9,5 timer i barnehagen hver dag

[Gjest også en mamma]

Trodde det ikke var lov å ha unger i barnehagen mer en 9 timer hver dag?

Kansje noen andre her inne som kan reglene bedre?

Tror grensen er 10 timer. I hvertfall er den det i vår barnehage, som har åpent i 10 timer og 15 minutter hver dag. Men barna kan ikke være der mer enn 10 timer daglig.

[mariaflyfly]

Du skal selvfølgelig ikke si noe om det. Hva du måtte mene om det er forresten irrelevant.

[Spirello]

Synes det var lenge ja, men hadde jeg vært den moren og venninna mi skulle fortelle meg hvor lenge jeg burde ha ungen min i barnehagen hadde jeg eksplodert! Så hadde ikke sagt noe hadde jeg vært deg.. kan jo være årsaker du ikke kjenner til at de har det sånn da. Hva de gjør er deres sak.

Selv sliter jeg ræva av meg for at gutten vår ikke skal være i banrhagen mer enn 6 timer om dagen. Men han er bare 16 mnd. da..

[ylvali1365381015]

Jeg syns det er forferdelig at barnehageansatte kan få seg til å si sånt. Det er ille nok at de tenker det.

Gjør de virkelig en så slett jobb i barnehagen at barna lider av å være der?

Og selv om førskolelærerne jobber 6 timer og 40 minutter om dag så er det mange av oss andre som jobber 8 timer om dag. OG har reisevei.

Den uttalelsen gikk nok ikke på det pedagogiske tilbudet de setter sin ære og mangeårige kompetanse/erfaring i.

Jeg skjønt iallefall utmerket godt hva hun mente og er hjertens enig. Hun sikter nok til de som aldri har en dag fri utenom de påtvungne ukene på sommeren og første juledag. Barn som blir kastet inn i bhg i all hast hver morgen og hentet idet den stenger hver ettermiddag.År etter år. Og som gjerne sendes avgårde med litt feber, rennede neser eller er så slitne at man kan se det på dem. Barns stressreaksjoner har fått større oppmerksomhet de siste åra, takk og lov.

Men det er ikke først og fremst foreldrenes skyld, de er vel fanget i en situasjon som de låses litt av. Enten de har reelle muligheter til å trappe ned jobben noen år eller ikke.

Jeg tenker på hvordan jeg personlig og ideelt mener det burde vært. Jeg har forståelse for at enkelte strever med å få det til å gå rundt økonomisk.

Og at det er flere hensyn å ta.

[ylvali1365381015]

Jeg ville vært dypt skeptisk til å ha barnet mitt i en barnehage hvor personalet mente at barna ikke hadde det bra der. Med slike holdninger bør man ha en annen jobb.

Nå må du skille mellom den uttalelsen hun faktisk kom med og dine konklusjoner av den.

Barnehageansatte beskytter foreldrene, det er min erfaring. Enten det gjelder savn etter mor/far eller generell trivsel. Og det kan jeg si på bakgrunn av mine egne år som ansatt, da jeg så den overgalttende rollen de påtok seg. For at ting skulle gli mest mulig smertefritt foe alle parter.

[Mrs. Wallace]

Jeg ville vært dypt skeptisk til å ha barnet mitt i en barnehage hvor personalet mente at barna ikke hadde det bra der. Med slike holdninger bør man ha en annen jobb.

Helt enig. Og når de attpåtil sier det til andre foreldre? Hjelpe meg.

[Gjest prust]

Den uttalelsen gikk nok ikke på det pedagogiske tilbudet de setter sin ære og mangeårige kompetanse/erfaring i.

Jeg skjønt iallefall utmerket godt hva hun mente og er hjertens enig. Hun sikter nok til de som aldri har en dag fri utenom de påtvungne ukene på sommeren og første juledag. Barn som blir kastet inn i bhg i all hast hver morgen og hentet idet den stenger hver ettermiddag.År etter år. Og som gjerne sendes avgårde med litt feber, rennede neser eller er så slitne at man kan se det på dem. Barns stressreaksjoner har fått større oppmerksomhet de siste åra, takk og lov.

