Da det ene barnet er "flinkest"

[Gjest Fireåring og baby]

Jeg er ikke så glad i ordet flink, men jeg tenker på i skolesammenheng og sosialt. Ble nemlig litt inspirert av en diskusjon på åpent forum.

Hovedinnlegger mente at de barna som trenger mest hjelp og oppmerksomhet skal få det, en annen mamma mente at også de flinke barna fortjente og trengte å bli sett for det de var.

Dette fikk meg til å tenke, jeg tar meg selv i å kanskje forvente for mye av fireåringen nå som vi har en baby i huset. Visst kan hun kle på seg selv, men av og til har hun lyst til å være baby hun også, og jeg skal innrømme at jeg ikke alltid er like tålmodig om dette skjer da vi skal i barnehagen e.l. Om babyen, som antakelig er vårt siste barn. vil ha hjelp da hun er fire, er det jo ingen mindre barn som krever mer av meg.

Det blir jo helt feil å behandle barn helt likt, de er jo forskjellige, men de flinke fortjener jo også ros og oppmerksomhet. Det å være flink i seg selv trenger jo ikke å bety at man føler seg elsket, og barn er jo veldig vare på dette med hvem som får oppmerksomhet fra mamma og pappa. Så om ett barn fikser lekser på strak arm, og det andre trenger mye hjelp med skolearbeid, er det kanskje lurt å rydde plass til "den flinke" på andre områder?

[Gjest Urettferdig]

Jeg mener at alle barn bør bli "sett". Med det mener jeg å få oppmerksomhet og hjelp om det i utgangspunket ikke har behov for så mye hjelp.

Om et barn er flink og selvstendig på enkelte områder, så kan det trenge hjelp og støtte på andre områder. Tror det er dumt å fokusere på at barnet skal være så super flink i alt. Det er bedre å legge vekt på at barnet har gjort så godt det kan ut fra sine forutsetninger.

Om en ser på en fireåring så kan den som du sier, kle på seg selv. Det at han er selvhjulpen er positivt, og det er viktig å skryte av han at han greier seg selv. For å "belønne" det kan du la han få alenetid bare sammen med mamma eller pappa, hvor bare han får oppmerksomheten en stund. Gjerne aktiviteter som en ikke kan ta babyen med på før han blir større.

[PieLill]

Du sier noe.

Det er stor forskjell på å være praktisk selvstendig og følelsesmessig selvstendig.

Når et barn er flinkt til noe kan det fort bli salderingspost.

Selv om barnet ikke trenger hjelp til å utføre oppgaven kan det ha det samme eller større behov for å bli sett enn et barn som trenger hjelp. Barn trenger at voksne er levende interessert i det de gjør uavhengig av om de trenger hjelp med det eller ikke.

Tar vi for lett på dette kan barna finne ut at hjelpeløshet må til for å unngå ensomhet.

mvh

[Gjest Wita]

Det var min tråd du siktet til skjønner jeg. Det nytter ikke å behandle barna helt likt, så lenge de er forskjellige individer og har forskjellige behov.

Jeg har tre og alle tre er svært ulike.

Min eldste vil ha omsorg, kos og klemmer og fine ord hun også selvsagt. Dessuten har vi to lange og gode samtaler.

Men hun var fra hun var liten svært selvstendig og ville gjøre ting selv. Synes ikke jeg kunne nekte henne det.

Å gjøre alt riktig til enhver tid greier vel ingen foreldre.Å gå rundt ha dårlig samvittighet for det ene og det andre gidder ihvertfall ikke jeg, så lenge jeg ser at ungene har det bra.

Ja, sønnen vår blir dullet mer med en henne, men jeg kan ikke se hvordan vi skal kunne la være med det. Han må ha oppfølging pga av immunsvikten sin.. Jeg må passe på at han tar sprøytene sine, jeg må passe på at pensilin blir tatt, jeg må passe på at ørene blir dryppet, jeg må passe på at han ikke går ut uten lue og bare i en tynn genser. Han kan finne på å gjøre slikt ser du.

Jeg må passe på at han tar på seg ullundertøy når han skal på skitur. Jeg passer på at han får i seg et variert kosthold og vitamintabletter.

