9,5 timer i barnehagen hver dag

[ylvali1365381015]

Eller for å forsørge ungene, kanskje?

Ja, har man flere barn i fulltid på barnehage blir det jo mye jobbing for å dekke det økonomisk! ;-)

[ylvali1365381015]

Men pytt det gjør da ingenting, eneforsørgeres barn må bare finne seg i å komme først og bli hentet sist. Da er det noe annet med de barna som har en FAR i huset som kan forsørge sin lille kone og barna.

Da er det bedre å hyle opp om hvor MYE støtte eneforsørgere får og hvor urettferdig det er at de får stønader når de gifte ikke får.

Nå følger jeg deg ikke helt.

Hyle opp om for mye støtte?

Lille konemor som forsørges?

Hvor kom nå det fra da???

Les alle mine innlegg og se om du kan forstå mitt utgangspunkt.

Om du da ikke har bestemt deg for hvor du plasserer meg allerede...

[Glimtipper]

Nei, som jeg sier har jeg respekt og forståelse for dem som strever for å få ting til å gå rundt, tidsmessig og økonomisk.

Og for eneforsørgere blir det jo ekstra vanskelig.

Men det finnes også mange som liker å ta seg god tid til egne ting, og slik sett utnytter barnehagen mer enn strengt tatt nødvendig. Og det kan jo gå utover barna på sikt.

Jeg har jobbet i barnehage i fire år og har aldri opplevd foreldre som lar barna være ni timer i barnehagen fordi de vil ha god tid til egne ting. Alle de barna som hadde lengst dag hadde foreldre som kom halsende inn rett fra jobb. Det siste de trenger er kronisk dårlig samvittighet fordi de jobber og å frykte at andre tenker de gjør det fordi de heller vil være for seg selv enn sammen med barna sine.

[Gjest nattea]

Det er ikke særlig bra synes jeg, men av og til så ligger det mer i saken enn det man kan se. At foreldrene synes ikke til å lide på grunn av økonomien, betyr ikke at de ikke betaler høye lån osv, ikke alle skryter av sånnt.Det er selvfølgelig ingen behagelig hverdag til stakkars unge, men vi vet jo ikke helt hvordan de har det og om de har noe valg i hele tatt..

Ikke si noe, best å la være..

[ylvali1365381015]

Men hvorfor får man lov til å få barn hvis man er sammen med dem 5 timer om dagen, men ikke hvis man er sammen med dem 4?

Hvor går grensen? Må man være sammen med dem hele tiden? Halvparten av tiden? Like mye som du var/er?

For ikke å snakke om - hvem er "man"? Jo, det er moren, det... for det er ingen som kjefter på en far som jobber full tid og vel så det, selv om han har små barn.

Det finnes jo ikke noen konkrete grenser her, det er vi sikkert enige om?

Jeg synes bare hver enkelt bør tenke igjennom disse tingene og prøve å ordne det best mulig for seg og ikke minst barnet.

Ikke sikkert det er mer lønnsomt, økonomisk eller personlig, å jobbe så mye som mulig/ha barnet full dag i bhg.

[Atene]

Det finnes jo ikke noen konkrete grenser her, det er vi sikkert enige om?

Jeg synes bare hver enkelt bør tenke igjennom disse tingene og prøve å ordne det best mulig for seg og ikke minst barnet.

Ikke sikkert det er mer lønnsomt, økonomisk eller personlig, å jobbe så mye som mulig/ha barnet full dag i bhg.

Og jeg går ut fra at de fleste har tenkt gjennom dette, og tatt den avgjørelsen som passer best i deres situasjon.

Kommentarer av typen "hvorfor får du barn hvis du ikke vil være sammen med dem", blir bare dumme, spesielt når de bare faller i situasjoner der moren har full jobb. Fedre kan jobbe full tid og vel så det, uten at noen spør om hvilke motiver de hadde for å få barn.

[filiokus81]

Personlig syns jeg det er for lenge ja. Men som venninne ville jeg nok ikke sagt noe.

I barnehagen der jeg jobber har barna en makstid på 9 timer, selv om åpningstiden overskrider dette. Det syns jeg er en fin måte å "beskytte" barna mot for lange dager på.

[Helmi]

Nå har jeg fulgt med her litt... og ser atter en gang med undring hvordan andres valg fordømmes så snart de ikke samsvarer med ens egne valg.

Det er en stund siden noen av mine 4 barn var i barnehagen... men jeg husker jo fremdeles hvordan vi har hatt det og hvorfor. Og da får jeg like godt fortelle at alle 4 har hatt full plass i barnehagen med lange barnehagedager. Jeg og den lokale helsesøsteren pleide å flire litt av dette: våre barn var alltid de første som kom og de siste som ble hentet

Slik var det bare, Boliglån, studielån og arbeidssituasjonen satte sine grenser for "fri utfoldelse".

