kroner til hvert barn. Har du derfor en stor formue, slik at barna dine får en million hver, har du fri disposisjonsrett over det resterende."

http://www.rettshjelp.no/pages/tjenester_arvogskifte_oftestilte.htm

Men muligheten er der for at han kan ha satt f.eks. huset over på kona og at hun har særeie på dette, men det ville vel vært i overkant idiotisk med tanke på at det kan bli slutt?

[cathlin]

Arvingene fordeler arven seg imellom uten å blande inn retten. Tar ikke arvingene over ansvaret for gjelden må det være et offentlig skifte. Det vil si at retten sørger for å kartlegge hvor mye gjeld avdøde hadde, og passer på at den blir betalt før arvingene får noe.

ok. Har aldri satt meg inn i arverett. Kjekt å vite.

[Gemini]

Men muligheten er der for at han kan ha satt f.eks. huset over på kona og at hun har særeie på dette, men det ville vel vært i overkant idiotisk med tanke på at det kan bli slutt?

Ja, man bør jo prioritere barna sine framfor ny ektefelle, men folk tar mange rare valg.

Jeg hørte om en familie der far har flere voksne barn fra tidligere, og en liten en med ny samboer eller kone. Faren vil gjøre alle de eldste barna arveløse, og la minstemann få alt. Jeg lurer fælt på hva som foregår i hodet på slike foreldre...

[Juneau]

Jeg kan kreve arven etter min far. Mulig jeg er dum, men jeg forstår det slik. Jeg er arvingen til min far de andre er det ikke, de har egen far...

Nei, du kan IKKE kreve arv etter din far sålenge din mor velger å sitte i uskifte. Men din mor har selvsagt ikke anledning til å "søle" bort arven din - men selge huset, det kan hun!

En annen sak er at det i "dine mine våre barn familier" nok er best for alle parter at skifte finner sted med en gang - da slipper man de verste familiekonfliktene i hvertfall. Arven blir jo mer komplisert å gjøre opp jo lenger tid det går.

Dersom din mor skulle ønske å gifte seg igjen, MÅ hun skifte med deg først. Har det gått noen år, så vil gjerne uskifteboet være mer verdt, og arven din blir desto større - samtidig som det blir dyrere for din mor å gjøre opp med deg.

[Gjest Lille frøkorn]

Ja, man bør jo prioritere barna sine framfor ny ektefelle, men folk tar mange rare valg.

Jeg hørte om en familie der far har flere voksne barn fra tidligere, og en liten en med ny samboer eller kone. Faren vil gjøre alle de eldste barna arveløse, og la minstemann få alt. Jeg lurer fælt på hva som foregår i hodet på slike foreldre...

Åh, jeg vet ikke det. En sak har jo flere sider. Tenk deg er 60-åring med helt middels inntekt og formue. Han vil gjerne trygge oppveksten til det lille barnet, og ønsker at barnet skal overta det som folk flest har; huset. Hvis de voksne barna i 30-40 årene har utdannelsen og sitt voksenliv i orden, og særlig hvis de er hatefulle og avvisende etter skilsmissen fra deres mor, hvorfor skal ikke mannen kunne gjøre det han kan for å sikre det barnet som ikke kan stå på egne ben ennå ?

Så lenge gamlingen lever har de voksne barna fremdeles en sjanse til å gjenoppta kontakten og bidra til godt vær og bidra til debatt om fremtidig arv. Hvis de skal være hatefulle resten av livet, synes jeg det er noe ekkelt ved å troppe opp i en begravelse og kreve sin fødselsrett.

[Gjest - alt er mulig]

Men muligheten er der for at han kan ha satt f.eks. huset over på kona og at hun har særeie på dette, men det ville vel vært i overkant idiotisk med tanke på at det kan bli slutt?

Man kan lage en egen tilhørende avtale om skilsmissse som fratar den nye partneren noe av den lysten.

