ang. lange dager i bhg - trådene under....

[caprice]

Dette innlegget er til alle dere som

*jobber 100% og ikke har mulighet til å redusere (pga av type jobb eller økonomi)

(begge foreldre, evt alene foreldre)

*har mer enn et barn - som gjerne må hentes og leveres på to forskjellige steder

*Har litt reisevei, og ikke har bhg/skole som nærmeste nabo til jobben

*Ikke har besteforeldre/venner/nabojenter e.l som kan hente og levere for dere titt og ofte

OK - er det noen igjen da, eller er det bare meg og mannen min og våre to barn?

Jeg bare lurer på hvordan i huleste heita noen i vår situasjon klarer å jobbe de 7,5 timene som er vanlig arbeidstid på de fleste arbeidsplasser, og likevel unngå lange dager i bhg og SFO for barna sine??

Verken min mann eller jeg kan redusere arbeidstiden. Om jeg fikk en 80% eller 60% stilling ville det i praksis si tilsvarende reduksjon i lønn, samt 20 eller 40% ekstra arbeid på hjemmekontor om kvelden - eller jeg måtte finne meg noe helt annet å gjøre i en helt annen bransje. Mannen min driver et lite firma med stort sett det meste ansvaret for den daglige driften. Kn heller ikke redusere.

Vi har aldri hatt barna våre i samme bhg fordi søskenprioritet ikke eksisterer i kommunal bhg i Oslo. (Da vi endelig fikk flyttet lillesøster begynte storesøster på skolen - og vi var like langt...)

De dagene jeg leverer er jeg på jobb kl. 0900. Har ikke sjangs til å komme før - og da er mine barn blandt de første i bhg og på SFO - alltid! Jeg har noen ganger ikke kommet før over 0800 - og er likevel først! Pleier å hente (de dagene jeg er tidlig på jobb )ca 16.15 - 16.30 - den ene må jo tas før den andre. Alle de gangene vi har vært sistemann i bhg har jeg ikke tall over (pga forsinket tog, t-bane trafikk, vær etc) MEN vi har aldri, aldri noen gang kommet for sent. Alltid vært ute av døra før 17. Jeg synes jo ikke det er særlig morsomt likevel da...Nå ser det ikke ut til at barna har tatt noen "skade" av dette, og jeg har forsåvidt ingen dårlig samvittighet heller. Jeg var bare litt nysgjerrig på hvordan andre ordner hverdagen sin...

[Gjest Persille]

Jeg har skrevet noe av det samme i et innlegg over...

Om man ikke skal jobbe redusert - så er det ikke mulig å få til noe særlig mindre enn ni timer i bhg. Så enkelt er det.

[puppola]

Har stor forståelse for at å bo i oslo og være avhengig av kollektivtrafikk og skulle hente to barn i forskjellige barnehager er usannsynlig stress. Bodde noen år i oslo selv med barnehageplass på andre siden av byen og stressa livet av oss med køkjøring flere timer hver dag...

Dette løste vi ved å flytte ut av byen til en kommune med full barnehagedekning og hvor en av oss har fått jobb i kommunen og dermed i nærheten av barna. Den andre jobber litt lengre unna men vi slipper iallefall tull og tøys med å ikke få bhg. plass, tull med kollektivtrafikk, sykt høye boligpriser og ikke minst dårlig luft- har fått en helt ny hverdag. Toget inn til oslo tar 30 minutter og det er like mye tid som det tok med t-banen fra der jeg bodde før og til jobb innen oslo!

Prøver å si at det går an å gjøre noe med situasjonen sin men jeg har likevel stor forståelse for folk og deres stressende hverdag når man bor i Oslo, jeg orker bare ikke å ha det sånn!

[ban]

Takk - der har du meg også. Akkurat der. Jeg har selv vokst opp under de samme horrible forhold jeg utsetter min sønn og datter for. Både moren og faren min jobbet fulltid. Tenk det! På 70-tallet. MEN du verden for en flott oppvekst jeg hadde.

