morsan Skrevet 30. november 2006 Del Skrevet 30. november 2006 Jeg tror de som påstår at "én er som ingen" osv., har glemt perioden da de hadde bare den eldste. Svært mange av de drevne flerbarnsmødrene har gått gjennom den samme usikre perioden med den første babyen som alle andre, det er bare blitt en stund siden. Dessuten er det bare tull å tro at et enebarn hele tiden oppfører seg slik et barn med et jevnaldrende søsken gjør når broren / søsteren er borte en dag eller noen timer. Det er en helt annen situasjon. TAKK! :-) Du er alltid så klok du, laban! :-) 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/256027-fra-2-til-3-barn/page/2/#findComment-2034848 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Elextra Skrevet 30. november 2006 Del Skrevet 30. november 2006 TAKK! :-) Du er alltid så klok du, laban! :-) Mente selvfølgelig ikke helt bokstavelig at en er som ingen. Og Laban har sikkert rett i at alenetid med en av søskenene ikke kan sammenlignes med hverdagen med enebarnet. Men - når det gjelder "Men ett barn, og særlig når barnet er forholdsvis lite, er mye mer "på" foreldrene hele tiden, og det kan merkes ganske godt når man er sliten" vet jeg ikke om det stemmer helt. Tror ikke mine barn da de var små forstod at de ikke kunne få all oppmerksomheten fordi de hadde søsken. Små barn ser jo bare egne behov. Tilsammen krever de derfor langt mer enn 100 % av deg og det er fryktelig slitsomt (en tid), spesielt selvfølgelig når man er alene med begge. De individuelle forskjellene er selvfølgelig store, jeg har venninner med barn (med og uten søsken) som har vært langt mer selvstendige enn mine da de var små. . 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/256027-fra-2-til-3-barn/page/2/#findComment-2034887 Del på andre sider Flere delingsvalg…
morsan Skrevet 30. november 2006 Del Skrevet 30. november 2006 Mente selvfølgelig ikke helt bokstavelig at en er som ingen. Og Laban har sikkert rett i at alenetid med en av søskenene ikke kan sammenlignes med hverdagen med enebarnet. Men - når det gjelder "Men ett barn, og særlig når barnet er forholdsvis lite, er mye mer "på" foreldrene hele tiden, og det kan merkes ganske godt når man er sliten" vet jeg ikke om det stemmer helt. Tror ikke mine barn da de var små forstod at de ikke kunne få all oppmerksomheten fordi de hadde søsken. Små barn ser jo bare egne behov. Tilsammen krever de derfor langt mer enn 100 % av deg og det er fryktelig slitsomt (en tid), spesielt selvfølgelig når man er alene med begge. De individuelle forskjellene er selvfølgelig store, jeg har venninner med barn (med og uten søsken) som har vært langt mer selvstendige enn mine da de var små. . Ja, de individuelle forskjellene er store, både når det gjelder barnas "væremåte" og ikke minst hvor mye man er alene med barn. Kommer f eks far i huset hjem fra jobb klokka 17 eller klokka 19, har man et stort nettverk av venner, familie osv. Alt spiller en rolle. Jeg kjenner mødre med mange barn som lar barna ha med seg venner hjem i tillegg, men jeg kjenner også tobarnsmødre som ikke "orker" å ha flere barn hjemme enn sine to. OG motsatt. Jeg kjenner en tobarnsmor som sa at hun synes det var så deilig å sitte med kaffe og avis og la barna leke sammen istedenfor å måtte underholde dem selv. Osv osv Poenget er at når de individuelle forskjellene er så store, så bør man være forsiktig med å generalisere og "bestemme seg for og si klart og tydelig fra" til andre folk at deres liv er slik & sånn. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/256027-fra-2-til-3-barn/page/2/#findComment-2034906 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Elextra Skrevet 30. november 2006 Del Skrevet 30. november 2006 Ja, de individuelle forskjellene er store, både når det gjelder barnas "væremåte" og ikke minst hvor mye man er alene med barn. Kommer f eks far i huset hjem fra jobb klokka 17 eller klokka 19, har man et stort nettverk av venner, familie osv. Alt spiller en rolle. Jeg kjenner mødre med mange barn som lar barna ha med seg venner hjem i tillegg, men jeg kjenner også tobarnsmødre som ikke "orker" å ha flere barn hjemme enn sine to. OG motsatt. Jeg kjenner en tobarnsmor som sa at hun synes det var så deilig å sitte med kaffe og avis og la barna leke sammen istedenfor å måtte underholde dem selv. Osv osv Poenget er at når de individuelle forskjellene er så store, så bør man være forsiktig med å generalisere og "bestemme seg for og si klart og tydelig fra" til andre folk at deres liv er slik & sånn. helt enig med deg der. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/256027-fra-2-til-3-barn/page/2/#findComment-2034973 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Wita Skrevet 30. november 2006 Del Skrevet 30. november 2006 Jeg for min del synes overgangen var fra 0 til 1. Når man først har blitt vant til å ha barn å ta seg av så spiller ikke antallet så stor rolle, bortsett fra at det blir mer moro med flere da. ;-) "bortsett fra at det blir mer moro med flere da. ;-)" Vel,for noen kanskje;) 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/256027-fra-2-til-3-barn/page/2/#findComment-2034986 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.