Barn med lange dager

[Glimtipper]

Henviser til tråden om et barn som er i barnehagen 9,5 timer.

Jeg jobber i barnehage og reagerer på at mange sammenligner barnets dager med sine egne arbeidsdager. Det synes jeg blir lite nyansert.

Vi som jobber i barnehagen gjør vårt beste for å se barnets behov til enhver tid. Barn fra 1-3 år sover gjerne 1-3 timer i løpet av dagen. Dette alene kutter ned tiden hvor de blir utslitte. Noen barn (1-åringer) kan også hvile to ganger i løpet av dagen om de er der mange timer. 3-, 4- og 5-åringer får også hvilestund i barnehagen hvor jeg jobber. Da leser vi bok og er stille en halvtimes tid. Mange barn har også behov for en liten hvilestund på sofaen før utetiden eller på ettermiddagen når de andre barna begynner å bli hentet. Dette har de selvfølgelig muligheten til.

De med lengst dager spiser tre måltider i barnehagen. Også dette gir rom for en liten hvilepause, da vi fokuserer mye på koselige og rolige matstunder.

Ha litt tillit til oss som jobber i barnehage. Vi driver ikke barna som om de var ansatte.

[lililja]

Jeg har også jobbet i barnehage. og jeg støtter deg i det du sier. Barnehagen er jo tilrettelagt for barnas behov med hvile, mat, lek og man har øynene oppe for individuelle behov...Det er klart at det er mer slitsomt enn å være hjemme, men det blir likevel feil å sammenligne med en arb. dag. Og så kommer det selvsagt an på dagsformen til barnet, men det er jo en helt annen sak.

[snø]

Jeg tror at barn er forskjellige og at voksne er forskjellige. Noen unger stortrives i barnehagen og kan godt være der "hele døgnet" uten problemer. Andre blir leie etter en stund og lengter etter foreldrene uansett hvor god barnehagen er, og hvor bra opplegget er. Mitt første barn var av det første slaget, mitt andre har jeg ikke fått testet ut enda ;o)

Tror også vi foreldre er forskjellige. Noen klarer å ha barna i barnehagen lange dager uten å ha dårlig samvittighet, andre klarer det ikke. Jeg er nok av det siste slaget, og det på tross av at jeg så at datteren min hadde det helt utmerket i barnehagen. Men det hjalp så uendelig lite for det _jeg_ følte jeg gikk glipp av....

Så når nestemann begynner i barnehage neste høst blir det ikke fulle dager. Og det har ikke noe med min tillitt til barnehagen å gjøre, ei heller nødvenditvis med det som vil være Lillebror sine behov, men _mine_ behov for å ikke gå glipp av av småbarnsåra hans. De blir jo så store så fort, og plutselig kan man ikke ha få dem til å være hjemme om man vil en gang...

Hver og en får velge det som passer for seg og sine unger. For meg blir det feil å kun se ungene et par timer før leggetid og i helgene, men jeg kan kun snakke for meg selv. Men jeg må innrømme at jeg syntes litt synd på de to-tre ungene (alltid de samme) som hang i porten hver dag når jeg hentet. Min datter var aldri blant dem. Men det er kanskje ikke så mye medre å hente en unge som egentlig vil være lengre, for å dekke foreldrenes behov for samværstid heller ;o)

[Glimtipper]

Jeg tror at barn er forskjellige og at voksne er forskjellige. Noen unger stortrives i barnehagen og kan godt være der "hele døgnet" uten problemer. Andre blir leie etter en stund og lengter etter foreldrene uansett hvor god barnehagen er, og hvor bra opplegget er. Mitt første barn var av det første slaget, mitt andre har jeg ikke fått testet ut enda ;o)

Tror også vi foreldre er forskjellige. Noen klarer å ha barna i barnehagen lange dager uten å ha dårlig samvittighet, andre klarer det ikke. Jeg er nok av det siste slaget, og det på tross av at jeg så at datteren min hadde det helt utmerket i barnehagen. Men det hjalp så uendelig lite for det _jeg_ følte jeg gikk glipp av....

