Attachment Parenting - AP

[Gjest Ikke AP-mamma]

Jeg har lest en del om dette, og det er jo en del fornuftig der. Jeg er helt enig f.eks i at en baby skal få mat da den er sulten, trøstes da den gråter, få mye nærhet.

Men da jeg leser om treåringer som aldri har sovet en hel natt fordi de våkner og blir ammet i søvn igjen, eller at far i huset må sove på gjesterommet siden ungene må ligge sammen med mamma i dobbeltsengen, da stusser jeg. Det virker også som alt skal styres av barnet - vil skolebarnet bruke smokk skal ikke foreldrene overse dette behovet.

Jeg synes det er en del uvaner som blir betegnet som behov, rett og slett. Det virker også som om det kun er mamma som er bra nok - en del greier ikke å la farmor låne barna et par timer for å bake pepperkaker f.eks. Men det er klart, om barna aldri er unna mamma blir det vel hyl og skrik om de i 4-5 års alder skal være hos stakkars farmor et par timer. Dette er selvsagt ekstreme tilfeller, men likevel.. Det jeg likevel stusset nesten mest på, var at en del syntes det var helt ok at barna sparket og slo andre, siden de trengte å få ut aggresjon. Likevel var det ikke ok at andre barn, som gjerne var noe mer "herdet", skremte deres små, skjøre skapninger. Hvordan skal det gå med slike barn på skolen?

Vår eldste er fire, og hadde hun fått tatt pappas plass i senga hadde hun nok med glede gjort det, men det går da virkelig ikke an! Og dette med vaner/behov.. hadde hun,via sutring, fått bestemt at kun pappa skulle gjøre ditt og kun mamma skulle gjøre datt, hadde hun nok gjort det. Men jeg synes det er utrolig viktig at ikke alt skal kretse rundt barnet plutselige innfall og uvaner, vi har da et ansvar for at de skal kunne fungere sammen med andre!?

[Glimtipper]

AP har mye fint for seg, men jeg kan ikke forstå at det er ensbetydende med voksne uten personlige grenser og innføring av normale normer og regler.

[hidi]

Et gjennomtenkt og flott innlegg!

Er så enig med deg!

[Speak]

Hva i all verden er dette???? Må innrømme at jeg aldri har hørt om det, og ut fra det du forteller er det sikkert like greit.

[Gjest Ikke AP-mamma]

AP har mye fint for seg, men jeg kan ikke forstå at det er ensbetydende med voksne uten personlige grenser og innføring av normale normer og regler.

Det er dette jeg også reagerer mest på. Det virker som om en del tror at barn kan oppdra seg selv, og ende opp som fornuftige, velfungerende mennesker.

Jeg binder ikke ungene mine fast til sengene sine altså, eller har noen militærdisiplin hjemme , men jeg synes det er viktig at ungene lærer å ta hensyn til andre. De får kos og nærhet i bøtter og spann, og jeg ser at hadde jeg bestemt at kun jeg var bra nok, ville de gått glipp av masse kvalitetstid med pappaen sin, besteforeldre og i barnehage.

Personig tror jeg en del rett og slett er veldig overbeskyttende hønemødre som ikke greier å gi slipp på ungene. Men de overfører dette til å kalle det barnets behov.. en av grunntankene bak AP er vel å skape veldig trygge barn, men jeg tror nesten virkningen er den motsatte.

[Lillemus]

Jeg har såvidt hørt om det og hvis det virkelig er sånn som du sier her så er det jo helt på trynet.

Barn trenger grenser og de trenger og liker å vite hva de har å forholde seg til. Selvfølgelig tester de ut grensene, men det hører da med at vi som foreldre sier stopp.

Hva gjør AP-foreldre om poden har lyst til å hoppe ned fra taket for å se hva som skjer da? Får ungen lov fordi h*n må jo få sette sine egne grenser selv?

[Gjest også en mamma]

Du har definitivt misforstått hva AP går ut på. Og derfor syns jeg du burde være varsom med påstandene dine.

Jeg driver ikke AP jeg heller, og vet ikke fryktelig mye om det, men det er ikke tilfelle at man legger opp til at barna skal være uselvstendige eller klengete.

Derimot så er det sånn at man skal gi barna det de trenger. En 3-åring som våkner om natta og er urolig trenger trøst, og må få det, selv om kanskje andre barn på samme alder sover hele natta.

Om 3-åringen har fått plass i pappas seng og pappa sover på gjesterommet så er ikke det nødvendigvis årsaken til at barnet våkner om natta. Det kan jo være motsatt, vet du. At fordi barnet våkner hver natt har man valgt det som er minst plagsomt for hele familien.