DET er min målestokk akkurat nå. Jeg har selv to fornøyde barn som trives i barnehage og SFO. Gudskjelov for det da, når de først skal ha så grusomme foreldre som jobber begge to.

Det er klart at kunne man jobbet litt mindre så hadde det vært fint, men det er 100% eller ikke jobb der jeg jobber. Det er såpass spesialisert at jeg ikke bare kan skifte jobb heller. Dessuten så trives jeg for godt til å gjøre det.

Ja, så hos oss er det laange barnehagedager og god utnyttelse av SFO. På kvelden koser vi oss sammen og det samme i helgene. Synes vi har det bra jeg.

Noen synes tydeligvis at det er moralsk forkastelig at man jobber begge to. VI hadde ikke klart oss på andre måter.

Så det så )

OG caprice, vi står på døren klokken halv åtte når barnehagen åpner. Det er den beste tiden for snuppa vår. Hun storkoser seg alene med personalet. De tenner lys og spiser frokost i fred og ro og haren skikkelig sakte start på dagen. Tenk på det når du leverer "tidligst" eller henter "senest" .O) Kvalitetstid med andre fine voksne er jo også bra.

Hilsen

Tårnfrid.......

[tzatziki1365380058]

Har stor forståelse for at å bo i oslo og være avhengig av kollektivtrafikk og skulle hente to barn i forskjellige barnehager er usannsynlig stress. Bodde noen år i oslo selv med barnehageplass på andre siden av byen og stressa livet av oss med køkjøring flere timer hver dag...

Dette løste vi ved å flytte ut av byen til en kommune med full barnehagedekning og hvor en av oss har fått jobb i kommunen og dermed i nærheten av barna. Den andre jobber litt lengre unna men vi slipper iallefall tull og tøys med å ikke få bhg. plass, tull med kollektivtrafikk, sykt høye boligpriser og ikke minst dårlig luft- har fått en helt ny hverdag. Toget inn til oslo tar 30 minutter og det er like mye tid som det tok med t-banen fra der jeg bodde før og til jobb innen oslo!

Prøver å si at det går an å gjøre noe med situasjonen sin men jeg har likevel stor forståelse for folk og deres stressende hverdag når man bor i Oslo, jeg orker bare ikke å ha det sånn!

Det er ikke alle som kan få jobb i kommunen. Fasktisk er det ganske få, og de det gjelder er ofte sykepleiere, lærere eller førskolelærerer. Sivinger, sivøker, jurister osv har veldig få muligheter til å få jobb utenfor de største byene. Noe finnes, men veldig lite.

[Liliaceae]

kjenner meg veldig igjen, slik hadde jeg det før med to barn.

forferdelig stress...

syntes det var greit å være førstemann til barnehagen, for da fikk barna en rolig bhg.start med få barn og mye alenekontakt med voksen.

men alltid å være blant de siste, og se at den ene etter den andre lekekameraten bli hentet var ofte litt sårt for dem. dermed følte jeg på det selv også.

hadde virkelig ingen andre muligheter før i den forrige jobben.

men heldigvis er min nåværende arbeidsgiver veldig forståelsesfull og jeg har fått muligheten til å jobbe redusert. nå som vi har tre barn skjønner jeg nesten ikke hvordan hverdagen vil gå rundt om ikke en av oss trapper ned..

[Jorunn]

Har stor forståelse for at å bo i oslo og være avhengig av kollektivtrafikk og skulle hente to barn i forskjellige barnehager er usannsynlig stress. Bodde noen år i oslo selv med barnehageplass på andre siden av byen og stressa livet av oss med køkjøring flere timer hver dag...

Dette løste vi ved å flytte ut av byen til en kommune med full barnehagedekning og hvor en av oss har fått jobb i kommunen og dermed i nærheten av barna. Den andre jobber litt lengre unna men vi slipper iallefall tull og tøys med å ikke få bhg. plass, tull med kollektivtrafikk, sykt høye boligpriser og ikke minst dårlig luft- har fått en helt ny hverdag. Toget inn til oslo tar 30 minutter og det er like mye tid som det tok med t-banen fra der jeg bodde før og til jobb innen oslo!

