barn med sosialiseringsvansker

[nøffgakkmøbææ]

et barn i min familie trenger litt hjelp. som spedbarn ble han ganske understimulert, og med tanke på farens adhd som muligens er litt arvet har jo dette fått litt følger. i de store linjer er han ukonsentrert, har ikke fullt utviklet språk for sin alder(er 7 år). men det jeg synes er et problem er at han ikke klarer å sosialisere skikkelig med barn på hans alder. jeg har sett han i barnelek, og enten blir han supersjef eller fullstendig underkastet. han forstår ikke kodene til barn, og fungerer best med voksne. det jeg synes er trist er at han nå begynner å skjønne selv sin situasjon, men klarer bare ikke "knekke koden". jeg har tenkt litt på å foreslå en sport som ikke er veldig "gjengete", men han er pysete av seg på toppen av det hele. han har vært til uttallige utredelser for adhd, men de klarer ikke finne noe klart.

jeg synes det er hjerteskjærende at han ikke klarer å sosialisere seg, og jeg er veldig redd for at han skal gjøre seg selv til en mindre ressurssterk person pga dårlig selvtillit over tid jo eldre han blir og jo mer han forstår.

han har gått i barnehage, og han er av typen som trenger beskjed om og om igjen om grenser. han er flink til å forstå dagligdagse regler, men altså ikke menneskers grenser/koder.

hva kan vi gjøre for at han skal skaffe seg venner selv forstå andre bedre?

[Gjest mamma'n hans]

For det første, er jeg enig med en innsender lenger nede her som peker på at man ikke får hjelp hvis man ikke har en konkret diagnose. Jeg synes det er helt utrolig!

Så til din slektning. Det forundrer meg at ppt/bup ikke klarer å stille diagnose eller i hvert fall sette inn tiltak som om han hadde diagnosen, når til og med faren har adhd. Det er som om de bare ikke begriper hvor arvelig adhd faktisk er! (Noen snakker om 80 %)

En annen ting er at hvis man setter inn "adhd-tiltak" til barn som har "adgd-lignende" problemer, virker det! Så hvorfor ikke forsøke - for barnets skyld!?

Dette med å knekke sosiale koder...er vanskelig for mange med adhd - livet ut. Men konkret støtte slik at de slipper slite for meget med lav selvtillit i tillegg er viktig! Lav selvtillit forsterker de sosiale vanskene som finnes.

Barnet var understimulert som barn, sier du. Det er også noe ppt/bup sliter med: Årsak - virkning. Ja, barn med adhd kommer ofte fra familier med problemer av ulik art. Har da barnet problemer fordi foreldrene er slik de er - eller ...? Eller har det arvet problmene og disse blir forsterket av at de rundt ham også går med de samme problemene?

Vi har vært heldige i vår familie: Lærere som kan noe om adhd og som setter inn nødvendige tiltak - forutsigbarhet, ro, orden, humor, grenser, time-out, gi tydelige beskjeder som gjentas - med mer. Det hjelper flere barn i klassen, med og uten diagnoser. Og det stigmatiserer barnet mindre.

Jeg må si - lykke til! Og se deg omkring etter personer som kan informere ppt/bup om hvor arvelig adhd er - ... og hvor forskjellig fra person til person, familie til familie... Har du møtt en med adhd - har du møtt en. Nestemann er annerledes.

[nøffgakkmøbææ]

For det første, er jeg enig med en innsender lenger nede her som peker på at man ikke får hjelp hvis man ikke har en konkret diagnose. Jeg synes det er helt utrolig!

Så til din slektning. Det forundrer meg at ppt/bup ikke klarer å stille diagnose eller i hvert fall sette inn tiltak som om han hadde diagnosen, når til og med faren har adhd. Det er som om de bare ikke begriper hvor arvelig adhd faktisk er! (Noen snakker om 80 %)

En annen ting er at hvis man setter inn "adhd-tiltak" til barn som har "adgd-lignende" problemer, virker det! Så hvorfor ikke forsøke - for barnets skyld!?

Dette med å knekke sosiale koder...er vanskelig for mange med adhd - livet ut. Men konkret støtte slik at de slipper slite for meget med lav selvtillit i tillegg er viktig! Lav selvtillit forsterker de sosiale vanskene som finnes.

Barnet var understimulert som barn, sier du. Det er også noe ppt/bup sliter med: Årsak - virkning. Ja, barn med adhd kommer ofte fra familier med problemer av ulik art. Har da barnet problemer fordi foreldrene er slik de er - eller ...? Eller har det arvet problmene og disse blir forsterket av at de rundt ham også går med de samme problemene?

Vi har vært heldige i vår familie: Lærere som kan noe om adhd og som setter inn nødvendige tiltak - forutsigbarhet, ro, orden, humor, grenser, time-out, gi tydelige beskjeder som gjentas - med mer. Det hjelper flere barn i klassen, med og uten diagnoser. Og det stigmatiserer barnet mindre.

Jeg må si - lykke til! Og se deg omkring etter personer som kan informere ppt/bup om hvor arvelig adhd er - ... og hvor forskjellig fra person til person, familie til familie... Har du møtt en med adhd - har du møtt en. Nestemann er annerledes.

jeg tror det er en kombinasjon: dårlige gener fra far og dårlig oppfølging fra mor de to første årene. hun var i en helt vanvittig fødselsdepresjon og ville ikke ta imot hjelp eller se at barnet ikke var helt som andre....

nå er det mye bedre, men det er liksom blitt opp til gutten selv å klare å sosialisere seg.

iom at han er ganske "pnglete" av seg tenkte jeg litt på å ta han selv med på noe sosialt- en eller annen barnegruppe iom at jeg er mer utadvendt enn moren.

barnehagen hans bemerket at de synes jeg hadde en god "oppdragende" effekt ifht hans væremåte.

det er jo uansett veldig trist å være ensom som barn- uff..:=(