Tid i bhg vs gode/dårlige foreldre

[Katt-ja]

Enig! Hvorfor i all verden protestere på det??

Hva har en 13-åring å gjøre i sentrum midt på natta??

Nå var det faktisk ikke midt på natta han hadde byforbud, det var tidlig på kvelden (kl. 19 eller noe slikt). Rett skal være rett.

[Katt-ja]

Nå var det ikke meg du spurte, for jeg var på "de dårlige" foreldrenes side her.

Jeg selv (og min mann) hadde mulighet til å arbeide redusert i flere år. Og vi valgte det,- og nå skal jeg være helt ærlig her: det var ikke BARE for ungenes skyld,- det har vært veldig behagelig for oss selv også det, å ikke alltid stresse rundt, men ha litt bedre tid.

Vi hadde arbeidsgivere som var fleksible. Vi hadde en type arbeid hvor det var mulig. Vi hadde økonomi til det.

Jeg er har såpass gangsyn at jeg ikke begynner å klatre opp på den høye hesten som en del red på i den forrige tråden :-)

[Spirello]

Nei, mener ikke de er dårlige foreldre. Synes vi er heldige som får til å korte ned dagene til gutten vår, og jeg har full forsåelse for de som ikke kan det. Om de er dårligere fordet? Absolutt ikke!

Jeg har fleksitid (jobber 8-16) med stempling, så de dagene sambis følger (da begynner han 12 og leverer gutten mellom 10 og 10.30) kommer jeg på jobb kl 7, og får en time +, og går da kl. 15, så da går det opp i opp med timene mine. De sambis jobber tidlig (kl. 5 - 14) leverer jeg 7.40 og så blir han henta 14.50 ca. av sambis.

Hadde ikke faren jobba skift hadde ikke dette gått. Faren har også fri en dag i uken, og da pleier guttungen å være hjemme med pappa. For blir så liten tid de får sammen ellers. Som sagt er jeg glad for at vi kan gjøre det sånn. Hadde begge jobba 8-16 og ikke begge hadde hatt flekistid hadde det ikke gått å korta ned noe i det hele tatt..

[Spirello]

Nei, mener ikke de er dårlige foreldre. Synes vi er heldige som får til å korte ned dagene til gutten vår, og jeg har full forsåelse for de som ikke kan det. Om de er dårligere fordet? Absolutt ikke!

Jeg har fleksitid (jobber 8-16) med stempling, så de dagene sambis følger (da begynner han 12 og leverer gutten mellom 10 og 10.30) kommer jeg på jobb kl 7, og får en time +, og går da kl. 15, så da går det opp i opp med timene mine. De sambis jobber tidlig (kl. 5 - 14) leverer jeg 7.40 og så blir han henta 14.50 ca. av sambis.

Hadde ikke faren jobba skift hadde ikke dette gått. Faren har også fri en dag i uken, og da pleier guttungen å være hjemme med pappa. For blir så liten tid de får sammen ellers. Som sagt er jeg glad for at vi kan gjøre det sånn. Hadde begge jobba 8-16 og ikke begge hadde hatt flekistid hadde det ikke gått å korta ned noe i det hele tatt..

men hadde det vært sånn så hadde jeg nok jobba 80% selv om det hadde blitt litt lite å rutte med. Men det er sikkert noen som ikke kan det og. Opptil en hver enkelt å gjøre som man vil/kan.. Man jobber jo for å forsørge familien. Sikkert mange som har dårlig samvittighet hvis de ser barna sine lite og bruker lang tid til og fra jobb og jobber fullt. Det hadde i hvert fall jeg hatt. Men ville ikke kalt meg dårlig mor fordet, man jobber fordi man må.

[cec5]

Jeg synes ikke man er dårlige foreldre uansett om ungene er 9 timer i barnehagen. Det blir nok sånn for oss også til neste høst. De fleste ungene trives jo veldig godt i barnehagen. Hvordan kan det da være dårlig gjort av foreldre å la dem være der??

Men for vår del, så fant vi ikke hus der vi bodde. Husprisene ligger på mellom 2,5 til 3 mill. Vi valgte å flytte 200 mil. Nå har vi kjøpt hus som kostet mindre enn det vi fikk for leiligheta vår. Vi har 3 unger i hus (1, 2 og 6 år). Jeg er hjemme og gubben jobber 100%. Jeg får kontantstøtte for begge småingene, og 6 åringen trenger ikke gå på SFO.

Vi har rolige dager. Spiser middag sammen hver dag. God tid hver morgen. Det er luksus rett og slett.

