Beste taktikk når ungene slår?

[Ulrikke]

Jeg "burde" jo vite dette, men jeg er litt usikker... For når problemstillingen har vært oppe før, så har det vært i bhg for eksempel at andre unger blir slått - da må man jo gripe tak i det.

Snuppa på 13 mnd har i noen uker dæljet løs når hun ikke får det som hun vil. Når vi (eller, dette gjelder særlig mot MEG, hun er ikke like ille mot pappa'n, men jeg regner med at det er fordi det er jeg som er mest hjemme, og derfor setter mest grenser og gjør mest ting hun hater, som å skifte bleie og vaske fjeset osv) f.eks. løfter henne vekk fra noe hun ikke har lov til, så kan vi få en hånd midt i fjeset. Hvis hun er rasende, og jeg lar henne rase på gulvet, og går litt vekk, så kan hun komme etter og slå og ser på oss for å se om hun får en reaksjon.

En periode har vi "tatt henne" for det. Altså blitt strenge, sagt au, at vi får vondt osv... Men det virker ikke som om det fungerer, hun slår ihvertfall ikke mindre enn før - og jeg kan forstå det, at hun kanskje blir ekstra frustrert...

Så da er spørsmålet om man skal overse det - men det er ikke barebare å overse en knyttneve rett i nesa når man bærer vekk en unge som har klatret opp og står midt på kjøkkenbordet, feks... Man får en spontanreaksjon, for det gjør jo vondt... Og hun slår selvom ikke vi er sinte altså, så lenge hun er sint, så holder det i massevis...

Snuppa vår er jo garantert ikke den eneste som har holdt på sånn - og dere som kanskje har eldre unger, hva har funket hos dere? Jeg skjønner at det er en periode, men jeg vil gjerne gjøre den så kort som mulig og gjøre henne minst mulig ekstra frustrert...

[Lillemus]

Løfte ungen unna situasjonen, ta hånden hennes og si:"Nei, ikke slå, vær god med mamma." og så stryker du hånden hennes lett over kinnet ditt istedet.

[Ulrikke]

Løfte ungen unna situasjonen, ta hånden hennes og si:"Nei, ikke slå, vær god med mamma." og så stryker du hånden hennes lett over kinnet ditt istedet.

Er det vi har gjort...

Hun blir bare enda mer rasende og dæljer en gang til... Ihvertfall i 3-4 av 5 tilfeller....

[Ulrikke]

Løfte ungen unna situasjonen, ta hånden hennes og si:"Nei, ikke slå, vær god med mamma." og så stryker du hånden hennes lett over kinnet ditt istedet.

Også gjør hun det jo når hun er sint på meg, og da kan jeg jo ikke forvente at hun skal ha lyst til å kose meg - om du skjønner

[Åsemor]

Jeg har holdt armen hennes stille og sagt "jeg skjønner at du er sinna på meg, men det hjelper ingenting å slå. Det er ikke lov, greit eller koselig når du slår, da får mamma vondt og blir lei seg."

Når hun har slått meg ut av det blå mens hun har sittet på fanget har jeg satt henne vekk og sagt "jeg vil ikke ha deg på fanget så lenge du slår, for det er ikke koselig eller greit. Du kan sitte her så lenge du ikke slår, for det er jo veldig koselig å ha deg på fanget, men når du slår så er det jo ikke noe koselig mer".

Det høres veldig pjattete ut når jeg leser det, men det er iallefall sånn jeg gjør det og jeg syns i perioder det har funket bra.

[Lillemus]

Er det vi har gjort...

Hun blir bare enda mer rasende og dæljer en gang til... Ihvertfall i 3-4 av 5 tilfeller....

Sett henne fra deg, si at det ikke er lov til å slå og snu ryggen til og vær veldig opptatt med noe annet. Kommer hun tilbake og slår igjen så gjør det på nytt. Og på nytt. Og på nytt.

Til slutt vil hun skjønne at hun ikke kommer noen vei med det.