Så når nestemann begynner i barnehage neste høst blir det ikke fulle dager. Og det har ikke noe med min tillitt til barnehagen å gjøre, ei heller nødvenditvis med det som vil være Lillebror sine behov, men _mine_ behov for å ikke gå glipp av av småbarnsåra hans. De blir jo så store så fort, og plutselig kan man ikke ha få dem til å være hjemme om man vil en gang...

Hver og en får velge det som passer for seg og sine unger. For meg blir det feil å kun se ungene et par timer før leggetid og i helgene, men jeg kan kun snakke for meg selv. Men jeg må innrømme at jeg syntes litt synd på de to-tre ungene (alltid de samme) som hang i porten hver dag når jeg hentet. Min datter var aldri blant dem. Men det er kanskje ikke så mye medre å hente en unge som egentlig vil være lengre, for å dekke foreldrenes behov for samværstid heller ;o)

Jeg er enig med deg. Dette får være opp til enhver. Men å sammenligne barnehagen med en jobb provoserer meg, for da føler jeg at barnehageansatte ikke har disse foreldrenes tillit.

Jeg ser hvert eneste barn. Jeg kjenner de. Jeg vet når de er slitne, jeg ser når de savner mamma eller pappa, jeg ser meningen bak handlingene deres. Det er ikke bare jobben min, det handler om mitt syn på og min kjærlighet for barn. Tro meg, de får omsorg og stille-tid og hvilestund og min fulle oppmerksomhet når de trenger det.

Noen her som får det på jobben sin?

[Angelica :o)]

Jeg er enig med deg, MEN...;

Noen av barna blir utrolig slitne av å være hele dagen i barnehagen. Hos andre går det helt fint.

Det jeg og reagerer på er at feks at vi vet at foreldrene går hjemme, men allikevel blir ungen på under ett år hentet langt etter stengetid. Ofte blir h*n levert som en av de første på morningen. Ett annet barn som er der lengst hver dagn ble ikke en gang hentet før etter stengetid da vi ringte og sa han var syk. Da var han kjempedårlig å lå bare på sofaen med høy feber. Det gikk også utover de andre barna (og ansatte) da en av oss måtte sitte inne med ungen på ettermiddagen.

Ett barn som også er der hele dagen, vet vi blir lagt kl 19. Da har man ca 2-3 timer sammen med barnet gjennom dagen. H*n er en av de som prater veldig godt og forteller ofte at h*n og søskenet har overnattet hos besteforeldrene i helgen.

Sånt synes jeg er trist. Når man prioriterer andre ting foran barna på den måten. Ikke fordi de blir tvunget pga jobb/sivilstatus/økonomi etc. De har jeg full medfølelse for.

[Glimtipper]

[quote name=Angelica )' timestamp='1165344102' post='3420944]

Jeg er enig med deg, MEN...;

Noen av barna blir utrolig slitne av å være hele dagen i barnehagen. Hos andre går det helt fint.

Det jeg og reagerer på er at feks at vi vet at foreldrene går hjemme, men allikevel blir ungen på under ett år hentet langt etter stengetid. Ofte blir h*n levert som en av de første på morningen. Ett annet barn som er der lengst hver dagn ble ikke en gang hentet før etter stengetid da vi ringte og sa han var syk. Da var han kjempedårlig å lå bare på sofaen med høy feber. Det gikk også utover de andre barna (og ansatte) da en av oss måtte sitte inne med ungen på ettermiddagen.

Ett barn som også er der hele dagen, vet vi blir lagt kl 19. Da har man ca 2-3 timer sammen med barnet gjennom dagen. H*n er en av de som prater veldig godt og forteller ofte at h*n og søskenet har overnattet hos besteforeldrene i helgen.

Sånt synes jeg er trist. Når man prioriterer andre ting foran barna på den måten. Ikke fordi de blir tvunget pga jobb/sivilstatus/økonomi etc. De har jeg full medfølelse for.

Ja, det blir helt klart en annen sak.

