Tid i bhg vs gode/dårlige foreldre

[Solsikkefrø]

Hvem hadde du tenkt at skal finansiere det da? Hvorfor i all verden skal arbeidsgivere betale full lønn for 80% jobb? Hva er det for noe tull? Det er vel ikke deres ansvar at du har fått barn?

Jeg er likevel for 6 timers arbeidsdag med full lønn

[Gjest Persille]

Jeg er likevel for 6 timers arbeidsdag med full lønn

Men det vitner om en lite reell virkelighetsoppfatning.

[Gjest Moråselill]

Må få tilføye at det finnes foreldre som har ungene i barnehagen i ni timer, mens de selv sitter hjemme på rævva. De jobber ikke, men sitterhjemme å røyker og koser seg glugg ihjel og "slapper av" fra ungene sine. Slike foreldre burde ikke hatt lov til å være foreldre!!

Jeg kjenner ingen slike foreldre. Gjør du? Men om de finnes, er de muligens i den gruppen som egentlig ville tatt abort, men som fikk høre hvor forkastelig det ville være.

Jeg tror de beste foreldre er de som ønsket å blir foreldre.

[laban]

Må få tilføye at det finnes foreldre som har ungene i barnehagen i ni timer, mens de selv sitter hjemme på rævva. De jobber ikke, men sitterhjemme å røyker og koser seg glugg ihjel og "slapper av" fra ungene sine. Slike foreldre burde ikke hatt lov til å være foreldre!!

Hvordan vet du det? De betaler i så fall mye for å få "fred" fra barna sine.

Og hvis virkelig foreldrene er så ille, er det kanskje like greit at ungene er i barnehagen og ikke i det røykfylte hjemmet.

[Helmi]

Nei, Persille. Det handler ikke om å være dårlige foreldre. Jeg tar utgangspunkt i at alle foreldre elsker barna sine over alt her på jorden, og ønsker absolutt det beste for dem.

Men det handler om prioriteringer. Noen har overhodet ingen valgmuligheter. Det vet jeg. Men mange har faktisk mulighet til å innskrenke forbruket og kanskje jobbe 80% i et par år slik at dagene blir kortere for både liten og stor.

Jeg kan ikke huske å ha truffet noen som ikke har jobbet redusert hvis de har hatt muligheten til det. Det finnes sikkert folk som tenker først materielt, så på barna, men det vanligste er vel at barn prioriteres? Jeg tror at de som har full plass, har en grunn til det - en annen grunn enn overfladiske, egosentriske materielle ting...

[April]

Men det vitner om en lite reell virkelighetsoppfatning.

Bare et lite innspill her:

Enkelte virksomheter har forsøkt 6 timers dag med lønn tilsvarende 7.5 timers dag, og produktiviteten har vist seg å være den samme, det vil jo bety at det er like effektivt med 6 timers dag som 7.5 timers dag i _noen_ bedrifter.

Merk: Jeg sier ikke at alle arbeidsplasser kan innføre dette. Jeg vet at noen steder vil dette være umulig. Men der det er mulig, hilser jeg det velkommen, siden det kan være positivt for arbeidstaker (og dens familie) og at bedrift/virksomhet ikke taper på det.

[meimei]

Det som ofte undrer meg i diskusjonene for og mot barnehager, åpningstider og kontantstøtte, er alle de som tar det som en selvfølge at barn har det best hos sine foreldre – uansett! Nordmenn har et veldig privat syn på barn og oppdragelse, det er foreldre som uansett vet best, alle foreldre er kompetente til å lære barna hva det skal være, og idealet er at barnet lufter seg noen timer i barnehage, for så å komme trygt hjem til foreldrene (les: mor). Man trenger ikke å bevege seg langt ned i Europa før en ser en helt annen holdning til barndommen. I svært mange land blir ungene betraktet som samfunnets barn, like mye som foreldrenes. Barnehagen blir betraktet som en kulturell og sosial lim, et første trinn i utdanningssystemet som skal sikre at alle barn har et tilnærmet likt utgangspunkt i livet.

