9,5 timer i barnehagen hver dag

[punky brewster]

Kunne ikke vært mer enig AV! Med barnehageansatte som har slike holdninger er ikke barnehage bra for barn i det hele tatt. Tar de som jobber i barnehagene arbeidet sitt på alvor, sørger de for at ungene har det bra i barnehagen, enten de oppholder seg der 4 eller 9 timer hver dag.

Barnehageansatte som skyver barna foran seg og gjør seg til barnas advokater er det tåpeligste jeg hører. Hva vet de om hva som er best for den enkelte familie? At foreldrene går med konstant dårlig samvittighet og stresser med at kabalen mellom jobb og barnehage aldri går opp - eller en hverdag der foreldrene kan gjøre jobben sin og være sikker på at ungene trives og har det bra? Helt klart det siste, men det krever bevisste barnehageansatte som gjør jobben sin, og ikke dømmer de valg den enkelte familie måtte ta!

det kommer vel ikke an på de ansatte, et barn blir sliten av å være 9 timer hver dag fem dager i uka, heldigvis er det ikke alle barn som har det slik.det må da være lobv å si sannheten og kanskje spesielt vi som jobber i barnehagen og ser hvor tungt det er for de barna som har så lange dager hver dag.

Trur mange foreldre ikke er klar over hvor slitsomt det oppleves å være så lange dager, og det uansett hvor flinke personalet i barnehagen er.

[Gjest Wita]

Vær så god å kritiser vårt valg, det er helt i orden.

Vi har tatt det valget at mannen min skal gjøre karriere, og at jeg ikke skal gjøre det nå. Derfor har jeg max jobbet 60% etter at vi fikk barn, og derfor er jeg hjemme et år ekstra med lillebror nå.

Pappa'n går glipp av mye, og det synes alle er synd. Vi kunne vært skilt, og de hadde sett ham enda mindre, og jeg hadde måttet jobbe 100%.

Jeg tror ikke jeg har svaret på hvorfor man får barn. Men jeg vet hvorfor jeg tror barn har godt av å være sammen med foreldrene sine, som en generell regel jeg vet det finnes unntak til.

Jeg synes synd på barna mine som ikke ser faren sin hver dag. Men jeg ser også at de er heldige som har en mor som er hjemme. (Og for ordens skyld, det er meg revnende likegyldig om det er mor eller far som er fraværende eller nærværende.)

Hvorfor valgte foresten mannen din å få barn når han ser dem så skjelden?

[Atene]

Hæ! Hvor i alle dager har jeg sagt at kvinnen skal jobbe deltid?

Men jeg lurer virkelig når begge to må jobbe så mye at et lite barn må være hos andre 9,5 time 5 dager i uka.

For meg er det viktigere å faktisk ha litt våken tid sammen med barna mine enn å ha det nyeste av alt.

Innleggskriver sier at så vidt hun kan bedømme har foreldrene ikke dårlig råd.

Men for all del. De som ønsker å ligge på dødsleiet med masse penger i banken og en god karriere bak seg, men ikke noe forhold til barna sine - må bare gjøre det. Jeg velger heller barna.

(Og for ordensskyld, jeg sier ikke dette fordi vi har muligheten til at jeg er hjemme. Uansett hvordan hjemmesituasjonen hadde jeg gjort alt som sto i min makt for at barna mine skulle slippe slike lange dager i barnehagen. Da heller vente med å gjøre karriere til barna ble eldre.)

Og du, du kan jo godt bruke ditt ordentlige nick, da - og ikke feige ut som du gjør nå.

Hvis du skal angripe dem som ikke har "et nært forhold til barna sine" fordi de jobber full tid - hva sier du da til mannen din, som jobber mer enn full tid?

Prioriterer han også feil i forhold til barna?

[Ines]

Jeg er enig i at jeg var for krass, og jeg beklager det.

Men det finnes så mange der ute som absolutt elsker barna sine, men som likevel prioriterer å ikke være sammen med dem. (Og da snakker jeg om dem som faktisk kan ta valget å arbeide mindre.)

Og da må jeg bare spørre meg selv hvorfor de egentlig har fått barna sine?

Hvorfor får egentlig noen barn? Hva ønsker vi for barna våre? Hva ønsker vi å sitte igjen med når vi dør?

"Men det finnes så mange der ute som absolutt elsker barna sine, men som likevel prioriterer å ikke være sammen med dem. (Og da snakker jeg om dem som faktisk kan ta valget å arbeide mindre.)"

Kan ikke mannen din velge å jobbe mindre da? Jeg tviler sterkt på at han blir tvunget til å jobbe så mye borte fra hjemmet.

