Gå til innhold

Tragisk setefødsel


Gjest ikke setefødsel på meg

Anbefalte innlegg

Grusomt!!

Seksåringen ble født i seteleie (vaginal fødsel) og det var, for oss, helt uproblematisk. Jeg følte fra første stund at jeg fikk velge keisersnitt eller vaginal fødsel. Siden jeg følte meg godt ivaretatt (røntgen av bekkenet og div andre ting), valgte jeg det siste.

Fortsetter under...

  • Svar 56
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    10

  • Gemini

    9

  • Lillemus

    3

  • amber sun

    2

Mest aktive i denne tråden

Jeg skulle sagt i fra og stått på krava mer. Men det kom så plums på at jeg rett og slett ikke skjønte hvilket tog som kjørte over meg. Jeg var ikke i det hele tatt mentalt forberedt på at jordmor skulle bli en motspiller, ikke en medspiller. Situasjonen er såpass presset fra før at det man ikke er mentalt forberedt på, vet man ikke hva man skal gjøre med før etterpå...

mvh

Ja, jeg kan nok lett la meg overkjøre hvis jeg blir så overrumplet. Heldigvis lenge igjen, så om noen mnd. får jeg forberede meg mer i detalj, og håpe at jeg kan klare å kreve det jeg ønsker (selvsagt forutsatt at det er medisinsk forsvarlig). Og mannen min skal nok få en innføring, han kan være til god hjelp hvis jeg selv skulle være ute av stand til å si ifra.

Jaja, får håpe at jeg ikke får en sånn opplevelse i det hele tatt... Skulle bare ønske Drammen hadde lystgass, men det har de dessverre ikke. Får satse på at det ordner seg allikevel :-)

Fy som en stakkars gravid kvinne kan bli skremt her... Selvsagt aller mest av hovedtema i denne tråden, men også slike erfaringer med jordmor som skal synse på den fødendes vegne...

Jeg har blitt tipset om å skrive ned til fødeavd. et lite Tanker rundt fødselen, med hva man ønsker og ikke ønsker, fx smertelindring og en del andre ting.

Hadde du et sånt skriv? Ikke at det skal være nødvendig, men jeg tror jammen jeg skal følge det rådet... Det hjelper vel lite hvis man kommer ut for "rette vedkommende", men...

Jeg skjønner at du kan bli skremt.. Jeg aner jo ikke hvordan fødselen ville blitt om jeg ikke ble igangsatt, men det jeg kan si er at jeg nok var litt naiv i utgangspunktet. Og at fødselen var uventet hard. Men å gå i dagevis er også en påkjenning, så hva som er verst er vanskelig å si.. :-)

Jeg hadde ikke noe skriv, og kommer ikke til å ha det denne gangen heller. Rett og slett fordi jeg tror alle fødsler er såpass ulike at man ikke på forhånd kan bestemme seg for at *sånn* vil jeg ha det.

Men ved denne fødselen kommer jeg til å fra første sekund være rimelig klar på at jeg skal ha epidural, dersom det er mulig så klart. Men jeg er også ydmyk for at legen kan være utenfor rekkevidde, at andre må prioriteres, osv.

Det jeg sitter igjen med av erfaring fra første gang, og det som er innsstilligen min nå, er at ut skal den, og vondt gjør det. Sånn er det med den saken, og vi er i utgangspunktet "født for å føde"

Og etterpå sitter man igjen med verdens flotteste gevinst! :-)

Jeg skjønner at du kan bli skremt.. Jeg aner jo ikke hvordan fødselen ville blitt om jeg ikke ble igangsatt, men det jeg kan si er at jeg nok var litt naiv i utgangspunktet. Og at fødselen var uventet hard. Men å gå i dagevis er også en påkjenning, så hva som er verst er vanskelig å si.. :-)

Jeg hadde ikke noe skriv, og kommer ikke til å ha det denne gangen heller. Rett og slett fordi jeg tror alle fødsler er såpass ulike at man ikke på forhånd kan bestemme seg for at *sånn* vil jeg ha det.

Men ved denne fødselen kommer jeg til å fra første sekund være rimelig klar på at jeg skal ha epidural, dersom det er mulig så klart. Men jeg er også ydmyk for at legen kan være utenfor rekkevidde, at andre må prioriteres, osv.

