Hvor mye skal følsomme, forsiktige barn skjermes?

[Gjest Babyen til mor]

Lillebroren min er en skikkelig attpåklatt. Han tilbragte vel sine første år med å vandre fra arm til arm kan man si. Av natur er han forsiktig, liker ikke bråkete leker og trives best med å tegne eller pusle med lego. Vi er jo alle forskjellige.

Han er en type som er redd alt mulig. Blod, sove borte (hjemme sover han hos mamma og pappa), fremmede mennesker, nissen, egentlig alt man kan være redd for.

Problemet ligger vel delvis i at han så godt som aldri har lekt med andre barn. Moren min syntes han var/er så liten, og vil nyte tiden sammen med han. I motsetning til de fleste andre barn har han jo aldri fått prøvd litt voldsom lek, ballspill eller fysiske utfordringer. Jeg tror uansett ikke han ville vært den som klatret høyest opp i treet, men jeg tror virkelig han kunne ha trengt annen input enn å bli dullet med, lest for og sitte der med tegnesakene sine.

Han var i barnepark noen få ganger, men siden han gråt da mamma reiste, tok de han ut derfra. Jeg mener at han burde gått i barnehage med personale som _kan_ dette med ulike barn, Personligheten har vi jo uansett med oss, men jeg tror han virkelig trenger å lære å omgåes andre barn, det er på høy tid. Han skal jo på skolen snart.

Problemet er vel egentlig at moren min virkelig storkoser seg med at han er mammadalt, det er akkurat som om hun vil beholde babyen sin og være den viktigste for han. Det hjelper lite om jeg sier noe, mitt barn er av natur utadvendt, men er jo også vant til å omgåes folk. Hun sier også ting som at hun er glad han ikke er en bråkete fotballgutt, men jeg ser jo at selv andre forsiktige barn er mye tøffere enn han.

Hva mener dere? Han kan jo ikke skjermes for alltid.

[Mirabell]

Hvor gammel er lillebroren din?

[bb71]

Ulike personligheter trenger ulike utfordringer. Støtter deg i at denne gutten trenger å møte litt utfordringer. Hvordan man er sammen med andre mennesker er noe man lærer, og hvordan man blir formes i samspill med omgivelsene.

Barnehage høres lurt ut!

[Gjest Nassa]

Hvor gammel er lillebroren din?

Her syns jeg moren din er farlig egoistisk. Jeg snakker av erfaring, jeg var lillebarnet hjemme. Jeg var mammas trøstebarn, og det har jeg fått veldig dårlige nerver av. Nå kan selvsagt det ha mange grunner, og moren min var ganske nevrotisk også, det er kanskje ikke din.

Men jeg syns ikke det høres noe bra ut.

[Gjest mamma til en gutt]

Synes han høres ut som sønnen min... Veldig forsiktig og redd av seg. Nå går sønnen min i barnehage, og det har gjort ham godt, det er jeg helt sikker på. Første gangen sønnen min opplevde snø syntes han det var FRYKTELIG SKUMMELT, og han er ikke glad i vann, nærmest vannskrekk. Jeg mener han må "utsettes" for endel ting han er redd for på en trygg måte slik at han kan "vokse ut" av redselen, og finne ut at verden ikke er FULLT så skummel som han tydeligvis har trodd... Han er blitt tøffere det siste året, og jeg tror nok at det er mye fordi de er flinke i barnehagen=)

Så jeg støtter deg i at denne gutten hadde hatt godt av å gå i barnehage=)