Prøver å si at det går an å gjøre noe med situasjonen sin men jeg har likevel stor forståelse for folk og deres stressende hverdag når man bor i Oslo, jeg orker bare ikke å ha det sånn!

Jeg skjønner ikke hvorfor alle har det inntrykket at dette er et Oslo-fenomene?

Slike forhold eksisterer mange steder i landet.

Jeg kjenner godt problemstillingen på kroppen. Har 1 time å pendle til jobb, redusert stilling er en vits. Ender bare opp med å jobbe 120% til 80% betaling. Det er ingen andre som gjør arbeidsoppgavene mine. Skal jeg skifte jobb, må det bli innen samme brasje og da er arbeidsmarkede forsatt 1 time unna. Det å flytte nærmere arbeidsstedet frister heller ikke. Må ut med ca 2 mill mer for et hus av samme størrelse(husbankfiansiert). Lange ventelister på barnehage og bort i fra storfamilien, som stiller opp nå.

[kamazi]

Jeg har inntrykk av at det mange toforeldrefamilier gjør er at en jobber f.eks 9-17 og leverer i bhg, mens en jobber 7-15 og henter. Aner ikke om det er en god løsning, og er klar over at mange ikke har muligheten til å forandre på arbeidstidene - men det er i hvert fall forholdsvis utbredt.

[Gjest også en mamma]

*rekker opp hånda*

Vi er flere, ja!

Nå har vi riktignok 8-timers dag, ikke 7,5, for vi har ikke betalt i lunsjen. Med arbeidstid (fast arbeidstid, ikke fleksitid) fra 8-16, og reisevei, ja så blir barnehagedagen ofte fra ca 07:30 til 16:30.

Ikke forstår jeg hvordan andre får det til, og ikke skjønner jeg hvorfor det er så viktig å unngå mer enn 6 timer i barnehagen. Ikke skjønner jeg heller hvorfor foreldrene skal jobbe nærmest "skift" for at barna skal være kortest mulig tid i barnehagen, med det som resultat at de voksne knapt ser hverandre.

Nei, godt å høre at vi er flere, i alle fall! Og jeg tror ikke det er avgjørende for barnas mentale helse om de blir hentet klokka 15 eller klokka 16:30.

[laban]

Jeg skjønner ikke hvorfor alle har det inntrykket at dette er et Oslo-fenomene?

Slike forhold eksisterer mange steder i landet.

Jeg kjenner godt problemstillingen på kroppen. Har 1 time å pendle til jobb, redusert stilling er en vits. Ender bare opp med å jobbe 120% til 80% betaling. Det er ingen andre som gjør arbeidsoppgavene mine. Skal jeg skifte jobb, må det bli innen samme brasje og da er arbeidsmarkede forsatt 1 time unna. Det å flytte nærmere arbeidsstedet frister heller ikke. Må ut med ca 2 mill mer for et hus av samme størrelse(husbankfiansiert). Lange ventelister på barnehage og bort i fra storfamilien, som stiller opp nå.

Jeg tror ikke det er Tårnfrid fra Oslo vest som har en godt betalt jobb hun liker bedre enn barna sine, som har ungene lenge i barnehagen.

Det er minst like ofte Hege Hvermansen som bor i enebolig på Nesodden, i Hakadal, på Støren eller ved Solastrand. I randkommunene åpner barnehagene gjerne kl. 7 fordi nesten alle må inn til storbyen for å komme på jobb. Derfor må både Hege og mannen dra tidlig, det hjelper lite at en av dem drøyer litt, da bruker de bare desto lenger tid på reiseveien.

De kunne flyttet nærmere byen, til en langt mindre bolig (men til samme pris som huset de har). Da kunne de ha hatt barna hjemme litt lenger hver dag. Men de er slett ikke enig i at dette ville vært bedre, for de prioriterer de barnevennlige omgivelsene og nærheten til familie og kjent miljø høyere.