Jeg har (heldigvis!) ikke de erfaringene du har. Slike foreldre har jeg ikke opplevd før, i hvert fall ikke så ekstremt som det du beskriver her.

[Gjest togli]

Slikt er godt å høre for barnehageforeldre:-)

Selv har jeg alltid bestrebet meg på at ungene skulle tilbringe kortest mulig dager i barnehagen. Det har uansett blitt mange timer fire dager i uka, men det kunne ikke falt meg inn å gjøre andre ting enn jobb når ungene var/er i barnehagen. Dette har vel mest med min samvittighet som mor å gjøre;-)

Det har hendt at ungene har vært i barnehagen noen dager når jeg har hatt fri, men da er det fordi jeg har hatt fri en uke el og de har vært i barnehagen et par dager (fordi de har ønsket det selv).

[snø]

[quote name=Angelica )' timestamp='1165344102' post='3420944]

Jeg er enig med deg, MEN...;

Noen av barna blir utrolig slitne av å være hele dagen i barnehagen. Hos andre går det helt fint.

Det jeg og reagerer på er at feks at vi vet at foreldrene går hjemme, men allikevel blir ungen på under ett år hentet langt etter stengetid. Ofte blir h*n levert som en av de første på morningen. Ett annet barn som er der lengst hver dagn ble ikke en gang hentet før etter stengetid da vi ringte og sa han var syk. Da var han kjempedårlig å lå bare på sofaen med høy feber. Det gikk også utover de andre barna (og ansatte) da en av oss måtte sitte inne med ungen på ettermiddagen.

Ett barn som også er der hele dagen, vet vi blir lagt kl 19. Da har man ca 2-3 timer sammen med barnet gjennom dagen. H*n er en av de som prater veldig godt og forteller ofte at h*n og søskenet har overnattet hos besteforeldrene i helgen.

Sånt synes jeg er trist. Når man prioriterer andre ting foran barna på den måten. Ikke fordi de blir tvunget pga jobb/sivilstatus/økonomi etc. De har jeg full medfølelse for.

Angående at barn blir slitne av å gå i barnehagen. Datteren vår var en av dem. Men det var jo fordi hun hadde et sinnsykt aktivitetsnivå i løpet av dagen, ikke fordi dagene nødvendigvis var så lange. Tilbakemeldingene gikk på at de andre ungene hadde seg en pust i bakken i løpet av dagen, mens vår lille frøken knapt satt ned. Men det var jo sånn hun er! Altså hadde det vært bånn pinne og trøtt som en strømpe ved leggetid uavhengig av om hun var i barnehagen eller ei. Og hun sluknet som et tent lys kl 19 om kvelden.

Jeg hadde dårlig samvittighet for at hun ble hentet kl 16 (ble levert rett før 08), men det var i grunnen ikke for hennes del, men for min egen del. For det jeg gikk glipp av mens hun var i barnehagen.

Og samvittigheten min og mitt ønske om å være mer tilstede i mine barns liv er årsaken til at jeg vil jobbe redusert når jeg skal ut i jobb etter permisjon. Det har ikke noe med at jeg tror at lange dager i barnehage er fælt for barn.

Men for noen barn er nok lange dager pyton. Tror forresten ikke det har noe med alder å gjøre. Min lille frøken begynte da hun var 15 mnd, og hun stortrivdes fra dag en :-)

[sweetness]

Jeg er enig med deg. Dette får være opp til enhver. Men å sammenligne barnehagen med en jobb provoserer meg, for da føler jeg at barnehageansatte ikke har disse foreldrenes tillit.

Jeg ser hvert eneste barn. Jeg kjenner de. Jeg vet når de er slitne, jeg ser når de savner mamma eller pappa, jeg ser meningen bak handlingene deres. Det er ikke bare jobben min, det handler om mitt syn på og min kjærlighet for barn. Tro meg, de får omsorg og stille-tid og hvilestund og min fulle oppmerksomhet når de trenger det.

Noen her som får det på jobben sin?