Diskusjoner som dette mangler ofte helt perspektiver om at mange barn (langt flere enn vi liker å tenke på) ikke har det bra hos foreldrene sine. Mange blir fysisk og psykisk mishandlet, men langt flere vokser opp i sosialt lite stimulerende omgivelser. For disse barna er det helt avgjørende å få den stimulansen barnehagen kan tilby, for å klare de krav som livet senere vil stille til dem. Men i DOL diskusjonen høres det ut som om det venter bollebakemde foreldre med bordet fullt av memory-spill og stimulerende bøker i alle hjem. Mange barn har det åpenbart langt bedre 10 timer i barnehagen enn hjemme, men disse barna er vel ikke dere vellykkede skap-husmødre så opptatt av. Snakk om virkelighetsfjerne og navlebeskuende mennesker!

[motz]

HEi,

dette er ikke et svar til Persille som skriver et bra innlegg. JEg reagerer imidlertid kraftig på at noen setter seg på sin høye hest og mener de er bedre foreldre fordi de prioriterer redusert jobb/mindre inntekt.

I vår familie er vi to voksne med lang utdannelse. Jeg har alltid ønsket meg barn og har to herlige gutter, men etter 10 års høyere utdannelse, er det for det første bare i storbyene det er jobb til meg + jeg trives med jobben min. JEg har stor fleksibilitet i den jobben jeg har, men ikke mulighet til å jobbe redusert (vel - ville jobbet like mye, men fått mindre betalt pga. at ting ikke ville blitt ferdige uten jobb på kveldstid).

Vi stresser ikke om morgenen - den som leverer barn, jobber lengre ettermiddager. Den som henter, kommer seg på jobb tidlig. Slik får mine barn 8 timers dager i bhg. De smiler og ler når de blir levert, og de er strålende fornøyd når de blir hentet. De er veldig utadvendte og sosiale, og jeg ser de trives i bhg.

Vi har ikke valgt full jobb fordi vi vil ha mest mulig penger til å kjøpe ting for. Vi har interessante jobber som vi trives med. Vi trives også som foreldre og får faktisk tid til både å lese bøker, gå på svømming sammen, turne, gå turer, leke og snakke sammme! Tidsklemma kommer i den forstand at man ikke får prioritert seg selv - jeg har ikke tid til venninner, trening og mannen min og jeg får ikke vært mye alene sammen, men det er snakk om noen få år.

JEg kunne klart meg med mindre penger, men jeg ville ikke vært lykkeligere med å gå hjemme i årevis og kun passet barn. JEg elsker barna mine over alt, men jeg trenger også en arena utenfor huset. Vi avspaserer jevnlig - da får gutta seg en langhelg på fjellet, en skitur i marka eller bare en fridag.

Ha litt tillit til at foreldre gjør så godt de kan, og selv om noen har funnet fasiten for sitt liv, er ikke dette nødvendigvis riktig for andre. JEg misliker sterkt folk som på død og liv skal fremheve sin egen fortreffelighet og andres mangler. JEg antar også at om noen barn har ekstra lange dager, er det fordi foreldrene er tvunget til det - ikke fordi de ønsker seg mest mulig penger til andre ting!

Hilsen

[Gjest Elextra]

Jeg er likevel for 6 timers arbeidsdag med full lønn

Hvorfor ikke heller 10 % arbeid med full lønn når vi først er i gang, det kunne jeg tenke meg!? .

Alvorlig talt, enig med Persille her, 6 timers dag med full lønn er ikke realistisk.

[Gjest efoll]

Nei, jeg mener ikke at foreldre som er i den situasjonen du beskriver er "dårlige" foreldre.

I Oslo er det dyrt å bo; og ikke alle tjener så bra at det er et alternativ å jobbe deltid. Og ikke alle ønsker det, heller.