(For ordens skyld: Det finnes selvsagt store boliger i barnevennlige omgivelser i sentrumsnære strøk også. Men prisen på dem er ofte ikke spesielt forenlige med småbarnsfamiliers økonomiske grunnlag.)

[Gjest Elextra]

Vi har det også slik, jobber mer enn 100 % begge to.

Vi har ordnet det slik at én går tidlig på jobb og kommer tidligere hjem, mens den andre leverer barna og jobber litt utover.

Aberet er at vi sjelden er alle fire til middag på hverdager. Ellers fungerer det ganske greit, ikke for stressende, og barna er ikke 9 timer i barnehagen hver dag.

[Gjest ho mor]

*rekker opp hånda*

Vi er flere, ja!

Nå har vi riktignok 8-timers dag, ikke 7,5, for vi har ikke betalt i lunsjen. Med arbeidstid (fast arbeidstid, ikke fleksitid) fra 8-16, og reisevei, ja så blir barnehagedagen ofte fra ca 07:30 til 16:30.

Ikke forstår jeg hvordan andre får det til, og ikke skjønner jeg hvorfor det er så viktig å unngå mer enn 6 timer i barnehagen. Ikke skjønner jeg heller hvorfor foreldrene skal jobbe nærmest "skift" for at barna skal være kortest mulig tid i barnehagen, med det som resultat at de voksne knapt ser hverandre.

Nei, godt å høre at vi er flere, i alle fall! Og jeg tror ikke det er avgjørende for barnas mentale helse om de blir hentet klokka 15 eller klokka 16:30.

Jeg jobber turnus og jeg ser mannen min mye!

Om jeg kommer hjem klokka 22.00 en kveld så legger vi oss ikke før nærmere 1 om natten. Da har vi skravlet og kost oss i et stille og rolig hus og fått tilfredstillt voksentiden vår.

Men når vi ikke har jobb så er vi alltid i sammen og ikke hos andre eller drar på byen alene e.l. Tror vi har like mye tid sammen som om vi hadde sluttet fem om ettermiddagen og en av oss da sikkert hadde stikket ut på kvelden på kurs eller annet. For det er jo veldig vanlig i mange familier.

[Gjest også en mamma]

Jeg jobber turnus og jeg ser mannen min mye!

Om jeg kommer hjem klokka 22.00 en kveld så legger vi oss ikke før nærmere 1 om natten. Da har vi skravlet og kost oss i et stille og rolig hus og fått tilfredstillt voksentiden vår.

Men når vi ikke har jobb så er vi alltid i sammen og ikke hos andre eller drar på byen alene e.l. Tror vi har like mye tid sammen som om vi hadde sluttet fem om ettermiddagen og en av oss da sikkert hadde stikket ut på kvelden på kurs eller annet. For det er jo veldig vanlig i mange familier.

Jeg tror du misforsto meg. (Så også innlegget ditt i den andre tråden.)

Jeg mener ikke de som faktisk har skiftarbeid. Men de som bruker fleksitiden sin til at den ene jobber 6-14 og den andre 9-17 for at barna skal slippe å ha mer enn 6 timer i barnehagen.

Jeg prøvde egentlig bare å synliggjøre at samvær er samvær. Og om man har det samværet en tirsdag ettermiddag eller en lørdag formiddag egentlig er knekkende likegyldig.

Du jobber skift, og har derfor noen ganger fri på dagen. Jeg jobber 8-16 og har derfor alltid fri på ettermiddager, helger og høytider. Det ene er ikke verre enn det andre - og jeg ble bare så lei av i et par andre tråder å bli fremstilt som DEN grusomme karrierejeger-egoisten fordi min arbeidstid tilfeldigvis er 8-16. :-)

Men altså - ikke et vondt ord om ekte skiftarbeid - men litt om de som lager seg "skiftarbeid" hjemme.