åå..Glimtipper..jeg skulle ønske det var en som deg i hver barnehage,,helst _bare_ slike som deg.. hehe...for når alt kommer til alt så er d slik at d er langt fra alle barnehager som ser barnet på den måten, dessverrre...Har selv vært vikar i en barnehage der 1-åringene og 6-åringene var i samme avdeling. Jeg følte at avdelingen bestod i kun oppbevaring av barna og jeg prøvde mitt ytterste for å endre på rutinene den lille tiden jeg var der. Det var mye bråk og det manglet ressurser til pedagogisk opplegg for andre enn 6-åringene.

Jeg regner med at slik er det ikke i alle barnehager, men vet jo at det er mye sykemeldinger og vikarer innom yrket og at det _til tider_ kan være hektisk der som alle andre steder. Så da er det ekstra godt å høre at det finnes slike som deg

Mvh

[Angelica :o)]

Angående at barn blir slitne av å gå i barnehagen. Datteren vår var en av dem. Men det var jo fordi hun hadde et sinnsykt aktivitetsnivå i løpet av dagen, ikke fordi dagene nødvendigvis var så lange. Tilbakemeldingene gikk på at de andre ungene hadde seg en pust i bakken i løpet av dagen, mens vår lille frøken knapt satt ned. Men det var jo sånn hun er! Altså hadde det vært bånn pinne og trøtt som en strømpe ved leggetid uavhengig av om hun var i barnehagen eller ei. Og hun sluknet som et tent lys kl 19 om kvelden.

Jeg hadde dårlig samvittighet for at hun ble hentet kl 16 (ble levert rett før 08), men det var i grunnen ikke for hennes del, men for min egen del. For det jeg gikk glipp av mens hun var i barnehagen.

Og samvittigheten min og mitt ønske om å være mer tilstede i mine barns liv er årsaken til at jeg vil jobbe redusert når jeg skal ut i jobb etter permisjon. Det har ikke noe med at jeg tror at lange dager i barnehage er fælt for barn.

Men for noen barn er nok lange dager pyton. Tror forresten ikke det har noe med alder å gjøre. Min lille frøken begynte da hun var 15 mnd, og hun stortrivdes fra dag en :-)

Jeg glemte å si at jeg jobber på småbarnsavdeling

Ja, er enig i det du sier og er sikker på du er en super mor. Jeg skulle så klart ha udypt mer. Jeg mente at noen av barna blir kjempeslitne av å være så lenge i barnehagen (feks 9,5 timer) uansett aktivitetsnivå.

Det barnet jeg nevnte som blir lagt kl 19, sovner ikke når det blir lagt. Det har foreldrene fortalt selv. Det er klart man reagerer på dette, men som barnehageansatte så sier vi ikke noe om dette til foreldrene. (Eller til andre for den saks skyld) Så lenge barna har det bra nok så er det ikke noe vi skal legge oss opp i..

[jubalong70]

Selvsagt lider ikke barna nød i barnehagen. Det er det vel ingen som mener. Men det er uten tvil slitsomt likevel.

Selv med hvilestunder er det inntrykk hele tiden. Det er snakk og til tider bråk mye av dagen. Mye av dagen er i full aktivitet med tegning, lesing, utelek, innelek, kroppslig lek, sang osv. For et lite barn (og jeg mener at også de som begynner på skolen til neste år er små) er dette slitsomt!

Det er ikke uten grunn barnehagebarna ofte er veldig slitne etter barnehagedagen.

Men det betyr langt i fra at barnehagen ikke er bra for barnet.

Når jeg reagerer på slike lange dager er det mest pga forholdet mellom foreldrene og barna. Foreldrene overlater jo mesteparten av oppdragelse og verdiskapning til noen ganske fremmede. (Kan jo ikke akkurat si at vi kjenner barnehagepersonalet veldig inngående.)

Er det det vi vil?

[Angelica :o)]

åå..Glimtipper..jeg skulle ønske det var en som deg i hver barnehage,,helst _bare_ slike som deg.. hehe...for når alt kommer til alt så er d slik at d er langt fra alle barnehager som ser barnet på den måten, dessverrre...Har selv vært vikar i en barnehage der 1-åringene og 6-åringene var i samme avdeling. Jeg følte at avdelingen bestod i kun oppbevaring av barna og jeg prøvde mitt ytterste for å endre på rutinene den lille tiden jeg var der. Det var mye bråk og det manglet ressurser til pedagogisk opplegg for andre enn 6-åringene.