Spesielt sprøytene er veldig viktige, ellers kan han få lungebetennelser med påfølgende sykehusopphold og manglende skolegang.Jeg passer på at han ikke blir sittende forran data`n og glemmer klokka og at han må gjøre lekser.

Jeg kan liksom ikke bare drite i alt dette, selv om noen sier til meg at det er urettferdig. Alternativet er jo at han blir syk da.

Ja, jeg innrømmer at når det gjelder min eldste datter så passer jeg ikke på like godt.Hun er jo helt frisk. Er aldri syk.Dessuten hadde hun skjelt meg huden full om jeg hadde passet på henne slik.

Gudsjelov at de andre er friske for jeg vet ikke om jeg hadde orket flere barn hvor jeg måtte brukt år på forskjellige leger og passe på ditt og passe på datt.

Jeg har ikke det minste dårlig samvittighet overfor de andre. De er friske, sprudlende og glade jenter begge to og lider ingen nød.

Den yngste er en skikkelig mammajente som går sammen med meg fra morgen til kveld utenom de timene hun er i barnehagen. Den eldste har det helt supert på alle måter. Til tross for hennes ekstreme selvstendighetsbehov er hun nok den som har fått mest oppmerksomhet av alle søkenene.

[Gjest togli]

Det var min tråd du siktet til skjønner jeg. Det nytter ikke å behandle barna helt likt, så lenge de er forskjellige individer og har forskjellige behov.

Jeg har tre og alle tre er svært ulike.

Min eldste vil ha omsorg, kos og klemmer og fine ord hun også selvsagt. Dessuten har vi to lange og gode samtaler.

Men hun var fra hun var liten svært selvstendig og ville gjøre ting selv. Synes ikke jeg kunne nekte henne det.

Å gjøre alt riktig til enhver tid greier vel ingen foreldre.Å gå rundt ha dårlig samvittighet for det ene og det andre gidder ihvertfall ikke jeg, så lenge jeg ser at ungene har det bra.

Ja, sønnen vår blir dullet mer med en henne, men jeg kan ikke se hvordan vi skal kunne la være med det. Han må ha oppfølging pga av immunsvikten sin.. Jeg må passe på at han tar sprøytene sine, jeg må passe på at pensilin blir tatt, jeg må passe på at ørene blir dryppet, jeg må passe på at han ikke går ut uten lue og bare i en tynn genser. Han kan finne på å gjøre slikt ser du.

Jeg må passe på at han tar på seg ullundertøy når han skal på skitur. Jeg passer på at han får i seg et variert kosthold og vitamintabletter.

Spesielt sprøytene er veldig viktige, ellers kan han få lungebetennelser med påfølgende sykehusopphold og manglende skolegang.Jeg passer på at han ikke blir sittende forran data`n og glemmer klokka og at han må gjøre lekser.

Jeg kan liksom ikke bare drite i alt dette, selv om noen sier til meg at det er urettferdig. Alternativet er jo at han blir syk da.

Ja, jeg innrømmer at når det gjelder min eldste datter så passer jeg ikke på like godt.Hun er jo helt frisk. Er aldri syk.Dessuten hadde hun skjelt meg huden full om jeg hadde passet på henne slik.

Gudsjelov at de andre er friske for jeg vet ikke om jeg hadde orket flere barn hvor jeg måtte brukt år på forskjellige leger og passe på ditt og passe på datt.

Jeg har ikke det minste dårlig samvittighet overfor de andre. De er friske, sprudlende og glade jenter begge to og lider ingen nød.

Den yngste er en skikkelig mammajente som går sammen med meg fra morgen til kveld utenom de timene hun er i barnehagen. Den eldste har det helt supert på alle måter. Til tross for hennes ekstreme selvstendighetsbehov er hun nok den som har fått mest oppmerksomhet av alle søkenene.

Har dere fått muligheten til å forsøke med E-vitaminkapsler?

[Gjest Wita]

Du sier noe.

Det er stor forskjell på å være praktisk selvstendig og følelsesmessig selvstendig.

Når et barn er flinkt til noe kan det fort bli salderingspost.

Selv om barnet ikke trenger hjelp til å utføre oppgaven kan det ha det samme eller større behov for å bli sett enn et barn som trenger hjelp. Barn trenger at voksne er levende interessert i det de gjør uavhengig av om de trenger hjelp med det eller ikke.

