Trengher råd ang. legging/søvn - 16. mnd

[Spirello]

Sønnen min er 16 mnd. og har ikke sovet mer enn kanskje 3 netter gjennom siden august. *gjesp* Vi er utslitt begge to. I august begynte det med stygg slimhoste som fører til oppkast som har vært av og på siden. Han er til utredning pga. dette.

Når hosten var mer eller mindre borte kom det tenner, mer grinig. Så luftsmerter pga. druer i barnehagen, og når jeg endelig skjønte at det var det som ga han magesmerter så kutta vi ut det, så sov han en natt, og våkna tett i brystet og nesa med hoste igjen... Så har vært noe hele tiden.

Men nå er det ikke selve hosten som er problemet. Han legger seg mellom 19 og 19.30, da sovner han stort sett uten noe tull, men etter 20-30 min. våknerhan og gråter. Gir vann, smokk og trøst, men han bare gråter og gråter.. Prøvd å la han gråte litt, men han hyler mer og mer til han får hostekuler og da tar vi han opp. Han gråter sårt. Så fort vi tar han opp så blir han rolig, og så prøver han seg med å være bajas i sofaen (har latt han sovne i sofaen med meg før jeg bærer han inn noen ganger), og da er det rett i seng og pån igjen med grin og hyl. Han sovner pokker ikke hvis vi lar han være. Går jeg inn for å legge han ned og gi smokken hyler han bare verre når jeg går ut av rommet.

Blir snart sinnsyk av dette! Får ikke noe tid på kvelden. Går i ett med levering, henting, husarbeid, legge-styr, så legger vi oss, så er det opp 10000 ganger i løpet av natta og det ender med at han sover mellom oss - så er den av oss + ungen som skal opp og i barnehage/jobb utslitt.

Hva gjør vi feil??? Hvorfor gråter han nå? Da han hadde magevondt så var det helt tydelig hva som plaget han for han hadde mye luft i magen, og han gråt uansett hva vi gjorde, ikke ville han ha smokk eller flaske heller.

Nå har han blitt litt mammadalt, og skal opp til meg hele tiden, men så fort jeg tar han op skal han ned og utforske. Etter sengetid kan det virke som om han er redd for å å "glipp av" noe i stua på en måte.. Akkurat som om han vil være i nærheten, spesielt meg. Når faren henter han og kommer i stua så strekker han armer til meg. Noen ganger har jeg gått på et annet rom så far får tatt seg av han - for vi vil ikke at han skal ha en "favoritt", begge må kunne roe og legge han.

Hva pokker gjør vi? Bortsett fra å gå ut av vårt gode skinn..

[Gjest mij]

Du må IKKE ta ham opp.... Det blir det sammen som å "bekrefte" for ham at han har grunn til å gråte der han ligger. Og han vil naturlig nok fortsette hver kveld fordi han vet han får det som han vil.

Stå inne hos ham, gi masse kos og hold rundt ham mens han står og vræler i senga, til slutt blir han sliten. Noe annet er fysisk umulig. Og det vil gå kortere tid for hver gang.

Men ikke ta ham opp.... det er å gjøre dere selv en bjørnetjeneste. Så lenge han ikke se veldig syk med feber o.l, så klart..

[Ulrikke]

Ikke ta ham opp - eller IHVERTFALL ikke inn i stua!!

Snuppa er straks 13 mnd, og vi har ALDRI tatt henne ut av soverommet etter at vi har sagt natta. Hun kan bælje og hyle osv, men blir det for ille sitter en av oss på soverommet så hun ikke er alene.

Hun kan være på grensa til hysterisk, men det kan hun godt få lov til så lenge hun ikke er alene! Vi verken ser på henne eller prater til henne, og OM vi skulle sagt noe, så hadde det vært samme remsa i så fall "hysj, nå må du sove, natta", og ikke noe mer.

Det har hendt at vi har tatt henne opp av senga på soverommet når hun har vært syk, men vi har klart å unngå å ta henne med ut av rommet.

Hvis han har fått komme ut i stua en gang, så vil han hyle dobbelt så lenge neste gang, fordi du har gitt etter én gang. De er utrolig smarte sånne små!

Jeg skjønner at det er vanskelig når han har vært syk osv - men du spør om tips, og jeg tror det er her problemet deres ligger!

Kjøp øreklokker og sudoku, og sett deg ved sengen hans med ryggen til (sånn at han ikke får tak i deg da)

[Gjest mij]

Du treffer nok spikere godt når du skriver "Etter sengetid kan det virke som om han er redd for å å "glipp av" noe i stua på en måte.."