Jeg regner med at slik er det ikke i alle barnehager, men vet jo at det er mye sykemeldinger og vikarer innom yrket og at det _til tider_ kan være hektisk der som alle andre steder. Så da er det ekstra godt å høre at det finnes slike som deg

Mvh

Dette er noen av grunne til at jeg brenner for rene småbarnsavd. og "store" avdelinger

[Gjest venter tredjemann]

Jeg er veldig fornøyd med de ansatte i barnehagen. Men de har ikke mulighet til å individuelle hvilepauser etter behov, det er mange barn på liten plass slik at selv "rolige" aktiviteter kan være ganske hektiske osv. osv.

Jeg ser hvor slitne enkelte av barna er - og det er stort sett de samme som er der tidlig og sent.

Som en annen sier, hver enkelt må legge det opp på de måten de syntes er best selv. Og en og annen lang dag er vel greit. Men i det lange løp ønsker jeg å tilbringe tid med mine barn - også når de er opplagte.

Jeg er svært glad for at vi kan bruke barnehagen slik det passer for barna - og ikke utfra våre egne behov.

[snø]

[quote name=Angelica )' timestamp='1165345344' post='3420984]

Jeg glemte å si at jeg jobber på småbarnsavdeling

Ja, er enig i det du sier og er sikker på du er en super mor. Jeg skulle så klart ha udypt mer. Jeg mente at noen av barna blir kjempeslitne av å være så lenge i barnehagen (feks 9,5 timer) uansett aktivitetsnivå.

Det barnet jeg nevnte som blir lagt kl 19, sovner ikke når det blir lagt. Det har foreldrene fortalt selv. Det er klart man reagerer på dette, men som barnehageansatte så sier vi ikke noe om dette til foreldrene. (Eller til andre for den saks skyld) Så lenge barna har det bra nok så er det ikke noe vi skal legge oss opp i..

Men mitt poeng er at barna blir slitne etter 9,5 timer, enten de er i barnehagen eller hjemme. Så sant de ikke har foreldre som passifiserer dem veldig, og da tror jeg rett og slett at de har bedre av å gå 9,5 timer i barnehage... ;o)

Mht de foreldrene du skisserte i det første innlegget så tviler jeg ikke et sekund på at man ser mye rart på foreldrefronten når man jobber i en barnehage :-(

Jeg tror rett og slett bare at det kan være helt ok for barn å være lange dager i barnehagen, sett at det er en ok barnehage, og det må vi jo forutsette. Så får vi foreldre bare bli enige med oss selv om _vi_ synes det er ok å se så lite til ungene våre. For jeg tror rett og slett at det er vårt tap...

[snø]

Jeg er enig med deg. Dette får være opp til enhver. Men å sammenligne barnehagen med en jobb provoserer meg, for da føler jeg at barnehageansatte ikke har disse foreldrenes tillit.

Jeg ser hvert eneste barn. Jeg kjenner de. Jeg vet når de er slitne, jeg ser når de savner mamma eller pappa, jeg ser meningen bak handlingene deres. Det er ikke bare jobben min, det handler om mitt syn på og min kjærlighet for barn. Tro meg, de får omsorg og stille-tid og hvilestund og min fulle oppmerksomhet når de trenger det.

Noen her som får det på jobben sin?

Håper du jobber i den barnehagen Lillebror skal begynne i ;o)

Og jeg har faktisk et veldig godt arbeidsmiljø hvor vi passer godt på hverandre. Men det spørs om jeg får samme omsorg som i en barnehage, hehe!

[Lisabeth]

Det er ikke nødvendigvis innholdet i barnehagedagen som er problemet. Men forholdet mellom våken hjemmetid og bortetid blir veldig skeivt for småbarn.

