Hvor lenge fortsetter du å gi ?

[Gjest ikke nick akkurat nå]

Efoll spør i en tråd hvor lenge man kjøper julegaver. Jeg spør: Hvor lenge fortsetter du å sende gaver når verken foreldre eller barnet gir deg en takk eller bekrefter at pakken er kommet fram. Jeg mener, det er gleden ved å gi som er viktig, men...

[Gjest etter 5-6 år]

Jeg slutter nå å gi til en svoger som ikke gir oss julekort eller som aldri har gitt noe til ungene. Det tok noen år, men nok er nok.

En svigerinne ligger også tynt an.....

[Gjest Rusle]

Tja, da er det fristende å slutte å gi gaver. Hvis barnet i dette tilfellet er blitt tenåring, hadde jeg kuttet ham/henne ut.

[Mrs. Wallace]

Hvis det er til et lite barn som jeg attpåtil har en relasjon til, ville jeg nok fortsette uansett - for ungen bør ikke nødvendigvis lide for at foreldrene ikke eier folkeskikk.

Ellers: et år eller to, så hadde jeg nok trappet rolig ned.

[mumitrollet]

Jeg slutter nå å gi til en svoger som ikke gir oss julekort eller som aldri har gitt noe til ungene. Det tok noen år, men nok er nok.

En svigerinne ligger også tynt an.....

Svoger/svigerinne: Er ikke det personer som er gift med di, evt din manns bror eller søster?

[Speak]

Da slutter man dersom man ikke får noe fra dem.

[Gjest etter 5-6 år]

Svoger/svigerinne: Er ikke det personer som er gift med di, evt din manns bror eller søster?

Jo.

Men svigerinnen har barn jeg kjøper gaver til, mens hun ofte glemmer våre barn. Hun har også prestert å ringe for å be mannen min sende gave.

[cec5]

Godt spørsmål!

Jeg sendte bursdagsgave til en jeg er gudmor til. Hørte ikke et pip. Sendte mld etter en mnd og spurte om ikke gaven hadde kommet frem. Joda, det hadde den, "men de hadde ikke hatt tid å ringe"....

Hvor opptatt går det an å være?

Får nå se når det gjelder julegaven. Hører jeg ikke noe da, betyr det vel ikke så mye å få gave.

Da vi bodde nærmere hverandre var det også bestandig vi som dro på besøk til dem. Sjelden omvendt. Dette fordi venninna mi syntes det ble så langt å kjøre (ca 10 mil) og slitsomt å dra alene med ungen.

Jeg har to barn som er yngre enn hennes sønn (og en som er eldre). Kanskje litt mer slitsomt for meg/oss å dra på besøk med alle våre?!

Gud, nå sporet jeg av. Ble bare litt engasjert...

[cec5]

Jeg slutter nå å gi til en svoger som ikke gir oss julekort eller som aldri har gitt noe til ungene. Det tok noen år, men nok er nok.

En svigerinne ligger også tynt an.....

Jeg har to yngre brødre. Ingen av dem gir gaver til mine unger. Aner ikke hvorfor, men de bryr seg nok ikke. Eldste har en sønn selv, som jeg bruker å kjøpe julegave til. Aldri brydd meg om bursdagen hans. Nå sist presterte min bror å si til sønnen sin at jeg var en gjerrig tante. Hallo! Da fikk han så ørene flagret. Når jeg spør hvorfor han aldri kjøper gaver eller sender kort til mine unger, mumler han at han har dårlig råd. Men eldstemannen min er 10 år. Det går fan meg ikke an å være så lutfattig i 10 år at man ikke engang kan sende et kort!!!

Så nå driter jeg i å sende noe som helst til sønnen hans.

Til min yngre bror, så har jeg sagt klart ifra at når han får unger så skal jeg nok klare å være en like god tante, som han er onkel til mine unger. Det blir en VELDIG enkel oppgave.

Synd at det er sånn!

[Spirello]

Da spør jeg om gaven ikke har kommet frem, og hvis jeg får til svar "Uff, jo men det hadde vi helt glemt, tusen takk" så er det greit.. Men får jeg "joda...." så sender jeg ikke flere gaver dit. Er ingen glede i å gi gaver til folk som ikke setter pris på det.

