Gå til innhold

Nå klikker det for meg snart...


Anbefalte innlegg

Gjest ikke nå!

Jeg hadde sendt ham hjem for lenge siden(dvs hver eneste gang han ikke hørte etter hadde jeg sendt ham rett hjem).

Skal ta meg sammen å begynne å si fra!

Får bruke helgen å snakke med min gutt slik at han forstår hvorfor jeg sender gutten hjem, kanskje han også kan si noe advarenede når han er som verst.

Fortsetter under...

"Så nå er kranglinga igang, "Jeg bestemmer i dette huset" presterte han å si i sted, og da glemte jeg alt om pedagogikk og sa at om han ikke fulgte mine regler så måtte han gå hjem!"

Det der er meget pedagogisk. Fortsett med det.

Snakk med sønnen din om dette. Fortell ham at dette synes du som voksen er vanskelig, så derfor er det ingen som forventer at et barn skal hamle opp med det.

Lag regler som gjelder for denne gutten. Forklar dem til ham i klartekst og la han vite at et hvert regelbrudd medfører at han må gå hjem og ikke kan komme tilbake mer den dagen.

En av reglene må være at når dere spiser kan han gå hjem eller vente et sted han ikke forstyrrer (eller raserer noe).

Praktiser det konsekvent. Du bestemmer i ditt hus.

Enten vil gutten trives hos dere med denne utfordringen og skjerpe seg. Eller så vil han finne noen andre å terrorisere. Hva som enn plager ham, gjør man ungen en bjørnetjeneste ved å gå rundt å misslike ham, men ikke sette grenser kjempeklare grenser.

Om det går an å snakke med foreldrene hans, kan du gjøre det også. Om det er fårfengt, trenger du ikke å sløse kreftene på det.

Lykke til!

mvh

Skal sende han hjem når vi skal spise, det eneste som er dumt er at foreldrene ikke lar han gå alene de hundre meterne, og kommer for å hente han, så det blir litt tungvindt.

Men det skal jeg prøve å se bort fra, de kan la være å sende han hit omtrent hver dag da!

Da bør du gi foreldrene beskje om at de må hente ham klokken XX. Kommer de ikke får du helder sende ham hjem og stå ute i gata og se det går bra.

Dette går selvsagt ikke om det er farlig trafikk etc.

Er det uttrygt for gutten å gå får han ta på seg yttertøyet og vente i gangen eller ute avhengig av vær, om foreldrene ikke kommer.

Det minste man kan forvente av foreldre som ikke kan/tør sende et barn alene er at de er parate til å hente barnet ved behov.

mvh

Snakk med din sønn hvor ofte han har lyst til å leke med denne gutten.

Skulle vel tro at din gutt har lyst til å være sammen med andre også på fritiden.

Jeg hadde sagt til gutten når han kom at i dag passer det ikke for dere skal gjøre noe isammen alene.

Deretter hadde jeg på dager som guttene lekte sammen satt en fast tid f.eks klokka 4 at nå er det middagstid og da må gutten gå hjem. Og tiden etterpå skal dere slappe av på før leggetid.

Men de dagene hvor barna leker sammen hadde jeg gitt dem en brødskive når de kom fra skolen begge to.

Du må ringe foreldrene hans når han skal hentes og la han vente utenfor hvis de voksne somler. Noe mer er du ikke pliktig til.

Hvis din gutt ønsker å være lite sammen med denne gutten så må du oftere si ifra til denne karen at det ikke passer med besøk.

Hvis han er ikke hører på sunn fornuft hjemme hos dere, så ringer du foreldrene hans og sier at de må hente han med en gang ,for du vil ikke at dere skal bli uvenner med barnet.

Dermed har du satt noen regler for deg og din familie som er helt normale og hvis den andre familien ikke liker dette ,så får det bare stå til med utfallet av vennskapet.

Du bestemmer i ditt hus og jeg kan ikke tenke meg at ditt barn trives så veldig med denne situasjonen du beskriver. Så jeg ville ha ordnet opp med en gang.

Egentlig tror jeg foreldrene er på samme måte, hører at de kommer, ringer på 14 ganger og står å røsker i døra, noen ganger har jeg ikke lyst å åpne i det hele tatt.

Og når guttungen plutselig er kommet inn og i full gang med et eller annet er det jammen lite populært å si ifra at det ikke passer, da står ungen og gauler å skriker, mens mor eller far står med et smil om munnen og forteller hvor kjekt det er at vi har blitt naboer!!

Så vil de vite når vi er hjemme igjen, og om det er bare en halvtime vi har til overs så kommer de med han, helt utrolig.