:-)

[Spirello]

Du må IKKE ta ham opp.... Det blir det sammen som å "bekrefte" for ham at han har grunn til å gråte der han ligger. Og han vil naturlig nok fortsette hver kveld fordi han vet han får det som han vil.

Stå inne hos ham, gi masse kos og hold rundt ham mens han står og vræler i senga, til slutt blir han sliten. Noe annet er fysisk umulig. Og det vil gå kortere tid for hver gang.

Men ikke ta ham opp.... det er å gjøre dere selv en bjørnetjeneste. Så lenge han ikke se veldig syk med feber o.l, så klart..

Grunnen til at vi begynte med å ta han opp var fordi han hosta så mye at han mista pusten og fikk krampetrekninger og ble blå.. det var utrolig skummelt, holdt han nesten opp ned og det var det styret med telefon til legevakt osv. Så jeg tør ikke å la han hoste sge til døde atakkars... Men vet det er fryktelig dumt å ta han ut av rommet. Skal prøve å ikke gjøre det.. Men som dagt da han ble syk for lenge siden så turte jeg ikke la han være alene på rommet, da kasta han også mye opp (ikke fordi han var alene da).

Etter man har prøvd å trøste og holde rundt han i to timer, og man er utslitt etter full dag på jobb og all annet stress, så er det mye enklere (for min del) å ta han opp og heller la han sovne på sofaen. Mor trenger sårt litt fred og.. Mannen min jobber ofte sent, så er alene med han og klesvask og annet husarbeid gjør jeg da på kvelden før ejg titter litt på tv og legger meg. Nå orker jeg ikke gjøre noe, ikke får jeg sovet om natta heller. Dette begynner å gå mer på nervene for å si det mildt.. Hodepinen har vært på besøk hele tiden nesten siden august.

[Gjest mij]

Grunnen til at vi begynte med å ta han opp var fordi han hosta så mye at han mista pusten og fikk krampetrekninger og ble blå.. det var utrolig skummelt, holdt han nesten opp ned og det var det styret med telefon til legevakt osv. Så jeg tør ikke å la han hoste sge til døde atakkars... Men vet det er fryktelig dumt å ta han ut av rommet. Skal prøve å ikke gjøre det.. Men som dagt da han ble syk for lenge siden så turte jeg ikke la han være alene på rommet, da kasta han også mye opp (ikke fordi han var alene da).

Etter man har prøvd å trøste og holde rundt han i to timer, og man er utslitt etter full dag på jobb og all annet stress, så er det mye enklere (for min del) å ta han opp og heller la han sovne på sofaen. Mor trenger sårt litt fred og.. Mannen min jobber ofte sent, så er alene med han og klesvask og annet husarbeid gjør jeg da på kvelden før ejg titter litt på tv og legger meg. Nå orker jeg ikke gjøre noe, ikke får jeg sovet om natta heller. Dette begynner å gå mer på nervene for å si det mildt.. Hodepinen har vært på besøk hele tiden nesten siden august.

"Etter man har prøvd å trøste og holde rundt han i to timer, og man er utslitt etter full dag på jobb og all annet stress, så er det mye enklere (for min del) å ta han opp og heller la han sovne på sofaen. Mor trenger sårt litt fred og.. :)"

Ja, MEN det er akkurat her du taper kampen... dessverre. Han er veldig utholdende, men du må være mer utholdende. Ikke spør meg hvor du skal hente kreftene, det høres helt forferdelig ut, men regner med du og pappan kan bytte litt på?

Dette har holdt på lenge, men det går nok ikke over så lenge dere fortsetter å gi etter for skriking. De er en smule utspekulerte, de små. :-(

[Gjest togli]

Jeg ville ikke tatt han med ned i stua iallefall. Det kan kanskje være en liten mulighet for at han har fått det som vane å våkne fordi han vet det er en mulighet for å få komme inn i stua igjen?

Når han våkner, så hold dere inne på rommet hans. Er han i våken tilstand når han gråter? I så fall ville jeg nok bare ha lagt ham ned i senga igjen og sagt at jeg kommer straks tilbake. Eller er han for "hysterisk" til at det går an?

Hmm, ikke så lett å vite hva du skal gjøre... Jeg vet bare at ting endrer seg så raskt i den alderen. Minsten min på 2 1/2 år har sovet natta igjennom siden hun var ca 8 mnd gammel. I en periode (lang!) våkna hun derimot hver morgen ved fire-tida *sukk*

Det siste året har det gått veldig bra, selv om morgen for henne er klokka 06.00. Greit nok...

