Selvmordstanker

[Gjest Blir_det_noe_bedre?]

Jeg er her igjen. Sitter å tenker på hvordan jeg skal gjøre det. Jeg trenger hjelp til å komme ut av dette helvete somjeg opplever nå, men jeg har ingen å snakke med nå. Det er ekstra vanskelig nå for jeg har flyttet langt unna, hvor det ikke er mulig å få hjelp og støtte lengre. De rundt meg er slitne, trenger ikke å høre at jeg ikke ønsker å leve lengre. Jeg kan ikke ringe noen, ikke snakke med noen om dette. For hvorfor skal jeg det? Det er ingen utsikter til å ting skal bli bedre. Jeg har prøvd å se det positive i ting,men jeg klarer ikke. Jeg gleder meg ikke over noen ting lengre. Jeg har null energi. Jeg blir fort irritert over hva andre sier og gjør, og alle lyder er tusen ganger høyere nå enn de var før. Jeg griner hver dag,men prøver å gjemme det for familien. Det blir bare krangling hvis jeg viser at jeg er her igjen. De vet det nok, men jeg vil ikke vise det med vilje. Så jeg står fast. Jeg sjekker på internett hvilke metoder som er de mest "vellykede",men er redd for at jeg ikke skal gjøre det grundig nok, og havne i en verre situasjon enn dette. Men jeg veier hver dag mot det å ta selvmord. Jeg ligger dårlig an. Har begynt å samle på tabletter. Har mange nå.

Men så hvorfor skriver jeg her egentlig? Kanskje fordi jeg virkelig skulle ønske det var et håp om at ting skulle bli bedre. At noen kunne hjelpe meg.

Jeg skulle så gjerne fått høre at det går an å komme seg ut av denne depresjonen og få et bedre liv.Men jeg tviler veldig på det.

–NHD er det mulig å bli kvitt deprsjonen for godt? Eller er det bare noe som jeg må slite med helt til jeg ikke orker mer? Jeg håper du kan svare meg, for jeg er veldig langt nede, og har ikke mulighet til å få hjelp andre steder. Jeg er veldig nœre til kanten nå. Så nœre, så nœre.

[Gjest Ei som gjerne vil være glad igjen]

Hei...

ville bare sende deg en stor klem og omtanke... skjønner at du har det ekstremt fælt nå. Vet ikke hva jeg kan si for at du skal føle deg bittelitt bedre, men vit at ihvertfall én person sender deg det jeg har av positive tanker nå...

Nok en klem fra meg

[Gjest Jente31]

Hei...

ville bare sende deg en stor klem og omtanke... skjønner at du har det ekstremt fælt nå. Vet ikke hva jeg kan si for at du skal føle deg bittelitt bedre, men vit at ihvertfall én person sender deg det jeg har av positive tanker nå...

Nok en klem fra meg

Henger meg på jeg også.

Klem til blir det noe bedre? fra

[Gjest bikkja]

Henger meg på jeg også.

Klem til blir det noe bedre? fra

Off, jeg hvet hvordan du har det, er det ikke noe du kan henge deg fast i livet ?

jeg har hundene mine, men gud jeg hvet hvordan du har det, jeg er selv bipolar 2, men har stangnert litt for mye ned tror jeg.

kontakt en lege der du bor, få hjelp, det er mitt råd, stå på.

Klem

[Gjest annet nick]

Jeg har flere eksempler i min nære bekjentskapskrets som har vært fryktelig langt nede, og også vært suicidale, men de har det bra nå. Så det går an. Hvis du får hjelp.

En klarte seg med bare medisiner. En fikk også samtaleterapi. En fikk både opphold på sykehus, diverse medisiner, og etterhvert ECT, og skal snart begynne i full jobb igjen.

Det går an å komme gjennom til den andre siden. Men man klarer det sjelden helt alene. Man må spørre om hjelp hos fastlegen i første omgang, og etterhvert av spesialist hvis man sliter så mye som du tydeligvis gjør nå.

Håper du får hjelp. Har du hatt behandling før?

[Orio]

Jeg har vært der du er i dag, veldig langt nede. Hadde bestemt dag og klokkeslett, metode, alt var klart. Tenkte på selvmord hele dagen.

Men selvmord må være absolutt siste utvei, er du ikke enig? Jeg ville heller ikke fortelle noe til familien, men jeg tok kontakt med fastlegen og fikk fortalt hvordan jeg hadde det. Jeg skal ikke si at alt ble bedre som ved et trylleslag, men jeg fikk håp om at det kan bli bedre.

Jeg håper du vil gjøre det samme, ta kontakt med fastlegen. Fortell hvordan du har det, at du tenker masse på selvmord. Skriv gjerne ned det du vil si, så du er sikker på at du får sagt det.