Beste taktikk når ungene slår?

[Ulrikke]

Slåing er noe som _aldri_ kan oversees og som alltid skal få skarpe konsekvenser _med_en_gang_. Det holder ikke å snakke om det siden når barnet har roet seg.

Hva med å sette henne serdeles bestemt ned på gulvet med ansiktet mot veggen og la henne sitte der så lenge at det slett ikke er gøy lengre. Man må gjøre seg litt hard og utsette forsoningen lenge nok til at barnet skjønner at dette ikke tas lett på.

Her i huset har å slå mamma med viten og vilje alltid utløst et ragnarokk tilpasset barnets alder. Vi blir svært sinte på slikt. Tanken er rett og slett og gjøre det så ubehagelig at det ikke frister til gjentagelse. Om jeg ikke skal bli slått av ungene når de er 16, må jeg gjøre det klinkende klart hvor uakseptabelt det er helt fra første knyttneve...

Jeg tror ikke det bare er fordi det er du som er mest med henne at hun slår deg mest. Det kan også hende at du må sette deg mer i respekt.

mvh

Jeg er forsåvidt enig i tankegangen din, men så er det dette med hva ei på 13 mnd forstår. Men jeg er i prinsippet enig i at å slå aldri, under noen omstendigheter, er ok!

Jeg tror ikke jeg trenger å sette meg mer i respekt, egentlig. Jeg er mye mer konsekvent enn faren er. Hun "lystrer" meg fortere, men slår også mer.

[PieLill]

Jeg er forsåvidt enig i tankegangen din, men så er det dette med hva ei på 13 mnd forstår. Men jeg er i prinsippet enig i at å slå aldri, under noen omstendigheter, er ok!

Jeg tror ikke jeg trenger å sette meg mer i respekt, egentlig. Jeg er mye mer konsekvent enn faren er. Hun "lystrer" meg fortere, men slår også mer.

De skjønner ca 14 ganger mer enn vi tror.

;-)

Hun vet på sin 1-årsmåte at hun utfordrer deg og måler krefter med deg. (Selv om det nok defineres og føles annerledes i en så liten kropp.) Hun vet ganske så godt hva hun gjør når hun slår deg.

Hun vil også forstå mammas skarpe, sinte stemme, bums ned på gulvet med ansiktet mot veggen med streng beskjed om å sitte der. Bli satt tilbake om hun forsøker å stikke av. Og det aller viktigste; at forsoning med mamma tar _tid_. Man _må_ la barnet kjenne på de vonde følelsene lenge nok til at de finner ut at det ikke var verdt det.

Å slå mamma i ansiktet skal etter mitt syn alltid utløse et personlig ragnarokk. Å slå to ganger er totalt krise.

Jeg er i tvil om at å spille på at det gjør vondt alltid er det lureste. Det kan bidra til å gjøre den voksne til mer offer enn en som er i kontroll over situasjonen. Iblant er det bedre med en du-slår-bare-ikke-meg!-tilnærming.

Her i gården er nok pappa den mest prinsippfaste. Så er sikkert du flinkere enn meg.

;-)

Det at hun fortsetter å slå (i ansiktet) betyr kanskje at du trenger å øke styken i reaksjonen både mhp negativ konsekvens og bestemthet. Barn er jo så ulike på hvor kraftig de utfordrer og hvor lett de gir seg. Kan hende har du en særdeles viljesterk frøken?

mvh

[PieLill]

Jeg synes ikke det høres pjattete ut, for jeg er jo enig i at unger skal ha en forklaring...

Kanskje vi skal gå for den "rolige og bestemte avvisningen" med litt forklaring (hun har fått det nå også altså), men uten at vi viser at vi blir sinte - for det har vi også gjort innimellom, ikke skjult at vi blir sinte altså...

Men når man har forklart ting en 70-80 ganger kan man regne med at det ikke er mangel på _forståelse_ som er årsak til den uønskede handlingen...

Man må passe seg for å gjøre ungene dummere enn de er ved å overforklare.

Iblant bør man nøye seg med å si "Du vet du ikke skal... derfor..."

mvh

[Ulrikke]

De skjønner ca 14 ganger mer enn vi tror.

;-)

Hun vet på sin 1-årsmåte at hun utfordrer deg og måler krefter med deg. (Selv om det nok defineres og føles annerledes i en så liten kropp.) Hun vet ganske så godt hva hun gjør når hun slår deg.

Hun vil også forstå mammas skarpe, sinte stemme, bums ned på gulvet med ansiktet mot veggen med streng beskjed om å sitte der. Bli satt tilbake om hun forsøker å stikke av. Og det aller viktigste; at forsoning med mamma tar _tid_. Man _må_ la barnet kjenne på de vonde følelsene lenge nok til at de finner ut at det ikke var verdt det.

Å slå mamma i ansiktet skal etter mitt syn alltid utløse et personlig ragnarokk. Å slå to ganger er totalt krise.

Jeg er i tvil om at å spille på at det gjør vondt alltid er det lureste. Det kan bidra til å gjøre den voksne til mer offer enn en som er i kontroll over situasjonen. Iblant er det bedre med en du-slår-bare-ikke-meg!-tilnærming.