De siste ukene har hun våkna mellom halv tre og halv fire og kommet inn til oss. Vi har fulgt henne tilbake til senga og hun har stort sett sovna igjen. En natt gikk hun inn til seksåringen og spurte om de skulle leke med Barbie... En annen natt gikk hun inn til niåringen og klaga sin nød: "Ho mamma bære sover og han pappa bære snorka! Kan ej sove hær?" Storesøster syntes de var så hyggelig at hun ikke kunne svare nei ;-)

Vel, poenget mitt er at det nok er ganske normalt at ting går opp og ned med sovingen... Skjønner godt at det er slitsomt!

[Gjest togli]

Grunnen til at vi begynte med å ta han opp var fordi han hosta så mye at han mista pusten og fikk krampetrekninger og ble blå.. det var utrolig skummelt, holdt han nesten opp ned og det var det styret med telefon til legevakt osv. Så jeg tør ikke å la han hoste sge til døde atakkars... Men vet det er fryktelig dumt å ta han ut av rommet. Skal prøve å ikke gjøre det.. Men som dagt da han ble syk for lenge siden så turte jeg ikke la han være alene på rommet, da kasta han også mye opp (ikke fordi han var alene da).

Etter man har prøvd å trøste og holde rundt han i to timer, og man er utslitt etter full dag på jobb og all annet stress, så er det mye enklere (for min del) å ta han opp og heller la han sovne på sofaen. Mor trenger sårt litt fred og.. Mannen min jobber ofte sent, så er alene med han og klesvask og annet husarbeid gjør jeg da på kvelden før ejg titter litt på tv og legger meg. Nå orker jeg ikke gjøre noe, ikke får jeg sovet om natta heller. Dette begynner å gå mer på nervene for å si det mildt.. Hodepinen har vært på besøk hele tiden nesten siden august.

Problemet er at du løser det negative på kort sikt ved å ta ham opp. Likevel blir du på denne måten enda mer sliten fordi problemet bare vil vedvare. Dere kan bestemme dere for å snu den negative spiralen en uke dere begge har fri eller ekstra god tid etc. Da er dere konsekvente og tar ham _aldri_ ut av rommet når han skriker. Skjønner at dette kanskje ikke går når han er syk..., men sats på at han er frisk i "helvetesuka" ;-)

[Spirello]

"Etter man har prøvd å trøste og holde rundt han i to timer, og man er utslitt etter full dag på jobb og all annet stress, så er det mye enklere (for min del) å ta han opp og heller la han sovne på sofaen. Mor trenger sårt litt fred og.. :)"

Ja, MEN det er akkurat her du taper kampen... dessverre. Han er veldig utholdende, men du må være mer utholdende. Ikke spør meg hvor du skal hente kreftene, det høres helt forferdelig ut, men regner med du og pappan kan bytte litt på?

Dette har holdt på lenge, men det går nok ikke over så lenge dere fortsetter å gi etter for skriking. De er en smule utspekulerte, de små. :-(

Uff ja.. har merka det. Begynner å vite hvordan han kan få vilja si, eller si i fra når det er noe han ikke vil..

Hadde vi bare vært to hver kveld hadde det vært enklere. Men som sagt jobber mannen skift, så enten jobber han natt og sover når han kommer hjem, eller så jobber han sent.. Så ikke mye hjelp å få der, så blir på en måte opp til meg. Og etter en stressende dag på jobb, henting i barnehage, middag til en sulten unge og meg selv, rydding, bading og legging - så er det ikke mye energi igjen hos meg desverre.

Kan jeg bare la han grine og grine uten å stå der da? jeg blir jo superstressa av det og, det skjærer i hjerterota å høre på stakkars lille utspekulerte sleiping.

[Spirello]

Jeg ville ikke tatt han med ned i stua iallefall. Det kan kanskje være en liten mulighet for at han har fått det som vane å våkne fordi han vet det er en mulighet for å få komme inn i stua igjen?

Når han våkner, så hold dere inne på rommet hans. Er han i våken tilstand når han gråter? I så fall ville jeg nok bare ha lagt ham ned i senga igjen og sagt at jeg kommer straks tilbake. Eller er han for "hysterisk" til at det går an?