Men det er ikke først og fremst foreldrenes skyld, de er vel fanget i en situasjon som de låses litt av. Enten de har reelle muligheter til å trappe ned jobben noen år eller ikke.

Jeg tenker på hvordan jeg personlig og ideelt mener det burde vært. Jeg har forståelse for at enkelte strever med å få det til å gå rundt økonomisk.

Og at det er flere hensyn å ta.

Synes ikke det du sier høres hårreisende ut, ylvali :-)

[Gjest også en mamma]

Den uttalelsen gikk nok ikke på det pedagogiske tilbudet de setter sin ære og mangeårige kompetanse/erfaring i.

Jeg skjønt iallefall utmerket godt hva hun mente og er hjertens enig. Hun sikter nok til de som aldri har en dag fri utenom de påtvungne ukene på sommeren og første juledag. Barn som blir kastet inn i bhg i all hast hver morgen og hentet idet den stenger hver ettermiddag.År etter år. Og som gjerne sendes avgårde med litt feber, rennede neser eller er så slitne at man kan se det på dem. Barns stressreaksjoner har fått større oppmerksomhet de siste åra, takk og lov.

Men det er ikke først og fremst foreldrenes skyld, de er vel fanget i en situasjon som de låses litt av. Enten de har reelle muligheter til å trappe ned jobben noen år eller ikke.

Jeg tenker på hvordan jeg personlig og ideelt mener det burde vært. Jeg har forståelse for at enkelte strever med å få det til å gå rundt økonomisk.

Og at det er flere hensyn å ta.

Likevel så mener jeg at hvis man har slike holdninger til sin egen arbeidsplass, og til de menneskene man faktisk jobber med (barna og foreldrene) da burde man finne seg en annen jobb!

Hver og en kan mene hva de vil, men jeg syns man skal være forsiktig med å mene så mye på andres vegne.

Jeg er sikkert en sånn fryktelig mamma. Jeg leverer tidlig og henter sent, og leverer også snørrete og slitne barn i barnehagen. Men så lever jeg da også et virkelig liv og i en virkelig verden, ikke i en ideal-verden. Og i virkelighetens verden så må jeg spare "syke barn"-dagene mine til barna faktisk er syke. Jeg kan ikke være hjemme fordi de er snørrete (noe de jo er 9 mnd i året). Jeg kan ikke være hjemme fordi de er trøtte (noe de er hver morgen).

Jeg leverer tidlig og henter sent fordi jeg jobber fullt og har reisevei. Hvorfor jobber jeg fullt? Fordi i min jobb er det egentlig bare det som er å oppdrive. Fullt eller ingenting. Jeg ønsker å ha en jobb. Jeg trives med å jobbe. Og jeg trenger å ha en jobb for min egen del, ikke BARE for inntekten, selv om jeg ikke skal legge skjul på at vi ikke hadde greid oss bare på mannens inntekt.

Jeg vet at mange velger annerledes enn meg, og jeg stiller meg ikke til doms over dem. Derfor misliker jeg også at andre stiller seg til doms over meg. Jeg er ikke noe dårlig menneske selv om jeg har jobb OG barn. Jeg er glad i barna mine, og går gjennom ild og vann for dem. Men snørr kvalifiserer ikke helt. Sånn er det bare.

[Atene]

"Ånei, nå er vi igang igjen", tenkte jeg da jeg så dette innlegget. Jeg orket ikke svare.

Men jammen blir jeg positivt overrasket over svarene. Ikke ett eneste "hvorfor får folk unger når de ikke vil være sammen med dem?"

Ting har forandret seg på dol, ja.

[Gjest også en mamma]

"Ånei, nå er vi igang igjen", tenkte jeg da jeg så dette innlegget. Jeg orket ikke svare.

Men jammen blir jeg positivt overrasket over svarene. Ikke ett eneste "hvorfor får folk unger når de ikke vil være sammen med dem?"

Ting har forandret seg på dol, ja.

:-)

Har ikke vært her lenge nok, antar jeg. (heldigvis)

[....AV]

Nå må du skille mellom den uttalelsen hun faktisk kom med og dine konklusjoner av den.

