Dilemma - utestengning

[Gjest oppgitt hemmelig mamma i dag]

Datteren min hadde ei bestevenninne i barnehagen. Da det begynte ei ny jente, ble det en maktkamp mellom min datter og den nye om min datters bestevenninne. Den nye jenta vant, og vi hadde et svare styr over en lengre periode, hvor datteren min ble utestengt og "ærtet" av de to andre.

Nå går de i andre klasse, min datter har fått ei ny bestevenninne som hun passer veldig godt sammen med. Det har gått bra med alle fire til nå, men dessverre har min datters første bestevenninne nå flyttet.

Min datters konkurrent er nå ute etter å bli bestevenninne med min datters bestevenninne, og vi har samme maktkampen fra barnehagen gående igjen.

Hva gjør jeg?

Skal jeg si til datteren min at det beste er at alle leker sammen og at de finner løsninger - noe som sikkert ikke går i lengden - eller skal jeg lære henne å kjempe for bestevenninnen på bekostning av den andre jenta. Natursligvis ikke med utestengning og ærting - det er uakseptabelt. Men med "posisjoneringstriks" osv i forhold til å beholde denne jenta.

Nå tror jeg nok at min datter uansett vil "vinne" over konkurrenten i dette tlfellet - av flere årsaker, blant annet kjemi mellom jentene. Men jeg er kjemperedd for at hun skal gi seg for lett, og igjen bli den som ender opp alene og evt. med utestengning.

Idiotisk at vi skal måtte tenke på sånt! Jenter! Jeg heller mest til å la dem ordne opp selv, og tenker at det uansett blir utskiftning på venninnefronten opptil flere ganger de nærmeste årene. Men så er jeg redd for at jenta mi skal få nok en smell pga denne sterke jenta som "går etter" venninnene hennes.

Vi kan jo ikke bestemme hvem barna skal leke med, men bør vi "preppe" henne for "konkurranse", eller bare overse?

[Gjest efoll]

a, jenter kan være veldig kjipe mot hverandre. Det er bra du er obs på det. Jeg synes du skal snakke med jentens lærer om dette, sånn at h*n er observent og kan foreta seg noe dersom h*n ser at en av jentene blir utestengt. Hvis du har god kommunikasjon med foreldrene, kan du også ta det opp med dem. Det som er så vanskleig med jenter, er at de eksperter i å skjule ting, og setter opp et vakkert, uskyldig ansikt når de blir konfrontert. Det er neimen ikke lett å oppdage hva som foregår, alltid. Dette blir en utfordring også for læreren.

Jeg har ei jente i 2.klasse selv, og vet hvor vanskelig dette med det sosiale er. Jeg tror også at jentene trenger hjelp til å takle det, ikke la de ordne opp selv til enhver pris. Følg med på det som skjer og ha en god dialog med de som jobber med barna. Det er mitt forslag til deg. Lykke til!

[Gjest Litt anonym nå]

Enig med Efoll, med ett unntak. det skal være skikkelig ille før en bør ta det opp med de andre foreldrene. Hos oss, så læreren det selv, så vi slapp å ta det opp med noen. læreren tok alle jentene i klassen inn til en samtale, og dette har hjulpet. Det var ingen helt alvorlig ting som skjedde, men nok til at jeg ble frustrert og forbanna på andre sine barn sin oppførsel. Jeg tror ikke at mine barn er unike, når det gjelder å utelate andre, men noen barn er ektreme i væremåte mot andre.