Det jeg vel egentlig vil fram til, er at mine unger er i dag fornøyde og trygge ungdommer som aldri har sagt noe negativt om sine lange "barnehagekarrierer".

Hadde noen kommet og sagt at de syntes synd på ungene mine, så hadde jeg blitt skikkelig såret - akkurat som en hvilken som helst forelder som blir kritiser for sine valg.

[ylvali1365381015]

Jeg har jobbet i barnehage i fire år og har aldri opplevd foreldre som lar barna være ni timer i barnehagen fordi de vil ha god tid til egne ting. Alle de barna som hadde lengst dag hadde foreldre som kom halsende inn rett fra jobb. Det siste de trenger er kronisk dårlig samvittighet fordi de jobber og å frykte at andre tenker de gjør det fordi de heller vil være for seg selv enn sammen med barna sine.

Ja, det er forhåpentligvis slik for de aller fleste.

Men tro meg, det er dem som tar lange lunsjer i byen eller shopper midt på dagen, drar hjemmom for å slappe av litt før de henter, har barna i bhg på fridagene sine osv...

Men, ikke noe å gjøre ved eller bråke om.

Jeg synes bare slikt er litt trist på barnas vegne, dersom foreldrene legger opp hverdagene slik.

Det er også strevsomt å forholde seg til ca tyve andre på avd i nesten ti timer hver dag. Særlig i perioder med mye fravær og sykdom blant personalet. Ikke mye voksentid pr barn da...

[ylvali1365381015]

Og jeg går ut fra at de fleste har tenkt gjennom dette, og tatt den avgjørelsen som passer best i deres situasjon.

Kommentarer av typen "hvorfor får du barn hvis du ikke vil være sammen med dem", blir bare dumme, spesielt når de bare faller i situasjoner der moren har full jobb. Fedre kan jobbe full tid og vel så det, uten at noen spør om hvilke motiver de hadde for å få barn.

Der er jeg enig med deg.

[Gjest òbserver barnet]

Jeg har jobbet i barnehage i fire år og har aldri opplevd foreldre som lar barna være ni timer i barnehagen fordi de vil ha god tid til egne ting. Alle de barna som hadde lengst dag hadde foreldre som kom halsende inn rett fra jobb. Det siste de trenger er kronisk dårlig samvittighet fordi de jobber og å frykte at andre tenker de gjør det fordi de heller vil være for seg selv enn sammen med barna sine.

Skal ikke hensynet til barnet gå foran foreldrenes følesler da?

Er det riktig at et lite barn skal bli stresset, utmattet og "vanskelig" fordi foreldrene skal få gjøre som de vil?

Jeg synes barnets hensyn må gå forans foreldrene og noen foreldre må faktisk få det i klar tale hva som bør gjøres.

[Gjest bor i frankrike]

Jeg har ikke lest alle svarene under, men reagerte litt da jeg så innlegget ditt. Det er faktisk ikke alle som har andre muligheter enn å ha barnet i bhg så lenge.

Jeg bor i Frankrike og der begynner barna i det de kaller skole ved to og ett halvt års alderen og skole dagen er fra 9 til 16.30 pluss at de aller fleste er på sfo fra klokken åtte om morgenen til 18 om kvelden. De kan være der til 19. 00 om de vil. Ja det er lenge , men mange har ikke andre muligheter om de er i jobb. Mange velger å ha barnepike som henter barna tidligere, men det er jo fortsatt ikke foreldrene. Og jobber man i frankrike der arb. dagen er lengre enn i Norge så må man jo....

Personlig synes jeg det er veldig lange dager og jeg kan selv gi mine barn korte dager, dvs. jeg henter dem ved skole slutt halv fem om ettermiddagen, men jeg ser jo at de har det bra de barna som må hentes senere også.

Det er ett valg man må ta, om man vil være hjemmeværende eller yrkes aktiv. Uansett kan man vel være en god mor eller far.

[snø]

Jeg ville ikke sagt så mye som et pip om jeg ikke ble spurt om min mening.

Jeg hadde støtt og stadig dårlig samvittighet for at Bella var 8 timer daglig i barnehage. Fullstendig grunnløst egentlig, for hun hadde det helt topp i barnehagen, og de dagene jeg kom tidlig for å hente var hun jo alldeles ikke klar for å gå hjem. Men dårlig samvittighet hadde jeg okke som. For alt jeg følte at _jeg_ gikk glipp av.

