Menn og graviditet ?

[Gjest Oppgitt over mannen.]

Dette burde kanskje vært på et annet fora, men mange av dere her inne svarer raskere og har vært gjennom graviditeter tidligere.

Saken er den at jeg er gravid for første gang. Foreløpig er jeg tidlig i andre trimester.

Formen har siden uke 7 vært helt forferdelig. Frem til uke 7 merket jeg absolutt ingenting, men så kom alt over meg som en orkan.

Jeg klarte ikke gå på jobb, jeg hadde flere uker hvor jeg stort sett lå rett ut under dyna og gjorde ikke noen ting bare konsentrerte meg om å komme igjennom om dagen. Så ble jeg litt bedre og begynte å jobbe, men ikke fullt for det orket jeg rett og slett ikke. Og når jeg da kom hjem fra jobb var jeg helt utslitt, og lå for det meste på sofaen.

Mannen min er veldig opptatt av at jeg ikke må slite meg ut på jobben. Han sier at jeg må tenke at det ikke bare er meg det går utover nå, men at det er en liten en der inne som også blir stresset og sliten når jeg blir det.

Kvalme og svimmelhet er nå over, men jeg er alikevel ikke i form. Jeg blir sliten av ingenting, jeg går med konstant "feberfølelse" i kroppen og føler meg rett og slett ikke bra. Er skikkelig asosial om dagen.

Men trass i sine flotte ord om at jeg ikke må slite meg ut på jobben osv. fra mannen min, fikk jeg en skikkelig skyllebøtte i går morges.

Før han dro på jobben så tippet det helt over for ham. Han kjeftet og smelte på meg at han var så lei av at jeg nesten ikke gjorde noe i huset om dagen, men kun lå på sofaen på kveldene. Han var dritt lei av at det var litt smårot her og der (han er et petimeter), og han kjeftet fordi jeg ikke tømte oppvaskmaskinen før jeg gikk på jobben, så han måtte gjøre det på ettermiddagen osv. osv.

Jeg prøvde så godt jeg kunne å forklare at jeg var gravid og ikke hadde det helt lett om dagen, og ikke hadde ork til sånt etter jobb.

Da presterte han å si at da fikk jeg heller sykemelde meg 100% slik at jeg i det minste kunne ta meg av hjem og familie istedetfor å gå på jobben.

Jeg ble så sjokket at jeg vaklet ut av huset i fullt sinne og tårene rant.

Etter noen timer ringte han meg og bad om unnskyldning.

Greit nok det at han bad om unnskyldning, men jeg vet jo at innerst inne så mente han nok det han sa........., for dette har nok gnaget ham nå i mange uker, ellers hadde vel ikke utbrudde kommet...?

Så da jeg kom hjem fra jobben i går ettermiddag bad ham om unnskyldning igjen. Men jeg følte at jeg liksom måtte gjøre noe (det skal sies at jeg hele tiden har vasket alle klær, laget det meste av middag, skiftet på sengen osv. det har gått litt lengere tid mellom hver støvtørkerunde og gulvvask, men bortsett fra det har jeg gjort det meste, bare litt tregere enn vanlig kanskje).

Så jeg holdt det gående til kl. var 22.30 i går kveld, og da var jeg så sliten og magen verket, så jeg stupte i seng. I dag er formen så dårlig at jeg kom meg ikke på jobben.....

Jeg har sett en side av min mann jeg ikke ante han hadde. Og lurer på hvordan deres menn har vært i graviditeten deres. Har de hatt noe forståelse for at dere ikke har vært i tipp topp form til enhver tid ?

Jeg krysser fingre for at formen min blir bedre snart, så jeg kan komme inn i vanlig gjenge igjen. Ikke bare pga. ham, men for egen del også. Blir litt smårar av å gå rundt sånn.

Ps. ellers er han veldig opptatt av graviditeten, og gleder seg veldig til å få barn i huset (mon tro hvordan det blir med ryddigheten da...)

[bangkok]

Jeg synes mannen din er oppfører seg ganske ego her, og at han burde vist litt mer hensyn.

Neste gang han synes det er rotete eller oppvaksmaskinen ikke er tømt, så be ham om å gjør det selv, og si at du ikke finner deg i å bli behandlet på den måten.

Mannfolk altså !