Men vi har ingen andre lån enn huslånet (betalte ut studielån og billån da vi solgte leiligheta, har enda penger igjen etter det). Så vi har grei økonomi.

[fyrlykt]

Jeg synes at foreldre som har det privilegium at de kan velge redusert arbeidstid må slutte å rakke ned på foreldre som ikke kan eller vil velge annerledes.

Vi er alle glad i barna våre, og vi går alle (spesielt mødrene) rundt med sekker av dårlig samvittighet for ting vi ikke rekker/orker/mestrer/gjør riktig/gjør nok osv, osv.

Barna lider ingen nød i barnehagen, de fleste voksne i barnehagen er glad i barn og gir masse omsorg og kjærlighet. I tillegg er det mye spennende som foregår i en barnehage, langt mer en det et par slitne småbarnsforeldre klarer å stille opp med.

Unntatt superforeldrene selvsagt.....

[Gjest Persille]

HEi,

dette er ikke et svar til Persille som skriver et bra innlegg. JEg reagerer imidlertid kraftig på at noen setter seg på sin høye hest og mener de er bedre foreldre fordi de prioriterer redusert jobb/mindre inntekt.

I vår familie er vi to voksne med lang utdannelse. Jeg har alltid ønsket meg barn og har to herlige gutter, men etter 10 års høyere utdannelse, er det for det første bare i storbyene det er jobb til meg + jeg trives med jobben min. JEg har stor fleksibilitet i den jobben jeg har, men ikke mulighet til å jobbe redusert (vel - ville jobbet like mye, men fått mindre betalt pga. at ting ikke ville blitt ferdige uten jobb på kveldstid).

Vi stresser ikke om morgenen - den som leverer barn, jobber lengre ettermiddager. Den som henter, kommer seg på jobb tidlig. Slik får mine barn 8 timers dager i bhg. De smiler og ler når de blir levert, og de er strålende fornøyd når de blir hentet. De er veldig utadvendte og sosiale, og jeg ser de trives i bhg.

Vi har ikke valgt full jobb fordi vi vil ha mest mulig penger til å kjøpe ting for. Vi har interessante jobber som vi trives med. Vi trives også som foreldre og får faktisk tid til både å lese bøker, gå på svømming sammen, turne, gå turer, leke og snakke sammme! Tidsklemma kommer i den forstand at man ikke får prioritert seg selv - jeg har ikke tid til venninner, trening og mannen min og jeg får ikke vært mye alene sammen, men det er snakk om noen få år.

JEg kunne klart meg med mindre penger, men jeg ville ikke vært lykkeligere med å gå hjemme i årevis og kun passet barn. JEg elsker barna mine over alt, men jeg trenger også en arena utenfor huset. Vi avspaserer jevnlig - da får gutta seg en langhelg på fjellet, en skitur i marka eller bare en fridag.

Ha litt tillit til at foreldre gjør så godt de kan, og selv om noen har funnet fasiten for sitt liv, er ikke dette nødvendigvis riktig for andre. JEg misliker sterkt folk som på død og liv skal fremheve sin egen fortreffelighet og andres mangler. JEg antar også at om noen barn har ekstra lange dager, er det fordi foreldrene er tvunget til det - ikke fordi de ønsker seg mest mulig penger til andre ting!

Hilsen

Veldig bra skrevet - og sånn løser stort sett jeg mitt liv også

[Gjest Persille]

Nei, Persille. Det handler ikke om å være dårlige foreldre. Jeg tar utgangspunkt i at alle foreldre elsker barna sine over alt her på jorden, og ønsker absolutt det beste for dem.

Men det handler om prioriteringer. Noen har overhodet ingen valgmuligheter. Det vet jeg. Men mange har faktisk mulighet til å innskrenke forbruket og kanskje jobbe 80% i et par år slik at dagene blir kortere for både liten og stor.

Det er ikke nødvendigvis en konflikt å ville ha materielle goder selv om man har barn. Jeg vil ha de materielle godene jeg har nettopp _fordi_ jeg har barn.

Jeg kunne klart meg med mye mindre alene - men jeg ønsker å tilby barnet mitt noe mer.

[cec5]

Det som ofte undrer meg i diskusjonene for og mot barnehager, åpningstider og kontantstøtte, er alle de som tar det som en selvfølge at barn har det best hos sine foreldre – uansett! Nordmenn har et veldig privat syn på barn og oppdragelse, det er foreldre som uansett vet best, alle foreldre er kompetente til å lære barna hva det skal være, og idealet er at barnet lufter seg noen timer i barnehage, for så å komme trygt hjem til foreldrene (les: mor). Man trenger ikke å bevege seg langt ned i Europa før en ser en helt annen holdning til barndommen. I svært mange land blir ungene betraktet som samfunnets barn, like mye som foreldrenes. Barnehagen blir betraktet som en kulturell og sosial lim, et første trinn i utdanningssystemet som skal sikre at alle barn har et tilnærmet likt utgangspunkt i livet.