Dessuten er barnehagene et godt alternativ; et sted der barna blir tatt godt vare på.

Men selv om jeg har denne holdningen, gjør jeg det jeg kan for å hente ungene tidligst mulig. Jeg er dessuten så heldig at jeg kan jobbe i nærmiljøet, noe som sparer meg for en masse tid. Jeg jobber 10 min gange hjemmefra

Min sønn på 5 er i barnehagen mellom 8 og 15.45-16. Og det er jo lenge nok, da.

[Gjest efoll]

HEi,

dette er ikke et svar til Persille som skriver et bra innlegg. JEg reagerer imidlertid kraftig på at noen setter seg på sin høye hest og mener de er bedre foreldre fordi de prioriterer redusert jobb/mindre inntekt.

I vår familie er vi to voksne med lang utdannelse. Jeg har alltid ønsket meg barn og har to herlige gutter, men etter 10 års høyere utdannelse, er det for det første bare i storbyene det er jobb til meg + jeg trives med jobben min. JEg har stor fleksibilitet i den jobben jeg har, men ikke mulighet til å jobbe redusert (vel - ville jobbet like mye, men fått mindre betalt pga. at ting ikke ville blitt ferdige uten jobb på kveldstid).

Vi stresser ikke om morgenen - den som leverer barn, jobber lengre ettermiddager. Den som henter, kommer seg på jobb tidlig. Slik får mine barn 8 timers dager i bhg. De smiler og ler når de blir levert, og de er strålende fornøyd når de blir hentet. De er veldig utadvendte og sosiale, og jeg ser de trives i bhg.

Vi har ikke valgt full jobb fordi vi vil ha mest mulig penger til å kjøpe ting for. Vi har interessante jobber som vi trives med. Vi trives også som foreldre og får faktisk tid til både å lese bøker, gå på svømming sammen, turne, gå turer, leke og snakke sammme! Tidsklemma kommer i den forstand at man ikke får prioritert seg selv - jeg har ikke tid til venninner, trening og mannen min og jeg får ikke vært mye alene sammen, men det er snakk om noen få år.

JEg kunne klart meg med mindre penger, men jeg ville ikke vært lykkeligere med å gå hjemme i årevis og kun passet barn. JEg elsker barna mine over alt, men jeg trenger også en arena utenfor huset. Vi avspaserer jevnlig - da får gutta seg en langhelg på fjellet, en skitur i marka eller bare en fridag.

Ha litt tillit til at foreldre gjør så godt de kan, og selv om noen har funnet fasiten for sitt liv, er ikke dette nødvendigvis riktig for andre. JEg misliker sterkt folk som på død og liv skal fremheve sin egen fortreffelighet og andres mangler. JEg antar også at om noen barn har ekstra lange dager, er det fordi foreldrene er tvunget til det - ikke fordi de ønsker seg mest mulig penger til andre ting!

Hilsen

Flott innlegg, jeg er helt enig med deg, jeg.

Vi gjør det omtrent på den samme måten som dere, med omtrent lik begrunnelse for valgene vi tar.

[Gjest Elextra]

HEi,

dette er ikke et svar til Persille som skriver et bra innlegg. JEg reagerer imidlertid kraftig på at noen setter seg på sin høye hest og mener de er bedre foreldre fordi de prioriterer redusert jobb/mindre inntekt.

I vår familie er vi to voksne med lang utdannelse. Jeg har alltid ønsket meg barn og har to herlige gutter, men etter 10 års høyere utdannelse, er det for det første bare i storbyene det er jobb til meg + jeg trives med jobben min. JEg har stor fleksibilitet i den jobben jeg har, men ikke mulighet til å jobbe redusert (vel - ville jobbet like mye, men fått mindre betalt pga. at ting ikke ville blitt ferdige uten jobb på kveldstid).