[Gjest Blåklokkemamma]

Du har definitivt misforstått hva AP går ut på. Og derfor syns jeg du burde være varsom med påstandene dine.

Jeg driver ikke AP jeg heller, og vet ikke fryktelig mye om det, men det er ikke tilfelle at man legger opp til at barna skal være uselvstendige eller klengete.

Derimot så er det sånn at man skal gi barna det de trenger. En 3-åring som våkner om natta og er urolig trenger trøst, og må få det, selv om kanskje andre barn på samme alder sover hele natta.

Om 3-åringen har fått plass i pappas seng og pappa sover på gjesterommet så er ikke det nødvendigvis årsaken til at barnet våkner om natta. Det kan jo være motsatt, vet du. At fordi barnet våkner hver natt har man valgt det som er minst plagsomt for hele familien.

Jeg ble nysgjerrig og måtte lese litt på forumet de har. Og det var unektelig mange tråder av typen "kan babyen på 10 mnd være hjemme hos pappa mens jeg er hos frisøren, eller skal jeg avlyse timen? Jevnt over virket foreldrene der mer hysteriske enn hva som er vanlig på andre fora.

[jubalong70]

Så godt å se at det er flere som er enig med meg!!!

[birdie]

Det du beskriver er ikke AP; det har vel neppe noen betegnelse i det hele tatt...

AP handler om å ta hensyn til barns behov og signaler, javisst - men de skrekkeksemplene som nevnes i ditt innlegg og også i det innlegget til hun som hadde lest på "det forumet de har" (som om alle AP-foreldre er en eneste homogen mengde..) ikke er mer egnet til å forklare hva AP er enn en håndfull tilfeldige tråder her på DOL er til å forklare "vanlig" oppdragelse.

Hovedforskjellen på AP og andre oppdragelsesprinsipper er vel om man setter barnets eller den voksnes behov høyest. Jeg vil påstå at de aller fleste her til lands benytter AP i større eller mindre grad, dette blir svært tydelig om man frekventerer f.eks. amerikanske foreldrefora (der barn er de voksnes eiendom, ris for uønsket oppførsel er allment akseptert, og respekt ikke er noe man kan forvente før man er myndig).

[jubalong70]

Hva i all verden er dette???? Må innrømme at jeg aldri har hørt om det, og ut fra det du forteller er det sikkert like greit.

Det starter som regel med at man ønsker å gi det nyfødte barnet så mye kroppslig nærhet som mulig. Dvs. at barnet sover i dobbeltsengen tett inntil (som regel) mor. Barnet blir matet ved behov og blir tatt opp om det gråter.

Så langt så vel.

Men man slutter ikke med dette. De fleste som bedriver AP har barna sovende i senga si til barna selv ikke ønsker det mer. Barna blir, uansett alder, gitt oppmerksomhet også på natta. (Selvsagt snakker jeg ikke om ved mareritt osv, men ved pur selskapslyst.)

Og generelt sånn ellers så er det barnets behov som står i sentrum - på bekostning av absolutt alle andres behov.

For noen fungerer det helt greit. For andre blir det en veldig brå overgang til den virkelige verden.

Og mange får store problemer når det kommer søsken i familien.

Det trengs vel ikke å nevnes at jeg ikke er AP-mamma...

[Speak]

Det starter som regel med at man ønsker å gi det nyfødte barnet så mye kroppslig nærhet som mulig. Dvs. at barnet sover i dobbeltsengen tett inntil (som regel) mor. Barnet blir matet ved behov og blir tatt opp om det gråter.

Så langt så vel.

Men man slutter ikke med dette. De fleste som bedriver AP har barna sovende i senga si til barna selv ikke ønsker det mer. Barna blir, uansett alder, gitt oppmerksomhet også på natta. (Selvsagt snakker jeg ikke om ved mareritt osv, men ved pur selskapslyst.)

Og generelt sånn ellers så er det barnets behov som står i sentrum - på bekostning av absolutt alle andres behov.

For noen fungerer det helt greit. For andre blir det en veldig brå overgang til den virkelige verden.

Og mange får store problemer når det kommer søsken i familien.

Det trengs vel ikke å nevnes at jeg ikke er AP-mamma...

Så man mener at man dekker barnets behov ved at det får sove i samme seng??? Jeg har lest andre steder at det er best for barnet å få en god natts søvn uten forstyrrelser. Dvs. sove alene.

