Når hun gjemmer ting...

[Gjest MISN]

Jeg er oppvokst med en veldig strikt mor og en litt pysete far. Det var alltså mamma som bestemte. Hun hadde strenge rammer på det meste og f.eks. å spise godtere fikk vi absolutt bare gjøre på lørdagene og da i veldig begrensede mengder. Dette førte til at vi (jeg plus mine to søstre) fikk veldig lyst på godtere alle de andre dagene (siden det var så veldig forbudt) i uken. Men, det kunne jo absolutt ikke mamma få vite. Så, vi kjøpte godtere og snek det opp på rommene våre hvor vi spiste det i hemmelighet.

Dette var også måten mye annet blev gjort hjemme og det var veldig mye som blev skjult og holdt hemmelig i vår familie. (Far min spiser fortsatt godteri på kvelden etter att mamma har lagt seg fordi han ikke orker kommentarene fra mamma)...

Vel, det var bakgrunnen. Nå til mitt spørsmål:

Jeg vil på ingen måter ha det slik i vår familie og jeg og mannen min snakker mye om dette. Men, vi er litt usikre på hvordan vi skal gjøre dette på best måte i forhold til barnen (3 og 1 år)..? Vi vil jo at de skal kunne være åpne med "alt" og ikke skjule ting for oss, men samtidig må vi jo ha noen rammer som de kan forholde seg til.

Hvordan skal vi gjøre??

[Gjest AveM]

Dette tror jeg ikke blir et problem hos dere når dere er så bevisste på det. Ha et normalt forhold til snop og andre ting. Gi ungene en fin forklaring på hvorfor det stort sett spises i helgene. La det bli en naturlig del, sånn uten at man skal føle skam over å ha lyst på det ellers også.

[PieLill]

Tror det er lite sannsynlig at du går i din mors grøft. Til det er du nok alt for bevisst på hvordan du vil ha det. Dine ryggmargsreflekser vil nok være helt annerledes enn din mors på slike områder.

Vi har holder oss stort sett til godteri i helgene. Men av og til velger vi å bryte disse reglene på inisjativ fra oss voksne.

Er jeg alene med et (av)

barn(a) kan jeg si med et lurt smil og blunk. "Ikke fortell det til noen." Jeg kan også si at "I dag kan vi ha litt luksus." På denne måten markerer jeg at dette ikke er hverdagskost samtidig som jeg ikke blir for pietistisk.

Noen ganger skeier vi ut etter forespørsel fra ungene. Men da er det etter første forespørsel, ikke etter mas og gnål.

Iblant ha vi melonfest eller mandarinfest (der vi hiver innpå det vi ønsker og lyster) eller noe annet vi liker veldig godt som også er sundt. Så blir det litt balanse.

Vi lar selvsagt ikke forbudte godsaker ligge rundt omkring og friste. Men av og til hender det jo at en eller flere finner det og forsyner seg. Da ser jeg ingen grunn til å lage et større lurveleven av det. Det er ikke verdens ende. Konstatere rolig at nok var veldig fristende og smakte veldig godt, men fortsatt ikke lov.

Kanskje en av nøklene ligger der. Graden av lurveleven det øyeblikket en ikke livsviktig regel blir brutt.

Handler vel også om å totalt sett gjøre det tryggere og bedre for barna å tilstå sine små og store "forbrytelser" enn å gå å bære på det alene.

Så handler det om å ha regler som er tilstrekkelig fornuftige og rimelige til at de blir _respektert_ ikke bare adlydt når man må. Men det tenker jeg du vet det meste om.

mvh

[Gjest MISN]

Tror det er lite sannsynlig at du går i din mors grøft. Til det er du nok alt for bevisst på hvordan du vil ha det. Dine ryggmargsreflekser vil nok være helt annerledes enn din mors på slike områder.

Vi har holder oss stort sett til godteri i helgene. Men av og til velger vi å bryte disse reglene på inisjativ fra oss voksne.

Er jeg alene med et (av)

barn(a) kan jeg si med et lurt smil og blunk. "Ikke fortell det til noen." Jeg kan også si at "I dag kan vi ha litt luksus." På denne måten markerer jeg at dette ikke er hverdagskost samtidig som jeg ikke blir for pietistisk.

Noen ganger skeier vi ut etter forespørsel fra ungene. Men da er det etter første forespørsel, ikke etter mas og gnål.

Iblant ha vi melonfest eller mandarinfest (der vi hiver innpå det vi ønsker og lyster) eller noe annet vi liker veldig godt som også er sundt. Så blir det litt balanse.

Vi lar selvsagt ikke forbudte godsaker ligge rundt omkring og friste. Men av og til hender det jo at en eller flere finner det og forsyner seg. Da ser jeg ingen grunn til å lage et større lurveleven av det. Det er ikke verdens ende. Konstatere rolig at nok var veldig fristende og smakte veldig godt, men fortsatt ikke lov.

Kanskje en av nøklene ligger der. Graden av lurveleven det øyeblikket en ikke livsviktig regel blir brutt.

Handler vel også om å totalt sett gjøre det tryggere og bedre for barna å tilstå sine små og store "forbrytelser" enn å gå å bære på det alene.

Så handler det om å ha regler som er tilstrekkelig fornuftige og rimelige til at de blir _respektert_ ikke bare adlydt når man må. Men det tenker jeg du vet det meste om.

mvh

...for kjempefint inlegg! Her fikk jeg mange fornuftige tanker og jeg er veldig enig med deg. Godt å høre en annens synspunkt på dette. Takk! )