Venter dere for lenge - på at barnevernet setter i gang?

[Gjest snuppeluring]

Hei alle håpefulle og alle lykkelige

Nettopp fått jobb som adopsjonskonsulent i barnevernet - og jeg ser at den forrige konsulenten brukte fryktelig lang tid på sakene og lot de håpefulle vente svært lenge før hun satte i gang ...

har dere samme erfaring? Det må da være fryktelig tungt å gå slik å vente på at saken skal settes i gang? Hm...jeg håper ikke mine håpefulle må ære så tålmodige som å vente i et halvt år eller et år før saken settes i gang..det skal jeg gjøre alt for å unngå.

Hva syns dere, venter dere for lenge?

[Gjest girasol]

JA! Vi venter selvfølgelig for lenge, de fleste av oss ;-) Vi er jo utålmodige etter å få satt i gang prosessen, og i.o.m.at BV er første innstans, så er det jo utrolig irriterende å vente i måneder og for noen kanskje i år... I andre runden vår nå ventet vi et halvt år fra vi kontaktet BV til de tok kontakt med oss, og så ventet vi tre måneder før de faktisk kom på hjemmebesøk, men det værste var at vi måtte vente et halvt år(!!!) på at de skrev rapporten vår etter hjemmebesøket!

Det er for dårlig mener jeg. greit at vi ikke er hastesaker, men vi fortjener da å bli behandla med respekt i henhold til situasjonen vår vi adopsjonssøkere og.

Hilsen

[Mrs. Wallace]

Vi var ganske heldige med vår kommune, det tok bare en drøy mnd fra vi tok kontakt til de satte igang. De var grundige og vi hadde mange møter. Totalt tok det snaue 5 mnd fra vi tok første kontakt til sosialrapporten var ferdig signert.

Og godt var det, for behandlingstiden i Bufetat var på drøyt 5 mnd den gangen.

[diogo]

Vi stod på venteliste i kommunen i 7 mnd!

Da de kom i gang brukte de to mnd.

9 mnd til sammen i bare kommunen, et helt svangerskap det!

De som blir behandlet i kommunen her nå, har stått på venteliste i et helt år, det er for dårlig!

[mento]

JA! Vi venter selvfølgelig for lenge, de fleste av oss ;-) Vi er jo utålmodige etter å få satt i gang prosessen, og i.o.m.at BV er første innstans, så er det jo utrolig irriterende å vente i måneder og for noen kanskje i år... I andre runden vår nå ventet vi et halvt år fra vi kontaktet BV til de tok kontakt med oss, og så ventet vi tre måneder før de faktisk kom på hjemmebesøk, men det værste var at vi måtte vente et halvt år(!!!) på at de skrev rapporten vår etter hjemmebesøket!

Det er for dårlig mener jeg. greit at vi ikke er hastesaker, men vi fortjener da å bli behandla med respekt i henhold til situasjonen vår vi adopsjonssøkere og.

Hilsen

Hei

Vi ventet tilsammen 13 månder, det var til å bli gal av. Fra vi tok kontakt, tok det 8 månder før vi fikk første innkalling, og etter samtaler ble det brukt 4 månder på og skrive rapporten.Nå er våre pairer i Kina, så nå er det bare og vente på den lille, og vi har en ro fordi det er ingen ting mer vi kan gjøre. Men jeg var fryktelig sint og frustrert da vi holdt på med BV, fordi behandlingstiden og prioriteringen er så ulik fra kommune til kommune.

[FruMor]

Hos Bv tok det kun 3-4 mnd i alt før rapporten var ferdig. MEN rapporten ble liggende hos BVsjefen i kommunen og vi oppdaget det fordi vi ringte Bufetat for å høre når den hadde blitt journalført, bare for å finne ut at den aldri var kommet...

De fikk sendt den inn når vi ringte, men det var ikke så kult når det andre hadde gått så fint. Dessuten sendte de den faktisk til Bufdir istedetfor Bufetat og det er jo en ting man bør vite?! :-)

Hører nå at ventetiden før første intervju er høy i samme kommune. Synd at man ikke får lik behandling i samme kommune en gang.

Synes jeg.

[Gjest ikke nå nei]

Vi ventet så lenge at jeg nesten kontaktet avisen om det. Vi hadde planer om og gjøre det når alt var i boks, etter at sønnen vår var kommet hjem.

Fra vi kontaktet barnevernet til rapporten var ferdig, utsatte barnevernet 4 ganger, med varsel en halv time før di skulle vært der, og opp til 2 timer før. Så vi tok unødvendig fri fra jobb fire ganger. + at di brukte totalt 16 måneder.

Det var uhørt. Men siden vi er i tenkeboksen på nr. to, holder vi munn, men når det er over, skal jeg klage.

MVH

[thuva1365380402]

Jeg synes det er helt forferdelig at barnevernet i kommunene bruker så lang tid på å behandle en adopsjonssøknad. Greit nok at de har mye å gjøre, men..... ventetiden på å adoptere er lang nok som den er om ikke barnevernet skal dra ut ventetiden også.