Tar vi for lett på dette kan barna finne ut at hjelpeløshet må til for å unngå ensomhet.

mvh

Dere diskuterer tråden min som om min datter ikke skulle bli sett.

Jeg må bare le av dere, for er det noen som blir sett så er det henne.

Alle vil se henne opptre i musikaler, alle vil høre henne spille piano, alle skryter av hvor flink hun er.

Kos og klemmer er helt vanlig i vår familie og det får hun massevis av. For ikke å snakke om samtalene jeg og min datter har. Vi har "jenteprat" rett som det er.

Men jeg slipper altså å hjelpe henne med lekser.En skjelden gang spør hun faren om mattehjelp.

Hun trenger ikke min hjelp. Hun ligger jo mange hakk over mitt nivå og det er ingeting jeg kan bidra med heller.

Derimot har hun og en gutt i klassen startet noe de kaller "matteklubben" og de hjelper hverandre bedre enn jeg kan gjøre.

Dere er så bedagogisk riktige noen av dere at jeg får helt fnatt:)

*snøft*

[PieLill]

Det var min tråd du siktet til skjønner jeg. Det nytter ikke å behandle barna helt likt, så lenge de er forskjellige individer og har forskjellige behov.

Jeg har tre og alle tre er svært ulike.

Min eldste vil ha omsorg, kos og klemmer og fine ord hun også selvsagt. Dessuten har vi to lange og gode samtaler.

Men hun var fra hun var liten svært selvstendig og ville gjøre ting selv. Synes ikke jeg kunne nekte henne det.

Å gjøre alt riktig til enhver tid greier vel ingen foreldre.Å gå rundt ha dårlig samvittighet for det ene og det andre gidder ihvertfall ikke jeg, så lenge jeg ser at ungene har det bra.

Ja, sønnen vår blir dullet mer med en henne, men jeg kan ikke se hvordan vi skal kunne la være med det. Han må ha oppfølging pga av immunsvikten sin.. Jeg må passe på at han tar sprøytene sine, jeg må passe på at pensilin blir tatt, jeg må passe på at ørene blir dryppet, jeg må passe på at han ikke går ut uten lue og bare i en tynn genser. Han kan finne på å gjøre slikt ser du.

Jeg må passe på at han tar på seg ullundertøy når han skal på skitur. Jeg passer på at han får i seg et variert kosthold og vitamintabletter.

Spesielt sprøytene er veldig viktige, ellers kan han få lungebetennelser med påfølgende sykehusopphold og manglende skolegang.Jeg passer på at han ikke blir sittende forran data`n og glemmer klokka og at han må gjøre lekser.

Jeg kan liksom ikke bare drite i alt dette, selv om noen sier til meg at det er urettferdig. Alternativet er jo at han blir syk da.

Ja, jeg innrømmer at når det gjelder min eldste datter så passer jeg ikke på like godt.Hun er jo helt frisk. Er aldri syk.Dessuten hadde hun skjelt meg huden full om jeg hadde passet på henne slik.

Gudsjelov at de andre er friske for jeg vet ikke om jeg hadde orket flere barn hvor jeg måtte brukt år på forskjellige leger og passe på ditt og passe på datt.

Jeg har ikke det minste dårlig samvittighet overfor de andre. De er friske, sprudlende og glade jenter begge to og lider ingen nød.

Den yngste er en skikkelig mammajente som går sammen med meg fra morgen til kveld utenom de timene hun er i barnehagen. Den eldste har det helt supert på alle måter. Til tross for hennes ekstreme selvstendighetsbehov er hun nok den som har fått mest oppmerksomhet av alle søkenene.

"Til tross for hennes ekstreme selvstendighetsbehov er hun nok den som har fått mest oppmerksomhet av alle søkenene."

Her rører du ved det jeg synes er kjernen: Oppmerksomhet og hjelp må ikke knyttes for sterkt sammen.

Må for øvrig si jeg er imponert over alle tingene du klarer å passe på.

;-)

mvh

[PieLill]

Dere diskuterer tråden min som om min datter ikke skulle bli sett.

Jeg må bare le av dere, for er det noen som blir sett så er det henne.

Alle vil se henne opptre i musikaler, alle vil høre henne spille piano, alle skryter av hvor flink hun er.

Kos og klemmer er helt vanlig i vår familie og det får hun massevis av. For ikke å snakke om samtalene jeg og min datter har. Vi har "jenteprat" rett som det er.