[Glimtipper]

"Veldig mange kunne klare det økonomisk, ved å være litt bevisste på hva pengene går til"

Det er veldig lett å si dette altså når man har råd til fine biler og har mange penger på konto. Unnskyld at jeg sier det, men ikke alle har det slik.

Jeg ser bare hvor broren min sliter. Han er alenefar og må snu og vende på hver en krone.

Han står fast i kø for å komme til barnehagen på andre kanten av byen og det samme når han skal hjem.

Ikke alle er like heldige.

Du sier mye bra i denne tråden, Wita

[....AV]

Jeg synes det er helt horribelt! Hvorfor i alle dager skal man da ha barn?

Men, det er ikke noe vi har noe med, dessverre...

Hvorfor har du fått barn?

Jeg for min del har fått barn fordi jeg synes det er hyggelig å ha familie, fordi jeg tror det kan bli en stusselig alderdom uten familie, fordi jeg har mye kjærlighet og varme å gi og antagelig fordi jeg har et grunnleggende behov for å få barn som ikke nødvendigvis har en rasjonell grunn.

Jeg har ikke fått barn fordi jeg trenger noen å være sammen med hele dagen eller fordi jeg ønsker å oppdra noen andre mennesker i mitt bilde. I alle tider har oppdragelse av barn vært et felles samfunnsprosjekt, slik som det er for andre flokkdyr, og i dagens samfunn utføres det bla. via barnehager og skoler.

[Gjest Wita]

Du sier mye bra i denne tråden, Wita

Takk:)

[En tobarnsmor]

Jeg sier heller ikke at de som har barna sine i barnehage borti 10 timer om dagen er dårlige foreldre. Langt i fra.

Men fra mitt ståsted blir det så trist å overlate mesteparten av barndommen - den tiden da personligheten formes - til fremmede.

Men pappaen da, han får jo tilsvarende mindre tid med barna. Hvorfor er egentlig det bedre?

[Atene]

Hvorfor valgte foresten mannen din å få barn når han ser dem så skjelden?

Det lurer jeg også på.

Jeg ser at argumentet jeg ventet på, som jeg en stund ikke trodde kom, sannelig kom allikevel.

Jeg lurer på hvor mye en mor må se barna sine for at hun ifølge enkelte skal ha lov til å få dem? Og hvorfor det antallet timer åpenbart er forskjellig for mødre og fedre.

[jubalong70]

"Hvorfor får man egentlig barn?"

Det er noe mennesker har villet ha til alle tider og man tilpasser seg den tiden man lever i.

Tidligere fantes det ikke barnehager, men man var hjemme og tok seg av store barneflokker isteden og jeg er jammen ikke sikker på om de hadde så mye mer tid til overs for hver enkelt for det.

Nei, du sier noe. Alt var nok ikke bedre før...

[jubalong70]

Da kan det handle om andre ting som er livsviktige for disse menneskene. Kanskje er du kunstner og lever for kunsten din. Du må ha lange dager for å få gjort alt. Kanskje driver du en restaurant som betyr masse for deg. Kanskje er du kameramann i TV2 og ikke kan korte ned på arbeidstiden.

Hvordan man balanserer sitt liv _må_ være opp til enhver. Så får du heller tenke ditt, da. Ikke at jeg forstår dette store behovet for å tenke så mye om andres valg hele tiden.

Det må jo være lov å tenke på andre.

[jubalong70]

Jeg kunne også klart det?

F.eks; jeg kan flytte på en hybel i stedet for leilighet, flytte lenger utenfor byen, bruke mindre penger på å gjøre hyggelige ting (for oss begge) - men; får barnet mitt det bedre av den grunn?

Jeg vil heller gi henne bolig i et hus med hage, i et barnevennlig område hvor hun kan få venner, opplevelser hun husker resten av livet, og kvalitet i den tiden vi har sammen.

Heller to timer med kvalitet der vi gjør noe SAMMEN, enn fire timer der vi må bruke buss fremfor bil, hun må underholde seg selv mens jeg må gjøre andre ting osv.

Jada, jada, jeg vet det finnes situasjoner det er vanskelig å gjøre noe med. MEn akkurat det med kvalitetstid føler jeg er veldig overvurdert. Barn ønsker kvantitetstid. De ønsker å være sammen med oss. Ikke nødvendigvis _gjøre_ noe morsomt og flott.

De ønsker nærvær.

Mange får det tilfredsstilt i barnehagen. Flott at det er så mange fantastiske mennesker som jobber i barnehagene. Men, jeg i hvertfall, ønsker å være den barna mine er nær både når vi har det morsomt og når vi har det kjedelig.

[....AV]

Jeg sier heller ikke at de som har barna sine i barnehage borti 10 timer om dagen er dårlige foreldre. Langt i fra.