Dette ble visst en bitteliten utblåsning fra min side her:-)

[Atene]

Mener mannen din at "hjem og familie" kun er din oppgave?

Det må dere i så fall få ryddet opp i snarest mulig. For om det er tungt nå, så blir det ikke det minste lettere når du skal levere et lite barn i barnehage, jobbe full dag, for så å hente det samme barnet, lage mat og holde huset i orden - alene.

[Lillemus]

Når ble det opplest og vedtatt at det er din og din oppgave alene å gjøre husarbeide? Han søler vel ikke til noe som helst i huset han da, siden han ikke trenger tømme oppvaskmaskina, dra over med støvsugeren eller vaske doen?

Nei, sånn har mine menn aldri oppført seg mot meg og jeg er overhode ikke noen mønsterhusmor...

[laban]

Dere må få orden på arbeidsfordelingen før babyen kommer, ellers vil dere få en grusom tid mens den er liten.

De første ukene sitter mange (men ikke alle) mødre halvpåkledd i halvsøvne med puppen bar. Antall fullførte oppgaver synker, og berget med skittentøy, gulpekluter og illeluktende bleier øker. Ingen av dere bør være petimetre i denne perioden. Det er en unntakstilstand, og den varer ikke evig.

Hvis mannen din tror du kommer til å ha all verdens tid mens du har permisjon, må han tro omigjen. Hvis han tar to ukers permisjon når dere kommer hjem fra sykehuset, så pass på at han ikke betrakter dem som ferie.

Når dere får barn, kan du uansett ikke gjøre alt husarbeidet alene pluss alt som har med babyen å gjøre. Så mannen din får bare begynne å trene.

[Gjest Oppgitt over mannen.]

Når ble det opplest og vedtatt at det er din og din oppgave alene å gjøre husarbeide? Han søler vel ikke til noe som helst i huset han da, siden han ikke trenger tømme oppvaskmaskina, dra over med støvsugeren eller vaske doen?

Nei, sånn har mine menn aldri oppført seg mot meg og jeg er overhode ikke noen mønsterhusmor...

Glemte å skrive at vi driver og pusser opp om dagen, så det er det han driver med, så der ligger fordelingen liksom. Han gjør de store tingene, så skal jeg ta meg av huset...

[Gjest Oppgitt over mannen.]

Jeg glemte å skrive at vi pusser opp om dagen også, så han tar seg av det, ellers så har han sin del av husarbeidet.

[Speak]

Når man venter leeenge før man sier meningen sin så blir det ofte feil.

Ta i mot unnskyldningen og gjør ditt beste videre. (Og da mener jeg ikke at du skal vaske og rydde mest mulig, men det beste for helheten)

[Speak]

Jeg glemte å skrive at vi pusser opp om dagen også, så han tar seg av det, ellers så har han sin del av husarbeidet.

Da kan det jo god hende at han er veldig sliten også.

[Gjest Oppgitt over mannen.]

Da kan det jo god hende at han er veldig sliten også.

Ja for all del det kan hende, men da bør han klare å leve med en hybelkanin og litt oppvask en stund...

[Atene]

Jeg glemte å skrive at vi pusser opp om dagen også, så han tar seg av det, ellers så har han sin del av husarbeidet.

Det er bra at han er vant til å ta sin del.

Men holdningen hans bekymrer meg. Mener han virkelig at du skal ofre jobben for å holde hjemmet smulefritt?

At man ikke lar jobben gå foran barnets og egen helse er greit. Men uten jobb, ingen penger, og da har dere fort ikke noe hjem igjen å holde strøkent. Dessuten tror jeg neppe han ville vurdert å sykmelde seg fra jobben for å få nok overskudd til oppussingen heller. Jobben er sikkert viktigere for ham enn som så, han må akseptere at den er viktig for deg også.

[Speak]

Ja for all del det kan hende, men da bør han klare å leve med en hybelkanin og litt oppvask en stund...

Selvsakt bør han klare det. MEN når man er sliten kan man si mye dumt. Og han har jo innsett at det var dumt, og bedt om unnskyldning.

[laban]

Jeg glemte å skrive at vi pusser opp om dagen også, så han tar seg av det, ellers så har han sin del av husarbeidet.

Og hvis han blir sliten av å pusse opp i tillegg til jobben, sykmelder han seg i stedet for å ta en pause fra oppussingen?