Diskusjoner som dette mangler ofte helt perspektiver om at mange barn (langt flere enn vi liker å tenke på) ikke har det bra hos foreldrene sine. Mange blir fysisk og psykisk mishandlet, men langt flere vokser opp i sosialt lite stimulerende omgivelser. For disse barna er det helt avgjørende å få den stimulansen barnehagen kan tilby, for å klare de krav som livet senere vil stille til dem. Men i DOL diskusjonen høres det ut som om det venter bollebakemde foreldre med bordet fullt av memory-spill og stimulerende bøker i alle hjem. Mange barn har det åpenbart langt bedre 10 timer i barnehagen enn hjemme, men disse barna er vel ikke dere vellykkede skap-husmødre så opptatt av. Snakk om virkelighetsfjerne og navlebeskuende mennesker!

Hehe virkelig bra!!

Jeg er hjemme med ungene nå, men jeg innser at de nok ville fått gjort mye mer av aktiviteter hvis de gikk i bhg. Likevel er de blide og fornøyde unger. Det er nok sikkert bare fordi de ikke er vant til annet;-)

[Gjest Persille]

Nå var det faktisk ikke midt på natta han hadde byforbud, det var tidlig på kvelden (kl. 19 eller noe slikt). Rett skal være rett.

Fra kl 18 til 06 - og må innrømme at det synes jeg faktisk er helt greit.

[Gjest ho mor]

Veldig enig i ditt innlegg. Hos oss har vi begge typer jobber hvor redusert stilling er vanskelig. Mannen kan få, men i såfall fri en dag i uka, ikke kortere dager, dette grunnet arbeidets art. Jeg kan ikke få... kort sagt. Hos oss er det full stilling eller ingenting. Jeg har en jobb jeg trives med - og tross alt har jeg ryddig arbeidstid. Jeg slipper å jobbe til 23 på fredagskvelden, jeg har fri i romjula og jobber aldri på søndager.

Jeg vil ikke bytte bort min 8-16 jobb med en jobbe-til-alle-døgnets-tider-jobb som er dårligere betalt og fullstendig uinterresant.

Egentlig tror jeg at jeg skal starte kampanjen "foreldre som jobber helger, kvelder, jul og påske burde ikke fått barn"...

Den kampanjen din fatter jeg ikke logikken av?

Jeg er en av dem som jobber turnus og det er jo gunstig for barna mine!

Når jeg er på jobb så er pappaen hjemme og koser seg med ungene. Altså er en av oss voksne hos ungene hele tiden.

Og det er veldig stas for ungene å få være sammen med bare en av oss av gangen. De får haugevis av oppmerksomhet og pappaen har de et like godt forhold til som meg nettopp fordi han har så god tid alene med dem.

[Kathrine]

Hehe virkelig bra!!

Jeg er hjemme med ungene nå, men jeg innser at de nok ville fått gjort mye mer av aktiviteter hvis de gikk i bhg. Likevel er de blide og fornøyde unger. Det er nok sikkert bare fordi de ikke er vant til annet;-)

He he he, enig med deg, mine barn har nok også vært vant til lite stimulering;)

Spøk tilside: Tror ikke unger har behov for sååå mye mer stimulering enn vi foreldre kan gi dem de første årene...

Når det gjelder oppholdstid i barnehage, har jobbet i barnehage selv og det er noen få barn som alltid kommer 7 og hentes fem på fem...og de er slitne når de blir hentet... Har full forståelse for at mange må la sine barn være i barnehagen hele dagen, men ingen klarer å overbevise meg om at det er det aller beste for barnet! Eks: Drar fra barnehagen 17:00, hjemme et kvarter senere, middag/kveldsmat til barnetv, litt kos og lek fram til sju-halv åtte, leggetid senest halv åtte-åtte pga at man må opp 6 neste morgen til en ny laaaang dag i barnehagen... For et liv, både for foreldre og barn!

MEN dere som må gjøre det på denne måten er jo ikke dårligere foreldre enn andre, det er jo bare det at man velger/må gjøre ting forskjellig. Hvor mye tid barna tilbringer i barnehagen betyr lite når det gjelder om man er gode eller dårlige foreldre. Det viktigste er jo tross alt at man elsker barna sine og vil dem det beste:)

[Gjest labolina]

Jeg synes at foreldre som har det privilegium at de kan velge redusert arbeidstid må slutte å rakke ned på foreldre som ikke kan eller vil velge annerledes.