Men jeg slipper altså å hjelpe henne med lekser.En skjelden gang spør hun faren om mattehjelp.

Hun trenger ikke min hjelp. Hun ligger jo mange hakk over mitt nivå og det er ingeting jeg kan bidra med heller.

Derimot har hun og en gutt i klassen startet noe de kaller "matteklubben" og de hjelper hverandre bedre enn jeg kan gjøre.

Dere er så bedagogisk riktige noen av dere at jeg får helt fnatt:)

*snøft*

Jeg har ikke lest den tråden du refererer til så svaret mitt er kun rettet til det som stod i hovedinnlegget.

Jeg har sett selvstendige barn som får masse positiv og konstuktiv oppmerksomhet.

Jeg har også sett eksempler på det motsatte, der selvstendige barn blir salderingsposter. Noen ganger fordi de voksne er tankeløse, andre ganger fordi de voksne ikke har overskudd til mer enn brannslokning.

Svaret på hovedinnlegget er helt generelt omkring denne problemstillingen, og har ingen ting med noen annen tråd her inne å gjøre.

mvh

[Gjest Wita]

Har dere fått muligheten til å forsøke med E-vitaminkapsler?

Vet du jeg er så sliten av dette nå og jeg irriterer meg over Rikshospitalet som lar tiden surre og gå.

All honnør til legen hans som behandler selve immunsvikten, men legene på øre/nese/hals kunne jeg ha tenkt meg å fillerista kraftig nå.

Han fikk jo enda en ny pensilinkur husker du kanskje. Den hjalp jo ikke den heller.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg må drive å forklare legene på øre nese hals at pasienter med immunsvikt ikke reagerer på pensilin slik andre folk gjør. Har de ikke lest leksen sin tro?

Sist vi hadde time der visste ikke ørelegen hva mer han kunne gjøre og ville koble inn infeksjonsavd. Vi fikk noen øredråper igjen da for hundrende gang som er bare en stor vits.

Legene skulle diskutere sammen sa han og deretter skulle vi få høre fra dem.

- Prøv å få litt fortgang på det da, sa jeg. Nå er vi så slitne og lei av dette.

- Jada, det skulle de.

Så går det noen dager og vi får brev i posten om at han skal inn og ta bilder av bihulene 15 januar.

Bilder av bihulene igjen??? Hvor mange bilder trenger de egentlig av bilhulene før de kan gjøre noe. De har lassevis av bilder i fra før av og alle bildene viser at bihulene er tette.

Og 15 januar?? Såååå lenge når de vet hvor tålmodige vi allerede har vært.

Jeg blir superfrustrert av dette her.

Jeg skulle begynne på E.vitamindråpene når det var slutt på rennninga fra ørene hadde jeg tenkt, men her er situasjone akkurat den samme.

[Aisha1365380364]

Det var min tråd du siktet til skjønner jeg. Det nytter ikke å behandle barna helt likt, så lenge de er forskjellige individer og har forskjellige behov.

Jeg har tre og alle tre er svært ulike.

Min eldste vil ha omsorg, kos og klemmer og fine ord hun også selvsagt. Dessuten har vi to lange og gode samtaler.

Men hun var fra hun var liten svært selvstendig og ville gjøre ting selv. Synes ikke jeg kunne nekte henne det.

Å gjøre alt riktig til enhver tid greier vel ingen foreldre.Å gå rundt ha dårlig samvittighet for det ene og det andre gidder ihvertfall ikke jeg, så lenge jeg ser at ungene har det bra.

Ja, sønnen vår blir dullet mer med en henne, men jeg kan ikke se hvordan vi skal kunne la være med det. Han må ha oppfølging pga av immunsvikten sin.. Jeg må passe på at han tar sprøytene sine, jeg må passe på at pensilin blir tatt, jeg må passe på at ørene blir dryppet, jeg må passe på at han ikke går ut uten lue og bare i en tynn genser. Han kan finne på å gjøre slikt ser du.

Jeg må passe på at han tar på seg ullundertøy når han skal på skitur. Jeg passer på at han får i seg et variert kosthold og vitamintabletter.

Spesielt sprøytene er veldig viktige, ellers kan han få lungebetennelser med påfølgende sykehusopphold og manglende skolegang.Jeg passer på at han ikke blir sittende forran data`n og glemmer klokka og at han må gjøre lekser.