[Gemini]

Åh, jeg vet ikke det. En sak har jo flere sider. Tenk deg er 60-åring med helt middels inntekt og formue. Han vil gjerne trygge oppveksten til det lille barnet, og ønsker at barnet skal overta det som folk flest har; huset. Hvis de voksne barna i 30-40 årene har utdannelsen og sitt voksenliv i orden, og særlig hvis de er hatefulle og avvisende etter skilsmissen fra deres mor, hvorfor skal ikke mannen kunne gjøre det han kan for å sikre det barnet som ikke kan stå på egne ben ennå ?

Så lenge gamlingen lever har de voksne barna fremdeles en sjanse til å gjenoppta kontakten og bidra til godt vær og bidra til debatt om fremtidig arv. Hvis de skal være hatefulle resten av livet, synes jeg det er noe ekkelt ved å troppe opp i en begravelse og kreve sin fødselsrett.

De voksne barna er ikke så veldig etablerte nei. Saken stemmer for øvrig overhodet ikke med din fremstilling av et tenkt tilfelle.

[Gjest Lille frøkorn]

De voksne barna er ikke så veldig etablerte nei. Saken stemmer for øvrig overhodet ikke med din fremstilling av et tenkt tilfelle.

Så fint, da! Da har du to bakgrunner for en handling du ikke forstår. Ja, hvis du kjenner bakgrunnen i din historie, da.

[Gemini]

Så fint, da! Da har du to bakgrunner for en handling du ikke forstår. Ja, hvis du kjenner bakgrunnen i din historie, da.

Jeg kjenner bakgrunnen for historien, da jeg kjenner noen av de involverte veldig godt. .

[hidi]

Nei, du kan IKKE kreve arv etter din far sålenge din mor velger å sitte i uskifte. Men din mor har selvsagt ikke anledning til å "søle" bort arven din - men selge huset, det kan hun!

En annen sak er at det i "dine mine våre barn familier" nok er best for alle parter at skifte finner sted med en gang - da slipper man de verste familiekonfliktene i hvertfall. Arven blir jo mer komplisert å gjøre opp jo lenger tid det går.

Dersom din mor skulle ønske å gifte seg igjen, MÅ hun skifte med deg først. Har det gått noen år, så vil gjerne uskifteboet være mer verdt, og arven din blir desto større - samtidig som det blir dyrere for din mor å gjøre opp med deg.

Da ble jeg klokere i kveld også!

Takker. Min mor får heldigvis gjøre akkurat som hun vil...

[birdie]

Ja, man bør jo prioritere barna sine framfor ny ektefelle, men folk tar mange rare valg.

Jeg hørte om en familie der far har flere voksne barn fra tidligere, og en liten en med ny samboer eller kone. Faren vil gjøre alle de eldste barna arveløse, og la minstemann få alt. Jeg lurer fælt på hva som foregår i hodet på slike foreldre...

Man "bør" ikke det, avhengig av hvor man står i livets faser. Jeg har ikke så lyst til å bli så altfor personlig, men kort fortalt har jeg overtatt en fyr, og ville bli rimelig fortvilt om jeg måtte ta våre felles barn og flytte fra huset dersom han skulle plutselig falle fra - og ungene (nå voksne) fra tidligere forhold krevde farsarven sin. Vi (jeg) har sikret oss mot dette, men dermed å si at han er ute etter å snyte de andre ungene sine for noen farsarv er vel heller tvilsomt. Det er mange sider av hvert enkelttilfelle.

[Speak]

Nei, det kan du ikke. De skal ha pliktarven sin. Det overskytende kan du testamentere bort.

MEN du kan gjøre som min biologiske far. Han har skrevet hele formuen på sin kone. Altså 0,- arv til meg.

[mrxx]

Nei, det kan du ikke. De skal ha pliktarven sin. Det overskytende kan du testamentere bort.

MEN du kan gjøre som min biologiske far. Han har skrevet hele formuen på sin kone. Altså 0,- arv til meg.

Det var da pent gjort.

Hvordan kan noen gjøre sine barn arveløse, hvis det ikke har skjedd noe helt spesielt da.