Gutten har ikke sosiale ferdigheter, og jeg mistenker dem for å bruke meg og min sønn som treningsopplegg, men det fungerer ikke, jeg blir gaaal...

De bruker deg som barnevakt, ser det ut til.

Jeg hadde vel ikke klart å holde meg helt rolig overfor slike foreldre, men bedt dem passe på ungen sin sjøl... Lettere sagt enn gjort sikkert, man vil jo beholde et greit naboskap...

Uff, jeg føler med deg her. Det er jo såklart synd på gutten, men det er tross alt ikke ditt ansvar. Foreldrene høres ikke gode ut!

Herlighet! Vet ikke hva jeg hadde gjort med slike besøk jeg, siden vi aldri har opplevd noe slikt.

Men jeg hadde nok ikke funnet meg i å bli snakket til i en slik tone i mitt eget hjem. Hadde han nektet å høre på meg så hadde jeg nok plantet gutten pent i sherroxene og satt han på trappa med en vennlig men bestemt beskjed om at han kan få komme tilbake når han har lært å oppføre seg.

Hardt og brutalt kanskje, men det hadde nok blitt realiteten her. Man har jo et oppdrageransvar for egne barn og hvor forvirret må ikke din gutt bli av å se at det går an å oppføre seg slik mot voksne når man er på besøk. Det høres jo ikke ut som om han er særlig grei mot gutten din heller....

Annonse

Jeg ville aldri latt noen barn, eller voksne overkjøre barna mine i deres eget hjem på denne måten. Jeg vil at de skal kunne føle seg trygge her hjemme og vite at vi voksne er her for dem og at de har oss på dems "side" om noen overkjører dem. Sønnen din mister jo kontakt med andre venner på denne måten og det er helt klart et problem.

Det er jo etter all sansynlighet foreldrene som er problemet her, og når de heller ikke er å snakke med så får jeg utrolig vondt av den "slemme" gutten også. Men det er helt klart at i mitt hus, gjelder mine regler.

Spørs om dette har gått litt for langt, for jeg klarer snart ikke å finne noe positivt ved denne gutten.

I går var han helt vill på rommet til gutten min, og 10 minutter før han skulle hjem sa jeg fra at de skulle rydde, min sønn startet og den andre gutten sparket utover igjen, tråkket på legoen og ødela det gutten min hadde bygd, så satt gutten min å sipa, så jeg ikke skulle se det.

Da ble jeg kjempestreng og sa at han jammen fikk se å hjelpe til å rydde han også, så gikk jeg ut med søpla, da jeg kom inn igjen sto han å holdt opp dørhåndtaket utenfor soveromsdøra, og gutten min desperat og gråtende prøvde å komme seg ut.

Han slapp fanken meg ikke døra da han så meg engang, måtte gå bort å slite han løs.

Så ble han hentet og jeg var så glad for å bli kvitt han at jeg ikke giddet å si noe, men hadde de spurt om han hadde vært snill hadde jeg sagt tvert nei!

Men bør vel kanskje se på om det er noe å rose ja!

Pokker, føler at jeg skal oppdra ungen, jeg har nok en jobb å gjøre!

neste gang du gir en beskjed om f.eks. at gutten skal rydde, prøv å vær i forkant av situasjonen!

dvs. at du setter av tid til å følge opp ryddingen, slik at dette går for seg på enslik måte som du ønsker. (ikke gå ut med søpla)

stå rett utenfor rommet hans, slik at du kan gripe inn umiddelbart dersom gutten ikke gjør som han har fått beskjed om.

reager straks og vær i samme rom mens han rydder om nødvendig.

når gutten er i huset ditt hadde jeg ikke tord å være lengre unna enn at jeg hadde hørt om det hadde oppstått en ubehagelig situasjon.

derfor hadde jeg også begrenset besøkene i tid og hyppighet.

eks. kun en time om gangen. så kan du si når han skal gå og foreldrene henter han at det ikke passer at han kommer i morgen, men xdag i 14 tiden en times tid..

gi klar beskjed til foreldrene om hvordan det har gått når de kommer for å hente guttungen.

de bør i alle fall ha beskjed, selv om de ikke bryr seg, så har du gjort ditt.

Gjest Kyniske meg...

Mulig jeg er litt kynisk, men jeg forstår ikke helt hvorfor du slipper denne gutten inn i det hele tatt jeg. Det høres jo ikke ut som han er en god kamerat til sønnen din. Jeg ville ihverfall vært veldig skeptisk hvis mitt barn omgikk med et annet barn totalt uten folkeskikk eller empati.

Det er ikke din jobb å oppdra han! Det får foreldrene ta seg av mener jeg.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...