Men fra mitt ståsted blir det så trist å overlate mesteparten av barndommen - den tiden da personligheten formes - til fremmede.

Jo, du sier faktisk det. Du stiller spørsmål ved hvorfor de får barn, og da sier du også at de er mindreverdige som foreldre. Du kaller det også horribelt og tragisk, ord som vanskelig kan tolkes på annen måte en negativt.

[jubalong70]

Og enkelte foreldre er så sliten av et sånnt liv at de tom sender barna i barnehagen på fridager i jul etc, de tenker ikke på at barna også blir slitne.

Du sier noe. Noen mente her inne at barna ikke blir slitne i barnehagen fordi de fikk hvilestunder og rolige tider med lesing. Det er kjempefint at de får det. Men det faktum at det er inntrykk både gjennom øyne og ører hele dagen endres ikke.

Barn lider absolutt ikke i barnehager. Men jeg tror faktisk ikke de har så vondt av å være hjemme sammen med foreldrene heller...

[tzatziki1365380058]

Skjønner ikke hvorfor det at mannen min tjener bra skal være et argument mot meg.

Vi hadde gjort alt som sto i vår makt for at barna våre slapp slike dager samme hvor mye eller lite vi tjente.

Selvsagt ville jeg ha jobbet fulltid hadde mannen min tjent 100.000,- i året. Og selvsagt hadde barna mine måtte være lenger i barnehagen da enn det de må nå.

Men personlig så mener jeg at de fleste klarer å finne en løsning som ikke innebærer så lange dager.

Enslige forsørgere har det vanskeligere, særlig om reisevegen er lang. Det forstår jeg veldig godt.

Men når begge to gjør karriere, og begge tjener godt (som innleggskriver også nevner) så må jeg få lov til å undre meg på hvorfor de har fått barn.

Jeg har svart Elextra ganske utfyllende om timene som går med. Barnet er sammen med foreldrene under 20 timer tilsammen fra mandag til fredag. Det er i barnehagen 47,5 timer fra mandag til fredag. Det er 10 timer mer enn en vanlig arbeidsdag - som kan gjøre oss voksne ganske slitne...

Jeg skal være enig i at svaret mitt var litt krasst. Men jeg kan ikke fri meg for å lure på hvorfor man egentlig har fått barn når det er viktigere å gjøre karriere og ha det nyeste av det nye, enn å være sammen med det mest dyrebare man har.

Jeg synes det er helt utrolig at du svarer som du gjør, tatt i betraktning den situasjonen du befinner deg i.

Jeg synes også det er utrolig å tro at det er verre for barn å ha lange barnehagedager,men å se mor og far hver dag, enn det er for barn å ha en forelder som ikke er hjemme annet enn i helgene. Mannen min vokste opp med en far som dine har, og han bærer skikkelig nag til sine foreldre for at de prioriterte som de gjorde. Mye mer enn jeg gjør til mine, fordi de jobbet begge to (jeg bærer faktisk ikke nag i det hele tatt, når sant skal sies).

Dere kunne jammen valgt annerledes dere også, og burde gjort det dersom din definisjon for barnets beste skulle gjelde.

Det er dessuten helt utrolig at du stiller spørsmål ved andres behov for sydenturer og ny bil og kjøkken, så lenge du tydelig gleder deg over det nye dere får. Hvorfor er andres behov mindre verdt enn dine?

Det er deg vel unt, men empatisk er du ikke akkurat nå.

Det forundrer meg forresten at folk som taler mot lang barnehagetid tror at barn er der fordi folk "prioriterer karrieren". Det er sant å si ikke så mange som har så voldsom karriere å snakke om. Derimot har de to vanlige jobber, ja - og det må mange ha for å klare seg, selv uten å reise til syden hvert år. Og med to jobber, blir det lange dager i barnehagen.

[Gjest Persille]

Jada, jada, jeg vet det finnes situasjoner det er vanskelig å gjøre noe med. MEn akkurat det med kvalitetstid føler jeg er veldig overvurdert. Barn ønsker kvantitetstid. De ønsker å være sammen med oss. Ikke nødvendigvis _gjøre_ noe morsomt og flott.

De ønsker nærvær.

Mange får det tilfredsstilt i barnehagen. Flott at det er så mange fantastiske mennesker som jobber i barnehagene. Men, jeg i hvertfall, ønsker å være den barna mine er nær både når vi har det morsomt og når vi har det kjedelig.

Vel, jeg vil heller bruke tiden jeg har med barnet mitt til å gjøre noe MED henne, se på film, lese bok, pusle, lage ting - i det hele tatt, fremfor å bare være i samme rom og drive med forskjellige ting.