Barnehageansatte beskytter foreldrene, det er min erfaring. Enten det gjelder savn etter mor/far eller generell trivsel. Og det kan jeg si på bakgrunn av mine egne år som ansatt, da jeg så den overgalttende rollen de påtok seg. For at ting skulle gli mest mulig smertefritt foe alle parter.

Det er ikke de ansattes oppgave hverken å dømme foreldrene for deres valg eller å beskytte dem mot konsekvensen av valgene. Hvis de ansatte ikke forteller foreldrene at barna ikke trives, er det tjenesteforsømmelse.

Jeg ser under at din holdning er at hvis barna har lange barnehagedager er foreldrene dårlige foreldre som også sender dem i barnehagen når de er syke osv. Dette sees også på ditt ordvalg slik som "slenger dem inn kl. 7" osv. Man kan faktisk oppnå gode og trygge relasjoner mellom foreldre og barn selv om barna har mange timer i barnehage.

Hvis de ansatte i barnehagen har slike holdninger, vil jeg ikke ha barna mine der, uansett om jeg har dem der få eller mange timer.

[ylvali1365381015]

Synes ikke det du sier høres hårreisende ut, ylvali :-)

:-) Takk! Det er jo et ømtålelig tema, jeg mener likevel at jeg bør være ærlig. Jeg dømmer ikke personer, poengterer bare at jeg mener mange barn og foreldre ikke har optimale betingelser. Selv om stort sett alle barn har det bra i Norge, sammenlignet med andre land.

[punky brewster]

Jeg ville vært dypt skeptisk til å ha barnet mitt i en barnehage hvor personalet mente at barna ikke hadde det bra der. Med slike holdninger bør man ha en annen jobb.

Personalet mener barnet sitt beste - og det er ikke å ha 9 timers dag fem dager i uka uansett hvor bra barnehagen er.

[ylvali1365381015]

Det er ikke de ansattes oppgave hverken å dømme foreldrene for deres valg eller å beskytte dem mot konsekvensen av valgene. Hvis de ansatte ikke forteller foreldrene at barna ikke trives, er det tjenesteforsømmelse.

Jeg ser under at din holdning er at hvis barna har lange barnehagedager er foreldrene dårlige foreldre som også sender dem i barnehagen når de er syke osv. Dette sees også på ditt ordvalg slik som "slenger dem inn kl. 7" osv. Man kan faktisk oppnå gode og trygge relasjoner mellom foreldre og barn selv om barna har mange timer i barnehage.

Hvis de ansatte i barnehagen har slike holdninger, vil jeg ikke ha barna mine der, uansett om jeg har dem der få eller mange timer.

Jeg sier ikke at de som jobber lange dager nødvendigvis er dårlige foreldre.

Jeg spissformulerte meg her for å forklare hva jeg legger i betegnelsen barnehageslave.

Og det finnes en del slike tilfeller! Sikkert ikke mange, men noen barn er kofferter i foreldrenes liv! Det må da gå an å skille mellom disse? Og ja, jeg mener slike bagasjebarn lever et ugunstig liv, om jeg skulle forsøke å leve meg inn i deres situasjon...

Jeg synes førskolelæreren til min datter gjør en utmerket jobb. Hun er tilstedeværende og varm, og hadde et meget godt poeng om vår tid, synes jeg.

Hun bør nettopp derfor være i akkurat den jobben!

Og tjenesteforsømmelse kan det knapt kalles når man forsøker å forkorte smerten for både foreldre og barn. Når foreldre i tilvenningstiden ringer og er bekymret ti minutter etter levering, går det litt greiere for alle dersom førskolelæreren sier:jada, han har roet seg, dette går så bra så, ta det med ro...De vet jo at foreldrene uansett skal på jobb og ikke har anledning til å komme med første buss tilbake. Og barna må bare forsone seg med tapet, det må alle barn i vårt samfunn, de begynner jo i bhg rundt ettårsalderen, slik er det. Også mine måtte over denne separasjonsangsten, selv om de var to og tre år. Og nei, jeg synes ikke det burde vært sånn!

Skulle ikke du ønske det var rom for en mer fleksibilitet?

Det skulle jeg...

[meimei]

Jeg ville vært dypt skeptisk til å ha barnet mitt i en barnehage hvor personalet mente at barna ikke hadde det bra der. Med slike holdninger bør man ha en annen jobb.

