En liten venn er død...

[Gjest anonym akkurat nå]

... og nå er det jul! Jeg syns så synd på foreldrene, og jeg vet ikke hhva jeg kan gjøre for dem, eller om det er vanlig ikke å gjøre noe!

Dette er en god venn av sønnen min, han døde i sommer, bare 9 år gammel...

Kan jeg gi de en fin julekrans med noen ord? Eller er ikke dette noen god ide?

Vil liksom ikke rippe opp i ting, eller virke innpåsliten, men jeg føler virkelig med dem, og tenker ofte på de, og jeg ønsker å gjøre en liten ting for dem, hvis det er passende???

Har aldri vært noen i nær familie eller venner som har dødd, så jeg kan så lite om dette, og hva de som har mistet tenker og vil...

Syns det er viktig å fortelle de at vi ikke har glemt, selv om det nærmer seg ett halvt år siden det skjedde...

Ville du gjort noe for de?

[Ulrikke]

De aller, aller fleste som mister noen - også et barn - sier at det som er godt er de som viser at de husker... At folk ikke skal være redd for å snakke om barnet for å "minne" foreldrene på sorgen, for de tenker på det hele tiden allikevel. Og da er det bare godt å vite at noen husker barnet og viser omtanke.

Det finnes sikkert unntak fra denne tankegangen, men jeg synes det er logisk, og ville gått ut fra den... Tror de vil synes det er godt at noen tenker på dem, husker gutten, og vet at de sliter ekstra i høytider!

[Gjest anonym akkurat nå]

De aller, aller fleste som mister noen - også et barn - sier at det som er godt er de som viser at de husker... At folk ikke skal være redd for å snakke om barnet for å "minne" foreldrene på sorgen, for de tenker på det hele tiden allikevel. Og da er det bare godt å vite at noen husker barnet og viser omtanke.

Det finnes sikkert unntak fra denne tankegangen, men jeg synes det er logisk, og ville gått ut fra den... Tror de vil synes det er godt at noen tenker på dem, husker gutten, og vet at de sliter ekstra i høytider!

Hva kan jeg skrive som en liten gest til lille gutten og foreldrene da? Noen gode tips?

Kanskje ett dikt? Noen tips til det ev? Et som handler om det å miste ett barn kanskje, eller blir det for dumt?

[mariaflyfly]

Jeg synes det er omtenksomt og hyggelig av deg å gjøre noe for familien.

Når man har mistet noen man er glad i, er det alltid godt å vite at det er noen som husker på den som er borte, at det ikke bare er dem som savner vedkommende.

[Gjest Been there]

Hva kan jeg skrive som en liten gest til lille gutten og foreldrene da? Noen gode tips?

Kanskje ett dikt? Noen tips til det ev? Et som handler om det å miste ett barn kanskje, eller blir det for dumt?

Dikt etc blir lett dumt. Mye bedre med de som skrev noen ord de mente, selv om det virker vanskelig.

Gjerne at man tør å bruke navnet på gutten som er død.

At dere tenker masse på dem, og spesielt i denne første julen uten "Kristian".

[Gjest eljo]

Du ripper ikke opp i noe som de ikke allerede tenker på selv... o spesielt nå mot jul.

Det er hyggelig av deg å tenke på det, og jeg syns du kan gjøre det. En liten hilsen med noen ord om at dere tenker på dem.

[Gjest togli]

Jeg hadde absolutt gitt dem en eller annen oppmerksomhet, ja!

Jeg kjenner til folk som har mistet et barn og de sier at det verste er at omgivelsene helst unngår å minne dem på det ettersom månedene/årene går. Dette er noe de lever med hver eneste dag, så de har ofte behov for å vite at andre fortsatt deler sorgen med dem.

[Gjest Mom33]

Hvis de er som oss - og som alle andre vi kjenner i samme situasjon - vil de bli veldig, veldig glade... Som de andre sier - at noen husker deres døde barn, tør å snakke om den døde og ikke minst - tør å gjøre noe - det varmer mye mer enn man skulle tro!