[En tobarnsmor]

Hæ! Hvor i alle dager har jeg sagt at kvinnen skal jobbe deltid?

Men jeg lurer virkelig når begge to må jobbe så mye at et lite barn må være hos andre 9,5 time 5 dager i uka.

For meg er det viktigere å faktisk ha litt våken tid sammen med barna mine enn å ha det nyeste av alt.

Innleggskriver sier at så vidt hun kan bedømme har foreldrene ikke dårlig råd.

Men for all del. De som ønsker å ligge på dødsleiet med masse penger i banken og en god karriere bak seg, men ikke noe forhold til barna sine - må bare gjøre det. Jeg velger heller barna.

(Og for ordensskyld, jeg sier ikke dette fordi vi har muligheten til at jeg er hjemme. Uansett hvordan hjemmesituasjonen hadde jeg gjort alt som sto i min makt for at barna mine skulle slippe slike lange dager i barnehagen. Da heller vente med å gjøre karriere til barna ble eldre.)

Og du, du kan jo godt bruke ditt ordentlige nick, da - og ikke feige ut som du gjør nå.

....Men det er ikke viktig for dine barns far å ha nærhet med barna?

Hvem er det det ikke er viktig for, er det barna? Nei det tror jeg ikke. Men du vil gjerne ha mer tid med barna, derfor blir fars nærhet ofret.

Den høye hesten kan du egentlig trygt klatre ned fra...

[jubalong70]

"Veldig mange kunne klare det økonomisk, ved å være litt bevisste på hva pengene går til"

Det er veldig lett å si dette altså når man har råd til fine biler og har mange penger på konto. Unnskyld at jeg sier det, men ikke alle har det slik.

Jeg ser bare hvor broren min sliter. Han er alenefar og må snu og vende på hver en krone.

Han står fast i kø for å komme til barnehagen på andre kanten av byen og det samme når han skal hjem.

Ikke alle er like heldige.

Neimen, jeg vet jo det. Jeg prøver jo å si det også.

Noen har faktisk ikke noe valg. Og da er det flott at barnehagene er så bra som de stort sett er.

Men, det er ganske så mange som kan gjøre noe med det, men som ikke ønsker det. De vil ha penger til å spise ute, til å kjøpe klær hver måned osv.

Vi kjenner et par som har 3 barn. Hun driver med omskolering, han jobber i kommunen.

De tjener ikke fett!!!

Likevel prioriterer de at han jobber 80% slik at livet blir litt roligere for dem. Og de overlever!

Greit, vi bor ikke i Oslo. Men det er dag mange som ikke gjør det...

[Gjest ragazza]

Hvor god venninne jeg måtte være eller ikke være i noen doleres øyne fordi jeg har lyst til å si i fra, kan sikkert diskuteres.

Men hvor skal grensa gå i forhold til hva vi skal tørre å si fra om eller "blande oss oppi" til disse "venninnene" våre?

Skal vi bestandig være redde for å tråkke hverandre på tærne, selv om vi mener at barn lider overlast?

Og sånn generelt, det er faktisk ikke gitt at vi som foreldre i enhver situasjon er i stand til å bedømme våre barns beste. Kanskje kan det være nyttig med et lite spark, eller et lite hint for å bevisstgjøres?

Barna våre er som kjent ikke bare våre og noe vi har full eiendomsrett på og råderett over.Velger man å få barn, må man også ta konsekvensene, inklusive det å tåle litt kritikk. Hvem vet kanskje nettopp det er til barnas beste?

Dette synes jeg var litt for mye, altså. Hvis du mener at du kjenner dette barnet best,og vet hva som er best til barnet, kan med sikkerhet si at unge lider og foreldrene er ikke flinke nok til å ta seg DERES OG IKKE DITT barn. Det går ikke an å si at man må tåle kritikk og ta i mot gode tips og råd fra alle mulige veninner som mener de vet best om adre sitt barn. Alle barn er våre så lenge de er mishandlet, utnyttet, sulter eller lider på et annet måte, da synes jeg alle har rett og lov til å reagere. Men mening om hvor lenge skal barnet bli værende i barnehage, når skal barnet legge seg eller andre like dumme ting synes jeg at man skal beholde for seg selv.Det er ikke din sak.

[jubalong70]

Jeg er enig i mye av det du sier. Jeg har i store trekk valgt som deg, men jeg synes ikke du viser så stor forståelse for de som ikke har noe valg.

Kanskje ikke. Jeg prøver :s

Igjen og igjen sier jeg at det absolutt vet at det finnes dem som ikke har noe valg.

Men jeg mener at flere burde huske på at småbarnstiden er så veldig kort. Barnehagetiden varer i max 5 år.