Vi stresser ikke om morgenen - den som leverer barn, jobber lengre ettermiddager. Den som henter, kommer seg på jobb tidlig. Slik får mine barn 8 timers dager i bhg. De smiler og ler når de blir levert, og de er strålende fornøyd når de blir hentet. De er veldig utadvendte og sosiale, og jeg ser de trives i bhg.

Vi har ikke valgt full jobb fordi vi vil ha mest mulig penger til å kjøpe ting for. Vi har interessante jobber som vi trives med. Vi trives også som foreldre og får faktisk tid til både å lese bøker, gå på svømming sammen, turne, gå turer, leke og snakke sammme! Tidsklemma kommer i den forstand at man ikke får prioritert seg selv - jeg har ikke tid til venninner, trening og mannen min og jeg får ikke vært mye alene sammen, men det er snakk om noen få år.

JEg kunne klart meg med mindre penger, men jeg ville ikke vært lykkeligere med å gå hjemme i årevis og kun passet barn. JEg elsker barna mine over alt, men jeg trenger også en arena utenfor huset. Vi avspaserer jevnlig - da får gutta seg en langhelg på fjellet, en skitur i marka eller bare en fridag.

Ha litt tillit til at foreldre gjør så godt de kan, og selv om noen har funnet fasiten for sitt liv, er ikke dette nødvendigvis riktig for andre. JEg misliker sterkt folk som på død og liv skal fremheve sin egen fortreffelighet og andres mangler. JEg antar også at om noen barn har ekstra lange dager, er det fordi foreldrene er tvunget til det - ikke fordi de ønsker seg mest mulig penger til andre ting!

Hilsen

Amen, slik er det hos oss også.

[Gjest venter tredjemann]

Nei, det er ikke alltid slik at man har et valg.

Men jeg tror mange kan velge annerledes enn de kanskje umidelbart tenker. Mye er et verdispørsmål.

Har selv en svært lang høyere utdannelse, men jeg velger å la karrieren ligge litt nå til fordel for mer tid med mine barn. Senere har jeg mulighet til å jobbe mer igjen. Andre får ta sine valg.

[Gjest venter tredjemann]

Nei, jeg mener ikke at noen er dårligere foreldre av den grunn.

Jeg har vært i den situasjonen selv også, men bare i noen måneder før ny svangersakpsperm. Og det oppfattet både vi voksne og ungene som trasig.

Vi lever bare en gang, og det er bare nå at ungene er små - ikke om 10 år. Vi vil ikke la livet passere i disse årene, og selv kun se ungene våre i 3-4 timer pr ukedag. Jeg vil oppleve ungene mine i hverdagen. Det er den beste løsningen for oss. Mannen er dessuten borte fra hjemmet i 4-6 uker, for så å være hjemme i ca tilsvarende tid. Han ønsker at jeg skal være hjemmeværende fram til minstemor er i skolealder, hvis jeg selv ønsker det.

Jeg synes det er en skam at samfunnet er lagt opp til at "alle" skal jobbe fulltid, og at ungene må være i barnehagen fra morgen til sen ettermiddag. Det er vel ikke småbarnsforeldrenes ønske å ha det like stressende hver dag? Mange ser seg desverre nødt til å legge opp livene sine sånn, pga det økonomiske.

Jeg er *glad* for at jeg har muligheten til å være hjemme disse barneårene. Ungene har hatt/har redusert plass i barnehagen, og barnehagen er plassert rett utafor stuedøra. Skolen er rett borti gata, og førsteklassingen går ikke på SFO. Praktisk for oss

Hva andre folk gjør, det driter jeg i. Mener bare at det er synd at mange som heller ville hatt mer tid med ungene sine, ikke har muligheten til å korte ned på jobbhverdagen.

Enig - vi har også valgt det slik!

[smekka]

Jeg synes ikke det nei. Det finnes foreldre som MÅ ha ungene i barnehagen så lenge for å kunne tjene til livets opphold, og det må vi respektere. Så det er egentlig arbeidsplassene til foreldrene vi kan takke for sånn, eller stortinget for den saks skyld. Jeg er for 6 timers arbeidsdag med full lønn for å få mer tid med barna, og samtidig kunne leve og ikke bare holde seg i live.

