Jeg skal overbringe et trist budskap

[Torv]

Min elskelige og gode svigermor døde i morgentimene.

Hun har vært heldig å fått levd et godt og langt liv, men det er likevel så utrolig trist.

Vi sendte barn på skolen, uvitende i mårres. I ettermiddag skal vi sette oss ned med dem, og jeg skal ærlig innrømme at jeg gruer meg veldig.

Svigermor var en herlig kvinne, full av omsorg og kjærlighet, og alle barnebarna elsker henne.

Våre barn hadde et nært forhold til farmor og farfar, og min 7 åring har lenge vært redd for farmor (hun har vært endel syk) og vært redd for at hun skulle dø. Vi har snakket sammen om dette før, men.........

Jeg må virkelig innrømme at dette synes jeg er vanskelig.......

[kakki1365380609]

Så leit. Kondolerer. Skjønner godt det er vanskelig å fortelle barna. Du kan ikke gjøre annet enn å være rolig, ærlig og svare på alle spørsmål om igjen og om igjen i tiden fremover. *trøsteklem*

[jubalong70]

Uff, så leit. Kondolerer.

Skjønner at du gruer deg til å fortelle det til barna. Men barn kan forbause. La dem gråte, la dem spørre.

Vil de, så ta dem med på visning og begravelse. I alle fall mine barn har vært veldig glade for å ha vært med på det.

[Speak]

Aldri enkelt å miste noen man er glade i. Men det er godt å høre at dere skal ta dere tid sammen i kveld.

Lykke til.

[mariaflyfly]

Sånt er trist. Håper det går ok å fortelle 7-åringen det. Kondolerer.

[KaVa]

Jeg kondolerer. Det er kjempetrist. Og det er lov å sørge - både for deg og for barna.

Lykke til!

[Torv]

Sånt er trist. Håper det går ok å fortelle 7-åringen det. Kondolerer.

Takk for det.

Jeg håper også det går greit!

[Torv]

Aldri enkelt å miste noen man er glade i. Men det er godt å høre at dere skal ta dere tid sammen i kveld.

Lykke til.

Takk

[Glimtipper]

Dette forstår jeg blir en tung dag og en tund tid framover. Ta godt vare på barna og svar på alle spørsmål som best du kan, åpent og ærlig og fra hjertet.

[Torv]

Uff, så leit. Kondolerer.

Skjønner at du gruer deg til å fortelle det til barna. Men barn kan forbause. La dem gråte, la dem spørre.

Vil de, så ta dem med på visning og begravelse. I alle fall mine barn har vært veldig glade for å ha vært med på det.

Ja, vi skal være åpne om det, og la barna få bli involvert i egen deltakelse.

Takk for omtanken!

[Torv]

Så leit. Kondolerer. Skjønner godt det er vanskelig å fortelle barna. Du kan ikke gjøre annet enn å være rolig, ærlig og svare på alle spørsmål om igjen og om igjen i tiden fremover. *trøsteklem*

Takk for klem....vi trenger det i dag :0)

[hidi]

Jeg var pappajente og da han døde brått, gråt jeg åpenlyst for barna... Og de gråt med meg. Vi var alle og så han i kista. Min yngste jente tustet rundt og ordnet litt på teppe og snakket naturlig til han. det var et rørende syn... Hun var rundt 7 år.

Vi snakket om det i ettertid, og de hadde bare "positive" opplevelser, til tross for sorgen...

Tror det er viktig å være åpen, og la barna ta det i eget tempo.

Er lei meg for ditt tap!

[Goldy79]

Uff då... Dette var triste greier :-(:-(

Nett før jul å all ting...

Kondolera så mykje.

Håpar dåke kan finne trøst i kvarandre!

Masse Klemar og tankar går til dåke alle involverte!!!

[Spirello]

Uff da, så leit. Kondolerer. Skjønner godt du gruer deg, aldri lett å komme med triste budskap, i hvert fall ikke til barn. Mitt tips er å ikke holde på tårene eller sorgen, ikke prøv å dekk til noe - det har skjedd i vår familie og barna skjønte ikke noe av det. De skjønte ikke hvorfor de voksne ikke gråt, og trodde det var feil av dem å gråte. Det blir helt feil for alle sammen.

Ta godt vare på hverandre i førjulstiden og i julen..

