Denne eksen altså.. (Måtte skrive av meg)

[Gjest hvem er gal, jeg eller han?]

Vi har en "barnets far" som vi ser sånn ca to ganger i året + at han ringer 6 ganger i året sånn ca, dette er ikke spesielt mye når man er 6 år.

Men saken er den at selv om han har sett gutten 2 ganger på to år er han overbevist om at han kjenner han ut å inn, og at han skal være med å bestemme daglige rutiner og ting som har med gutten å gjøre.

Dette er veldig slitsomt, for hvorfor i all verden skal jeg forholde meg til hans regler?

Dårlige er de også, men det er sett fra min side selvfølgelig.

Han ringte i går, etter poden var kommet i seng og ville ha delt foreldrerett, det har vi ikke fra før, og jeg vet at det er noe alle menn stort sett får i dag, bla bla bla.

Men jeg skjønner ikke hvorfor han skal ha det?

Han sier han vil ha beskjeder fra skolen om hva så skjer der osv, så jeg spurte hva han skulle med all den informasjonen han fikk, jo, han skulle fortelle til meg hva jeg skulle være obs på, gi råd osv, og minne meg på å gå på møter, bake kaker, om han manglet klær osv.

Seriøst, dette er jo informasjon jeg får fra før og følger opp, ser ikke noen grunn til at han skal fortelle det meg i tillegg.

Jeg har klart meg selv i mange år nå, og har ingen interresse av at han skal fortelle meg hva jeg skal gjøre, dette forstår han ikke, han mener at det er hans rolle som far, mens jeg sier at han for pokker må stille opp på møter, dugnader, lekselesing osv visst det er så forbasket viktig for han, men det gidder han ikke.

Så da får det være, selv om han maser til han blir blå, har gitt han en lovnad om å skrive under papir den dagen han har tatt ansvar i to år på rad.

Men hvorfor er han så desperat på dette?

Han lovet meg penger visst jeg skrev under, ikke bare til gutten, men til meg også, hallo, selvfølgelig kommer han ikke til å betale mer.

Og ut av det blå kom det jammen en adventskalender i posten som hans nye kjæreste hadde laget, aldri i verden om det er han som har funnet på det iallefall.

Det var kjempekoselig, ble oppriktig imponert, men inne i pakkene var det bare godteri, hver dag, for 10-15 kr.

Gutten pakker opp og legger godtet i godteri-skuffen og gjemmer det til lørdag, dette uten at jeg har sagt noe om det, men vi spiser ikke godteri på ukedagene, så hvorfor starte nå?

Han ble så sint når han hørte at gutten ikke spiste godteriet hver dag, og da var jeg en forbannet bitch som ikke lot gutten kose seg for å straffe han, jeg var ond og slem mot han, jati jati, sier jeg.

Prøvde å si at sånn var det her, og da begynte han å si at gutten sikkert ikke fikk juice, brus og andre sukkerholdige ting heller, han måtte jo ha sukker, alle barn trenger sukker, kan få mangelsykdommer osv.

Da la jeg bare på, rett å slett, ikke ringte han opp igjen heller.

Jeg er så glad han ikke bor på samme plass som meg, selv om det er egoistisk å tenke sånn i forhold til gutten, men kan ikke noe råd for det, jeg liker ikke denne fyren, selv om jeg prøver.

Og det som er trist er at det sannsynligvis alltid kommer til å bli slik.

[Gjest Mener nå jeg]

Her synes jeg det er du som gjør feil.

"Barnets far"? Han ER barnets far, ikke i hermetegn.

Og gir du ham egentlig noen sjanser til å stille opp for gutten? Det virker som om du motarbeider ham noe voldsomt og at du vil ha barnet DERES for deg selv. Og at du ikke engang liker fyren, burde du ha tenkt på før du gikk til sengs med ham og ikke la barnet lide for det i etterkant.

Gi faren en sjanse til å delta mer aktivt i guttens liv.