Akkurat det er det mange ulike årsaker til, skal ikke begi meg ut på lange diskusjoner om det. Enhver må prioritere slik de synes det passer sin situasjon. Det er mange jeg synes prioriterer feil (sett med mine briller), men jeg går selvfølgelig ikke til dem og sier det. De har ikke mine briller på :-)

[Angelica :o)]

Men mitt poeng er at barna blir slitne etter 9,5 timer, enten de er i barnehagen eller hjemme. Så sant de ikke har foreldre som passifiserer dem veldig, og da tror jeg rett og slett at de har bedre av å gå 9,5 timer i barnehage... ;o)

Mht de foreldrene du skisserte i det første innlegget så tviler jeg ikke et sekund på at man ser mye rart på foreldrefronten når man jobber i en barnehage :-(

Jeg tror rett og slett bare at det kan være helt ok for barn å være lange dager i barnehagen, sett at det er en ok barnehage, og det må vi jo forutsette. Så får vi foreldre bare bli enige med oss selv om _vi_ synes det er ok å se så lite til ungene våre. For jeg tror rett og slett at det er vårt tap...

Ja, for meg personlig så er det ett fett om barnet er der 1 time eller 9. Jeg tenker mer på barnet som ser meg mer enn foreldrene (for å sette det på spissen). Det er det jeg reagerer på. At foreldrene ikke prioriterer sine egne barn, selv om har det valget.

Jeg tror vi egentlig er veldig enige

[Lisabeth]

Det er ikke nødvendigvis innholdet i barnehagedagen som er problemet. Men forholdet mellom våken hjemmetid og bortetid blir veldig skeivt for småbarn.

Akkurat det er det mange ulike årsaker til, skal ikke begi meg ut på lange diskusjoner om det. Enhver må prioritere slik de synes det passer sin situasjon. Det er mange jeg synes prioriterer feil (sett med mine briller), men jeg går selvfølgelig ikke til dem og sier det. De har ikke mine briller på :-)

"Men forholdet mellom våken hjemmetid og bortetid blir veldig skeivt for småbarn"

Det var da voldsomt. "Men forholdet mellom våken hjemmetid og bortetid blir veldig skeivt for _noen_ småbarn" var det vel egentlig jeg mente.

[snø]

[quote name=Angelica )' timestamp='1165346445' post='3421005]

Ja, for meg personlig så er det ett fett om barnet er der 1 time eller 9. Jeg tenker mer på barnet som ser meg mer enn foreldrene (for å sette det på spissen). Det er det jeg reagerer på. At foreldrene ikke prioriterer sine egne barn, selv om har det valget.

Jeg tror vi egentlig er veldig enige

Hehe, jeg tror også vi er ganske så enige, for det er nøyaktig de vurderingene jeg har tenkt. At for ungene kan nok barnehage være en god erstatning for meg, men for meg er å jobbe fulltid en dårlig erstatning for dem... De vokser nifst fort. Lillejenta mi er jo blitt 6.5 år og snakker allerede om hvem hun skal gifte seg med ;o) Plutselig er de ikke interessert i at jeg er hjemme i det hele tatt. Jeg skal tidsnok få jobbe lange dager med god samvittighet...

[caprice]

Jeg er enig med deg. Dette får være opp til enhver. Men å sammenligne barnehagen med en jobb provoserer meg, for da føler jeg at barnehageansatte ikke har disse foreldrenes tillit.

Jeg ser hvert eneste barn. Jeg kjenner de. Jeg vet når de er slitne, jeg ser når de savner mamma eller pappa, jeg ser meningen bak handlingene deres. Det er ikke bare jobben min, det handler om mitt syn på og min kjærlighet for barn. Tro meg, de får omsorg og stille-tid og hvilestund og min fulle oppmerksomhet når de trenger det.

Noen her som får det på jobben sin?

Glimtipper - jobbet du i vårt barns forrige barnehage tro? Du høres like fantastisk ut som avdelingslederen på hennes avdeling. Vi hadde 150% tillit til henne. Hun ble flyttet av logistikkmessige hensyn - for å få hverdagen til å bli litt enklere for far og mor med henting og levering.