Hvis jeg var i deres situasjon ville jeg kjøpt noe til graven, og hvis sønnen din vil - som jo var kamerat - kan han lage en tegning og kanskje skrive noe sånn som "Kjære xx. Jeg savner deg, skulle ønske du var her. Fra xx" og lagt på graven sammen med en oppmerksomhet.

Vår førstefødte skulle vært 7 år i høst, og jeg kan ikke få sagt hvor godt det var at noen andre enn oss satte blomster på graven ved siste "bursdag"...

Du høres ut som en god venn!

[Gjest Persille]

Du ripper ikke opp i noe, denne julen blir antagelig deres tøffeste uansett.

En venn mistet faren sin i høst, og jeg sendte en mail og kondolerte, og sa at jeg ikke visste hva jeg skulle si - fordi ord blir så meningsløse i sånne situasjoner.

Han svarte at det ikke var mulig å si noe feil i en sånn situasjon, for uansett hva folk sier - så sier de det fordi de bryr seg.

Jeg har tenkt mye på det i ettertid, og bestemt meg for at fra nå av skal jeg alltid bare si det jeg tenker i sånne situasjoner, ikke være redd for å tråkke noen på tærne.

Så jeg synes du skal gi kransen som du tenkte på, og skrive et kort der du beskriver hva han betydde for dere, og hvordan du oppfattet ham.

Foreldre blir alltid glad når noen skryter av barna deres, og jeg er sikker på at de setter pris på at dere gir uttrykk for at dere satte pris på ham...

[Caloni Makaroni]

Jeg hørte en gang noen som hadde mistet et barn sa at de syntes det var kjempefint at folk husket på den neste bursdagen til barnet. Men at de savnet at noen husket på de neste bursdagene også. Ofte tenker folk bare på den første, de glemmer/prøver å ikke "rippe opp i" det de neste årene. Men jeg tror ikke det kan rippes opp i mer enn det foreldrene allerede gjør. De har ikke glemt, for dem er fødselsdager og andre merkedager like fulle av savn selv om det er mange år siden.

Folk er gjerne flinke det første året, men så glemmer de det, eller unngår temaet. Ikke gjør det! Jeg er sikker på at foreldrene setter pris på et julekort/julebrev hvor dere nevner gutten, gjerne med noen fine ord om hvordan han var da han levde, samt at dere ønsker dem en god jul, og at dere vet det blir tøft. Skriv gjerne at dersom de trenger noe, hva som helst, så er dere der for dem. Det virker ikke for påtrengende, men er nok veldig godt å høre for foreldrene.

Jeg husker at en i klassen min mistet moren sin, hun ble drept under tragiske omstendigheter (det er det vel alltid, men det her var spesielt brutalt, og gutten var selv tilstede da det skjedde). Jeg husker mamma sa til meg at jeg måtte aldri, aldri si at jeg var lei av å høre klassekameraten min snakke om henne, uansett. Han måtte få lov til å snakke om henne så mye han ville, og vi måtte høre på, selv om det var det samme som ble fortalt hver eneste gang. Jeg skjønte det da jeg var 11, og det er også noe jeg har tatt med meg videre i livet.

[Ulrikke]

Hva kan jeg skrive som en liten gest til lille gutten og foreldrene da? Noen gode tips?

Kanskje ett dikt? Noen tips til det ev? Et som handler om det å miste ett barn kanskje, eller blir det for dumt?

Jeg tror jeg bare ville gjort det enkelt, jeg - men det er meg da, og jeg kjenner jo verken deg eller disse det gjelder.

Skriv at du har tenkt mye på dem, særlig nå når vi nærmer oss den første julen etter at "per" døde, og at du ønsker dem alt godt i høytiden. Hvis du og sønnen din skal på kirkegården med krans eller lys eller noe før jul, så kan du jo kanskje fortelle at du og "Ole" prater en del om "Per", og at dere vil besøke gravens hans før jul?

