Tenkt tilfelle om dop

[org]

La oss si at en (tidligere?) narkoman far blir pålagt av barnets mor å ta urinprøve - for å bevise at han er 'ren', bare på det grunnlaget vil mor sende barnet på samvær. Han nekter.

Hva kan grunnen være til at han nekter?

Er det bare en grunn: at han fremdeles doper seg? Hva tror dere?

[jubalong70]

Det kan jo være at han doper seg fremdeles, men det kan også være at han føler seg mistenkeliggjort for noe han er ferdig med.

Likevel synes jeg han burde gjøre som mor sier. Om ikke annet så for å bevise at han er "ren".

[Velouria]

Det kan selvsagt være at han vil slippe å bli tatt, men det kan også være at han er lei av å bli mistenkeliggjort og gjør dette får å påpeke det.

Det spørs selvsagt hva slags dop han brukte tidligere, men mange som har vært utpå med forskjellige ting kanskje røyker seg en joint innimellom og det sitter ofte veldig lenge igjen i urinen.

Om jeg mener det er riktig eller galt er en annen sak.

[frosken]

Grunnen kan også være at barnets mor bruker hans tidligere misbruk som et "maktmiddel" mot ham. Å bli utsatt for kontroll av andre er ofte ubehagelig, og urinprøvetaking i forhold til mistanke om misbruk er i tillegg relativt ydmykende.

Det må bli en avveining mellom hennes behov for å vite med sikkerhet, og hans behov for å ikke bli utsatt for kontroll og ydmykelse. Hva som er riktig avhenger etter min mening av hvor velbegrunnet hennes frykt for at han ruser seg er.

[candyqueen_83]

Det er vel i grunn ganske sårende å ikke bli trodd? Nedverdigende å måtte ta en prøve for at moren skal tro godt om han?

Men for å få besøk av barnet sitt burde vel de fleste gå med på det meste.

[Gjest også en mamma]

Jeg ville tro... han nekter fordi han føler at hun blander seg borti noe som hun ikke har noe med. Han føler at hun prøver å styre hans liv, og er ute etter å ta han.

Og mest sannsynlig har han helt rett også.

[org]

Dere har naturligvis rett. Jeg ville bare ikke legge ordene i munnen på dere. :-)

[Gjest x-en til en narkoman]

Denne situasjonen står jeg midt oppe i nå. Barnets far vil bli pålagt av meg å ta urinprøve minst to ganger i uka for å vise at han er rusfri. Skal også kreve at dette gjøres over flere år.

Det har ingenting med makt over han å gjøre, men å ha kontroll over hva jeg utsetter barnet mitt for.

Hvis han nekter å gjøre dette tror jeg automatisk at han ruser seg. Mulig han kommer til å føle at jeg vil kontrollerer han, men er han rusfri er det en liten pris å betale for samvær med barnet sitt.

[org]

Denne situasjonen står jeg midt oppe i nå. Barnets far vil bli pålagt av meg å ta urinprøve minst to ganger i uka for å vise at han er rusfri. Skal også kreve at dette gjøres over flere år.

Det har ingenting med makt over han å gjøre, men å ha kontroll over hva jeg utsetter barnet mitt for.

Hvis han nekter å gjøre dette tror jeg automatisk at han ruser seg. Mulig han kommer til å føle at jeg vil kontrollerer han, men er han rusfri er det en liten pris å betale for samvær med barnet sitt.

Akkurat. Jeg skjønner deg veldig godt.

Å ta urinprøve kan da ikke være verdens undergang, og hvis det fører til at han får ha barnet sitt på besøk, kan jeg ikke skjønne at det skal være noe vits i å nekte?

[Gjest x-en til en narkoman]

Akkurat. Jeg skjønner deg veldig godt.

Å ta urinprøve kan da ikke være verdens undergang, og hvis det fører til at han får ha barnet sitt på besøk, kan jeg ikke skjønne at det skal være noe vits i å nekte?

Det som ofte er problemet med min x er at han tror av hele sitt hjerte at DENNE GANGEN KLARER JEG DET. Og når andre ikke tror på han blir han veldig skuffet. Men min erfaring er at når jeg tror på han blir JEG skuffet. Nå har jeg bestemt at mitt barn skal ha trygge rammer, og eneste måte å kontrollere en narkoman på er vha urinprøver.

Bevisbyrden ligger på han som har noe å bevise - enkelt og greit.