Hmm, ikke så lett å vite hva du skal gjøre... Jeg vet bare at ting endrer seg så raskt i den alderen. Minsten min på 2 1/2 år har sovet natta igjennom siden hun var ca 8 mnd gammel. I en periode (lang!) våkna hun derimot hver morgen ved fire-tida *sukk*

Det siste året har det gått veldig bra, selv om morgen for henne er klokka 06.00. Greit nok...

De siste ukene har hun våkna mellom halv tre og halv fire og kommet inn til oss. Vi har fulgt henne tilbake til senga og hun har stort sett sovna igjen. En natt gikk hun inn til seksåringen og spurte om de skulle leke med Barbie... En annen natt gikk hun inn til niåringen og klaga sin nød: "Ho mamma bære sover og han pappa bære snorka! Kan ej sove hær?" Storesøster syntes de var så hyggelig at hun ikke kunne svare nei ;-)

Vel, poenget mitt er at det nok er ganske normalt at ting går opp og ned med sovingen... Skjønner godt at det er slitsomt!

Han våkner, setter seg opp og gråter, reiser seg og hyler. Så fort en av oss går inn (oftes meg som er hjemme) så blir han stille og strekker armer, men så fort han skjønner at jeg skal legge han ned igjen så hyler han ut. At jeg står eller sitter der og stryker på han hjelper ikkenoe. Han griner til han blir løfta opp, og da puster han letta ut tar han den lille armen sin rundt nakken min og holder seg fast.. og da smelter jo mor.

Har prøvd å trøste han, men han blir sinna og dytter mg bort fordi han skjønner at han ikke kommer opp. Har vært etter MYE skriking, hosteanfall osv. vi har tatt han opp, aldri med en gang.

[Gjest togli]

Han våkner, setter seg opp og gråter, reiser seg og hyler. Så fort en av oss går inn (oftes meg som er hjemme) så blir han stille og strekker armer, men så fort han skjønner at jeg skal legge han ned igjen så hyler han ut. At jeg står eller sitter der og stryker på han hjelper ikkenoe. Han griner til han blir løfta opp, og da puster han letta ut tar han den lille armen sin rundt nakken min og holder seg fast.. og da smelter jo mor.

Har prøvd å trøste han, men han blir sinna og dytter mg bort fordi han skjønner at han ikke kommer opp. Har vært etter MYE skriking, hosteanfall osv. vi har tatt han opp, aldri med en gang.

Denne forklaringen sier meg at han helt klart forventer å få stå opp og være sammen med dere;-)

Han vet at han ikke blir tatt opp med en gang og vet at bare han er utholdende nok, så kommer han opp tilslutt!

Det er nok bare å sette hardt mot hardt...

Du får trøste deg med at han er en liten smarting ;-)

[Gjest mij]

Uff ja.. har merka det. Begynner å vite hvordan han kan få vilja si, eller si i fra når det er noe han ikke vil..

Hadde vi bare vært to hver kveld hadde det vært enklere. Men som sagt jobber mannen skift, så enten jobber han natt og sover når han kommer hjem, eller så jobber han sent.. Så ikke mye hjelp å få der, så blir på en måte opp til meg. Og etter en stressende dag på jobb, henting i barnehage, middag til en sulten unge og meg selv, rydding, bading og legging - så er det ikke mye energi igjen hos meg desverre.

Kan jeg bare la han grine og grine uten å stå der da? jeg blir jo superstressa av det og, det skjærer i hjerterota å høre på stakkars lille utspekulerte sleiping.

Jeg ville vurdere å gå til legen og be om en deltids sykemelding jeg - for å få mulighet til å prioritere litt tid til dette fremover!

Det kan bli for mye å skulle ta det meste av leggeproblemene alene, og har jobb på toppen... At du er sliten må jo alle forstå, og dette er viktigere enn jobben akkurat nå. Dere vil derimot alle tjene på det i lengden.

[Spirello]

Jeg ville vurdere å gå til legen og be om en deltids sykemelding jeg - for å få mulighet til å prioritere litt tid til dette fremover!

Det kan bli for mye å skulle ta det meste av leggeproblemene alene, og har jobb på toppen... At du er sliten må jo alle forstå, og dette er viktigere enn jobben akkurat nå. Dere vil derimot alle tjene på det i lengden.