Tviler på at han hadde likt det om kollegene hans hadde prioritert husarbeidet framfor jobben hvis de var inne i en periode som var så travel at en av delene måtte lide.

Graviditetsplager kan dessverre ikke skrus på og av etter dagsformen. Tvert imot -lar du være å ta hensyn til dem, kan du bli straffet med enda større problemer.

Sannsynligvis kommer du til å oppleve bedre tider når du kommer litt lenger ut i svangerskapet. Men mannen din blir nødt til å godta at du ikke har samme kapasitet som før. Du kommer ikke til å ha samme tid til husarbeidet på flere år.

Og hvis han misliker smuler på gulvet og denslags, har han noe å jobbe med i forhold til å ha en 2-3-åring i huset

tror

[Lillemus]

Og hvis han blir sliten av å pusse opp i tillegg til jobben, sykmelder han seg i stedet for å ta en pause fra oppussingen?

Tviler på at han hadde likt det om kollegene hans hadde prioritert husarbeidet framfor jobben hvis de var inne i en periode som var så travel at en av delene måtte lide.

Graviditetsplager kan dessverre ikke skrus på og av etter dagsformen. Tvert imot -lar du være å ta hensyn til dem, kan du bli straffet med enda større problemer.

Sannsynligvis kommer du til å oppleve bedre tider når du kommer litt lenger ut i svangerskapet. Men mannen din blir nødt til å godta at du ikke har samme kapasitet som før. Du kommer ikke til å ha samme tid til husarbeidet på flere år.

Og hvis han misliker smuler på gulvet og denslags, har han noe å jobbe med i forhold til å ha en 2-3-åring i huset

tror

*Hehe* Ja, han skal få seg en i fleisen etterhvert han, han skal vel forhåpentligvis ha sine uker (minst!) med pappapermisjon når den tiden kommer...

[fuji1365380447]

Jeg kjenner meg litt igjen i frustrasjonen din. Min mann var derimot svært tålmodig under graviditeten, men etter fødselen så har vi hatt en del krangler som likner på den dere hadde.

Mens jeg strevde med nyfødt baby, og bare såvidt kom meg i dusjen i løpet av dagen, så presterte han å bli sur fordi det ikke var klar middag når han kom hjem!

"du er jo tross alt hjemme hele dagen" lød annklagen.

Jeg tror mye av slike frustrasjoner bunner i mangel på kommunikasjon, ulike forventninger og at realiteten begynner å synke inn: Hjælp - jeg skal bli far, og ingenting blir det samme lenger.

Min mann har fått et "forsinket" sjokk den siste tiden. Snuppa er nå snart fem mnd gammel, og NÅ går det opp for ham at vi ikke lenger bare kan stikke på kino eller at det ikke er greit å tilbringen hele søndagen foran sporten på TV (!).

Jeg forsøker å være tålmodig men bestemt og tydelig når vi krangler om dette. Jeg har nok vært mye mer forberedet og klar over konsekvensene ved å få mitt første barn. Han er nok mer i sjokk, og føler plutselig at friheten han blir veldig innskrenket.

Forsøk å snakk med mannen din om forventninger dere har til hverander i den kommende tiden. Det kommer til å bli mange store forandringer, og det kan være greit å ta noen av kranglene på forskudd....

Lykke til.

[Gjest Elextra]

Synes først og fremst som dere har et kommunikasjonsproblem og må snakke mer sammen.

Du må få mannen din til å forstå at du virkelig er dårlig og at det ikke er snakk om giddaløshet. Han bør også forstå at du prioriterer å gå på jobb i den grad du orker, og at du dermed klarer desto mindre hjemme.

Jeg hadde heldigvis veldig forståelsesfull mann da jeg var gravid, selv om også jeg enkelte ganger merket ørlite irritasjon over at jeg ikke fikk gjort ting jeg hadde sagt jeg skulle gjøre. Slik irritasjon er jo litt forståelig også. Da jeg var gravid andre gangen gjorde mannen min ca. 80% av husarbeidet og arbeidet med barnet vårt. I tillegg stod vi på flyttefot og han hadde i tillegg hovedansvar for oppfølging av oppussing, nedpakking etc. Tror etterhvert vi var like slitne begge to...