[Ulrikke]

Sett henne fra deg, si at det ikke er lov til å slå og snu ryggen til og vær veldig opptatt med noe annet. Kommer hun tilbake og slår igjen så gjør det på nytt. Og på nytt. Og på nytt.

Til slutt vil hun skjønne at hun ikke kommer noen vei med det.

Hehe, er det jeg også har gjort... Og det ser forsåvidt ut til å funke, for etter en liten stund kommer hun og vil kose istedenfor.

Men det er vanskelig å gå fra når ungen er halvnaken med bleia full av bæsj, og du får en strak høyre fordi det ikke passer dronninga å skifte bleie akkurat da

[Ulrikke]

Jeg har holdt armen hennes stille og sagt "jeg skjønner at du er sinna på meg, men det hjelper ingenting å slå. Det er ikke lov, greit eller koselig når du slår, da får mamma vondt og blir lei seg."

Når hun har slått meg ut av det blå mens hun har sittet på fanget har jeg satt henne vekk og sagt "jeg vil ikke ha deg på fanget så lenge du slår, for det er ikke koselig eller greit. Du kan sitte her så lenge du ikke slår, for det er jo veldig koselig å ha deg på fanget, men når du slår så er det jo ikke noe koselig mer".

Det høres veldig pjattete ut når jeg leser det, men det er iallefall sånn jeg gjør det og jeg syns i perioder det har funket bra.

Jeg synes ikke det høres pjattete ut, for jeg er jo enig i at unger skal ha en forklaring...

Kanskje vi skal gå for den "rolige og bestemte avvisningen" med litt forklaring (hun har fått det nå også altså), men uten at vi viser at vi blir sinte - for det har vi også gjort innimellom, ikke skjult at vi blir sinte altså...

[Gjest AveM]

Jeg sier veldig bestemt at det ikke er lov å slå, så setter jeg henne på gulvet. Hun får null oppmerksomhet i slike situasjoner. Hun slår ikke ofte, heldigvis.

[Lillemus]

Hehe, er det jeg også har gjort... Og det ser forsåvidt ut til å funke, for etter en liten stund kommer hun og vil kose istedenfor.

Men det er vanskelig å gå fra når ungen er halvnaken med bleia full av bæsj, og du får en strak høyre fordi det ikke passer dronninga å skifte bleie akkurat da

*Hehe* Noen ting er det faktisk foreldrene som MÅ bestemme vet du. )

[Åsemor]

Jeg synes ikke det høres pjattete ut, for jeg er jo enig i at unger skal ha en forklaring...

Kanskje vi skal gå for den "rolige og bestemte avvisningen" med litt forklaring (hun har fått det nå også altså), men uten at vi viser at vi blir sinte - for det har vi også gjort innimellom, ikke skjult at vi blir sinte altså...

Det har hendt at jeg har ropt "AU, NEEEEEI" og bare marsjert ut i sinne, men det er når jeg faktisk får skikkelig vondt. Spesielt når hun lugger meg i luggen klarer jeg ikke å være rolig for jeg syns det gjør så ufattelig vondt.

Da hender det faktisk at hun kommer etter meg og vil gi meg en klem.

[Ulrikke]

*Hehe* Noen ting er det faktisk foreldrene som MÅ bestemme vet du. )

*flire* jupp, og når man har ei snuppe med temperament de luxe (som jeg støtt og stadig prøver å finne noe positivt med, som at hun kan bruke det til noe bra ), så blir man da gjerne dæljet til når man gjør som man MÅ, ikke som hun vil

[Ulrikke]

Det har hendt at jeg har ropt "AU, NEEEEEI" og bare marsjert ut i sinne, men det er når jeg faktisk får skikkelig vondt. Spesielt når hun lugger meg i luggen klarer jeg ikke å være rolig for jeg syns det gjør så ufattelig vondt.

Da hender det faktisk at hun kommer etter meg og vil gi meg en klem.

Hehe, jeg klarer heller ikke holde meg når hun slår til, og samtidig drar neglene langs huden og klyper, på en måte...