[Spirello]

Uff.. hørtres slitsomt ut med en sånn eks på nakken... Er selvfølgelig kjempeflott at han viser mer interesse for gutten. Men han kan da ikke mene han skal ha info for så å minne deg på det? DU har jo den daglige omsorgen, og vet hva han trenger av nye klær, når det er dugnader, når du skal bake kake osv. Dust! HVis han vil være mer involvert hadde jeg sagt, greit, men da får DU bake kake, kjøpe mer klær, være med på foreldremøter osv. Han kan da ikke bestemme hvordan du lever ditt liv.

Lukter at den nye kjæresten har kommet med sine meninger her, og derfor dette skjer nå.. Ang. kalenderen så er det dumt med godis hver dag, så fornuftig at gutten sparer det til lørdag. Barn får i seg mer enn nok sukker i maten allikevel, de trenger ikke (SKAL ikke) bli fora med godis hver dag.

Skjønner at du er oppgitt.. Hadde bedt om at han kom en tur jeg, så dere kan prate ut og bli enige om nye ordninger - men da må han mene det og stille opp for gutten, ikke sitte og gi ordre til deg. Og hvis han først blir mer involvert nå kan han aldri trekke seg, det vil knuse guttens hjerte. Et barn er ikke en ting som er morsomt noen mnd., så gidder man ikke mer. TRor det er godt for gutten også å ha en far som er mer involvert, men er han helt tett (som det desverre kan virke som) så er det kanskje best å la være. Tenk på hva som er best for gutten deres.

Lykke til.

[Gjest efoll]

Du må unne gutten din en far. Ikke lag problemer for samværet. En far som vil vite hvordan det står til med gutten på skolen, er det vel ikke noe i veien med?

Kanskje han har bestemt seg for å "ta seg sammen"? At han vil treffe gutten oftere?

Nå vet ikke jeg så mye om lovverk rundt dette, men hvis det ikke er noe negativt for deg, så gjør det vel ikke noe om mannen får foreldrerett? Da følger det vel noen plikter med også?

Og adventskalenderen var jo nydelig, da. Og gjør det noe om gutten spiser en sjokoladebit hver dag akkurat denne måneden, da? Dere behøver ikke å jenke på reglene ellers i året.

Det virker ikke som om du har lyst til å slippe faren til.....Og da er det bare barnet det går ut over, vel?

[Atene]

Du må unne gutten din en far. Ikke lag problemer for samværet. En far som vil vite hvordan det står til med gutten på skolen, er det vel ikke noe i veien med?

Kanskje han har bestemt seg for å "ta seg sammen"? At han vil treffe gutten oftere?

Nå vet ikke jeg så mye om lovverk rundt dette, men hvis det ikke er noe negativt for deg, så gjør det vel ikke noe om mannen får foreldrerett? Da følger det vel noen plikter med også?

Og adventskalenderen var jo nydelig, da. Og gjør det noe om gutten spiser en sjokoladebit hver dag akkurat denne måneden, da? Dere behøver ikke å jenke på reglene ellers i året.

Det virker ikke som om du har lyst til å slippe faren til.....Og da er det bare barnet det går ut over, vel?

Det følger i praksis ingen plikter med foreldreansvaret, nei. Bare muligheter til å stikke kjepper i hjulene, for en som ønsker det.

Man får rett til informasjon, ja. Men informasjonen har han rett til uansett, uten foreldreansvar må han få den direkte fra moren. Det bør hun selvsagt gi, hvis han ber om det, og hvis han ikke ber om det, er han kanskje ikke så interessert?

[hidi]

Uff.. hørtres slitsomt ut med en sånn eks på nakken... Er selvfølgelig kjempeflott at han viser mer interesse for gutten. Men han kan da ikke mene han skal ha info for så å minne deg på det? DU har jo den daglige omsorgen, og vet hva han trenger av nye klær, når det er dugnader, når du skal bake kake osv. Dust! HVis han vil være mer involvert hadde jeg sagt, greit, men da får DU bake kake, kjøpe mer klær, være med på foreldremøter osv. Han kan da ikke bestemme hvordan du lever ditt liv.

