Har dere hobbyer, sosiale treff utenom familieliv?

[ylvali1365381015]

Takk for fine ord, det hjalp meg nå.

Mannen min jobber mye og samme hvor jeg er eller hva jeg gjør har jeg med meg sønnen min. På 8 mnd har jeg vært vekk fra ham 2 timer kanskje! Er d rart jeg skriker etter litt tid for meg selv?

Har også en sønn på 7 år som trenger sitt. Hjelp til lekser, kjøres på trening osv. Jeg drar med minstemann under armen...

I morgen er en ny dag og jeg skal prøve å se etter lyspunkter. Jeg blir jo varm i hjertet mitt når lillegullet smiler det vakre smilet sitt med de to små tenna sine.

Igjen takk, for fine ord.

Klem

Har du eneansvar for den daglige donten, også når det gjelder eldstemann?

I såfall skjønner jeg at det kan føles for mye for deg.

Planlegg en dag der du har noen timer fri, i god tid og sammen med din mann. Det trenger du!

Det skjønner nok både eldstegutten og mannen i huset, sersom du ikke blir for anklagende eller sint, men forteller at du føler deg helt utmattet og tom.

Dersom gubben protesterer kan du bare ramse opp hva du står for av gjøremål, samt foreslå at han tar større del av babystellet. Menn som ikke får ansvar tidlig, lærer ikke å føle ansvar heller etter min erfaring. Dessuten er det vanskelig å skjønne hvor oppmerksomhetskrevende det kan være om man ikke har erfart det selv.

Snakk med mannen din, si at du savner ham (selv om du kanskje lyver litt der og da) og trenger litt mer input for å få tilbake livsgnisten. Først og fremst trenger du overskudd selv, deretter kan dere pleie perforholdet litt mer.

Prøv å avtal en deilig kveld for dere to, der barnevakt og strategi er gjennomgått på forhånd. Om det tar et par mnd eller så før det lar seg gjennomføre, er det iallefall en god tanke og noe å se fram til.

Og dere begynner å se hverandre som noe mer enn dugnadsfrender/kolleger i et arbeidslag...

Prøv å kysse mannen din og vær øm mot ham nåpr han kommer fra jobb, selv om det føles litt vanskelig. Ofte er det ikke mer som skal til enn at begge føler seg sett og verdsatt i hverdagen. Tror du vil få igjen for det.

:-)

[Velouria]

De fleste kor er ikke kjempeseriøse og det går helt an å bli med selvom man ikke har klokkeklar sangstemme. Og jo mere du synger jo flinkere blir du, det er jo trening dette også, av stemmebåndene, måten du puster på og sosialtrening. Det er veldig sosialt og koselig, og å være med på kortreff/seminar er også ganske hyggelig.

Kanskje det finnes babysang i nærheten også, en veldig fin måte å bli kjent med andre foreldre på. Om det er Frelsesarmeen i nærheten så har de sannsynligvis det. Her i byen starter det med babysang, så er det småbarnssang og etterhvert kor for barn, Her er det også Gospelkor for voksne.

[Speak]

Det samme føler jeg. Nå har det vært regn og mørkt så lenge. Gleder meg til våren....

Men å dra på helsesenter er ikke noe sosialt synes jeg. Man kommer, trener og drar hjem, uten å snakke med noen.

Har du forslag til en sosial sport? (håndball på bunn-nivå kanskje....)

Jeg synes det er mye sosialt på et helsesenter også. Kjenner nå veldig mange der, og slår stadig av en prat med noen. Spesielt før en spinningtime eller i garderoben etterpå.

Men vi har kanskje blitt litt spesielt sammensveiset på dette senteret ettersom det var nyåpnet for et år siden.

Dansekurs eller andre kurs blir kanskje også sosialt? Har bare prøvd meg på dans og matlaging, og likte det veldig godt.