Jeg kan liksom ikke bare drite i alt dette, selv om noen sier til meg at det er urettferdig. Alternativet er jo at han blir syk da.

Ja, jeg innrømmer at når det gjelder min eldste datter så passer jeg ikke på like godt.Hun er jo helt frisk. Er aldri syk.Dessuten hadde hun skjelt meg huden full om jeg hadde passet på henne slik.

Gudsjelov at de andre er friske for jeg vet ikke om jeg hadde orket flere barn hvor jeg måtte brukt år på forskjellige leger og passe på ditt og passe på datt.

Jeg har ikke det minste dårlig samvittighet overfor de andre. De er friske, sprudlende og glade jenter begge to og lider ingen nød.

Den yngste er en skikkelig mammajente som går sammen med meg fra morgen til kveld utenom de timene hun er i barnehagen. Den eldste har det helt supert på alle måter. Til tross for hennes ekstreme selvstendighetsbehov er hun nok den som har fått mest oppmerksomhet av alle søkenene.

Lol, jeg kjenner igjen dette med å klare selv. Det var nok noe av det første min lille lærte i si

Men så er det jo noe i at ingen søsken blir oppdratt helt likt heller. Det er som regel de eldste som gjør det best mht utdannelse, jobb og lønn har jeg lest, det var en undersøkelse som var foretatt i mange land. Kunstnere og andre i kreative yrker var gjerne minst. Kanskje foreldrene gir minsten friere tøyler til å være seg selv?

De eldste må som regel greie seg selv på ting det er unødvendig å få hjelp til, samt at de må hjelpe til litt med småsøsken. De minste får vel som regel mer hjelp, samt at de ikke trenger å ta seg av noen som er yngre enn dem. Og da de store søsknene blir mer og mer selvstendige, vil det frigjøre mer og mer tid til de minste.

[Gjest Wita]

Lol, jeg kjenner igjen dette med å klare selv. Det var nok noe av det første min lille lærte i si

Men så er det jo noe i at ingen søsken blir oppdratt helt likt heller. Det er som regel de eldste som gjør det best mht utdannelse, jobb og lønn har jeg lest, det var en undersøkelse som var foretatt i mange land. Kunstnere og andre i kreative yrker var gjerne minst. Kanskje foreldrene gir minsten friere tøyler til å være seg selv?

De eldste må som regel greie seg selv på ting det er unødvendig å få hjelp til, samt at de må hjelpe til litt med småsøsken. De minste får vel som regel mer hjelp, samt at de ikke trenger å ta seg av noen som er yngre enn dem. Og da de store søsknene blir mer og mer selvstendige, vil det frigjøre mer og mer tid til de minste.

"De minste får vel som regel mer hjelp, samt at de ikke trenger å ta seg av noen som er yngre enn dem"

Han er ikke yngst. Han er den mellomste, men det var kanskje ikke det du mente heller?

Ihvertfall hender det at han også må sitte barnevakt:)

[Aisha1365380364]

"De minste får vel som regel mer hjelp, samt at de ikke trenger å ta seg av noen som er yngre enn dem"

Han er ikke yngst. Han er den mellomste, men det var kanskje ikke det du mente heller?

Ihvertfall hender det at han også må sitte barnevakt:)

Neida, jeg mente mer generelt.

[Alja]

Dere diskuterer tråden min som om min datter ikke skulle bli sett.

Jeg må bare le av dere, for er det noen som blir sett så er det henne.

Alle vil se henne opptre i musikaler, alle vil høre henne spille piano, alle skryter av hvor flink hun er.

Kos og klemmer er helt vanlig i vår familie og det får hun massevis av. For ikke å snakke om samtalene jeg og min datter har. Vi har "jenteprat" rett som det er.

Men jeg slipper altså å hjelpe henne med lekser.En skjelden gang spør hun faren om mattehjelp.

Hun trenger ikke min hjelp. Hun ligger jo mange hakk over mitt nivå og det er ingeting jeg kan bidra med heller.

Derimot har hun og en gutt i klassen startet noe de kaller "matteklubben" og de hjelper hverandre bedre enn jeg kan gjøre.