Lukter at den nye kjæresten har kommet med sine meninger her, og derfor dette skjer nå.. Ang. kalenderen så er det dumt med godis hver dag, så fornuftig at gutten sparer det til lørdag. Barn får i seg mer enn nok sukker i maten allikevel, de trenger ikke (SKAL ikke) bli fora med godis hver dag.

Skjønner at du er oppgitt.. Hadde bedt om at han kom en tur jeg, så dere kan prate ut og bli enige om nye ordninger - men da må han mene det og stille opp for gutten, ikke sitte og gi ordre til deg. Og hvis han først blir mer involvert nå kan han aldri trekke seg, det vil knuse guttens hjerte. Et barn er ikke en ting som er morsomt noen mnd., så gidder man ikke mer. TRor det er godt for gutten også å ha en far som er mer involvert, men er han helt tett (som det desverre kan virke som) så er det kanskje best å la være. Tenk på hva som er best for gutten deres.

Lykke til.

Er så enig med deg! Skjønner ikke de to andres veldig negative svar til mor!

Faren virker jo stein spikka galen...Men om han virkelig mener å ta en del av guttens liv, så må jo også han følge opp!

Er inderlig glad for at han ikke er far til mine barn. Tror jeg hadde eksplodert!

[Speak]

Så lenge du har det daglige ansvaret, og den daglige "jobben" med barnet har du også rett til å bestemme hvordan ting skal være hos dere.

Men jeg synes det var koselig at han sendte kalender (selv om innholdet ikke var så positivt). Gutten er sikkert glad for kalendere, og ettersom det ikke er noe problem for han å legge godteriet i skuffen høres det veldig tåpelig ut om du skulle si at han BØR/KAN spise dette hver dag.

Børst av deg kritikken. Han er ikke vært å bli sur for. Gjør det du synes er best for deg og gutten din.

[snø]

Jeg synes at det aldri bør være for sent for en far å skjerpe seg, selv om jeg kan forstå at du som mor har dårlige følelser for en far som aldri har stilt opp. Har selv ei venninne med en barnefar som aldri har vært til stede. Og da snakker vi om at han ikke har sendt gaver, ringt eller noe som helst. Nå går gutten på barneskolen, og plutselig har faren funnet ut at han vil være far. Og jeg er imponert over venninnen min, som legger all bitterhet til side og tilrettelegger for denne kontakten. Men det er jo ikke akkurat snakk om delt foreldreansvar da...

Og når det gjelder sjokoladespising i hverdagen så spises det heller ikke godteri i ukedagene hos oss, men ingen regel uten unntak, og julekalender er et slikt unntak. La gutten kose seg med kalenderen :-)

[Gjest hvem er gal, jeg eller han?]

Her synes jeg det er du som gjør feil.

"Barnets far"? Han ER barnets far, ikke i hermetegn.

Og gir du ham egentlig noen sjanser til å stille opp for gutten? Det virker som om du motarbeider ham noe voldsomt og at du vil ha barnet DERES for deg selv. Og at du ikke engang liker fyren, burde du ha tenkt på før du gikk til sengs med ham og ikke la barnet lide for det i etterkant.

Gi faren en sjanse til å delta mer aktivt i guttens liv.

Nå skrev jeg "barnets far" fordi det er en sånn han er, han er ikke en fungerende pappa slik som det har vært til nå.

Jeg likte han da vi fikk barn, men liker han ikke nå lenger, grunnet slett oppførsel.

Jeg kan ikke se at jeg kan gjøre noe særlig mere for å få han til å ta ansvar, eneste måten jeg kan gjøre det på er å la døren til mitt hus stå åpen så han kan komme å gå som han vil, å få gjøre som han vil med meg.