Kunne ikke vært mer enig AV! Med barnehageansatte som har slike holdninger er ikke barnehage bra for barn i det hele tatt. Tar de som jobber i barnehagene arbeidet sitt på alvor, sørger de for at ungene har det bra i barnehagen, enten de oppholder seg der 4 eller 9 timer hver dag.

Barnehageansatte som skyver barna foran seg og gjør seg til barnas advokater er det tåpeligste jeg hører. Hva vet de om hva som er best for den enkelte familie? At foreldrene går med konstant dårlig samvittighet og stresser med at kabalen mellom jobb og barnehage aldri går opp - eller en hverdag der foreldrene kan gjøre jobben sin og være sikker på at ungene trives og har det bra? Helt klart det siste, men det krever bevisste barnehageansatte som gjør jobben sin, og ikke dømmer de valg den enkelte familie måtte ta!

[Nellie]

Når man jobber og strever for å få hjulene til å gå rundt, så trenger man ikke venninner for å få dårlig samvittighet overfor barna. Det får man uansett..

[Gjest arwen too]

Personalet mener barnet sitt beste - og det er ikke å ha 9 timers dag fem dager i uka uansett hvor bra barnehagen er.

Jeg elsker jobben i BHG, men jeg ville syntes det var fryktelig slitsomt om jeg skulle jobbe 9,5t hver dag

[Gjest observer barnet]

Om du har inntrykk av at barnet lider så er det selvsagt en hvers plikt gjøre noe.

[jubalong70]

Jeg synes det er helt horribelt! Hvorfor i alle dager skal man da ha barn?

Men, det er ikke noe vi har noe med, dessverre...

[....AV]

Jeg sier ikke at de som jobber lange dager nødvendigvis er dårlige foreldre.

Jeg spissformulerte meg her for å forklare hva jeg legger i betegnelsen barnehageslave.

Og det finnes en del slike tilfeller! Sikkert ikke mange, men noen barn er kofferter i foreldrenes liv! Det må da gå an å skille mellom disse? Og ja, jeg mener slike bagasjebarn lever et ugunstig liv, om jeg skulle forsøke å leve meg inn i deres situasjon...

Jeg synes førskolelæreren til min datter gjør en utmerket jobb. Hun er tilstedeværende og varm, og hadde et meget godt poeng om vår tid, synes jeg.

Hun bør nettopp derfor være i akkurat den jobben!

Og tjenesteforsømmelse kan det knapt kalles når man forsøker å forkorte smerten for både foreldre og barn. Når foreldre i tilvenningstiden ringer og er bekymret ti minutter etter levering, går det litt greiere for alle dersom førskolelæreren sier:jada, han har roet seg, dette går så bra så, ta det med ro...De vet jo at foreldrene uansett skal på jobb og ikke har anledning til å komme med første buss tilbake. Og barna må bare forsone seg med tapet, det må alle barn i vårt samfunn, de begynner jo i bhg rundt ettårsalderen, slik er det. Også mine måtte over denne separasjonsangsten, selv om de var to og tre år. Og nei, jeg synes ikke det burde vært sånn!

Skulle ikke du ønske det var rom for en mer fleksibilitet?

Det skulle jeg...

Du svarte på hovedinnlegget hvor eneste opplysning var at barna var 9.5 timer i barnehagen. På den bakgrunn kalte du barna for barnehageslaver, og etterpå har du vist at du legger ganske mye negativt i det begrepet. Med slike holdninger hadde jeg ikke ønsket at du skulle jobbet med mine barn.

Det er også noe helt annet å berolige en mor som ringer etter 10 minutter enn å dekke over at barna har generell mistrivsel som du nevnte i et tidligere innlegg. Det siste ser jeg på som tjenesteforsømmelse av en barnehageansatt.

Det er klart at noen barn lider av tidsklemmen til foreldrene, men det er jo ikke sikkert at akkurat de barna hadde hatt det bedre hjemme med foreldrene. Det kan man ikke vite. Jeg synes man bør respektere at foreldrene er eksperter på sin egen familie og respektere hver enkelts valg.