Uff, ja kanskje det. Men ikke før jul, det har jeg ikke tid til. er så mye som skjer p jobben jeg må være med på. Heldigvis har jeg fri hele jula og romjula, men mannen jobber da og... Jeg må si jeg synes alenemødre er sterke, for ejg har på en måte vært litt "alenemor" en stund nå. Pyton!

jeg får håpe det bedrer seg snart. Skal prøve så langt jeg orker å la han grine og hyle i kveld.. gruer meg allerede. Er det ikke bedre på nyåret så må jeg sykemelde meg, for dette går på helsa løs - rett og slett. Takk for svar.

[Spirello]

Denne forklaringen sier meg at han helt klart forventer å få stå opp og være sammen med dere;-)

Han vet at han ikke blir tatt opp med en gang og vet at bare han er utholdende nok, så kommer han opp tilslutt!

Det er nok bare å sette hardt mot hardt...

Du får trøste deg med at han er en liten smarting ;-)

ja, får trøste meg med det. Takk for svar. I går da jeg skulle synge "sov ro lillemann" i går begynte ungen å klappe, så klappet han seg på hodet... *himle med øya* de synger nmlig "alle barna klapper" osv. i barnehagen, så det han begynte med da den luringen mens han gliste og sang noe uforståelig. I dag skal jeg prøve å sette hardt mot hardt, selv om jeg er utslitt etter en laaaang natt.. *gjesp* Ørepropper kan jeg heller ikke ha, ikke tør jeg det heller, tilfelle han skulle få en hostekule.

[mariaflyfly]

Uff ja.. har merka det. Begynner å vite hvordan han kan få vilja si, eller si i fra når det er noe han ikke vil..

Hadde vi bare vært to hver kveld hadde det vært enklere. Men som sagt jobber mannen skift, så enten jobber han natt og sover når han kommer hjem, eller så jobber han sent.. Så ikke mye hjelp å få der, så blir på en måte opp til meg. Og etter en stressende dag på jobb, henting i barnehage, middag til en sulten unge og meg selv, rydding, bading og legging - så er det ikke mye energi igjen hos meg desverre.

Kan jeg bare la han grine og grine uten å stå der da? jeg blir jo superstressa av det og, det skjærer i hjerterota å høre på stakkars lille utspekulerte sleiping.

Ta en madrass og legg deg på gulvet inne hos han. Da er du tilstede, og han kan hyle så mye han vil. Og du kan prøve å lukke øra og slumre litt.

[Gjest mij]

Uff, ja kanskje det. Men ikke før jul, det har jeg ikke tid til. er så mye som skjer p jobben jeg må være med på. Heldigvis har jeg fri hele jula og romjula, men mannen jobber da og... Jeg må si jeg synes alenemødre er sterke, for ejg har på en måte vært litt "alenemor" en stund nå. Pyton!

jeg får håpe det bedrer seg snart. Skal prøve så langt jeg orker å la han grine og hyle i kveld.. gruer meg allerede. Er det ikke bedre på nyåret så må jeg sykemelde meg, for dette går på helsa løs - rett og slett. Takk for svar.

Masse masse lykke til. Som togli sier - trøst deg med at han er en smarting....

Jeg kan forøvrig ikke så mye om ferber, hvor lenge du skal stå inne og sånn (som du lurte på), vi har bare tatt det på følelsen. Men når han har skreket som verst har vi vært der inne. Stått og kost på han, sittet ved senga, snakket rolig, osv. Gjør det som føles riktig - bortsett fra å ta ham opp.

[Spirello]

Ta en madrass og legg deg på gulvet inne hos han. Da er du tilstede, og han kan hyle så mye han vil. Og du kan prøve å lukke øra og slumre litt.

Prøvd det og (om natta) endte med gnagsår på trommehinna og en utgrått pjokk på gjestesenga med mor..

[Spirello]

Masse masse lykke til. Som togli sier - trøst deg med at han er en smarting....

Jeg kan forøvrig ikke så mye om ferber, hvor lenge du skal stå inne og sånn (som du lurte på), vi har bare tatt det på følelsen. Men når han har skreket som verst har vi vært der inne. Stått og kost på han, sittet ved senga, snakket rolig, osv. Gjør det som føles riktig - bortsett fra å ta ham opp.

Takk for det! Skal gjøre et forsøk i kveld..

[Gjest togli]

ja, får trøste meg med det. Takk for svar. I går da jeg skulle synge "sov ro lillemann" i går begynte ungen å klappe, så klappet han seg på hodet... *himle med øya* de synger nmlig "alle barna klapper" osv. i barnehagen, så det han begynte med da den luringen mens han gliste og sang noe uforståelig. I dag skal jeg prøve å sette hardt mot hardt, selv om jeg er utslitt etter en laaaang natt.. *gjesp* Ørepropper kan jeg heller ikke ha, ikke tør jeg det heller, tilfelle han skulle få en hostekule.