Han sa fra seg farskapet den dagen jeg gjorde det slutt med han, han hadde liten eller ingen interresse av å komme å være her med oss visst han måtte rydde, skifte bleier, lage mat, ut å leke og i tillegg ikke fikk ligge i samme seng som meg om natten.

Han har heller ingen mulighet til å ha gutten hos seg, og da besteforeldrene ikke giddet å ha ansvaret på samværshelgene, ga han faen, etter en periode der han satte han igjen rundt omkring til tilfeldige bekjente som gutten hverken har truffet før eller siden.

Jeg har aldri sagt nei til å treffe han, selv om det noen gang har gått utover ting vi allerede har planlagt, jeg tar telefonen når han ringer og snakker, og er aldri ufin og sur før han evnt blir stygg i kjeften.

Hva annet kan jeg gjøre da?

[sweetness]

Nå skrev jeg "barnets far" fordi det er en sånn han er, han er ikke en fungerende pappa slik som det har vært til nå.

Jeg likte han da vi fikk barn, men liker han ikke nå lenger, grunnet slett oppførsel.

Jeg kan ikke se at jeg kan gjøre noe særlig mere for å få han til å ta ansvar, eneste måten jeg kan gjøre det på er å la døren til mitt hus stå åpen så han kan komme å gå som han vil, å få gjøre som han vil med meg.

Han sa fra seg farskapet den dagen jeg gjorde det slutt med han, han hadde liten eller ingen interresse av å komme å være her med oss visst han måtte rydde, skifte bleier, lage mat, ut å leke og i tillegg ikke fikk ligge i samme seng som meg om natten.

Han har heller ingen mulighet til å ha gutten hos seg, og da besteforeldrene ikke giddet å ha ansvaret på samværshelgene, ga han faen, etter en periode der han satte han igjen rundt omkring til tilfeldige bekjente som gutten hverken har truffet før eller siden.

Jeg har aldri sagt nei til å treffe han, selv om det noen gang har gått utover ting vi allerede har planlagt, jeg tar telefonen når han ringer og snakker, og er aldri ufin og sur før han evnt blir stygg i kjeften.

Hva annet kan jeg gjøre da?

Du har gjort mer enn nok , og jeg tror barnet ditt har det bedre uten en slik ustabil person i sitt liv. Far eller ikke, det virker ikke som han er pålitelig og har barnets interesser i fokus. Lar du din dør stå åpen så tror jeg at han nettopp vil komme og gå som han vil- og det kan da umulig være en god situasjon for barnet ditt.

Jeg synes du gjør det rette ved å være kritisk og å stille krav til barnets far. Han kan ikke plutselig bare valse halvhjertet inn i livet deres og forlange ting.

Stå på!

[hidi]

Nå skrev jeg "barnets far" fordi det er en sånn han er, han er ikke en fungerende pappa slik som det har vært til nå.

Jeg likte han da vi fikk barn, men liker han ikke nå lenger, grunnet slett oppførsel.

Jeg kan ikke se at jeg kan gjøre noe særlig mere for å få han til å ta ansvar, eneste måten jeg kan gjøre det på er å la døren til mitt hus stå åpen så han kan komme å gå som han vil, å få gjøre som han vil med meg.

Han sa fra seg farskapet den dagen jeg gjorde det slutt med han, han hadde liten eller ingen interresse av å komme å være her med oss visst han måtte rydde, skifte bleier, lage mat, ut å leke og i tillegg ikke fikk ligge i samme seng som meg om natten.

Han har heller ingen mulighet til å ha gutten hos seg, og da besteforeldrene ikke giddet å ha ansvaret på samværshelgene, ga han faen, etter en periode der han satte han igjen rundt omkring til tilfeldige bekjente som gutten hverken har truffet før eller siden.

