barn m sosialiseringsvansker

[Gjest lurerveldigkandusi....]

et barn i min familie trenger litt hjelp.

som spedbarn ble han ganske understimulert, og med tanke på farens adhd som muligens er litt arvet har jo dette fått litt følger.

i de store linjer er han ukonsentrert, har ikke fullt utviklet språk for sin alder(er 7 år). men det jeg synes er et problem er at han ikke klarer å sosialisere skikkelig med barn på hans alder. jeg har sett han i barnelek, og enten blir han supersjef eller fullstendig underkastet. han forstår ikke kodene til barn, og fungerer best med voksne.

det jeg synes er trist er at han nå begynner å skjønne selv sin situasjon, men klarer bare ikke "knekke koden".

jeg har tenkt litt på å foreslå en sport som ikke er veldig "gjengete", men han er pysete av seg på toppen av det hele.

han har vært til uttallige utredelser for adhd, men de klarer ikke finne noe klart.

jeg synes det er hjerteskjærende at han ikke klarer å sosialisere seg, og jeg er veldig redd for at han skal gjøre seg selv til en mindre ressurssterk person pga dårlig selvtillit over tid jo eldre han blir og jo mer han forstår.

han har gått i barnehage, og han er av typen som trenger beskjed om og om igjen om grenser. han er flink til å forstå dagligdagse regler, men altså ikke menneskers grenser/koder.

hva kan vi gjøre for at han skal skaffe seg venner selv forstå andre bedre?

[Liliaceae]

hvis dette barnet er i din nærmeste familie, kan du jo snakke med foreldrene om det er mulig?

det er jo veldig sårbart tema, så du må gå forsiktig frem og ikke komme med kritikk.

be foreldrene kontakte ppt via skolen og be om ekstra ressurser for å få gutten inn i miljøet. han bør han en voksenperson i timene og friminuttene som hjelper han til å forstå andre barn og "komme inn" i miljøet. det er veldig vanskelig for han å klare dette uten hjelp fra voksne.

du kan uansett prøve å være tilstede for gutten og ha han hos deg så ofte det passer for han/hans foreldre og deg.

da har du anledning til å prøve å finne på ting sammen med han og samtidig prøve å hjelpe han med sosialiseringen.

kanskje ha han hos deg sammen med et annet barn på samme alder (i familien?).

eller du kjenner noen venner som har en gutt på samme alder du kan få låne og som har lyst til å få en ny kamerat? dere kan finne på koselige ting sammen og begge guttene kan få masse glede av et nytt vennskap..?

[laban]

Det er mulig jeg er helt på jordet her nå, men er han utredet for Asberger?

http://www.doktoronline.no/section/psych/?action=showQA&url_topic=408&QAEntryId=2305318

[nøffgakkmøbææ]

hvis dette barnet er i din nærmeste familie, kan du jo snakke med foreldrene om det er mulig?

det er jo veldig sårbart tema, så du må gå forsiktig frem og ikke komme med kritikk.

be foreldrene kontakte ppt via skolen og be om ekstra ressurser for å få gutten inn i miljøet. han bør han en voksenperson i timene og friminuttene som hjelper han til å forstå andre barn og "komme inn" i miljøet. det er veldig vanskelig for han å klare dette uten hjelp fra voksne.

du kan uansett prøve å være tilstede for gutten og ha han hos deg så ofte det passer for han/hans foreldre og deg.

da har du anledning til å prøve å finne på ting sammen med han og samtidig prøve å hjelpe han med sosialiseringen.

kanskje ha han hos deg sammen med et annet barn på samme alder (i familien?).

eller du kjenner noen venner som har en gutt på samme alder du kan få låne og som har lyst til å få en ny kamerat? dere kan finne på koselige ting sammen og begge guttene kan få masse glede av et nytt vennskap..?

ja, det var det da:=) det er min søster det gjelder, og vi har alle prøvd å ta det opp med henne. hun er veldig sårbar på dette, og er i tillegg alene med nbarnet pga en fullstendig udugelig barnefar for å si det rett ut.

har ikke barn selv, men tenkte å ta han med på noe speideraktig eller noe slikt. jeg er mer utadvendt enn min søster, så kanskje det vil hjelpe at jeg "veileder" han litt ifht dette med barn og lek.

han har jo vært til masse utredninger allerede, og det ser jo ikke ut som om de finner helt ut hva det er. tror bare det er dårlige gener fra faren desverre....

[nøffgakkmøbææ]

Det er mulig jeg er helt på jordet her nå, men er han utredet for Asberger?

http://www.doktoronline.no/section/psych/?action=showQA&url_topic=408&QAEntryId=2305318

han passer iallfall veldig godt på mange av pun ktene......hm....

[laban]

han passer iallfall veldig godt på mange av pun ktene......hm....

Her er en annen artikkel:

http://www.bokstavbarna.no/index.php?template=content&cid=26'>http://www.bokstavbarna.no/index.php?template=content&cid=26

Det er sikkert noe mer stoff også, hvis du leter via hovedsiden, http://www.bokstavbarna.no/

[Liliaceae]

ja, det var det da:=) det er min søster det gjelder, og vi har alle prøvd å ta det opp med henne. hun er veldig sårbar på dette, og er i tillegg alene med nbarnet pga en fullstendig udugelig barnefar for å si det rett ut.

har ikke barn selv, men tenkte å ta han med på noe speideraktig eller noe slikt. jeg er mer utadvendt enn min søster, så kanskje det vil hjelpe at jeg "veileder" han litt ifht dette med barn og lek.

han har jo vært til masse utredninger allerede, og det ser jo ikke ut som om de finner helt ut hva det er. tror bare det er dårlige gener fra faren desverre....

høres ut som en fin ide at du finner på noe med gutten uten at søsteren din er med.

slik kan du veilede han uten at søsteren din er med. så får du og nevøen din litt tid sammen også.

siden dette er sårbart og vanskelig for din søster, ville jeg ikke ha nevnt noe om sosialiseringsvanskene for henne. bare si at du rett og slett har lyst til å gjøre noe med gutten og være der for han. hun setter sikkert pris på et slikt initiativ.