[Gjest ho mor]

Det er ikke alle som kan få jobb i kommunen. Fasktisk er det ganske få, og de det gjelder er ofte sykepleiere, lærere eller førskolelærerer. Sivinger, sivøker, jurister osv har veldig få muligheter til å få jobb utenfor de største byene. Noe finnes, men veldig lite.

Jeg bor i småby og her har vi stadig stillinger ledig på akkurat det som du ramser opp av yrker.

Så det stemmer nok ikke helt.

[tzatziki1365380058]

Jeg bor i småby og her har vi stadig stillinger ledig på akkurat det som du ramser opp av yrker.

Så det stemmer nok ikke helt.

Jo, det stemmer ganske bra. For selv om det er en del ledige jobber, så er det likevel få, tatt i betraktning alle de som kan tenke seg å flytte ut av byen. Min husbond har prøvd!

Også kommer det an på hvilken småby, naturligvis. Dit vi ønsker oss, finnes det knapt sånne jobber. Noen i kommunen, men det er hauger av søkere, og stort sett ender de opp med interne ansettelser.

Så selv om det finnes noen jobber, er mulighetene små i forhold til en del andre yrker.

[Gjest ho mor]

Jo, det stemmer ganske bra. For selv om det er en del ledige jobber, så er det likevel få, tatt i betraktning alle de som kan tenke seg å flytte ut av byen. Min husbond har prøvd!

Også kommer det an på hvilken småby, naturligvis. Dit vi ønsker oss, finnes det knapt sånne jobber. Noen i kommunen, men det er hauger av søkere, og stort sett ender de opp med interne ansettelser.

Så selv om det finnes noen jobber, er mulighetene små i forhold til en del andre yrker.

ja, da har dere søkt på feil sted i landet vil jeg påstå.

Her jeg bor blir folk headhuntet fra skolene fordi dem trenger gode folk.

[tzatziki1365380058]

ja, da har dere søkt på feil sted i landet vil jeg påstå.

Her jeg bor blir folk headhuntet fra skolene fordi dem trenger gode folk.

Vi vil jo bo der vi har røtter, da. Flytter ikke til et mindre sted hvis vi samtidig må flytte langt fra venner og familie.

Vi har søkt en del i byene rundt Oslo, og det er ikke lett.

Jeg tror du tar feil. Har dere søkt selv, eller er det ting du "har hørt"?

Det er ikke riktig så mye headhunting som du vil ha det til, heller. Niesen min er ferdig med jus-studier til våren, og selv om det har vært bedriftspresentasjoner og noen som har fått jobb, blir det ikke kastet tilbud etter den jevne student, akkurat.

[Gjest ho mor]

Vi vil jo bo der vi har røtter, da. Flytter ikke til et mindre sted hvis vi samtidig må flytte langt fra venner og familie.

Vi har søkt en del i byene rundt Oslo, og det er ikke lett.

Jeg tror du tar feil. Har dere søkt selv, eller er det ting du "har hørt"?

Det er ikke riktig så mye headhunting som du vil ha det til, heller. Niesen min er ferdig med jus-studier til våren, og selv om det har vært bedriftspresentasjoner og noen som har fått jobb, blir det ikke kastet tilbud etter den jevne student, akkurat.

Skjønner godt problematikken med å være i nærheten av familien sin.

Du må nedover mot sørlandet for å finne meg. Og her finnes endel store firmaer og mye byggeaktivitet for tiden så det er mye jobber å få for dem som kommer fra høyskolene i områdene.

[tzatziki1365380058]

Skjønner godt problematikken med å være i nærheten av familien sin.

Du må nedover mot sørlandet for å finne meg. Og her finnes endel store firmaer og mye byggeaktivitet for tiden så det er mye jobber å få for dem som kommer fra høyskolene i områdene.

Ja, da skjønner jeg hva du snakker om. Noen gamle naboer har akkurat flyttet sørover (de har familie der), og det virker som det skjer veldig mye på den kanten av landet.

I nabobyene til Oslo har i alle fall ikke vi opplevd det kjempe-enkelt.