Jeg har aldri sagt nei til å treffe han, selv om det noen gang har gått utover ting vi allerede har planlagt, jeg tar telefonen når han ringer og snakker, og er aldri ufin og sur før han evnt blir stygg i kjeften.

Hva annet kan jeg gjøre da?

Du gjør det beste! Din viktigste oppgave er å ivareta din sønns interesser, ikke farens...!

Du må være tålmodigheten selv, for jeg hadde eksplodert!

Men hvis han skulle vise seg å ha et oppriktig ønske om samvær med gutten,så er det bra. Ikke sy puter under armene på mannen, skal han ha samvær må han klare gutten selv.

Stå på du!

[Gjest hvem er gal, jeg eller han?]

Jeg synes at det aldri bør være for sent for en far å skjerpe seg, selv om jeg kan forstå at du som mor har dårlige følelser for en far som aldri har stilt opp. Har selv ei venninne med en barnefar som aldri har vært til stede. Og da snakker vi om at han ikke har sendt gaver, ringt eller noe som helst. Nå går gutten på barneskolen, og plutselig har faren funnet ut at han vil være far. Og jeg er imponert over venninnen min, som legger all bitterhet til side og tilrettelegger for denne kontakten. Men det er jo ikke akkurat snakk om delt foreldreansvar da...

Og når det gjelder sjokoladespising i hverdagen så spises det heller ikke godteri i ukedagene hos oss, men ingen regel uten unntak, og julekalender er et slikt unntak. La gutten kose seg med kalenderen :-)

Hadde det enda vært en liten sjokolade, men det er masse hver dag, i går var det en pepe lakris stang, kjærlighet på pinne, og en sjokolade.

Med sånne mengder sukker, ja, bare den ene er nok til at vi kan glemme alt som heter lekser og legging, han kommer jo til å ligge under taklistene (!)

Er ikke uten grunn vi begrenser sukkerinntaket til lørdag...

[Gjest Elextra]

Nå skrev jeg "barnets far" fordi det er en sånn han er, han er ikke en fungerende pappa slik som det har vært til nå.

Jeg likte han da vi fikk barn, men liker han ikke nå lenger, grunnet slett oppførsel.

Jeg kan ikke se at jeg kan gjøre noe særlig mere for å få han til å ta ansvar, eneste måten jeg kan gjøre det på er å la døren til mitt hus stå åpen så han kan komme å gå som han vil, å få gjøre som han vil med meg.

Han sa fra seg farskapet den dagen jeg gjorde det slutt med han, han hadde liten eller ingen interresse av å komme å være her med oss visst han måtte rydde, skifte bleier, lage mat, ut å leke og i tillegg ikke fikk ligge i samme seng som meg om natten.

Han har heller ingen mulighet til å ha gutten hos seg, og da besteforeldrene ikke giddet å ha ansvaret på samværshelgene, ga han faen, etter en periode der han satte han igjen rundt omkring til tilfeldige bekjente som gutten hverken har truffet før eller siden.

Jeg har aldri sagt nei til å treffe han, selv om det noen gang har gått utover ting vi allerede har planlagt, jeg tar telefonen når han ringer og snakker, og er aldri ufin og sur før han evnt blir stygg i kjeften.

Hva annet kan jeg gjøre da?

Kanskje han er mer voksen nå?

Høres ut til at du har gjort det du kunne. Men synes likevel du bør strekke deg langt for at han skal delta mer i barnets liv, og kanskje svelge noen kameler på veien. For barnets skyld, ikke for din.

[Gjest hvem er gal, jeg eller han?]

Så lenge du har det daglige ansvaret, og den daglige "jobben" med barnet har du også rett til å bestemme hvordan ting skal være hos dere.

Men jeg synes det var koselig at han sendte kalender (selv om innholdet ikke var så positivt). Gutten er sikkert glad for kalendere, og ettersom det ikke er noe problem for han å legge godteriet i skuffen høres det veldig tåpelig ut om du skulle si at han BØR/KAN spise dette hver dag.