Nå er jeg hjemme med nr to, han er like gammen som Bella var da jeg hun begyne i barnehage, og igjen slår det meg hvor mye jeg må ha gått glipp av da Bella begynte i barnehage... Har allerede bestemt meg for at jeg ikke skal begynne fullt igjen når han skal i barnehage. Og det er ikke utelukkende for hans skyld, men like mye for min egen :-)

Og Bella, hun er begynt på skolen, og selv om jeg er hjemme går hun på SFO. Hennes valg. Myyyye kjekkere å være med jevnaldrene enn å henge hjemme med mor og Lillebror ;o) Hennes valg, og ja, det hender at jeg får et aldri så lite anfall av dårlig samvittighet og henter henne tidlig. Men hun ser like rart på meg hver gang ;o)

Jeg tror ikke nødvendigvis at unger har vondt av å være lenge i barnehage, jeg tror de kan ha det vanvittig kjekt der, og ikke savne foreldrene det spøtt. Og at det er _foreldrenes_ tap at vi ikke er hjemme med dem. Slik opplevde jeg det i alle fall.

Å si på generell basis at man ikke skal få barn om man ikke har tenkt å være sammen med dem blir helt feil. Men jeg kjenner for min egen del at jeg har lyst til å bruke mer tid med dem enn jeg gjorde de første årene jeg hadde barn. For min egen del :-)

Og jada, jeg er så heldig at vi har råd til at jeg jobber redusert, og en mann som synes at det er ok at min inntekt reduseres. Heldigvis :-D

[Glimtipper]

Skal ikke hensynet til barnet gå foran foreldrenes følesler da?

Er det riktig at et lite barn skal bli stresset, utmattet og "vanskelig" fordi foreldrene skal få gjøre som de vil?

Jeg synes barnets hensyn må gå forans foreldrene og noen foreldre må faktisk få det i klar tale hva som bør gjøres.

Det er faktisk ikke alle som har muligheten til å være mer hjemme. Mange har også lang reisevei, så selv med en 6-timers arbeidsdag, så kan barnets dag ende på 9 timer når man må reise fram og tilbake i rushtiden.

[Glimtipper]

Ja, det er forhåpentligvis slik for de aller fleste.

Men tro meg, det er dem som tar lange lunsjer i byen eller shopper midt på dagen, drar hjemmom for å slappe av litt før de henter, har barna i bhg på fridagene sine osv...

Men, ikke noe å gjøre ved eller bråke om.

Jeg synes bare slikt er litt trist på barnas vegne, dersom foreldrene legger opp hverdagene slik.

Det er også strevsomt å forholde seg til ca tyve andre på avd i nesten ti timer hver dag. Særlig i perioder med mye fravær og sykdom blant personalet. Ikke mye voksentid pr barn da...

Hvem er disse foreldrene som du snakker om? Jeg har aldri møtt på noen som gjør slikt.

Og angående å ha barnet i barnehage selv om du har fri, så kan dette lett forsvares for manges del. Kanskje barnet trenger mye aktivitet, kanskje du selv har masse husarbeid å få unna eller må få kommet deg til lege. Og så videre, og så videre.

Jeg tror vi skal slutte å dømme hverandre og anta at alle har gode grunner for å ta de valgene de tar, inntil det motsatte er bevist.

[Gjest observer barnet]

Det er faktisk ikke alle som har muligheten til å være mer hjemme. Mange har også lang reisevei, så selv med en 6-timers arbeidsdag, så kan barnets dag ende på 9 timer når man må reise fram og tilbake i rushtiden.

For mange er det kun snakk om prioritering.

[Glimtipper]

For mange er det kun snakk om prioritering.

Eksemplet jeg kom med handler jo nettopp om noen som har prioritert, de har kuttet ned 20%, men fremdeles må barnets dager bli lange.

Jeg kan ikke skjønne dere som setter dere på høye hester og mener at dere vet andres familiers eget beste. Ta dine valg og respekter andres valg.

Dette er typisk kvinner, som validerer sin egen hverdag gjennom å rakke ned på andres.

[Gjest observer barnet]

Eksemplet jeg kom med handler jo nettopp om noen som har prioritert, de har kuttet ned 20%, men fremdeles må barnets dager bli lange.

Jeg kan ikke skjønne dere som setter dere på høye hester og mener at dere vet andres familiers eget beste. Ta dine valg og respekter andres valg.

Dette er typisk kvinner, som validerer sin egen hverdag gjennom å rakke ned på andres.

Det er sikkert mange barn som klarer 9,5 timer utmerket. Da er det jo ikke noe problem. Men for andre barn kan slikt være direkte skadelig for barnet. Da er det barnets hensyn man skal tenke på først.