Dere er så bedagogisk riktige noen av dere at jeg får helt fnatt:)

*snøft*

Det var da fælt så innbildsk og sur du var i kveld. Tror du alle skriver om deg?

:-)

Og hvorfor snøfter og skjeller du på en som ikke sier annet enn at behovet for hjelp og behovet for oppmerksomhet ikke må forveksles?

Prøv med et smil!

:-)

[Gjest togli]

Vet du jeg er så sliten av dette nå og jeg irriterer meg over Rikshospitalet som lar tiden surre og gå.

All honnør til legen hans som behandler selve immunsvikten, men legene på øre/nese/hals kunne jeg ha tenkt meg å fillerista kraftig nå.

Han fikk jo enda en ny pensilinkur husker du kanskje. Den hjalp jo ikke den heller.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg må drive å forklare legene på øre nese hals at pasienter med immunsvikt ikke reagerer på pensilin slik andre folk gjør. Har de ikke lest leksen sin tro?

Sist vi hadde time der visste ikke ørelegen hva mer han kunne gjøre og ville koble inn infeksjonsavd. Vi fikk noen øredråper igjen da for hundrende gang som er bare en stor vits.

Legene skulle diskutere sammen sa han og deretter skulle vi få høre fra dem.

- Prøv å få litt fortgang på det da, sa jeg. Nå er vi så slitne og lei av dette.

- Jada, det skulle de.

Så går det noen dager og vi får brev i posten om at han skal inn og ta bilder av bihulene 15 januar.

Bilder av bihulene igjen??? Hvor mange bilder trenger de egentlig av bilhulene før de kan gjøre noe. De har lassevis av bilder i fra før av og alle bildene viser at bihulene er tette.

Og 15 januar?? Såååå lenge når de vet hvor tålmodige vi allerede har vært.

Jeg blir superfrustrert av dette her.

Jeg skulle begynne på E.vitamindråpene når det var slutt på rennninga fra ørene hadde jeg tenkt, men her er situasjone akkurat den samme.

Jeg kjenner jeg blir sinna på dine vegne!! Skjønner veldig godt at du blir frustrert over dette her og håper virkelig dere får den hjelpen som trengs!

Du kan ikke bare prøve med E-vitaminkapslene nå da? Det kan umulig gjøre ting verre, eller? Problemet er vel at oljen renner ut igjen? Samtidig kjenner jeg at oljen lindrer kløen veldig, for jeg antar han klør fælt i ørene når dette står på?

Forresten: Det burde da være mulig å få _en_ lege å forholde seg til på sykehuset? En som kjenner hele historien osv. ... Sånn burde det iallefall vært!

Lykke, lykke til !

[laban]

Dere diskuterer tråden min som om min datter ikke skulle bli sett.

Jeg må bare le av dere, for er det noen som blir sett så er det henne.

Alle vil se henne opptre i musikaler, alle vil høre henne spille piano, alle skryter av hvor flink hun er.

Kos og klemmer er helt vanlig i vår familie og det får hun massevis av. For ikke å snakke om samtalene jeg og min datter har. Vi har "jenteprat" rett som det er.

Men jeg slipper altså å hjelpe henne med lekser.En skjelden gang spør hun faren om mattehjelp.

Hun trenger ikke min hjelp. Hun ligger jo mange hakk over mitt nivå og det er ingeting jeg kan bidra med heller.

Derimot har hun og en gutt i klassen startet noe de kaller "matteklubben" og de hjelper hverandre bedre enn jeg kan gjøre.

Dere er så bedagogisk riktige noen av dere at jeg får helt fnatt:)

*snøft*

Wita - noe av dette skyldes at du får mange svar fra folk som bare har småbarn. Du må lese dem ut fra det. Hovedinnlegger har f.eks. en fireåring og en baby, det er en helt annen problemstilling enn med dine to (dette er ingen kritikk av noen av trådene).

Jeg skrev på Tenåringsforum for lenge siden at jeg ville ha svar (om hvorvidt betaling for karakterer var vanlig praksis) fra de som hadde erfaring med saken, ikke bare teorier. Men jeg fikk likevel mange svar som bare handlet om verdier og idealer. (Som om jeg ikke visste at det beste er å jobbe ut fra indre motivasjon og ønsker om å lære, ikke for å få en belønning.)

