Et annet arvespørsmål

[Speak]

Det var da pent gjort.

Hvordan kan noen gjøre sine barn arveløse, hvis det ikke har skjedd noe helt spesielt da.

Godt spørsmål. Det er nok fordi jeg er et forferdelig barn å ha.

Jeg har truffet han en gang i voksen alder. Da måtte jeg nesten tigge om å få treffe han.

Jeg inviterte han til mitt bryllup, da takket han nei, og sendte ikke engang en blomsterbukett.

Nå bor vi jo kjempelangt fra hverandre da. Sikkert over 2 mil. *sarkastisk latter*

I tillegg sender jeg han julekort hver år. Han skal jammen ikke få mulighet til å glemme meg.

Men han har en flott sønn som jeg har litt kontakt med. Vi er helt enige om at dette ikke er vår skyld. Vi er merkelig nok relativt like, så det er kult:-)

Brukte litt energi på dette før, men jeg har funnet ut at DET er han ikke værdt.

Jeg har det bra. Har en flott mamma, og en snill stepappa som alltid har gitt meg kjærlighet:-)

[frosken]

Man "bør" ikke det, avhengig av hvor man står i livets faser. Jeg har ikke så lyst til å bli så altfor personlig, men kort fortalt har jeg overtatt en fyr, og ville bli rimelig fortvilt om jeg måtte ta våre felles barn og flytte fra huset dersom han skulle plutselig falle fra - og ungene (nå voksne) fra tidligere forhold krevde farsarven sin. Vi (jeg) har sikret oss mot dette, men dermed å si at han er ute etter å snyte de andre ungene sine for noen farsarv er vel heller tvilsomt. Det er mange sider av hvert enkelttilfelle.

Enig!

Jeg synes også det er grunn til å vektlegge hvilken livsfase barna er i. Ser ingen grunn til at etablerte, voksne barn nødvendigvis skal prioriteres fremfor en ny ektefelles mulighet til å klare seg økonomisk.

[laban]

Svigerforeldrene mine sier at ingen skal arve noe, så jeg tror de har planer om å gi alt til kirken (om det går).

Det går bare hvis de gjør det så lenge de er i live.

Eier de noe når de dør, kommer barna deres til å arve (noe av) det.

[Orio]

Min mor hadde barn fra et tidligere ekteskap, Så mine halvsøsken har ikke rett på arv etter min far. Min mor er min mor. Bedre!

*forstår snart ikke selv*

Dine foreldre var gift da din far døde? Da har din mor rett til å sitte i uskifte inntil hun eventuelt gifter seg igjen. Du kan ikke kreve arv etter din far så lenge din mor lever (og er ugift).

[org]

Man "bør" ikke det, avhengig av hvor man står i livets faser. Jeg har ikke så lyst til å bli så altfor personlig, men kort fortalt har jeg overtatt en fyr, og ville bli rimelig fortvilt om jeg måtte ta våre felles barn og flytte fra huset dersom han skulle plutselig falle fra - og ungene (nå voksne) fra tidligere forhold krevde farsarven sin. Vi (jeg) har sikret oss mot dette, men dermed å si at han er ute etter å snyte de andre ungene sine for noen farsarv er vel heller tvilsomt. Det er mange sider av hvert enkelttilfelle.

Kan jeg spørre om hvordan man kan sikre seg mot akkurat det? Du trenger ikke svare hvis du ikke ønsker det.

[birdie]

Kan jeg spørre om hvordan man kan sikre seg mot akkurat det? Du trenger ikke svare hvis du ikke ønsker det.

Jeg eier alt, lånene står også i mitt navn. En behøver heller ikke gå særlig grundig gjennom bankoverføringer for å se at de store utgiftene de siste ti åra har jeg (eller mine foreldre, som vi har vært så heldig å få hjelp fra) stått for.