Det jeg sitter igjen med av erfaring fra første gang, og det som er innsstilligen min nå, er at ut skal den, og vondt gjør det. Sånn er det med den saken, og vi er i utgangspunktet "født for å føde"

Og etterpå sitter man igjen med verdens flotteste gevinst! :-)

Jeg vet jo at mye kan skje, og at ikke ting nødvendigvis går som man har ønsket og tenkt på forhånd. Det "fødebrevet" som jeg har fått se (en venninne som brukte ifbm. sin fødsel) har også fått med det, men allikevel om hva som er ønsket, hvis det er mulig. Ikke bare når det gjelder smertelindring, men også andre ting rundt hele fødselen.

Jeg vet jo at mye kan skje, og at ikke ting nødvendigvis går som man har ønsket og tenkt på forhånd. Det "fødebrevet" som jeg har fått se (en venninne som brukte ifbm. sin fødsel) har også fått med det, men allikevel om hva som er ønsket, hvis det er mulig. Ikke bare når det gjelder smertelindring, men også andre ting rundt hele fødselen.

Jeg synes du skal skrive det brevet og ta det med på den påfølgende kontrollen hos jordmor, så kan dere snakke grundig om temaet. :-)

Gjest vanskelig kan det være

Det virker som en hel del av det som foregår på føde- og barselavdelinger bygger på tro og idelogi framfor vitenskap og respekt for kvinnens ønsker...

Sukk.

mvh

Dessverre er det en motsetning mellom det vitenskapen sier er best for barnet og de ønsker kvinnen ofte har.

Da kan det være vanskelig å prioritere.

Annonse

Jeg synes du skal skrive det brevet og ta det med på den påfølgende kontrollen hos jordmor, så kan dere snakke grundig om temaet. :-)

Ja, får i alle fall prøve, så jeg føler jeg har gjort mitt for å få sagt hvordan jeg helst vil ha det. Men har ikke tenkt gjennom alle detaljer ennå. Er LENGE til fødsel ennå... hehe

Ja, får i alle fall prøve, så jeg føler jeg har gjort mitt for å få sagt hvordan jeg helst vil ha det. Men har ikke tenkt gjennom alle detaljer ennå. Er LENGE til fødsel ennå... hehe

Vi må passe oss for å la fødselen ta for mye plass også - den kan lett overskygge alt det positive.

Det er forøvrig bra vi går 9 mnd med ungen - man kan fint rekke å bli skikkelig drittlei, og dermed kanskje grue seg litt mindre til å komme i gang med fødselen :-)

Fy som en stakkars gravid kvinne kan bli skremt her... Selvsagt aller mest av hovedtema i denne tråden, men også slike erfaringer med jordmor som skal synse på den fødendes vegne...

Jeg har blitt tipset om å skrive ned til fødeavd. et lite Tanker rundt fødselen, med hva man ønsker og ikke ønsker, fx smertelindring og en del andre ting.

Hadde du et sånt skriv? Ikke at det skal være nødvendig, men jeg tror jammen jeg skal følge det rådet... Det hjelper vel lite hvis man kommer ut for "rette vedkommende", men...

Vi hadde et slikt ønskebrev ved begge de siste fødslene. Jeg opplevde at våre ønsker ble tatt veldig på alvor (jeg ønsket minst mulig inngrep og elektronisk overvåking) helt fra første minuttet - hadde skrevet at jeg ønsket dempet belysing og det var på plass med en gang.

Jeg hadde også skrevet hvordan jeg ønsket at de skulle gå fram hvis det ble komplikansjoner - jeg er livredd for nåler i ryggen, så for meg er tanken på kaisersnitt med epidural et mareritt.

Jeg opplevde brevet som en trygghet og følte at jeg fikk respekt for mine valg.

Vi hadde et slikt ønskebrev ved begge de siste fødslene. Jeg opplevde at våre ønsker ble tatt veldig på alvor (jeg ønsket minst mulig inngrep og elektronisk overvåking) helt fra første minuttet - hadde skrevet at jeg ønsket dempet belysing og det var på plass med en gang.

Jeg hadde også skrevet hvordan jeg ønsket at de skulle gå fram hvis det ble komplikansjoner - jeg er livredd for nåler i ryggen, så for meg er tanken på kaisersnitt med epidural et mareritt.

Jeg opplevde brevet som en trygghet og følte at jeg fikk respekt for mine valg.