[Velouria]

Jeg har to yngre brødre. Ingen av dem gir gaver til mine unger. Aner ikke hvorfor, men de bryr seg nok ikke. Eldste har en sønn selv, som jeg bruker å kjøpe julegave til. Aldri brydd meg om bursdagen hans. Nå sist presterte min bror å si til sønnen sin at jeg var en gjerrig tante. Hallo! Da fikk han så ørene flagret. Når jeg spør hvorfor han aldri kjøper gaver eller sender kort til mine unger, mumler han at han har dårlig råd. Men eldstemannen min er 10 år. Det går fan meg ikke an å være så lutfattig i 10 år at man ikke engang kan sende et kort!!!

Så nå driter jeg i å sende noe som helst til sønnen hans.

Til min yngre bror, så har jeg sagt klart ifra at når han får unger så skal jeg nok klare å være en like god tante, som han er onkel til mine unger. Det blir en VELDIG enkel oppgave.

Synd at det er sånn!

Det er jo ungene det går ut over, kanskje du skulle vise at du er litt mer voksen?

[Gjest abrahamsen]

Det er jo ungene det går ut over, kanskje du skulle vise at du er litt mer voksen?

Tss, unger i dag får evig nok.

[Velouria]

Tss, unger i dag får evig nok.

Jeg tenker mer på oppmerksomheten, det kunne ikke falle meg inn å ikke gi gave til nevøer eller nieser fordi _faren_ deres er kjip.

[Gjest abrahamsen]

Jeg tenker mer på oppmerksomheten, det kunne ikke falle meg inn å ikke gi gave til nevøer eller nieser fordi _faren_ deres er kjip.

Neida, det ville sikkert ikke eg heller gjort. Men så har vi et bedre forhold enn som så i vår familie.

[Gjest Flystripa]

Jo.

Men svigerinnen har barn jeg kjøper gaver til, mens hun ofte glemmer våre barn. Hun har også prestert å ringe for å be mannen min sende gave.

*ler* Er det mulig?!

[cec5]

Det er jo ungene det går ut over, kanskje du skulle vise at du er litt mer voksen?

Ja, sånn har jeg også tenkt i disse årene. Men nå har jeg faktisk fått nok!

[frosken]

Jeg var elendig til å takke for gaver da jeg var barn. Jeg trodde at alle skjønte at jeg var glad for alt jeg fikk, og så var jeg såpass sjenert at jeg syntes det var vanskelig å ringe for å si takk.

Jeg hadde ikke sluttet å gi gaver til barn fordi de ikke takket, men jeg hadde neppe fortsatt å sende gaver til voksne.

[Gjest Pontiac]

Jeg har i alle år gitt tantebarn og voksne på dagen, jul og bursdag.

De voksne rundt oss var dårlige til å planlegge og avkommene mine fikk som standard beskjeden "har dårlig råd så du skal få bursdagsgaven neste måned for da får jeg penger".

Jul var greit.

Sluttet å gi et tantebarn da år etter år gikk uten at mine en gang fikk et bursdagskort eller julekort fra dem.

Sluttet å gi et annet tantebarn da mine aldri fikk noe av dem.

Sluttet å gi tre andre tantebarn da de droppet å kjøpe noe til mine.

Vi voksne ble enige for noen år siden å kutte ut gavehandling til hverandre.

Ja, jeg ser dette med å ikke la barna lide for de voksnes tomme tankegang, men på den andre siden er jeg skikkelig lei blitt av å alltid være den som følger opp til punkt og prikke for de andre.

Mine barn er da jammen like viktige.

Så derfor har jeg kuttet ut alle som en som ikke gir mine barn, så bruker jeg de pengene og energien på mine egne i steden.

Sender koselige hjemmelagde kort til dem på bursdag og jul da, men mer enn det blir det altså ikke.

Sært, mulig det men en går lei etter en del år i samme gata.

Har gitt selvom de ikke har takket, men er veldig påpasselig med at mine egne husker å gjøre det.