Søt unge :-)

Husk at du skal ikke _prøve_ å få det til. Nå må bare bestemme deg for at det er nå eller aldri. Jo flere ganger dere tilslutt kapitulerer, jo lengre tid tar det før han gir opp neste gang...

Jeg tør nesten love deg at dette kommer til å ta et par-tre kvelder, så er det over. Du kan gjerne sitte på rommet hans når han skriker, men ikke ta han opp i senga. Legg han ned igjen og si kun: "Nå er det natt og du må sove", med vennlig men bestemt stemme. Gi han ikke oppmerksomhet utover det! Sitt evt ved senga hans og duppe av selv eller les et blad (da skjønner han fortere at det ikke nytter). Det blir helt sikkert tøft for deg, men om noen dager blir du irritert på deg selv over at du ikke gjorde dette før ;-)

Lykke til!!

[Spirello]

Søt unge :-)

Husk at du skal ikke _prøve_ å få det til. Nå må bare bestemme deg for at det er nå eller aldri. Jo flere ganger dere tilslutt kapitulerer, jo lengre tid tar det før han gir opp neste gang...

Jeg tør nesten love deg at dette kommer til å ta et par-tre kvelder, så er det over. Du kan gjerne sitte på rommet hans når han skriker, men ikke ta han opp i senga. Legg han ned igjen og si kun: "Nå er det natt og du må sove", med vennlig men bestemt stemme. Gi han ikke oppmerksomhet utover det! Sitt evt ved senga hans og duppe av selv eller les et blad (da skjønner han fortere at det ikke nytter). Det blir helt sikkert tøft for deg, men om noen dager blir du irritert på deg selv over at du ikke gjorde dette før ;-)

Lykke til!!

Blir det bråk i kveld (som det sikkert gjør) tar jeg med meg noe å lese på inn på rommet hans. Det var lurt! Nå er jeg kjempemotivert, for så irritert som han har gjort meg i dag har aldri hendt før! Kan han komme i trassalderen så tidlig?

Da vi kom hjem fra barnehagen fikk han middag, han tok tre biter og så tok maten i hånda og rett i gulvet. Slang seg tilbake i stolen og trua frem gråt. Prøvde å gi han drikke og snakket rolig til han, han vrei seg unna. Sa bare "nei vel, da er du forsynt da" og tok han ut av stolen, noe som resulterte i at han hyla enda mer og la seg ned i protest. Greit han var sliten så prøvde å roe han ned og løfe han opp, men han bare la seg ned. Lot han ligge mens jeg rydda av bordet. Han hyla og sparka og hyla. Gikk så bort og snakket rolig med han, så på meg og hyla mer. Gikk på kjøkkenet igjen. lagde meg par skiver og satt meg i sofaen, ungen lå fortsatt på gulvet, hyla ikke så mye da men titta på meg. Ba han komme til meg og sitte i sofaen (han gjør det når han er sliten og trøtt, da koser vi oss). Men så fort jeg prata satte han igang å hyle mer. Så satte han seg, og jeg spurte han en gang til, da la han seg ned igjen i en slags protest. Gikk bort og satte meg foran han og strakk armene ut til han, da kom han. Så satt vi å spiste og tulla i sofaen.

Så badetid.. I balja koser han seg, men å skylle håret er et mareritt. Tok han opp etter det, og da slang han seg bakover og trua frem gråt. Ble helt svett av å ta på bleie og pysj! Makan til unge! Jeg pleier å smøre hele han, klie nedover magen og beina og da ler han og er blid, men i dag gikk ikke noe. Helt vrang! Etter badet var jeg så irritert at det var rett i seng. Sa natta og la han ned. Han er dødstrøtt, derfor så vrang oppførsel tror jeg.. Jammen ble det stilt der inne og.

Kan ikke si jeg gleder meg til trassalderen hvis dette ikke er det. Han har også slått seg fullstendig vrang på et kjøpesenter, da skulle han se på en mann som spilte piano og klikka helt når jeg tok han bort. Legger seg ned, og griner på pur f... Hna får helt merkelig leppe når han griner sånn også rynker han øyenbryna. Ramp! TRor vi får nok å stri med fremover ja.. Uff... Men hadde ikke bytta han bort mot noe heller da, rampetrollet mitt..