Godt å høre om noen flere enn min venninne som har hatt god erfaring med et slikt brev :-)

Ja, jeg kan nok lett la meg overkjøre hvis jeg blir så overrumplet. Heldigvis lenge igjen, så om noen mnd. får jeg forberede meg mer i detalj, og håpe at jeg kan klare å kreve det jeg ønsker (selvsagt forutsatt at det er medisinsk forsvarlig). Og mannen min skal nok få en innføring, han kan være til god hjelp hvis jeg selv skulle være ute av stand til å si ifra.

Jaja, får håpe at jeg ikke får en sånn opplevelse i det hele tatt... Skulle bare ønske Drammen hadde lystgass, men det har de dessverre ikke. Får satse på at det ordner seg allikevel :-)

Lystgass gjorde meg så kvalm under første fødsel at det sto i store bokstaver i ønskebrevet for de neste to fødslene at de ikke skulle foreslå det en gang!

Vi må passe oss for å la fødselen ta for mye plass også - den kan lett overskygge alt det positive.

Det er forøvrig bra vi går 9 mnd med ungen - man kan fint rekke å bli skikkelig drittlei, og dermed kanskje grue seg litt mindre til å komme i gang med fødselen :-)

Foreløpig har jeg tenkt ekstremt lite på fødsel, så det skal nok gå bra :)

Men ja, naturen er nok fornuftig innrettet med tanke på svangerskapets lengde.

Fy som en stakkars gravid kvinne kan bli skremt her... Selvsagt aller mest av hovedtema i denne tråden, men også slike erfaringer med jordmor som skal synse på den fødendes vegne...

Jeg har blitt tipset om å skrive ned til fødeavd. et lite Tanker rundt fødselen, med hva man ønsker og ikke ønsker, fx smertelindring og en del andre ting.

Hadde du et sånt skriv? Ikke at det skal være nødvendig, men jeg tror jammen jeg skal følge det rådet... Det hjelper vel lite hvis man kommer ut for "rette vedkommende", men...

Da jeg fikk førstemann i 1998 hadde jeg vel notert ned noen punkter (ikke epidural med mindre det ble nødvendig bl.a.), men var usikker på hva man kunne "forlange".

Da jeg fikk nr. 2 i 2000 derimot! :o) Da hadde jeg en lengre liste med punkter og det var helt tydelig at _alle_ som var innom fødestua hadde lest den grundig! Jeg fikk klyster som jeg hadde bedt om (det fikk fortgang på sakene første gangen), jeg fikk prøve badekaret (måtte opp igjen for det ble for varmt for babyen så den ble stresset) og jeg fikk se morkaka etter fødselen bl.a.

Dette var på RiT (nå St. Olavs).

Ikke vær redd for å stille krav! De er der for å hjelpe deg og barnet, de skal stå på pinne for deg, ikke omvendt!

Annonse

Dessverre er det en motsetning mellom det vitenskapen sier er best for barnet og de ønsker kvinnen ofte har.

Da kan det være vanskelig å prioritere.

Det er mye som dras nedover hodene på kvinner i fødsel og barsel som det ikke finnes vitenskaplig grunnlag for.

Mange kvinner ville fått en bedre fødselsopplevelse og færre skader og helseproblemer og drasse på i etterkant om vitenskap og respekt fikk mer plass på bekostning av det som er ren idelogi.

mvh

Fy som en stakkars gravid kvinne kan bli skremt her... Selvsagt aller mest av hovedtema i denne tråden, men også slike erfaringer med jordmor som skal synse på den fødendes vegne...

Jeg har blitt tipset om å skrive ned til fødeavd. et lite Tanker rundt fødselen, med hva man ønsker og ikke ønsker, fx smertelindring og en del andre ting.

Hadde du et sånt skriv? Ikke at det skal være nødvendig, men jeg tror jammen jeg skal følge det rådet... Det hjelper vel lite hvis man kommer ut for "rette vedkommende", men...

Jeg fikk også skrive brev, begge gangene. Første gangen, i 98 - ja - jeg visste fint lite om hva jeg gikk til. Jeg skrev vel heller ikke noe spesielt. Men det ble styrtfødsel, så noe brevlesing ble det ikke tid til! Jeg fødte med ytterjakka på, etter 3 min på sykehuset.

Andre gangen, i 99, skrev jeg at det forrige gang gikk veldig fort, og jeg håpet å kunne se innsida på fødestua denne gangen. Og det fikk jeg.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...