Det er jaggu det verste jeg har hørt. Det er vel ikke arbeidsgiver/samfunnet sin "feil" at du skaffewr deg unger?!?!

[Gjest også en mamma]

HEi,

dette er ikke et svar til Persille som skriver et bra innlegg. JEg reagerer imidlertid kraftig på at noen setter seg på sin høye hest og mener de er bedre foreldre fordi de prioriterer redusert jobb/mindre inntekt.

I vår familie er vi to voksne med lang utdannelse. Jeg har alltid ønsket meg barn og har to herlige gutter, men etter 10 års høyere utdannelse, er det for det første bare i storbyene det er jobb til meg + jeg trives med jobben min. JEg har stor fleksibilitet i den jobben jeg har, men ikke mulighet til å jobbe redusert (vel - ville jobbet like mye, men fått mindre betalt pga. at ting ikke ville blitt ferdige uten jobb på kveldstid).

Vi stresser ikke om morgenen - den som leverer barn, jobber lengre ettermiddager. Den som henter, kommer seg på jobb tidlig. Slik får mine barn 8 timers dager i bhg. De smiler og ler når de blir levert, og de er strålende fornøyd når de blir hentet. De er veldig utadvendte og sosiale, og jeg ser de trives i bhg.

Vi har ikke valgt full jobb fordi vi vil ha mest mulig penger til å kjøpe ting for. Vi har interessante jobber som vi trives med. Vi trives også som foreldre og får faktisk tid til både å lese bøker, gå på svømming sammen, turne, gå turer, leke og snakke sammme! Tidsklemma kommer i den forstand at man ikke får prioritert seg selv - jeg har ikke tid til venninner, trening og mannen min og jeg får ikke vært mye alene sammen, men det er snakk om noen få år.

JEg kunne klart meg med mindre penger, men jeg ville ikke vært lykkeligere med å gå hjemme i årevis og kun passet barn. JEg elsker barna mine over alt, men jeg trenger også en arena utenfor huset. Vi avspaserer jevnlig - da får gutta seg en langhelg på fjellet, en skitur i marka eller bare en fridag.

Ha litt tillit til at foreldre gjør så godt de kan, og selv om noen har funnet fasiten for sitt liv, er ikke dette nødvendigvis riktig for andre. JEg misliker sterkt folk som på død og liv skal fremheve sin egen fortreffelighet og andres mangler. JEg antar også at om noen barn har ekstra lange dager, er det fordi foreldrene er tvunget til det - ikke fordi de ønsker seg mest mulig penger til andre ting!

Hilsen

Veldig enig i ditt innlegg. Hos oss har vi begge typer jobber hvor redusert stilling er vanskelig. Mannen kan få, men i såfall fri en dag i uka, ikke kortere dager, dette grunnet arbeidets art. Jeg kan ikke få... kort sagt. Hos oss er det full stilling eller ingenting. Jeg har en jobb jeg trives med - og tross alt har jeg ryddig arbeidstid. Jeg slipper å jobbe til 23 på fredagskvelden, jeg har fri i romjula og jobber aldri på søndager.

Jeg vil ikke bytte bort min 8-16 jobb med en jobbe-til-alle-døgnets-tider-jobb som er dårligere betalt og fullstendig uinterresant.

Egentlig tror jeg at jeg skal starte kampanjen "foreldre som jobber helger, kvelder, jul og påske burde ikke fått barn"...

[Gjest amparro....]

HEi,

dette er ikke et svar til Persille som skriver et bra innlegg. JEg reagerer imidlertid kraftig på at noen setter seg på sin høye hest og mener de er bedre foreldre fordi de prioriterer redusert jobb/mindre inntekt.