Jeg har det som mange liker å kalle "to enebarn", dvs. det er så stor avstand mellom dem at jeg har hatt mulighet til å gi dem tilnærmet lik oppmerksomhet. Men det er store forskjeller på dem allikevel. Dessuten tror jeg gutter ofte viser sin selvstendighet på andre måter og på andre områder enn jenter.

[Gjest Wita]

Wita - noe av dette skyldes at du får mange svar fra folk som bare har småbarn. Du må lese dem ut fra det. Hovedinnlegger har f.eks. en fireåring og en baby, det er en helt annen problemstilling enn med dine to (dette er ingen kritikk av noen av trådene).

Jeg skrev på Tenåringsforum for lenge siden at jeg ville ha svar (om hvorvidt betaling for karakterer var vanlig praksis) fra de som hadde erfaring med saken, ikke bare teorier. Men jeg fikk likevel mange svar som bare handlet om verdier og idealer. (Som om jeg ikke visste at det beste er å jobbe ut fra indre motivasjon og ønsker om å lære, ikke for å få en belønning.)

Jeg har det som mange liker å kalle "to enebarn", dvs. det er så stor avstand mellom dem at jeg har hatt mulighet til å gi dem tilnærmet lik oppmerksomhet. Men det er store forskjeller på dem allikevel. Dessuten tror jeg gutter ofte viser sin selvstendighet på andre måter og på andre områder enn jenter.

Ja, du har rett. Jeg fyrte meg litt for lett opp her, da jeg følte at problemstillingen var stikk motsatt i vår familie:)

Den flinke blir hørt og sett. Ikke bare fordi hun er flink, men også fordi hun er høyrøstet, liker oppmerksomhet og gjort aplegøyer og vist seg frem som den naturligste ting av verden.

Så har vi han som ikke er så flink, som er svært beskjeden, stille og rolig og som ikke blir lagt merke til på samme måte.

To rake motsetninger de to der:)

[Gjest Wita]

Jeg kjenner jeg blir sinna på dine vegne!! Skjønner veldig godt at du blir frustrert over dette her og håper virkelig dere får den hjelpen som trengs!

Du kan ikke bare prøve med E-vitaminkapslene nå da? Det kan umulig gjøre ting verre, eller? Problemet er vel at oljen renner ut igjen? Samtidig kjenner jeg at oljen lindrer kløen veldig, for jeg antar han klør fælt i ørene når dette står på?

Forresten: Det burde da være mulig å få _en_ lege å forholde seg til på sykehuset? En som kjenner hele historien osv. ... Sånn burde det iallefall vært!

Lykke, lykke til !

Jeg kan alltids prøve E-vitaminkapslene nå, men jeg er nok redd for de ikke kommer til, at det bare renner ut som du sier.Problemet med ørene kommer av at bihulene er tette.(tror jeg) Vi vet at bihulene er tette men de har foreløbig ikke operert, fordi de sier at noen tilfeller kan det gjøre vondt verre. Jeg kan ikke skjønne at det kan bli verre men..

Øre/nese/hals-legen ringte meg nettopp. Det var nesten så jeg begynte å lure på om de leser inne;) Rart at han skulle ringe meg i dag:)

Han skulle prøve å få flyttet frem timen, men trodde det kunne bli vanskelig.

[Gjest togli]

Jeg kan alltids prøve E-vitaminkapslene nå, men jeg er nok redd for de ikke kommer til, at det bare renner ut som du sier.Problemet med ørene kommer av at bihulene er tette.(tror jeg) Vi vet at bihulene er tette men de har foreløbig ikke operert, fordi de sier at noen tilfeller kan det gjøre vondt verre. Jeg kan ikke skjønne at det kan bli verre men..

Øre/nese/hals-legen ringte meg nettopp. Det var nesten så jeg begynte å lure på om de leser inne;) Rart at han skulle ringe meg i dag:)

Han skulle prøve å få flyttet frem timen, men trodde det kunne bli vanskelig.

Jøss, kanskje han/hun er en doler? ;-)

Godt dere får framskynda timen!

[Gjest Wita]

Jøss, kanskje han/hun er en doler? ;-)

Godt dere får framskynda timen!

Nei det er ikke sikkert vi får fremskyndet timen. Han skulle forsøke, men han trodde det kunne bli vanskelig.

Men men, når det har gått så mange år, så kan vi sikkert vente litt til.