Altså: Snakk sammen! Både om situasjonen nå og etter at barnet kommer. En kan ha inntrykk av at han har forventninger om hvordan ting skal være etter fødselen som umulig kan bli fylt.

[Gjest Oppgitt over mannen.]

*Hehe* Ja, han skal få seg en i fleisen etterhvert han, han skal vel forhåpentligvis ha sine uker (minst!) med pappapermisjon når den tiden kommer...

Faktisk skal han ha halve permisjonstiden, jeg skal kun være hjemme i 6 mnd. Dette er etter ønske fra ham selv, for han syns det er deilig og "pusle" hjemme.

Selv om jeg kommer til å synes at det blir grusomt å dra fra den lille, så skal jeg kjempe meg igjennom det, for da skal jeg se om middagen er klar og skittentøyet er borte når jeg kommer hjem fra jobb ja.....

Og lurer på om han ikke får litt andre ting å henge fingrene i enn å "pusle" i heimen. Han får seg nok en liten aha opplevelse, men det har han godt av.

Hørte han mumlet noe her om dagen at innen han skulle ha permisjon, måtte vi få Viasat Gull på TV for da fikk han jo så mye tid til tv-titting.....

Hi-hi, tenker det ja....

Jeg har forsøkt å si det til ham, men han skjønner det ikke helt, så det må vel bare oppleves på kroppen. Og etter hans måneder hjemme får han forhåpentligvis en litt annen toleransegrense for hybelkaniner også...

[Gjest prust]

Faktisk skal han ha halve permisjonstiden, jeg skal kun være hjemme i 6 mnd. Dette er etter ønske fra ham selv, for han syns det er deilig og "pusle" hjemme.

Selv om jeg kommer til å synes at det blir grusomt å dra fra den lille, så skal jeg kjempe meg igjennom det, for da skal jeg se om middagen er klar og skittentøyet er borte når jeg kommer hjem fra jobb ja.....

Og lurer på om han ikke får litt andre ting å henge fingrene i enn å "pusle" i heimen. Han får seg nok en liten aha opplevelse, men det har han godt av.

Hørte han mumlet noe her om dagen at innen han skulle ha permisjon, måtte vi få Viasat Gull på TV for da fikk han jo så mye tid til tv-titting.....

Hi-hi, tenker det ja....

Jeg har forsøkt å si det til ham, men han skjønner det ikke helt, så det må vel bare oppleves på kroppen. Og etter hans måneder hjemme får han forhåpentligvis en litt annen toleransegrense for hybelkaniner også...

Det høres ut som en god løsning for hele familien :-)

God bedring i svangerskapet - og lykke til med å snakke med mannen din om dette!

[petter smart]

Glemte å skrive at vi driver og pusser opp om dagen, så det er det han driver med, så der ligger fordelingen liksom. Han gjør de store tingene, så skal jeg ta meg av huset...

Det der er en farlig fordeling. Oppussing er tidsbegrenset. Tror du han vil gå over til å gjøre sin del av husarbeidet når dette er ferdig? Neppe. Da er han godt vant med at du gjør alt.

[Gjest togli]

Faktisk skal han ha halve permisjonstiden, jeg skal kun være hjemme i 6 mnd. Dette er etter ønske fra ham selv, for han syns det er deilig og "pusle" hjemme.

Selv om jeg kommer til å synes at det blir grusomt å dra fra den lille, så skal jeg kjempe meg igjennom det, for da skal jeg se om middagen er klar og skittentøyet er borte når jeg kommer hjem fra jobb ja.....

Og lurer på om han ikke får litt andre ting å henge fingrene i enn å "pusle" i heimen. Han får seg nok en liten aha opplevelse, men det har han godt av.

Hørte han mumlet noe her om dagen at innen han skulle ha permisjon, måtte vi få Viasat Gull på TV for da fikk han jo så mye tid til tv-titting.....

Hi-hi, tenker det ja....

Jeg har forsøkt å si det til ham, men han skjønner det ikke helt, så det må vel bare oppleves på kroppen. Og etter hans måneder hjemme får han forhåpentligvis en litt annen toleransegrense for hybelkaniner også...

Hehe, han skal "pusle" hjemme og få god tid til å se på TV, ja...

Det hadde vært veldig fint om du kunne oppdatere oss i løpet av den tiden han er hjemme i permisjon ;-)