Her i gården er nok pappa den mest prinsippfaste. Så er sikkert du flinkere enn meg.

;-)

Det at hun fortsetter å slå (i ansiktet) betyr kanskje at du trenger å øke styken i reaksjonen både mhp negativ konsekvens og bestemthet. Barn er jo så ulike på hvor kraftig de utfordrer og hvor lett de gir seg. Kan hende har du en særdeles viljesterk frøken?

mvh

Kan hende har du en særdeles viljesterk frøken?

Og der traff du spikeren på hodet... Hehe...

Som jeg har sagt lenger ned i tråden til Velouria, denne ungen ble født med temperament og viljestyrke de luxe

I helgen har jeg prøvd å ikke bli sint, men bare ta hånden vekk og rolig si i et rolig, men bestemt tonefall, at hun ikke får lov til å slå, og at mamma får vondt. Og i dag har det faktisk vært mindre - akkurat som om hun ikke blir like frustrert da som om jeg blir sint... Men jeg har satt henne ned om hun har sittet på fanget når hun har gjort det da, med én gang, og sagt at "du får ikke sitte her når du slår".

Vi får prøve oss litt fram, synes det er greit å høre andres tanker og erfaringer! Denne krutt-tønna kan nok bli en utfordring etter hvert, ettersom det er en god stund siden hun startet. Men jaggu meg er hun god 95% av tiden, da - det bare snur i løpet av et tidels sekund om noe går henne imot

[PieLill]

Kan hende har du en særdeles viljesterk frøken?

Og der traff du spikeren på hodet... Hehe...

Som jeg har sagt lenger ned i tråden til Velouria, denne ungen ble født med temperament og viljestyrke de luxe

I helgen har jeg prøvd å ikke bli sint, men bare ta hånden vekk og rolig si i et rolig, men bestemt tonefall, at hun ikke får lov til å slå, og at mamma får vondt. Og i dag har det faktisk vært mindre - akkurat som om hun ikke blir like frustrert da som om jeg blir sint... Men jeg har satt henne ned om hun har sittet på fanget når hun har gjort det da, med én gang, og sagt at "du får ikke sitte her når du slår".

Vi får prøve oss litt fram, synes det er greit å høre andres tanker og erfaringer! Denne krutt-tønna kan nok bli en utfordring etter hvert, ettersom det er en god stund siden hun startet. Men jaggu meg er hun god 95% av tiden, da - det bare snur i løpet av et tidels sekund om noe går henne imot

"Og i dag har det faktisk vært mindre - akkurat som om hun ikke blir like frustrert da som om jeg blir sint... "

Legger den til listen over fornuftige tanker.

Barn er fasinerende forskjellige.

Lykke til!

mvh

[PieLill]

Kan hende har du en særdeles viljesterk frøken?

Og der traff du spikeren på hodet... Hehe...

Som jeg har sagt lenger ned i tråden til Velouria, denne ungen ble født med temperament og viljestyrke de luxe

I helgen har jeg prøvd å ikke bli sint, men bare ta hånden vekk og rolig si i et rolig, men bestemt tonefall, at hun ikke får lov til å slå, og at mamma får vondt. Og i dag har det faktisk vært mindre - akkurat som om hun ikke blir like frustrert da som om jeg blir sint... Men jeg har satt henne ned om hun har sittet på fanget når hun har gjort det da, med én gang, og sagt at "du får ikke sitte her når du slår".

Vi får prøve oss litt fram, synes det er greit å høre andres tanker og erfaringer! Denne krutt-tønna kan nok bli en utfordring etter hvert, ettersom det er en god stund siden hun startet. Men jaggu meg er hun god 95% av tiden, da - det bare snur i løpet av et tidels sekund om noe går henne imot

"Og i dag har det faktisk vært mindre - akkurat som om hun ikke blir like frustrert da som om jeg blir sint... "

Legger den til listen over fornuftige tanker.

Barn er fasinerende forskjellige.

Lykke til!

mvh

[ylvali1365381015]

Også gjør hun det jo når hun er sint på meg, og da kan jeg jo ikke forvente at hun skal ha lyst til å kose meg - om du skjønner

Lillemus har et godt poeng, man skal gi barnet alternative handlingsmuligheter.

"Ikke slik, men derimot sånn..."

Er hun rasende kan du jo foreslå at hun slår løs på en pute eller tramper i gulvet i stedet, helst trekker seg unna andre mens hun raser seg ferdig.

[Ulrikke]

Lillemus har et godt poeng, man skal gi barnet alternative handlingsmuligheter.

"Ikke slik, men derimot sånn..."

Er hun rasende kan du jo foreslå at hun slår løs på en pute eller tramper i gulvet i stedet, helst trekker seg unna andre mens hun raser seg ferdig.

Hadde hun vært eldre, så skulle jeg nok gitt henne flere alternativer - men så lenge hun bare er 13 mnd, så tror jeg det er enten ikke slå, eller kose - mer enn det tror jeg ikke hun forstår foreløpig...

[hidi]

PieLill gir fantastiske gode råd, og de hjelper om man er konskvent nook og streng nok.

Slåing har aldri vært akseptebelt i mitt hus, uansett...