I fjor da vi hadde juletre for første gang så kjøpte jeg glassepler jeg skrev navnene til alle i hele familien på og hang på treet. Det var skikkelig koselig og nesten en egen "sermoni" å henge opp de eplene med navn på de vi har mistet, da snakket vi om dem. Og vi husket på dem gjennom hele julen, siden eplene hang der og mintes dem. De var "der" hele julen med oss. Kanskje dere kan gjøre noe sånt? Hyggelig for barna og. Julen er jo familietid så..

[Gjest togli]

Så trist....

Kondolerer og ønsker dere lykke til med den vanskelige samtalen.

[Gjest togli]

Uff da, så leit. Kondolerer. Skjønner godt du gruer deg, aldri lett å komme med triste budskap, i hvert fall ikke til barn. Mitt tips er å ikke holde på tårene eller sorgen, ikke prøv å dekk til noe - det har skjedd i vår familie og barna skjønte ikke noe av det. De skjønte ikke hvorfor de voksne ikke gråt, og trodde det var feil av dem å gråte. Det blir helt feil for alle sammen.

Ta godt vare på hverandre i førjulstiden og i julen..

I fjor da vi hadde juletre for første gang så kjøpte jeg glassepler jeg skrev navnene til alle i hele familien på og hang på treet. Det var skikkelig koselig og nesten en egen "sermoni" å henge opp de eplene med navn på de vi har mistet, da snakket vi om dem. Og vi husket på dem gjennom hele julen, siden eplene hang der og mintes dem. De var "der" hele julen med oss. Kanskje dere kan gjøre noe sånt? Hyggelig for barna og. Julen er jo familietid så..

"I fjor da vi hadde juletre for første gang så kjøpte jeg glassepler jeg skrev navnene til alle i hele familien på og hang på treet. Det var skikkelig koselig og nesten en egen "sermoni" å henge opp de eplene med navn på de vi har mistet, da snakket vi om dem. Og vi husket på dem gjennom hele julen, siden eplene hang der og mintes dem. De var "der" hele julen med oss."

Nå måtte jeg gråte en skvett... Høres utrolig fint ut, men vet ikke om jeg hadde klart det...

*savner mormor, morfar og farmor*

[Susannes1365381048]

Hei, Jeg føler med deg, det er vanskelig å miste noen man bryr seg om. Mistet selv min svigermor for 7 mnd siden. Vi valgte å snakke åpent med barna, de fikk spørre om alt og fikk svar på det de lurte på. I ettertid ser vi at det var bra. Barn er som oss voksne der, det er verre med det man ikke vet og som man lurer på alene. Hvis man deler sorgen og tankene sine skaper det trygghet.

Lykke til.

[caprice]

Kondolerer. Jeg mistet min elskede mormor i en alder av 6, og det står fremdeles for meg som en av mine absolutt mest traumatiske og triste barndomsminner. Som din svigermor var hun en helt fantastisk og elskelig person. På den tiden var det ikke vanlig å ta med barn i begravelser. Den dag i dag er jeg veldig glad for at jeg slapp. Jeg ville grått - høylytt under hele sermonien og ser absolutt ikke at det kunne gjort noenting bedre - men det er nå meg da. Husker fremdeles at pappa tok oss barna på fanget og formidlet beskjeden en sen vinterettermiddag *grøss*. Føler med deg nå...

[Spirello]

"I fjor da vi hadde juletre for første gang så kjøpte jeg glassepler jeg skrev navnene til alle i hele familien på og hang på treet. Det var skikkelig koselig og nesten en egen "sermoni" å henge opp de eplene med navn på de vi har mistet, da snakket vi om dem. Og vi husket på dem gjennom hele julen, siden eplene hang der og mintes dem. De var "der" hele julen med oss."

Nå måtte jeg gråte en skvett... Høres utrolig fint ut, men vet ikke om jeg hadde klart det...

*savner mormor, morfar og farmor*

Grpt en skvett vi og.. Jeg savner bestefaren min, og mannen savner sine besteforeldre på begge sider.. Men synes det er en koselig "tradisjon". Da kommer også gutten vår til å vite hva oldeforeldrene sine heter og hvem de var.. Tenk om han "arver" eplene, og minnes oss en dag..

[Gjest togli]

Grpt en skvett vi og.. Jeg savner bestefaren min, og mannen savner sine besteforeldre på begge sider.. Men synes det er en koselig "tradisjon". Da kommer også gutten vår til å vite hva oldeforeldrene sine heter og hvem de var.. Tenk om han "arver" eplene, og minnes oss en dag..

*gråter enda mer*

;-)