Og da hadde heller ikke jeg fått sove, og dermed ikke blitt noen spesielt god mor på dagtid.

Nei, takke seg til å få barna trygge, opplagte og selvstendige:-)

[jubalong70]

Så man mener at man dekker barnets behov ved at det får sove i samme seng??? Jeg har lest andre steder at det er best for barnet å få en god natts søvn uten forstyrrelser. Dvs. sove alene.

Og da hadde heller ikke jeg fått sove, og dermed ikke blitt noen spesielt god mor på dagtid.

Nei, takke seg til å få barna trygge, opplagte og selvstendige:-)

Akkurat det jeg føler også. Selvsagt får barna komme i senga vår når de er syke eller har hatt mareritt. MEn det å lære dem å finne søvnen selv, både på kvelden og ikke minst på natta - det mener jeg er å være snill med barna.

Og jeg sover også veldig dårlig med barna i senga.

[Speak]

Akkurat det jeg føler også. Selvsagt får barna komme i senga vår når de er syke eller har hatt mareritt. MEn det å lære dem å finne søvnen selv, både på kvelden og ikke minst på natta - det mener jeg er å være snill med barna.

Og jeg sover også veldig dårlig med barna i senga.

Ja, her var vi jammen veldig enige:-)

[jubalong70]

Ja, her var vi jammen veldig enige:-)

Jupp!!!

[Velouria]

Det er mye du har mistolket her syns jeg. Såkalt "fri oppdragelse" er ikke det samme som tilknyttnings omsorg (AP), det handler om å vise hverandre respekt. At noen sover med barna til de går på skolen er opp til dem og absolutt ikke et must. Det hander om å lytte til barnas behov og imøtekomme dem om det er mulig.

Å følge den gode magefølelsen er en av grunntankene. Det er ikke noen spesielle regler man må følge, men endel verktøy som tips og veiledning til hvordan ting kan gjøres.

Jeg forslår at du tar en titt på denne linken her http://www.ap-norge.com/index.php?option=com_content&task=view&id=23&Itemid=27 før du kommer med flere bastante påstander om hva AP er.

Jeg har bedrevet mer eller mindre AP siden barna var babyer uten at jeg hadde noen definisjon på det. Jeg gjorde bare det som føltes naturlig og riktig for meg. Men for et par årsiden fant jeg ut at det faktisk var noen som hadde satt ord på det.

[Gjest Ikke AP-mamma]

Det er mye du har mistolket her syns jeg. Såkalt "fri oppdragelse" er ikke det samme som tilknyttnings omsorg (AP), det handler om å vise hverandre respekt. At noen sover med barna til de går på skolen er opp til dem og absolutt ikke et must. Det hander om å lytte til barnas behov og imøtekomme dem om det er mulig.

Å følge den gode magefølelsen er en av grunntankene. Det er ikke noen spesielle regler man må følge, men endel verktøy som tips og veiledning til hvordan ting kan gjøres.

Jeg forslår at du tar en titt på denne linken her http://www.ap-norge.com/index.php?option=com_content&task=view&id=23&Itemid=27 før du kommer med flere bastante påstander om hva AP er.

Jeg har bedrevet mer eller mindre AP siden barna var babyer uten at jeg hadde noen definisjon på det. Jeg gjorde bare det som føltes naturlig og riktig for meg. Men for et par årsiden fant jeg ut at det faktisk var noen som hadde satt ord på det.

Ok, da er det kansje en del som kaller seg AP-ere som egentlig lager sin egen variant eller? For inne på forumet der inne ble jeg helt himmelfallen. Jeg har vært medlem på både NM, KG, DOL og mange andre forum som omhandler barn, men på AP-forumet synes jeg absolutt det var en stor overvekt av mødre som hadde "giftet" seg med ungene sine.

Det er meget mulig at det er mange mer normale foreldre der altså, meg jeg fikk absolutt ikke unntrykk av at barna til disse mødrene var noe mer trygge eller selvstendige enn andre barn, tvert imot. Og da må vel grunntanken være litt feilslått. Jeg synes faktisk synd på barn (ikke babyer!) som blir opplært til at søvn = mamma, trøst = mamma, trygghet = mamma, mat = mamma. Det er temmelig egoistisk å rarøve barna sine opplevelser med besteforeldre, det er jo en del der inne som knapt nok lar pappaen slippe til.

En annen ting jeg reagerte på var at veldig mange store barn der inne aldri har sovet en sammenhengende natt i hele sitt liv, det er da et helt grunnleggende behov. Er det virkelig viktigere med pupp enn med søvn til 2-3-åringer i vekst?