Skikkelig sadist jeg har fått

[Lurveline]

Jeg synes ikke det høres pjattete ut, for jeg er jo enig i at unger skal ha en forklaring...

Kanskje vi skal gå for den "rolige og bestemte avvisningen" med litt forklaring (hun har fått det nå også altså), men uten at vi viser at vi blir sinte - for det har vi også gjort innimellom, ikke skjult at vi blir sinte altså...

Barna trenger forklaring på hvorfor ting er som de er, men man må huske på å forklare det med få ord til små barn, ellers blir de bare forvirret.

[Velouria]

*flire* jupp, og når man har ei snuppe med temperament de luxe (som jeg støtt og stadig prøver å finne noe positivt med, som at hun kan bruke det til noe bra ), så blir man da gjerne dæljet til når man gjør som man MÅ, ikke som hun vil

Min yngste er også sånn, nå er hun fem og helt spinnvill i positiv forstand, full av energi, primadonna nykker, glede, sinne og i det hele tatt, det er mye av det meste.*s*

Tempramentet hennes kommer kjempegodt til nytte i situasjoner som oppstår mellom andre barn, utrolig nok, hun står på sitt, er tøff nok til å si fra på vegne av andre, uten å overta deres "sak" og hun er utrolig omsorgsfull. Hun tar ut sinnet sitt og sårbarheten her hjemme virker det som, iallefall er det en "engel" vi sender av gårde i bursdager og på besøk. Veldig positivt syns jeg at hun får ut greiene sine her hjemme, hvor hun føler seg trygg.

Ikke det at jeg syns slåing, biting, sparking og sånt er greit og jeg godtar det heller ikke, men et sted må hun jo få utløp for det. Når hun var skikkelig sint når hun var liten tok vi oss en løperunde i "huset" (veldig morsomt på 65 kvm *s*), danset, i det hele tatt beveget på oss for å få ut litt frustrasjon og energi. Det er ikke lett med en unge som har full bleie og sånn, I know, så vi spylte henne i badekaret ved vært bæsjeskift, eneste måten å få den situasjonen kjapt over uten masse krangler.

Du har min fulle støtte og sympati om det er noen trøst.

[Velouria]

Min yngste er også sånn, nå er hun fem og helt spinnvill i positiv forstand, full av energi, primadonna nykker, glede, sinne og i det hele tatt, det er mye av det meste.*s*

Tempramentet hennes kommer kjempegodt til nytte i situasjoner som oppstår mellom andre barn, utrolig nok, hun står på sitt, er tøff nok til å si fra på vegne av andre, uten å overta deres "sak" og hun er utrolig omsorgsfull. Hun tar ut sinnet sitt og sårbarheten her hjemme virker det som, iallefall er det en "engel" vi sender av gårde i bursdager og på besøk. Veldig positivt syns jeg at hun får ut greiene sine her hjemme, hvor hun føler seg trygg.

Ikke det at jeg syns slåing, biting, sparking og sånt er greit og jeg godtar det heller ikke, men et sted må hun jo få utløp for det. Når hun var skikkelig sint når hun var liten tok vi oss en løperunde i "huset" (veldig morsomt på 65 kvm *s*), danset, i det hele tatt beveget på oss for å få ut litt frustrasjon og energi. Det er ikke lett med en unge som har full bleie og sånn, I know, så vi spylte henne i badekaret ved vært bæsjeskift, eneste måten å få den situasjonen kjapt over uten masse krangler.

Du har min fulle støtte og sympati om det er noen trøst.

Unskyld det tidvis dårlige språket er du snill.

[Ulrikke]

Min yngste er også sånn, nå er hun fem og helt spinnvill i positiv forstand, full av energi, primadonna nykker, glede, sinne og i det hele tatt, det er mye av det meste.*s*

Tempramentet hennes kommer kjempegodt til nytte i situasjoner som oppstår mellom andre barn, utrolig nok, hun står på sitt, er tøff nok til å si fra på vegne av andre, uten å overta deres "sak" og hun er utrolig omsorgsfull. Hun tar ut sinnet sitt og sårbarheten her hjemme virker det som, iallefall er det en "engel" vi sender av gårde i bursdager og på besøk. Veldig positivt syns jeg at hun får ut greiene sine her hjemme, hvor hun føler seg trygg.