Vi har vært utrolig heldige begge gangene. Har også hatt samme saksbehandler begge gangene, og hun brukte alltid kveldstid på våre møter. Vi tok kontakt med barnevernet helt i slutten av november 2005,og første møte hadde vi 2. desember. Dette var en fredagskveld, og hun hadde hatt fridag den dagen. Neste møte var lørdag 10. desember på hennes kontor. 14. desember var hun ferdig med rapporten og kjørte den selv opp til oss og leverte den. Dagen etter leverte jeg den tilbake til henne med noen rettelser og samme dag ringte hun og fortalte at rapporten var sendt til Bufetat. 19. desember var den innregistrert hos Bufetat.

Vi har vært utrolig heldige med barnevernet, og har skrytt veldig av henne. Vi har hatt en veldig kjapp prosess, og fikk tildeling 17. november og da hadde vi ikke holdt på et år ennå. Så hadde alle barnevern prioritert adopsjonssøknader som hun gjør, så hadde mange sluppet denne ekstra ventetiden.

[zitrus]

Ventetiden kan variere mye fra kommune til kommune. Mitt inntrykk er at det er de største kommunene (i Østlandsområdet) som har lengst ventetid.

Vi ventet ca. 6 mnd. begge gangene.

Adopsjonsaker er en nedprioritert oppgave hos de aller fleste BV, tror jeg. Mener vår saksbehandler uttalte at det er en "ikke lovpålagt oppgave", men jeg spurte ikke nærmere. Det er vanskelig å argumentere for at BV skal prioritere vår a-sak enn å bruke sine ressurser på å hjelpe barn som lider..

[mumitrollet]

Er man adopsjonskonsulent i barnevernet, så har man vel slike saker som eneste (?) beskjeftigelse? Eller? Da tar et vel den tiden det tar? Eller har en slik konsulent også andre oppgaver?

[Wibecke]

Hei og gratulerer med ny jobb.

Jeg selv har ikke opplevd treg behandling i komunen. Fra vi tok BV ca 1 mnd. i 1999 brukte de ca 3 mnd men da var det vår egen skyld.

Må si at en adopsjonsprosess er såpass lang så om det tar kortere tid i komunen eller hos BUFETAT gjør ingenting. Vi ønsker oss jo barn!

Lykke til i ny jobb.

Hilsen

[Gjest girasol]

Hei og gratulerer med ny jobb.

Jeg selv har ikke opplevd treg behandling i komunen. Fra vi tok BV ca 1 mnd. i 1999 brukte de ca 3 mnd men da var det vår egen skyld.

Må si at en adopsjonsprosess er såpass lang så om det tar kortere tid i komunen eller hos BUFETAT gjør ingenting. Vi ønsker oss jo barn!

Lykke til i ny jobb.

Hilsen

"Må si at en adopsjonsprosess er såpass lang så om det tar kortere tid i komunen eller hos BUFETAT gjør ingenting. Vi ønsker oss jo barn!"

Ja og tja... jeg veit nå ikke jeg... utrolig irriterende å vente i over ett år mer enn det dere gjorde da!!... Nettopp fordi en adopsjonsprosess er så lang som den er! ;-)

[flosshatt]

I første prosess brukte bvtj totalt 16 mnd på vår sak, 8 mnd før oppstart, 5 mnd med skriving, deretter fikk vi den i retur fordi den var for dårlig, og da gikk det enda 3 mnd med litt ventetid - og deretter ny rapport. Den tilleggsrapporten ble skrevet kjapt og greit av en mer erfaren hos bvtj.

Nå i andre prosess, ventet vi 4 mnd fra vi tok kontakt til de kunne komme på besøk. Og det synes jeg slett ikke var så verst:) (nå er vi ikke ferdige, så hvem vet hvor fornøyde vi er etterpå) må tilføye at rapport nr to blir skrevet av en annen kommune

[myamya]

Jeg har lurt på hvorfor ikke barnevernet har et spørreskjema til faktaopplysningene de skal ha inn, slik at det kunne fylles ut før første møte som grunnlag for en samtale. I vår første prosess brukte vi svært mye tid på å få rettet opp faktaopplysninger i det som ble skrevet i kommunen.

Når kommunen brukte 9 mnd på behandling fra de setter igang (4 mnd venting først fra vi sendte inn søknaden), og så blir tiden brukt til å forklare at fødselsdato og navn og yrke og adresse (og antall søsken og familiebakgrunn og det meste) er feil på deler av det de skriver, så var det ikke med på å strømlinjeforme prosessen og bidra til god dialog (i alle fall ikke tredje gangen vi påpekte at jeg var oppført med feil etternavn).

I andre prosess var antallet hjemmebesøk redusert fra 4 til 1, det gjorde ting lettere. Møte hos barnevernet var også enkelt og greitt, og det var klart både for oss og barnevernskonsulenten hva som var fokus for møtet. Forventingsavklaring og tydelighet på hva som skal gjennomgås gjør livet enklere for alle parter.