Vi er alle glad i barna våre, og vi går alle (spesielt mødrene) rundt med sekker av dårlig samvittighet for ting vi ikke rekker/orker/mestrer/gjør riktig/gjør nok osv, osv.

Barna lider ingen nød i barnehagen, de fleste voksne i barnehagen er glad i barn og gir masse omsorg og kjærlighet. I tillegg er det mye spennende som foregår i en barnehage, langt mer en det et par slitne småbarnsforeldre klarer å stille opp med.

Unntatt superforeldrene selvsagt.....

"Jeg synes at foreldre som har det privilegium at de kan velge redusert arbeidstid må slutte å rakke ned på foreldre som ikke kan eller vil velge annerledes."

Jeg er enig i at man ikke må rakke ned, men tror imidlertid at diskusjonen kan komme opp med jevne mellomrom.

Da førstefødte ble født, mente mannen min at han ikke kunne være fra jobben i 4 uker, vi prøvde å få overført de 4 ukene til meg, men fikk ikke lov. Heldigvis. Mannen min tok 4 uker permisjon og fikk seg en aha-opplevelse ved at det gikk bra på jobben allikevel (et lite firma som da hadde kun 2 ansatte i denne byen).

Nå har han gått ned til 80% stilling og har en dag fri sammen med yngstemann.

Jeg tror derfor at vi må tåle å få noen "vekkere", og grunnen til at man føler seg rakket ned på, er gjerne en liten flik av dårlig samvittighet. Ungene fortjener at det er tatt velbegrunnede valg og gjort prioriteringer (hvordan skal pengene våre brukes). Dersom man DA finner ut at man f.eks ikke har råd må man avfinne seg med dette, og ikke bry seg andres kommentarer, fordi "jeg har gjort så godt jeg kan".

[Gjest også en mamma]

Nå var det ikke meg du spurte, for jeg var på "de dårlige" foreldrenes side her.

Jeg selv (og min mann) hadde mulighet til å arbeide redusert i flere år. Og vi valgte det,- og nå skal jeg være helt ærlig her: det var ikke BARE for ungenes skyld,- det har vært veldig behagelig for oss selv også det, å ikke alltid stresse rundt, men ha litt bedre tid.

Vi hadde arbeidsgivere som var fleksible. Vi hadde en type arbeid hvor det var mulig. Vi hadde økonomi til det.

Jeg er har såpass gangsyn at jeg ikke begynner å klatre opp på den høye hesten som en del red på i den forrige tråden :-)

Bra, Katt-ja, at du holder deg unna den hesten! :-)

[mumitrollet]

Nei, absolutt ikke. Folk har forskjellige liv og unger er forskjellige. Vra student frem til poden var 2,5 år, og har deretter hatt en ganske fleksibel jobb. Må reise litt i perioder og har selvsagt dårlig samvittighet for det, men det tar jeg igjen i avspasering og tidlig henting (ca 1430-1530) de fleste dager. De dagene jeg kan begynner jeg tidlig på jobb/jobber lenge/jobber hjemme noe som også gir avspaseringsmuligheter. Jeg vet jeg er heldig, det er slett ikke alle som har den muligheten.

[mumitrollet]

Veldig enig i ditt innlegg. Hos oss har vi begge typer jobber hvor redusert stilling er vanskelig. Mannen kan få, men i såfall fri en dag i uka, ikke kortere dager, dette grunnet arbeidets art. Jeg kan ikke få... kort sagt. Hos oss er det full stilling eller ingenting. Jeg har en jobb jeg trives med - og tross alt har jeg ryddig arbeidstid. Jeg slipper å jobbe til 23 på fredagskvelden, jeg har fri i romjula og jobber aldri på søndager.

Jeg vil ikke bytte bort min 8-16 jobb med en jobbe-til-alle-døgnets-tider-jobb som er dårligere betalt og fullstendig uinterresant.

Egentlig tror jeg at jeg skal starte kampanjen "foreldre som jobber helger, kvelder, jul og påske burde ikke fått barn"...

Mange trives jo med å jobbe turnus da, selv om jeg synes det virker veldig slitsomt når man har små barn. Det må i alle fall være forbeholdt de som bor sammen med den andre forelderen. Jeg skjønner ikke hvordan alenemødre som jobber turnus klarer det? Det er jo ofte sånn at de ikke både kan bringe og hente i barnehage samme dag.

[kaffepiken]

Nei, det syns jeg ikke. Men jeg tilhører jo den gruppen som jobber fullt, så jeg er inhabil ;o)