[jubalong70]

Nei, hvordan i all verden kan noen kvinner tillate seg å få barn selv om de ikke blir forsørget av en mann!

Ja, for det er jo alltid kvinnene som bør/må jobbe deltid - eller aller helst være hjemme med barna!

Jobber en kvinne fulltid, må det rettferdiggjøres med at hun er nødt av økonomiske grunner! En mann derimot kan (bør?) jobbe fulltid og vel så det uansett hvor mange eller hvor små barn han har. Han er jo _bare_ far må vite....

Intolerante besserwissere burde ikke ha barn - for noe holdninger de kommer til å videreformidle til neste generasjon!

Hæ! Hvor i alle dager har jeg sagt at kvinnen skal jobbe deltid?

Men jeg lurer virkelig når begge to må jobbe så mye at et lite barn må være hos andre 9,5 time 5 dager i uka.

For meg er det viktigere å faktisk ha litt våken tid sammen med barna mine enn å ha det nyeste av alt.

Innleggskriver sier at så vidt hun kan bedømme har foreldrene ikke dårlig råd.

Men for all del. De som ønsker å ligge på dødsleiet med masse penger i banken og en god karriere bak seg, men ikke noe forhold til barna sine - må bare gjøre det. Jeg velger heller barna.

(Og for ordensskyld, jeg sier ikke dette fordi vi har muligheten til at jeg er hjemme. Uansett hvordan hjemmesituasjonen hadde jeg gjort alt som sto i min makt for at barna mine skulle slippe slike lange dager i barnehagen. Da heller vente med å gjøre karriere til barna ble eldre.)

Og du, du kan jo godt bruke ditt ordentlige nick, da - og ikke feige ut som du gjør nå.

[jubalong70]

Sitat: "Jeg synes det er helt horribelt! Hvorfor i alle dager skal man da ha barn?"

Synes det er en litt underlig uttalelse eller spørsmål. Mener du at dersom man kanskje jobber mye, mener barna har det ok i barnehagen selv med lange dager, så bør man ikke ha barn? Kan du nødvendigvis være sikker på at alle barn med lange barnehagedager lider overlast? Selv føler jeg meg ganske sikker på at mange barn med lange dager har det bedre enn enkelte med korte dager.

Vi er sikkert enige om at det ideelle er noe kortere dager i barnehagen for de fleste barn. Likeså er det ideelt å ha rolige morgener OG ettermiddager med begge foreldrene, og at hele familien spiser middag sammen hver dag.

Tilværelsen er ikke helt ideell for alle, men mange har det veldig bra likevel.

Joda, jeg kan nok være enig i at uttalelsen min er litt for krass. Men samtidig så må jeg si at jeg lurer litt.

Hvorfor får man egentlig barn?

Er det for at andre skal oppdra dem, veilede dem og gi dem sine verdier, eller er det for at vi som er foreldre skal gjøre det?

Og hvis vi kan enes om at det i bunn og grunn er en oppgave foreldrene bør ta, så hvordan får man til det når barnet nesten ikke er sammen med foreldrene?

Som i dette eksempelet. Barnet er 5 år gammelt. Jeg vil anta barnet står opp ca. kl. 06.20 for å rekke å våkne, kle seg, spise og reise til barnehagen. (Dette avhenger jo veldig av hvor barnehagen er, og kanskje spiser barnet frokost i barnehagen og står ikke opp før 06.30.)

Da får foreldrene en 45-50 minutter sammen med barnet på morgenen. Og vi vet jo alle hvordan morgenene er når alle skal hit og dit...

Så blir barnet hentet kl. 16.45.

La oss si de bruker 15 minutter på å komme seg hjem. Med hentetid i barnehagen er de da hjemme ca. kl. 17.05. Alle er slitne.

Middagen skal lages. Middagen spises kanskje kl. 17.40. Da kan man roe ned og snakke sammen om dagen som har vært.

Så er det kanskje barne-TV. Klokka har blitt 18.40.

Så er det tid for å være sammen. Kanskje leke litt.

Sengetid bør ikke være senere enn 20. Da har man hatt 3 timer sammen etter barnehagen.

Det blir tilsammen under 4 timer som barnet kan være sammen med foreldene sine - 5 dager i uka. Det blir 20 timer tilsammen.

Til sammenligning er barnet "sammen med" barnehagen i 47,5 timer. 47,5 timer! Det er 10 timer mer enn en vanlig arbeidsdag i løpet av ei uke.

Så jeg spør igjen - hvorfor er det vi egentlig får barn?