Børst av deg kritikken. Han er ikke vært å bli sur for. Gjør det du synes er best for deg og gutten din.

Takk, greit å få bekreftet at jeg ikke er helt på jordet her!

Og angående godteriet så er nok julegodtet sikret, for han klarer ikke spise alt på lørdager iallefall!

[cec5]

Du må unne gutten din en far. Ikke lag problemer for samværet. En far som vil vite hvordan det står til med gutten på skolen, er det vel ikke noe i veien med?

Kanskje han har bestemt seg for å "ta seg sammen"? At han vil treffe gutten oftere?

Nå vet ikke jeg så mye om lovverk rundt dette, men hvis det ikke er noe negativt for deg, så gjør det vel ikke noe om mannen får foreldrerett? Da følger det vel noen plikter med også?

Og adventskalenderen var jo nydelig, da. Og gjør det noe om gutten spiser en sjokoladebit hver dag akkurat denne måneden, da? Dere behøver ikke å jenke på reglene ellers i året.

Det virker ikke som om du har lyst til å slippe faren til.....Og da er det bare barnet det går ut over, vel?

Jeg synes det blir feil å kritisere trådstarter her.

Bare fordi far endelig viser litt interesse så skal hun juble og være imøtekommende? Men når faren før har vist laber interesse, så er det greit for man kan jo ikke tvinge fedre til å stille opp??!

Nei, jeg skjønner henne veldig godt!!

Jeg synes heller ikke trådstarter bør gå med på delt foreldreansvar. Det er noe forbanna tøv. Da kan hun ikke åpne konto i ungens navn uten at far godkjenner det. Min 6 åring har ikke konto i sitt navn av den grunn. Jeg spør f** ikke om farens underskrift for å åpne konto til han. Jeg har vært alene om ungen siden jeg ble gravid. Dessverre har vi delt foreldreansvar. Angrer veldig på det!

[cec5]

Nå skrev jeg "barnets far" fordi det er en sånn han er, han er ikke en fungerende pappa slik som det har vært til nå.

Jeg likte han da vi fikk barn, men liker han ikke nå lenger, grunnet slett oppførsel.

Jeg kan ikke se at jeg kan gjøre noe særlig mere for å få han til å ta ansvar, eneste måten jeg kan gjøre det på er å la døren til mitt hus stå åpen så han kan komme å gå som han vil, å få gjøre som han vil med meg.

Han sa fra seg farskapet den dagen jeg gjorde det slutt med han, han hadde liten eller ingen interresse av å komme å være her med oss visst han måtte rydde, skifte bleier, lage mat, ut å leke og i tillegg ikke fikk ligge i samme seng som meg om natten.

Han har heller ingen mulighet til å ha gutten hos seg, og da besteforeldrene ikke giddet å ha ansvaret på samværshelgene, ga han faen, etter en periode der han satte han igjen rundt omkring til tilfeldige bekjente som gutten hverken har truffet før eller siden.

Jeg har aldri sagt nei til å treffe han, selv om det noen gang har gått utover ting vi allerede har planlagt, jeg tar telefonen når han ringer og snakker, og er aldri ufin og sur før han evnt blir stygg i kjeften.

Hva annet kan jeg gjøre da?

Slutt å ta tlf?!

Helt ærlig, så gidder jeg ikke bestandig svare når "barnefaren" til min 6 åring ringer. Jeg er møkklei hele fyren.

Du skal ikke trenge å ta imot dritt fra han. Han burde være evig takknemlig at du tar vare på ungen uten hans hjelp (han gidder jo ikke)

[Gjest ja disse eksene altså]

Du er heldig som ikke bor på samme plass ja... Det hender at disse eksene våre får samboere som liker å fortelle hva som er rett og galt og da er det ikke lett å være mor nei. Min eks bor desverre altfor nært, jeg vurderer stadig å flytte.