Det skal litt til å si noe FEIL! De fleste skjønner at ordvalget kan bli litt knotete fordi man ikke vet helt hva man ville sagt selv i en tilsvarende situasjon. Det gode er å vite at noen tenker på en selv og barnet!

[lasl]

Kjøp en liten fin julekrans du. Du viser medfølelse. Har og nettopp mistet en av mine nærmeste.Det føles godt når andre bryr seg. Det er helt normalt å ikke finne ord, og det forstår vi som har mistet og.

[org]

Jeg vil bare si at du bør følge magefølelsen din og gjøre som du har tenkt.

Du er en empatisk person, og da blir det gjerne ikke 'feil'.

[Gjest mij]

Jeg tror ikke du bidrar til å rippe opp i noe, slikt vil nok alltid gjør vondt.

At andre derimot husker på og tar seg bryet med å sende en liten oppmerksomhet, tror jeg bare vil mottas positivt.

Hva du skal gi vet jeg ikke, men det blir nok underordnet - det viktigste er at du viser at du bryr deg. :-)

[jubalong70]

Jeg synes det virker som en god ide å på en eller annen måte vise dem at dere fremdeles tenker på dem og den lille som døde.

Du kan nok ikke rippe opp i noe som fremdeles er veldig åpent og sårt

[Torv]

Hei!

Jeg synes du har fine tanker rundt dette, og du skal gjøre det som du føler best for.

Å få bekreftet at heller ikke andre har glemt, er fint å ta med seg.

Jeg vil bare ønske deg lykke til, og jeg blir på gråten når jeg tenker på de som har mistet et barn. Deter jo det verste som kan skje en her i livet.

[akicha]

Dette var trist å høre...

Selv mistet jeg en liten bror når jeg var liten. Husker nok ikke så mye selv, men mamma husker godt hvor fort verden gikk videre mens hun slet med savnet og sorgen...

Jeg tror absolutt at du kan gi en liten ting, og at det er viktig nettopp det du skriver, at du HAR ikke glemt selv om det er et halvt år siden. For noen som har mistet et barn er et halvt år veldig kort tid i sorg/savn-sammenheng...

Jeg tror mange opplever at "alle" har noen ord, blomster eller omsorg på annet hvis den første tida, men så stilner det helt- og man kan føle seg som i et vakum og veldig alene.

Jeg vet ikke hva som er vanlig og jeg syns heller ikke du skal bry deg om det. Gjør det som føles riktig for deg...

Så flott at du bryr deg!

[Angela1365380318]

Høres ut som en fin ide!

Sårene deres er nok langt fra grodde. Jeg tror det er verre for de om sønnen deres blir glemt en at folk minner de på han, om de gråter noen trårer når de får kransen betyr ikke at du har misslykkes, de gråter sikkert hver dag uansett.

[Velouria]

Som de andre her skriver, de setter nok veldig stor pris på at noen husker dem. Gjør det helt enkeltog ærlig.

Om dere har tenkt å besøke graven og vil legge en blomst e.l der så be dem gi beskjed til dere om det ikke er greit. Det er jo noen som ikke liker det.

Uansett så er det kjempefint av deg og vil helt sikkert bli satt pris på.

[Iroe]

Synes tanken din er veldig god. Hva du gir er nok ikke så viktig. Det viktigste er at du får frem at du tenker på dem nå når julen kommer som skal feires uten "nn". Nevn gjerne navnet hans.

Jeg har selv mistet et barn og setter utrolig pris på de som husker han til jul og hans "bursdag".

Det er misforstått at man ikke skal nevne de som er døde for å skåne de som sørger. Sorgen går ikke over, den må bearbeides hele tiden. Jeg setter pris på hver eneste som nevner min lille gutt, tårene kommer rasket, men det er endel av sorgprosessen. For hver gang kommer jeg et skritt videre.

Du virker som en god venn. Ikke vær redd for å si noe om det som er vankelig å snakke om. De kommer til å sette veldig pris på ditt initiativ.

Lykke til