Ikke det at jeg syns slåing, biting, sparking og sånt er greit og jeg godtar det heller ikke, men et sted må hun jo få utløp for det. Når hun var skikkelig sint når hun var liten tok vi oss en løperunde i "huset" (veldig morsomt på 65 kvm *s*), danset, i det hele tatt beveget på oss for å få ut litt frustrasjon og energi. Det er ikke lett med en unge som har full bleie og sånn, I know, så vi spylte henne i badekaret ved vært bæsjeskift, eneste måten å få den situasjonen kjapt over uten masse krangler.

Du har min fulle støtte og sympati om det er noen trøst.

Tusen takk skal du ha! Det gjorde utrolig godt å lese innlegget ditt!

Ikke at jeg er bekymret for henne sånn sett. Jeg vil så gjerne bare at vi skal få til dette med temperamentet hennes uten at alt blir negativt, og uten at resten av familien blir utslitt

Hun er jo blid og god og snill og rolig også - men hun tenner fortere enn en fyrstikk om noe går henne imot... Og man kan jo ikke danse etter hennes pipe hele tiden for å unngå det heller!

Det har toppet seg litt nå denne uka - men det er vel ikke så rart, hun har vært natterangler og våken i tre timer pr natt, så hun er sliten i tillegg.

Vi satser på at det går seg til! Men temperament har hun alltid hatt altså, fra det sekund hun kom ut

[Velouria]

Tusen takk skal du ha! Det gjorde utrolig godt å lese innlegget ditt!

Ikke at jeg er bekymret for henne sånn sett. Jeg vil så gjerne bare at vi skal få til dette med temperamentet hennes uten at alt blir negativt, og uten at resten av familien blir utslitt

Hun er jo blid og god og snill og rolig også - men hun tenner fortere enn en fyrstikk om noe går henne imot... Og man kan jo ikke danse etter hennes pipe hele tiden for å unngå det heller!

Det har toppet seg litt nå denne uka - men det er vel ikke så rart, hun har vært natterangler og våken i tre timer pr natt, så hun er sliten i tillegg.

Vi satser på at det går seg til! Men temperament har hun alltid hatt altså, fra det sekund hun kom ut

Ja, sånn er Mis også, jeg skjønte etter å ha hatt henne i armene mine i noen minutter at dette var et menneske man ikke kødder med Helt sprøtt hvordan personligheten deres treder frem allerede da.

[Lillemus]

Ja, sånn er Mis også, jeg skjønte etter å ha hatt henne i armene mine i noen minutter at dette var et menneske man ikke kødder med Helt sprøtt hvordan personligheten deres treder frem allerede da.

Snuppa mi ble født med furteleppe! )

[PieLill]

Slåing er noe som _aldri_ kan oversees og som alltid skal få skarpe konsekvenser _med_en_gang_. Det holder ikke å snakke om det siden når barnet har roet seg.

Hva med å sette henne serdeles bestemt ned på gulvet med ansiktet mot veggen og la henne sitte der så lenge at det slett ikke er gøy lengre. Man må gjøre seg litt hard og utsette forsoningen lenge nok til at barnet skjønner at dette ikke tas lett på.

Her i huset har å slå mamma med viten og vilje alltid utløst et ragnarokk tilpasset barnets alder. Vi blir svært sinte på slikt. Tanken er rett og slett og gjøre det så ubehagelig at det ikke frister til gjentagelse. Om jeg ikke skal bli slått av ungene når de er 16, må jeg gjøre det klinkende klart hvor uakseptabelt det er helt fra første knyttneve...

Jeg tror ikke det bare er fordi det er du som er mest med henne at hun slår deg mest. Det kan også hende at du må sette deg mer i respekt.

mvh