Han vil også ha info om ditt og datt, men han stiller aldri opp på noe som angår barna. Han presterte til og med en gang vi hadde foreldresamtale på skolen (barnet og jeg) å komme dit og skynde på oss fordi han skulle ha barnet med seg hjem og samboeren ventet med middagen! Å sette seg ned og være med på samtalen var uaktuelt for han.

Går noe galt er han snar å ringe og kjefte på meg, men å stille opp på noe nekter han.

Jeg har foreldreretten alene og har sagt klart ifra til skolen at han ikke skal ha info uten mitt samtykke.

[calendula]

Nå skrev jeg "barnets far" fordi det er en sånn han er, han er ikke en fungerende pappa slik som det har vært til nå.

Jeg likte han da vi fikk barn, men liker han ikke nå lenger, grunnet slett oppførsel.

Jeg kan ikke se at jeg kan gjøre noe særlig mere for å få han til å ta ansvar, eneste måten jeg kan gjøre det på er å la døren til mitt hus stå åpen så han kan komme å gå som han vil, å få gjøre som han vil med meg.

Han sa fra seg farskapet den dagen jeg gjorde det slutt med han, han hadde liten eller ingen interresse av å komme å være her med oss visst han måtte rydde, skifte bleier, lage mat, ut å leke og i tillegg ikke fikk ligge i samme seng som meg om natten.

Han har heller ingen mulighet til å ha gutten hos seg, og da besteforeldrene ikke giddet å ha ansvaret på samværshelgene, ga han faen, etter en periode der han satte han igjen rundt omkring til tilfeldige bekjente som gutten hverken har truffet før eller siden.

Jeg har aldri sagt nei til å treffe han, selv om det noen gang har gått utover ting vi allerede har planlagt, jeg tar telefonen når han ringer og snakker, og er aldri ufin og sur før han evnt blir stygg i kjeften.

Hva annet kan jeg gjøre da?

Jeg har en eks som ligner veldig på din. Han gadd heller ikke ta del i barnets liv ca de første 6 årene. Etter hvert fikk han ny kjæreste og modnes. Han begyne med samvær da gutten vår var vel 7 år. Nå er gutten student og er glad i sin far, de har et godt forhold.

Jeg har svelgt mange kameler men det har vært verdt det til slutt.

[Liliaceae]

synes du gjør helt rett.

du bør kreve at han gjør sin del av jobben som far, hvis han ønsker å ha alle rettighetene!

han kan ikke være en slags kommandosentral som roper ut ordre til deg når det måtte passe han, uten å delta i foreldremøter, ha gutten ofte hos seg, vise interesse for dagliglivet hans og hvordan han utvikler seg.....

jeg hadde blitt veldig provosert av en slik oppførsel såkalt far stiller med her!!

[PieLill]

Jeg synes at det aldri bør være for sent for en far å skjerpe seg, selv om jeg kan forstå at du som mor har dårlige følelser for en far som aldri har stilt opp. Har selv ei venninne med en barnefar som aldri har vært til stede. Og da snakker vi om at han ikke har sendt gaver, ringt eller noe som helst. Nå går gutten på barneskolen, og plutselig har faren funnet ut at han vil være far. Og jeg er imponert over venninnen min, som legger all bitterhet til side og tilrettelegger for denne kontakten. Men det er jo ikke akkurat snakk om delt foreldreansvar da...

Og når det gjelder sjokoladespising i hverdagen så spises det heller ikke godteri i ukedagene hos oss, men ingen regel uten unntak, og julekalender er et slikt unntak. La gutten kose seg med kalenderen :-)

Men iht tråstarters beskrivelse begynner denne faren i helt feil ende. Han vil ha kontroll og inflytelse uten innsats.

Han får _først_ vise interesse for og ta ansvar for gutten. Først da er han berettiget til meninger og inflytelse.

Å komme å fortelle mor hva hun skal gjøre i stedet for å spørre hva _han_selv_ kan gjøre er ikke mye modent.

mvh