I vår familie er vi to voksne med lang utdannelse. Jeg har alltid ønsket meg barn og har to herlige gutter, men etter 10 års høyere utdannelse, er det for det første bare i storbyene det er jobb til meg + jeg trives med jobben min. JEg har stor fleksibilitet i den jobben jeg har, men ikke mulighet til å jobbe redusert (vel - ville jobbet like mye, men fått mindre betalt pga. at ting ikke ville blitt ferdige uten jobb på kveldstid).

Vi stresser ikke om morgenen - den som leverer barn, jobber lengre ettermiddager. Den som henter, kommer seg på jobb tidlig. Slik får mine barn 8 timers dager i bhg. De smiler og ler når de blir levert, og de er strålende fornøyd når de blir hentet. De er veldig utadvendte og sosiale, og jeg ser de trives i bhg.

Vi har ikke valgt full jobb fordi vi vil ha mest mulig penger til å kjøpe ting for. Vi har interessante jobber som vi trives med. Vi trives også som foreldre og får faktisk tid til både å lese bøker, gå på svømming sammen, turne, gå turer, leke og snakke sammme! Tidsklemma kommer i den forstand at man ikke får prioritert seg selv - jeg har ikke tid til venninner, trening og mannen min og jeg får ikke vært mye alene sammen, men det er snakk om noen få år.

JEg kunne klart meg med mindre penger, men jeg ville ikke vært lykkeligere med å gå hjemme i årevis og kun passet barn. JEg elsker barna mine over alt, men jeg trenger også en arena utenfor huset. Vi avspaserer jevnlig - da får gutta seg en langhelg på fjellet, en skitur i marka eller bare en fridag.

Ha litt tillit til at foreldre gjør så godt de kan, og selv om noen har funnet fasiten for sitt liv, er ikke dette nødvendigvis riktig for andre. JEg misliker sterkt folk som på død og liv skal fremheve sin egen fortreffelighet og andres mangler. JEg antar også at om noen barn har ekstra lange dager, er det fordi foreldrene er tvunget til det - ikke fordi de ønsker seg mest mulig penger til andre ting!

Hilsen

Veldig, veldig enig i det du skriver!!

[Gjest abrahamsen]

Om jeg hadde en slik jobb og om jeg ikke kunne/ville jobbe mindre når jeg fikk barn, ja da ville jeg faktisk ikke skaffet meg barn. JEG syns det er horribelt at man velger å bli foreldre for så å "stue de bort" hver dag fra de er ett år. JEg tror at alle som VIL greier å redusere litt på arbeidmengden disse årene som barna er små. Jeg sier ikke at de ikke skal gå i barnahage, men ærlig talt, over 9 timer HVER eneste dag er altfor mye!

OM foreldrene er dårlige foreldre? De bør iallefall være fulle av overskudd og være mye sammen med barna de få timene som er igjen av dagen/uka.

[Katt-ja]

Må få tilføye at det finnes foreldre som har ungene i barnehagen i ni timer, mens de selv sitter hjemme på rævva. De jobber ikke, men sitterhjemme å røyker og koser seg glugg ihjel og "slapper av" fra ungene sine. Slike foreldre burde ikke hatt lov til å være foreldre!!

Det finnes sikkert. (Alt finnes, seriemordere og kannibaler også...)

Men nok ikke så mange. Har aldri truffet noen - eller hatt mistanke om at noen gjør det.

[Gjest abrahamsen]

"Jeg synes det er en skam at samfunnet er lagt opp til at "alle" skal jobbe fulltid, og at ungene må være i barnehagen fra morgen til sen ettermiddag."

Det er denne delen jeg reagerer litt på... For kanskje vi skal slutte å tro at vi kan få i pose og sekk? Vi må velge det ene eller det andre. Vil man ha barn må man velge bort endel andre ting.

Vil man ha andre ting, vel - så kanskje man får velge bort barn, da....

Man trenger vel ikke å velge bort, bare redusere litt. I noen _få_ år.